Redigerer Riksrett (USA)

[[Fil:Capitol-Senate.JPG|miniatyr|Riksrett-saker behandles i [[USAs senat|Senatet]].]]
'''Riksrett''' ([[engelsk]]: ''Impeachment'') er i USA en [[Rettsmiddel|særlig prosessform]] for behandling av tiltale for alvorlige forbrytelser mot landets politiske styringssystem. På føderalt plan reguleres riksretten av [[USAs grunnlov]]. Det er [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] som med [[alminnelig flertall]] bestemmer om det skal reises riksrettstiltale mot enten landets president, visepresident eller andre embetsmenn («Civil Officers»), som oftest dommere.   

Selve [[Riksrett|riksretten]] holdes i [[USAs senat|Senatet]], og føres der av en gruppe aktorer («Managers»), valgt av Representantenes hus. Det kreves to tredels flertall blant de 100 senatorene for å fradømme den anklagede hans eller hennes embete. Gjennom en ny avstemning kan Senatet, denne gang med alminnelig flertall, fradømme embetsmannen retten til å ha verv eller embeter også i fremtiden. Den tiltalte blir i sitt embete inntil dom er avsagt.   
[[Fil:Andrew Johnson impeachment trial.jpg|miniatyr|Riksrettssaken mot [[Andrew Johnson]] i 1868.]]
Riksretten tar kun stilling til embetsmannens rett til å inneha offentlige verv, ikke straffereaksjoner. Spørsmålet om embetsmannen skal dømmes til straff for de samme forhold som fører til riksrett, behandles av de alminnelige domstoler.  

Grunnlaget for riksrettstiltalen må finnes i det grunnloven beskriver som «Treason, Bribery and other high Crimes and Misdemeanors» (meningsoversettelse: forræderi, bestikkelser, eller andre alvorlige forbrytelser eller forseelser). Det er ikke avgjørende om det klanderverdige forholdet er straffbart. Det er viktigere om handlingene nedbryter selve styringssystemet, eller undergraver embetets integritet, eller selve konstitusjonen. En frifinnelse i straffedomstolen er ikke til hinder for at riksretten kan fradømme embetsmannen hans embete med grunnlag i det samme forhold.

[[USAs senat]] har per 2022 behandlet 21 føderale riksrettssaker, den første i 1799. Ingen politiker er hittil funnet skyldig, men derimot åtte dommere, den siste i 2010. Ingen kvinner er stilt for føderal riksrett. President [[Donald Trump]] var den første til å bli stilt for føderal riksrett to ganger (i [[Riksrettssaken mot Donald Trump i 2020|2020]] og [[Riksrettssaken mot Donald Trump i 2021|2021]]). 

Riksrett eksisterte i enkelte av [[USAs delstater|delstatene]] før den føderale grunnloven ble vedtatt. Disse riksrettene reguleres av delstatenes egne regler.

== Historisk bakgrunn ==
Reglene i [[USAs grunnlov|den amerikanske grunnloven]] om riksrettstiltale, har historiske røtter i England. [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]] hadde utviklet reglene om riksrett for å kunne kontrollere kongens ministere. Ordlyden «high crimes and misdemeanors» som er inntatt i den amerikanske grunnlovens artikkel II, ble således brukt i den engelske riksrettspraksis første gang i 1386 i saken mot [[Michael de la Pole, 1. jarl av Suffolk]]. Noen av anklagepunktene var ordinære forbrytelser, men andre ikke. Han ble blant annet anklaget for å ha brutt et løfte overfor parlamentet om å forbedre kongens eiendom. Det hadde han ikke klart, og det skyldtes ifølge avgjørelsen bare ham selv, som var øverste leder («chief officer»).<ref>{{Kilde bok|url=https://en.wikisource.org/wiki/Constitution_of_the_United_States_of_America#Article_II|tittel=Constitution of the United States of America of 1797|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=Article II, Section 4|sitat=The President, Vice President and all Civil Officers of the United States, shall be removed from Office on Impeachment for and Conviction of, Treason, Bribery, or other high Crimes and Misdemeanors.}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/constitutional_grounds_for_presidential_impeachment_-_house_judiciary_comm_staff_report_february_1974|tittel=Constitutional Grounds for Presidential Impeachment|etternavn=House Judiciary Committee|fornavn=|dato=1974|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=5|kapittel=|sitat=}}</ref>

Allerede før [[den amerikanske grunnloven]] ble underskrevet i [[Philadelphia]] 4. juli 1776, var riksrett innført i enkelte av delstatenes konstitusjoner. Ordlyden som ble brukt for det klanderverdige forhold var «maladministration» (meningsoversettelse: myndighetsmisbruk) eller korrupsjon.<ref name=":0" /> 

Delegatene til grunnlovskongressen i Philadelphia, de såkalte ''Framers of the Constitution'', var så opptatt av å verge seg mot misbruk av den utøvende makt at de bestemte seg for å lage regler for riksrett allerede før presidentembetet var ferdig definert.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.archives.gov/founding-docs/founding-fathers|tittel=Meet the Framers of the Constitution|besøksdato=2020-02-02|dato=2015-11-02|språk=en|verk=National Archives}}</ref> Diskusjonen blant delegatene dreide seg både om hvorvidt riksrett i det hele tatt skulle inn i grunnloven, hvor forhandlingene skulle finne sted og hvilke prosessregler som burde gjelde for dette. Det ble også drøftet hvilke handlinger som skulle kunne føre til riksrettstiltale og sannsynligheten for at slike saker ville bli avholdt. Senator Rufus King fra Massachusetts mente at regler som ga lovgiveren retten til å kaste en valgt president, ville underminere prinsippene om maktdeling. En valgt leder skulle sitte i en begrenset periode, og det beste ville være å la folket straffe ham ved ikke å gå til gjenvalg, mente King. Senator Elbridge Gerry, også han fra Massachusets mente at regler om riksrett ville være kontroll av den folkevalgte. «En god dommer behøver ikke frykte riksrett», mente han. «En dårlig dommer bør være redd for den.»<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://history.house.gov/Institution/Origins-Development/Impeachment/|tittel=Impeachment {{!}} US House of Representatives: History, Art & Archives|besøksdato=2019-12-08|forfattere=|dato=|språk=en|verk=history.house.gov|forlag=|sitat=Rufus King of Massachusetts argued that having the legislative branch pass judgment on the executive would undermine the separation of powers; better to let elections punish a President. “The Executive was to hold his place for a limited term like the members of the Legislature,” King said, so “he would periodically be tried for his behaviour by his electors.” Massachusetts’s Elbridge Gerry, however, said impeachment was a way to keep the executive in check: “A good magistrate will not fear [impeachments]. A bad one ought to be kept in fear of them.”}}</ref>

Det ble opprinnelig foreslått å føre riksretten for de alminnelige domstoler, altså i det ordinære juridiske system. Til slutt valgte man imidlertid den samme løsning som i England, der [[Underhuset]] avgjør tiltalespørsmålet og [[Overhuset]] dømmer i saken. Domstolen ble med andre ord lagt til et politisk organ. I saker der presidenten ble stilt for riksrett, skulle høyesterettsjustitiarius administrere forhandlingene.<ref name=":8" /> 

Delegatene til grunnlovskongressen diskuterte også hvilke handlinger som skulle kunne føre til riksrettstiltale. Forræderi og bestikkelser var innlysende tilfeller. Senator [[James Madison]] fra Virginia mente at myndighetsmisbruk («maladministration»), som ble brukt som norm i delstatskonstitusjonene, var et for vagt uttrykk. Senator [[George Mason]] fra Virginia foreslo det erstattet med «high Crimes and Misdemeanors». Dette var et teknisk uttrykk hentet fra den engelske riksretten, uten et bestemt og klart meningsinnhold. Forslaget ble imidlertid vedtatt uten videre diskusjon. Den senere erfaring har vist at denne ordlyden ikke var tilstrekkelig til å klarlegge nøyaktig hvilke handlinger som kan føre til riksrett.<ref name=":8" />

== Grunnlovens regler  ==
[[Fil:Opening day of the Nixon impeachment inquiry.jpg|miniatyr|Første dag av undersøkelsene i Representantenes hus, før vurderingen av riksrettsstiltale mot [[Richard Nixon]].]]
=== Ordlyden ===
Hjemmelen for å ta ut riksrettstiltale fremgår av [[den amerikanske grunnloven]] Artikkel II, seksjon 4<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Constitution_of_the_United_States_of_America#Article_II USAs grunnlov]</ref> og lyder slik:
{{sitat|The President, Vice President and all Civil Officers of the United States, shall be removed from Office on Impeachment for, and Conviction of, Treason, Bribery, or other high Crimes and Misdemeanors.|meningsoversettelse: Presidenten, visepresidenten og andre embetsmenn, skal fradømmes sitt embete etter tiltale og dom for forræderi, bestikkelser eller andre alvorlige forbrytelser og forseelser.}}

=== Formålet med reglene ===
Reglene om riksrettstiltale<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070708271|tittel=Engelsk-norsk ordliste i politikk|forfatter=Ottesen, Johan|forlag=Studentmållaget|utgivelsessted=Oslo|side=36|utgivelsesår=1974}}</ref> er en del av nasjonalforsamlingens kontroll av både [[Utøvende makt|den utøvende]] og den [[dømmende makt]]. Den amerikanske grunnloven bestemmer at den utøvende makt ledes av en president valgt direkte av folket. Landet har dermed maktdeling, men ikke [[parlamentarisme]], ettersom presidenten ikke er avhengig av parlamentets tillit. I tillegg til dette er domstolene uavhengige. Behovet for å kunne fjerne en valgt president eller tjenestegjørende dommer som gjør seg skyldig i myndighetsmisbruk, er delvis løst gjennom reglene om riksrett.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/constitutional_grounds_for_presidential_impeachment_-_house_judiciary_comm_staff_report_february_1974|tittel=Constitutional Grounds for Presidential Impeachment|etternavn=House Judiciary Committee|fornavn=|dato=1974|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=26, 27|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Vilkårene for riksrettstiltale ===
Ikke enhver tjenesteforsømmelse kan føre til riksrettstiltale, den må være vesentlig. Reglene er ikke skarpt avgrenset, og handlingene må ses under ett. Når det særlig gjelder presidenten, må handlingene kunne sies å være uforenlige med det konstitusjonelle system og reglene for politisk styring. Tiltalen kan også gjelde utførelse av de konstitusjonelle plikter som ligger til presidentembetet.<ref name=":0" />

Fire hundre års praksis av bestemmelsen «high crimes and misdemeanors», viser for det første at den dekker misbruk av offentlige midler, maktmisbruk, krenkelse av parlamentets egen makt, korrupsjon og tap av tillit. For det andre viser praksis at ordlyden ikke er bundet til beskrivelse av klanderverdige handlinger i [[common law]] eller strafferettslige regler.<ref name=":1" />

Det er samtidig hevdet at reglene ikke kan anvendes på alminnelig udugelighet for et offentlig embete, men må dreie seg om misbruk. Det er også stilt spørsmål om det må foreligge subjektiv skyld og om klanderverdige handlinger både mot private og offentlige interesser kan gi grunnlag for tiltale.<ref name=":7" />

I diskusjonen om et forgjeves krav om riksrettstiltale mot høyesterettsdommer  {{ikkerød|William O. Douglas}} i 1970, uttalte representanten [[Gerald Ford]] blant annet om bestemmelsens meningsinnhold: «An impeachable offense is whatever a majority of the House of Representatives considers it to be at a given moment in history» (meningsoversettelse: Riksrettstiltale kan reises for enhver handling som et flertall i Representantenes hus finner tilstrekkelig på gitt tidspunkt i historien).<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.senate.gov/artandhistory/history/common/briefing/Senate_Impeachment_Role.htm|tittel=U.S. Senate: Impeachment|besøksdato=2019-11-17|verk=www.senate.gov}}</ref>

== Saksbehandlingen ==
[[Fil:Senate in session.jpg|miniatyr|Fra behandlingen i Senatet av riksrettstiltalen mot Bill Clinton i 1999.]]

=== Representantenes hus ===
På føderalt plan har [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] enerett («Sole power of Impeachment») til å reise riksrettstiltale.<ref>{{Kilde www|url=https://www.archives.gov/founding-docs/constitution-transcript|tittel=The Constitution of the United States: A Transcription. Article I, section 2, clause 5.|besøksdato=2019-12-08|forfattere=|dato=2015-11-04|språk=en|verk=National Archives|forlag=|sitat=}}</ref> Forslag til riksrettstiltale kan imidlertid fremmes også av andre. For eksempel kan {{ikkerød|Judicial Conference of the United States}} påpeke at en dommer mistenkes for myndighetsmisbruk.<ref name=":3" />

Etterforskningen kan skje på flere måter. Dersom det dreier seg om å reise tiltale mot en bestemt person, er det vanligvis justiskomiteen som behandler saken. Dersom en fagkomite vedtar å be om etterforskning av handlinger som kan føre til riksrettstiltale, vil det være {{ikkerød|House Committee on Rules}} som først behandler saken, deretter justiskomiteen. Da [[Riksrettssaken mot Donald Trump (2020)|etterforskningen av president Trump]] ble igangsatt i 2019 skjedde det på en tredje måte: Representanthusets speaker [[Nancy Pelosi]] kunngjorde en beslutning om etterforskning og iverksatte deretter seks komiteer til å behandle saken.<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://epthinktank.eu/2019/10/28/impeachment-of-the-united-states-president/|tittel=Impeachment of the United States President|besøksdato=2019-12-08|dato=2019-10-28|fornavn=Members' Research|etternavn=Service|språk=en|verk=European Parliamentary Research Service Blog}}</ref>

Tiltale krever alminnelig flertall i Representantenes hus.<ref name=":0" /><ref name=":3" /> Tiltalen kan gå ut på at den tiltalte skal fradømmes det embetet hen har. I tillegg kan den gå ut på at vedkommende skal fradømmes retten til i fremtiden å ha et embete.<ref name=":5" /><ref name=":6" />

=== Senatet ===
Senatet har enerett til å prøve en riksrettstiltale («sole Power to try all Impeachments») som er reist av Representantenes hus.<ref name=":0" /><ref name=":3" /><ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.archives.gov/founding-docs/constitution-transcript|tittel=The Constitution of the United States: A Transcription. (Article I, section 3, clause 7).|besøksdato=2019-12-08|forfattere=|kapittel=|dato=2015-11-04|språk=en|verk=National Archives|forlag=|sitat=Judgment in Cases of Impeachment shall not extend further than to removal from Office, and disqualification to hold and enjoy any Office of honor, Trust or Profit under the United States: but the Party convicted shall nevertheless be liable and subject to Indictment, Trial, Judgment and Punishment, according to Law.}}</ref> Saken i Senatet føres av aktorer («Managers») valgt av Representantenes hus. Aktorene har vanligvis vært medlemmer av justiskomiteen. Dersom saken føres mot en president er det høyesterettsjustitiarius som administrerer forhandlingene i Senatet.<ref name=":3" /><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://history.house.gov/Institution/Impeachment/Impeachment-List/|tittel=List of Individuals Impeached by the House of Representatives {{!}} US House of Representatives: History, Art & Archives|besøksdato=2019-12-08|språk=en|verk=history.house.gov}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://history.house.gov/Institution/Origins-Development/Impeachment/|tittel=Impeachment {{!}} US House of Representatives: History, Art & Archives|besøksdato=2019-12-08|språk=en|verk=history.house.gov}}</ref>

Et vedtak om å fradømme noen et embete krever to tredjedels flertall av de tilstedeværende senatorene. Dersom den tiltalte skal fradømmes retten til å ha et embete i fremtiden, krever det et nytt vedtak, og det er da tilstrekkelig med [[alminnelig flertall]].<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://congressionalresearch.com/98-806/document.php|tittel=An Overview of the Impeachment Process|besøksdato=2019-11-16|verk=congressionalresearch.com}}</ref><ref name=":0" /><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://politi.co/2lBMh7A|tittel=Opinion {{!}} Congress Should Remove Trump from Office, But Let Him Run Again in 2020|besøksdato=2019-12-08|språk=en|verk=POLITICO Magazine}}</ref>

== Praksis ==
[[Fil:Lyon-griswold-brawl.jpg|miniatyr|Representantene {{ikkerød|Matthew Lyon}}  med ildrake og {{ikkerød|Roger Griswold}} med kjepp under riksrettshøringen mot [[William Blount]] i 1798. [[Speaker i Representantenes hus i USA|Speaker]] [[Jonathan Dayton]] sittende i stolen. (Samtidig karikaturtegning).]]
=== Føderale saker ===
[[USAs senat|Senatet]] har siden 1799 behandlet 19 riksrettssaker. Det har vært fire saker mot politikere, de resterende 15 sakene mot dommere, hvorav en høyesterettsdommer.<ref name=":4" />

Den første riksrettssaken som ble holdt i USA, var i 1799 mot senator William Blount. Da riksrettstiltale ble reist i 1797, ble han straks utvist av Senatet. Da riksrettssaken omsider ble avgjort av Representantenes hus i 1799, fant Senatet at det ikke kunne behandle saken. Blount var ikke lenger senator.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Blount, William|url=https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Blount,_William|oppslagsverk=1911 Encyclopædia Britannica|besøksdato=2019-11-17|bind=Volume 4}}</ref>

Det ble i 1860 innledet forundersøkelser med tanke på riksrettstiltale mot president [[James Buchanan]]. Da et forslag om tiltale ble fremsatt i Representantenes hus, fikk det ikke det nødvendige flertall.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.com/news/magazine/2019/12/18/james-buchanan-impeachment-history-087506|tittel=What Democrats Can Learn From the Forgotten Impeachment of James Buchanan|besøksdato=2019-12-19|fornavn=Joshua|etternavn=Zeitz|språk=en|verk=POLITICO}}</ref> 

Tre [[USAs president|presidenter]] har stått for riksrett i Senatet. Den første var [[Andrew Johnson]] i 1868, den andre [[Bill Clinton]] i 1999, og begge ble frikjent. Ytterligere en politiker, [[USAs krigsminister|krigsminister]] [[William Belknap]] fikk sin sak behandlet i 1876, men også han ble frifunnet.<ref name=":2" /> President [[Richard Nixon]] gikk av da det ble sannsynlig at Representantenes hus ville vedta riksrettstiltale. Saken kom dermed ikke til behandling i Senatet.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Richard-Nixon|tittel=Richard Nixon {{!}} Accomplishments, Watergate, Impeachment, Resignation, & Facts|besøksdato=2019-11-17|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref>

Den tredje presidenten som har vært stilt for riksrett er [[Donald Trump]]. Representantenes hus vedtok 18. desember 2019 å sette sittende [[Riksrettssaken mot Donald Trump i 2020|Trump under riksrettstiltale]]. Tiltalens to punkter gikk for det første ut på maktmisbruk ved å påvirke Ukraina til å spille en rolle i [[Presidentvalget i USA 2020|presidentvalget i USA i 2020]]. Det andre tiltalepunktet dreide seg om utilbørlig hindring av kongressens arbeid, ved å hindre gjennomføringen av vitnestevninger utstedt av Representantenes hus. I begge tilfeller gikk påstanden ut på å fradømme Trump hans embete og dessuten fradømme ham retten til i fremtiden å ta andre føderale, offentlige verv. Trump ble 5. februar 2020 frifunnet på begge tiltalepunkter. Senator [[Mitt Romney]] stemte for å finne Trump skyldig i den første del av tiltalen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.congress.gov/bill/116th-congress/house-resolution/755|tittel=H.Res.755 - 116th Congress (2019-2020): Impeaching Donald John Trump, President of the United States, for high crimes and misdemeanors.|besøksdato=2019-12-19|dato=2019-12-18|fornavn=Jerrold|etternavn=Nadler|verk=www.congress.gov}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/02/05/politics/senate-impeachment-trial-vote-acquittal/index.html|tittel=Acquitted: Senate finds Trump not guilty of abuse of power, obstruction of justice|besøksdato=2020-02-05|fornavn=Jeremy Herb|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref>

Den 13. februar 2021 vedtok Representantenes hus å stille Trump for [[Riksrettssaken mot Donald Trump i 2021|riksrett for andre gang]], da de holdt Trump ansvarlig blant annet for [[Stormingen av den amerikanske kongressen 2021|stormingen av kongressen]] 6. januar 2021.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/39qnjd/donald-trump-historisk-foerste-president-som-er-stilt-for-riksrett-to-ganger Donald Trump historisk - første president som er stilt for riksrett to ganger]. ''VG''. Besøkt 13. januar 2021.</ref> I Senatet stemte 57 medlemmer for domfellelse, mens 43 stemte mot. Tiltalen hadde dermed ikke oppnådd det nødvendige to tredels flertall, og Trump ble frikjent.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/senatet-frikjente-donald-trump-i-riksrettssaken-1.15373278|tittel=Senatet frikjente Donald Trump i riksrettssaken|besøksdato=2022-12-08|dato=2021-02-13|fornavn=Anders|etternavn=Tvegård|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Den føderale riksretten har tre ganger vedtatt å fradømme en embetsmann retten til fremtidige verv. Det gjaldt dommerne West H. Humphrey, Robert Archibald og Thomas Porteous. Dommer [[Alcee Hastings]] ble i 1989 ble fradømt sitt dommerembete, men ikke fradømt retten til fremtidige verv. Han stilte i 1993 til valg som medlem av Representantenes hus. Han ble innvalgt og siden gjenvalgt, inntil nå (2019) siste gang i 2013.<ref name=":4" /><ref name=":5" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.congress.gov/member/alcee-hastings/H000324|tittel=Alcee L. Hastings|besøksdato=2019-12-09|fornavn=Alcee L.|etternavn=Hastings|verk=www.congress.gov}}</ref>

{| class="wikitable"
|+
!
! colspan="6" |Riksrettssaker behandlet i [[USAs senat]]<ref name=":2" /><ref name=":4" />
|-
!
! colspan="2" |Tiltalte 
!Verv/embete
!Tiltale
!Dato for senatets vedtak
!Resultat
|-
|1
|[[William Blount]]
|[[Fil:William-blount-wb-cooper.jpg|121x121pk]]
|Senator
|Forsøk på å gi bistand til Storbritannias forsøk på å okkupere spansk-kontrollerte territorier i dagens Florida og Louisiana.
|11. januar 1799
|Utvist, saken hevet.
|-
|2
|John Pickering
|
|Dommer
|Drukkenskap i retten og ulovlig behandling av offentlige midler.
|12. mars 1804
|Funnet skyldig, fradømt sitt embete.
|-
|3
|Samuel Chase
|[[Fil:Samuel Chase (bust crop).jpg|117x117pk]]
|[[USAs høyesterett|Høyesterettsdommer]]
|Vilkårlig og utilbørlig ledelse av retten.
|1.  mars 1805
|Frifunnet.
|-
|4
|James H. Peck
|[[Fil:JamesHPeck.jpg|128x128pk]]
|Dommer
|Misbruk av [[rettergangsstraff]].
|31. januar 1831
|Frifunnet.
|-
|5
|West H. Humphreys
|[[Fil:West Hughes Humphreys.jpg|132x132pk]]
|Dommer
|Unnlatelse av å holde rett og å motarbeide USAs regjering.
|26. juni 1862
|Funnet skyldig, fradømt sitt embete og retten til fremtidige verv.
|-
|6
|[[Andrew Johnson]]
|[[Fil:President Andrew Johnson.jpg|133x133pk]]
|[[USAs president|President]]
|Brudd på {{ikkerød|Tenure of Office Act}}, som la myndigheten til avskjed av ministrene til Senatet. Johnson hadde fjernet krigsminister [[Edwin Stanton]] fra hans embete.<ref>{{Kilde www|url=http://law2.umkc.edu/faculty/projects/ftrials/impeach/impeachmt.htm|tittel=The Impeachment Trial of Andrew Johnson|besøksdato=2019-12-15|verk=law2.umkc.edu}}</ref>
|15. og 26. mai 1868
|Frifunnet.
|-
|7
|Mark H. Delahay
|[[Fil:Mark W. Delahay.jpg|120x120pk]]
|Dommer
|Drukkenskap i retten.
|28. februar 1873 (Datoen for riksrettstiltale)
|Gikk av 12. desember 1873, saken deretter hevet.
|-
|8
|[[William Belknap]]
|[[Fil:WWBelknap.jpg|114x114pk]]
|[[USAs krigsminister|Krigsminister]]
|Kriminell tilsidesettelse av embetsplikter og for å ta imot betaling for å delta i offentlige møter.
|1. august 1876
|Frifunnet.
|-
|9
|Charles Swayne
|
|Dommer
|Misbruk av rettergangsstraff.
|27. februar 1905
|Frifunnet.
|-
|10
|Robert Archbald
|[[Fil:Robert W. Archbald cph.3a03594 (bust crop).jpg|132x132pk]]
|Dommer
|Upassende forretningsforbindelser med partene i en rettssak.
|13. januar 1913
|Funnet skyldig, fradømt sitt embete, og retten til fremtidige verv.
|-
|11
|George W. English
|[[Fil:George W. English cph.3a03600.jpg|124x124pk]]
|Dommer
|Misbruk av embetsmakt.
|13. desember 1926
|Funnet skyldig, fradømt sitt embete.
|-
|12
|Harold Louderback
|
|Dommer
|Favorisering av konkursbestyrere.
|24. mai 1933
|Frifunnet.
|-
|13
|Halstead Ritter
|[[Fil:Halsted Ritter (US federal judge).jpg|192x192pk]]
|Dommer
|Favorisering av konkursbestyrere og å drive advokatvirksomhet som dommer.
|17. april 1936
|Funnet skyldig, fradømt sitt embete.
|-
|14
|Harry E. Claiborne
|[[Fil:Harry Claiborne (bust crop).jpg|107x107pk]]
|Dommer
|Skatteundragelse og fortsatt virksomhet som dommer etter fellende straffedom.
|9. oktober 1986
|Funnet skyldig, fradømt sitt embete.
|-
|15
|[[Alcee Hastings]]
|[[Fil:Alcee Hastings Portrait c111-112th Congress.jpg|122x122pk]]
|Dommer
|Falsk forklaring for retten og forsøk på korrupsjon.
|20. oktober 1989
|Funnet skyldig, fradømt sitt embete.
|-
|16
|Walter Nixon
|[[Fil:Walter Nixon (bust crop).jpg|117x117pk]]
|Dommer
|Falsk forklaring for en føderal [[storjury]].
|3. november 1989
|Funnet skyldig, fradømt sitt embete.
|-
|17
|[[William J. Clinton]]
|[[Fil:Bill Clinton.jpg|130x130pk]]
|President
|Falsk forklaring for en føderal storjury og for å ha hindret rettens gang.
|12. februar 1999
|Frifunnet.
|-
|18
|Samuel B. Kent
|[[Fil:KentSamuel.jpg|133x133pk]]
|Dommer
|Seksuell trakassering, hindre og påvirke en offenlig prosess, og å gi falske og villedende uttalelser.
|22. juli 2009
|Gikk av, saken hevet.
|-
|19
|G. Thomas Porteous Jr.
|[[Fil:PorteousThomasG.jpg|132x132pk]]
|Dommer
|Motta bestikkelser og gi falsk forklaring. 
|8. desember 2010
|Funnet skyldig, fradømt sitt embete og retten til fremtidige verv.
|-
|20
|[[Donald Trump|Donald J. Trump]]
|[[Fil:Donald Trump official portrait.jpg|101x101pk]]
|President
|Misbruk av makt til personlig fordel og for å hindre kongressens arbeid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.congress.gov/bill/116th-congress/house-resolution/755|tittel=H.Res.755 - 116th Congress (2019-2020): Impeaching Donald John Trump, President of the United States, for high crimes and misdemeanors.|besøksdato=2020-01-17|dato=2019-12-18|fornavn=Jerrold|etternavn=Nadler|verk=www.congress.gov}}</ref>
|5. februar 2020
|Frifunnet, se [[Riksrettssaken mot Donald Trump i 2020]].
|-
|21
|Donald J. Trump
|[[Fil:Donald Trump official portrait (cropped).jpg|110x110pk]]
|President
|Oppmuntring til voldelige, dødelige, ødeleggende og undergravende handlinger, og for å ha undergravd og forsøkt å hindre godkjenningen av resultatet av presidentvalget.<ref name=":9" />
|13. februar 2021<ref name=":9">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/riksrettstiltalen-mot-trump-er-vedtatt-1.15326376|tittel=Riksrettstiltalen mot Trump er vedtatt|besøksdato=2021-01-13|dato=2021-01-13|fornavn=Gro|etternavn=Holm|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
|Frifunnet, se [[Riksrettssaken mot Donald Trump i 2021]].
|}

=== Delstatene ===
Riksrett kan også forekomme i [[USAs delstater]], etter andre regler enn [[USAs grunnlov]]. Riksrett for «maladministration» (meningsoversettelse: myndighetsmisbruk) eller korrupsjon, var innført i flere delstaters grunnlov før den føderale grunnloven ble skrevet.<ref name=":0" /> Ett eksempel på riksrett i delstatene var da Senatet i [[Illinois]] i 2009 enstemmig vedtok å fjerne guvernør [[Rod Blagojevich|Rod R. Blagojevich]] fra hans stilling. Han hadde blant annet forsøkt å selge [[Barack Obama]]s ledige sete i senatet etter at Obama var valgt til president.<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-2009-jan-30-na-blagojevich30-story.html|tittel=Blagojevich is removed from office|besøksdato=2019-11-17|forfattere=|dato=2009-01-30|språk=en-US|verk=Los Angeles Times|forlag=|sitat=As an example, he cited the criminal filing in which Blagojevich was charged with conspiring to sell Obama’s Senate seat. “ ‘It’s a . . . valuable thing. You just don’t give it away for nothing,’ ” Ellis quoted Blagojevich as saying.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://bioguide.congress.gov/scripts/biodisplay.pl?index=b000518|tittel=BLAGOJEVICH, Rod R. - Biographical Information|besøksdato=2019-11-17|verk=bioguide.congress.gov}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{SNL}}

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:USAs myndigheter]]
[[Kategori:Statsrett]]
{{anbefalt}}
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*