Redigerer Rikssegl

[[Fil: Kong Haakon VI Magnusson PI XVII 2.jpg|miniatyr|[[ Håkon VI Magnusson|Kong Håkon VI Magnussons]] rikssegl fra tiden 1358–69]]
'''Rikssegl''' er et [[segl]] brukt av et [[statsoverhode]] på statens vegne til å bekrefte formelle dokumenter, for eksempel [[Lov (jus)|lover]], [[traktat]]er, utnevnelser og sendebrev. I [[middelalderen]] spilte rikssegl en langt større politisk rolle og det var mye reell makt forbundet med å ha kontroll over riksseglet. En fyrste hadde normalt også et privatsegl, et [[sekret]], brukt til korrespondanse av mer privat natur. Riksseglet blir også kalt det store seglet, til forskjell fra det lille seglet, sekretet. I forbindelse med seglene utviklet det seg egne embeder som seglbevarer, som gjerne var høye politiske embeder.<ref>[http://snl.no/rikssegl «rikssegl»], Store norske leksikon.</ref>

==Det norske riksseglet i middelalderen==

I Norge var det i middelalderen [[Norges rikes kansler]] som var storseglbevarer, det vil si forvaltet riksseglet. Fra 1314 var embedet som fast ordning knyttet til prostestillingen ved det kongelige kapell i Oslo, [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]]. En av [[Hird og hirdmenn|hirdprestene]] skulle være visekansler når kansleren ikke var hos kongen. I 1398 ble riksseglet bragt til Danmark, men kansleren i Oslo fortsatte å disponere en eldre versjon av riksseglet som ble brukt til å besegle formelle brev.<ref>Øystein Rian: [http://www.hf.uio.no/iakh/for-ansatte/avis/2009/mars/bilder/oslos-hovedstad-rian.pdf Datering av Oslos status som hovedstad]{{Død lenke|dato=november 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref name="Bagge2">[[Sverre Bagge]]: ''Den kongelige kapellgeistlighet 1150–1319'', Universitetsforlaget, 1976, ISBN 9788200014584</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* [[Hallvard Trætteberg]]:  «Norges statssymboler inntil 1814», ''[[Historisk Tidsskrift]]'', bind 29, hefte 8 og 9, Oslo 1933

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dokumenter]]
[[Kategori:Heraldikk]]