Redigerer Riksumiddelbarhet

[[Fil:Stadtansicht Regensburg.JPG|thumb|I [[Regensburg]] fantes det fem riksumiddelbare territorier på samme tid. Selve byen var en [[riksstad]], men inneholdt fire riksumiddelbare enklaver: Domkirken (bilde) hørte til [[høystiftet Regensburg]]. I tillegg lå de tre [[riksabbedi]]ene [[Niedermünster]], [[Obermünster]] og [[St. Emmeram]] i byen.]]

'''Immediat''', eller '''riksumiddelbarhet''' ([[tysk]]: ''Reichsunmittelbarkeit'') var i [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon]] (Det tysk-romerske rike) en betegnelse på de territoriene, byene eller fyrstene som stod direkte under [[Tysk-romersk keiser|keiseren]], og ikke underlagt noen andre [[lensherre]]r.<ref name="snl">Imsen, Steinar. (2009, 14. februar). Immediat. I Store norske leksikon. Hentet 18. august 2016 fra https://snl.no/immediat.</ref> De «immediate» (eller riksumiddelbare) territoriene ble regnet som selvstendige stater i riket, med de riksumiddelbare personene som deres statsoverhoder.{{tr}}

Betegnelsen eksisterte fra middelalderen av, og den motsatte betegnelsen var [[mediater]].<ref>Mediat. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 22. august 2016 fra https://snl.no/mediat.</ref> Mesteparten av rikets immediater ble [[Mediatisering|mediatisert]], det vil si lagt inn under andre tyske land, etter opprettelsen av [[Det tyske forbund]] i [[napoleonskrigene]]s kjølvann i 1815.<ref name="snl"/>

== Definisjon ==
Blant riksumiddelbare personer skilte man mellom «riksstendene» (entall: «riksstand»; tysk: ''Reichsstand'') og resten, hvor riksstender var kjennetegnet ved at de var representert i [[Riksdagen (Det tysk-romerske rike)|den tysk-romerske riksdagen]]. Innen riksstendene ble det videre skilt mellom personer med «virilstemme» og slike med «kuriatsstemme».{{tr}} En virilstemme innebar personlig møterett og egen stemme ved riksdagen (av latin ''vir'', «mann»; altså «en stemme per mann»). Riksstender uten virilstemme var på riksdagene representert via et kollegium som delte på en felles såkalt kuriatsstemme.{{tr}}

== Historie ==
Antallet riksumiddelbare territorier varierte sterkt over tid. Grunnene var at riksumiddelbarheten kunne tildeles og frakjennes, men også at riksumiddelbare familier døde ut eller delte seg i flere sidelinjer, at territorier ble [[mediatisering|mediatisert]] av (slått til) større naboer eller forlot Det tysk-romerske rike (for eksempel ved anneksjon gjennom nabostater som [[Frankrike]], eller ved medlemskap i [[Det sveitsiske edsforbund]]). I&nbsp;mange tilfeller var det også omstridt om et territorium faktisk var riksumiddelbart. Således mistet flere mindre områder de facto sin riksumiddelbarhet ved at større naboer innskrenket og etter hvert overtok deres selvråderett (f.eks. [[riksby]]en [[Friedberg]]).{{tr}} Motsatt oppførte noen statsoverhoder seg som riksfrie uten formelt å ha blitt tildelt riksumiddelbarheten (f.eks. [[greve]]ne av [[Tirol]]).{{tr}}

Antallet riksumiddelbare territorier ble sterkt redusert mot slutten av Det tysk-romerske rike. Mange mindre territorier ble mediatisert gjennom [[Den franske republikk|franske]] anneksjoner mellom [[1792]] og [[1799]], gjennom ''[[Reichsdeputationshauptschluss]]'' i [[1803]] og gjennom grunnleggelsen av [[Rhinforbundet]] i [[1806]].{{tr}} Få måneder senere ble Det tysk-romerske rike oppløst, og riksumiddelbarheten mistet sin betydning; dvs. de gjenværende riksumiddelbare territoriene ble [[suverenitet|suverene]] stater.{{tr}}

== Oversikt over de riksumiddelbare stender ==
[[Fil:Holy Roman Empire 1648.png|thumb|right|480px|Det tysk-romerske rike, her ved [[freden i Westfalen]] ([[1648]]) var et lappeteppe av riksumiddelbare territorier. De mindre områdene er ikke vist på kartet.]]
Denne oversikten over de riksumiddelbare stendene angir forholdene som i grove trekk gjaldt fra 1300-tallet og frem til 1700-tallet. Tall angir utviklingen mellom ca. 1520 og 1802. Der ikke annet er angitt, innehadde stendene virilstemmer.{{tr}}

* '''[[Kurfyrste]]nes kollegium'''
** 3 ''geistlige kurfyrster'' ([[erkebiskop]]ene av [[Kurmainz|Mainz]], [[Kurtrier|Trier]] og [[Kurköln|Köln]])
** 3&ndash;5 ''verdslige kurfyrster''
* '''[[Riksfyrste]]nes råd'''
** ''Den geistlige benk''
*** 12&ndash;2 [[fyrsterkebiskop]]er
*** 80&ndash;24 [[fyrstbiskop]]er
*** 0&ndash;2 [[høymester]]e ([[Den tyske orden]] og [[Malteserordenen]])
*** 0&ndash;4 [[fyrsteabbed]]er ([[Corvey]], [[Kempten]], [[Prüm]], [[Stavelot|Stablo]])
*** 0&ndash;3 [[fyrsteprost]]er ([[Ellwangen]], [[fyrsteprostiet Berchtesgaden|Berchtesgaden]], [[Wissembourg|Weißenburg]])
*** 83&ndash;47 [[riksprelat]]er som delte på to kuriatsstemmer
** ''Den verdslige benk''
*** 24&ndash;92 [[riksfyrste]]r
*** 144&ndash;99 [[riksgreve]]r og -[[friherre|herrer]] som delte på fire kuriatsstemmer
* 100&ndash;50 '''[[fri riksstad|frie og rikssteder]]''' som delte på to kuriatsstemmer
* 120&ndash;7 '''[[rikslandsby]]er''' uten møterett ved riksdagen (dvs. ikke riksstand)
* ca. 350 '''[[riksridder]]e''' uten møterett ved riksdagen (dvs. ikke riksstand)

Totalt lå antallet av riksumiddelbare ''stender'' altså mellom 680 og ca. 1000. Siden mange av disse hersket over opptil flere riksumiddelbare territorier samtidig (dvs. i [[personalunion]]), var det totale antallet ''territorier'' enda høyere.{{tr}}

Forholdene fra 1803 og til 1806 er beskrevet i artikkelen om ''[[Reichsdeputationshauptschluss]]''.

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Mediat]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tysk-romerske rike]]