Redigerer Riksrådsforhandlingene

'''Riksrådsforhandlingene''' var forhandlinger som foregikk i perioden [[13. juni]]–[[18. september]] [[1940]] mellom de [[Tyskland|tyske]] [[okkupasjon]]smyndighetene og norske representanter, fra 16. juni [[Stortinget]]s presidentskap, etter at de siste norske styrkene hadde [[Kapitulasjonsavtalen 1940|lagt ned våpnene]], og [[Johan Nygaardsvolds regjering|regjering]] og [[Haakon VII|kongehus]] hadde flyktet til [[London]]. Formålet med forhandlingene var fra tysk side å få fram en norsk regjering som kunne inngå fredsavtale med Tyskland, og styre landet under ledelse av okkupasjonsmakten.

Riksrådet skulle erstatte [[Administrasjonsrådet]] som fra 15. april hadde vært det øverste sivile styringsorgan i de [[Norge under andre verdenskrig|tyskokkuperte delene av Norge]]. Stortingsrepresentantene fortok gruppevise avstemninger der de var villige til avsette kongen og regjeringen og dermed oppheve [[Elverumsfullmakten]], men forhandligene strandet 18. september fordi tyskerne forlangte å få inn et flertall av NS-medlemmer eller NS-sympatisører som medlemmer av riksrådet. Deretter proklamerte [[Josef Terboven]] et [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|kommissarisk råd]].

== Forhandlingenes innledning ==
Forhandlingene kom i stand på tysk initiativ, mens bruken av selve ordet ''riksråd'' var biskop [[Eivind Berggrav]]s idé, etter mønster av middelalderens [[Riksrådet|riksråd]].{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=40}} Om formiddagen onsdag 12. juni avla [[Hans Dellbrügge]] et besøk hos biskop Berggrav i [[Oslo bispegård]].{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=39}} 38 år gamle Dellbrügge hadde tittelen regjeringspresident, var [[Doctor juris|dr. jur.]] med [[Statsrett|forfatningsrett]] som spesialitet, og var en av Terbovens direkte underordnede. Samme kveld kom Dellbrügge tilbake og møtte, foruten Berggrav, medlemmene i Administrasjonsrådet samt høyesterettsjustitiarius [[Paal Berg]].{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=39–42}} Torsdag 13. juni møtte så Administrasjonsrådets medlemmer hos Dellbrügge i [[Stortingsbygningen]] og fikk der forelagt  et ultimatum: Skulle Norge beholde sin selvstendighet, måtte det skje på Tysklands premisser, hvis ikke ville Norge måtte styres som et tysk [[protektorat]].{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=43}} Premissene var at Stortinget skulle sammenkalles til møte på Eidsvoll og vedta at regjeringen og kongehuset måtte avskaffes og at det måtte velges en ny regjering.{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=43}}  I forståelse med Administrasjonsrådet avla Berggrav samme kveld et besøk i den svenske legasjonen i Inkognitogaten 27 der [[Johan Hugo Beck-Friis|Johan Beck-Friis]] var svensk [[sendemann]].{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=46–47}} Formålet med besøket var å bruke Sverige som en kanal overfor tyske myndigheter til å få dem til å lempe på kravene.{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=46–47}}

Fredag 14. juni var det et møte i Administrasjonsrådets lokaler i [[Regjeringskvartalet#Gamle regjeringsbygning|regjeringsbygningen]].  Foruten Administrasjonsrådet deltok Paal Berg, Eivind Berggrav, Stortingets visepresident [[Magnus Nilssen]] og LOs fungerende leder [[Elias Volan]].{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=51}} Samme kveld og dagen etter var det nye møter der også flere representanter for Arbeiderpartiet, Bondepartiet, Høyre og Venstre deltok. De 22 deltakerne skrev under på en anmodning til Høyesterett om å innkalle Stortinget til møte for å etablere et riksråd.{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=52–53}} Berg, Berggrav og [[Ole F. Harbek]] fra Administrasjonsrådet ble utpekt til å forhandle med Rikskommisariatet.{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=53}} De tre møtte Dellbrügge om kvelden 15. juni der han viste til at Stortinget en gang før hadde avsatt en konge ([[Unionsoppløsningen|7. juni 1905]]), og at dette kunne gjøres igjen.{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=54–58}}

Søndag 16. juni var det nytt møte i regjeringsbygningen der de tre forhandlerne redegjorde for at de ikke kom videre, og [[Stortingets presidentskap]] ble gitt ansvaret for videre forhandlinger.{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=66}} Høyesterett hadde dagen før utarbeidet et [[promemoria|P.M.]] der det ble slått fast at det ville være grunnlovsstridig av Stortinget å avsette regjeringen og kongen. Dette P.M. ble imidlertid ikke framlagt i møtet.{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=59–60}}

== Presidentskapet inn i forhandlingene ==
Presidentskapet bestod av visepresident [[Magnus Nilssen]] (Ap), som var fungerende stortingspresident i [[C.J. Hambro|Carl Joachim Hambros]] fravær,  odelstingspresident [[Peter Olai Thorvik]] (Ap), visepresident i Odelstinget [[Neri Valen]] (V), [[Liste over lagtingspresidenter|lagtingspresident]] [[Gabriel Moseid]] (Bp) og visepresident i lagtinget [[Andreas Moan]] (Ap). Dessuten var [[Ivar Lykke]] oppnevnt av Høyre til å delta i forhandlingene i stedet for stortingspresident Hambro.{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=66}} Biskop Berggrav deltok fortsatt i den norske forhandlingsdelegasjon, i egenskap av å være tyskkyndig.

Om kvelden 16. juni holdt kong Haakon en fem minutter lang radiotale til det norske folk. Dette var hans første tale etter at han og regjeringen kom til London. I talen sa kongen at han sammen med regjeringen «ville ta hånd om de mange administrative, finansielle og politiske saker». Han viste også til 1814 og 1905 og avsluttet med å sitere fra «[[Ja, vi elsker]]» om Gud: «Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut».{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=71–72}} Like før talen ble holdt mottok kongen en henvendelse som kom fra forhandlerne i Oslo om ikke å holde talen. Paal Berg hadde henvendt seg til Norges minister i Stockholm, [[Johan Wollebæk]], som via den britiske minister i Stockholm formidlet anmodningen til det britiske utenriksdepartementet.{{Sfn|Bomann-Larsen|2013|s=68–75}}

== Videre forhandlinger ==
Tyskerne framsatte en rekke krav som ble godtatt av Stortingets presidentskap [[27. juni]], mot at [[Vidkun Quisling]] skulle holdes unna. Kravene var:

* [[Haakon VII|Kong Haakon]] skulle anmodes om å tre tilbake, og bli avsatt hvis han avslo.
* [[Elverumsfullmakten]] som ga London-regjeringen rett til å opptre på vegne av Stortinget, skulle tilbakekalles, og regjeringen avsatt.
* Stortinget skulle utnevne en ny regjering med flere pro-tyske statsråder.

I juli forlot Quisling landet og presidentskapet skrev brev til kongen som svarte i en radiosending over [[BBC]] at han ikke kunne medvirke til en ordning «som strider mot Norges Grunnlov og som med makt søkes påtvunget det norske folk». Kongens nei var et av de få lyspunktene denne sommeren, og ble en sterk inspirasjon i folkets [[Hjemmefronten|motstand mot okkupantene]].

I [[Berlin]] hadde Quisling mange støttespillere som overtalte [[Adolf Hitler|Hitler]] til å sende Quisling tilbake til Norge mot rikskommissær [[Josef Terboven]]s ønske. De norske forhandlerne gikk med på også disse kravene og etter flere voteringer i september vedtok Stortinget avtalen med 92 mot 55 stemmer.

Stortinget slapp med skammen da forhandlingene sprakk [[18. september]] etter at tyskerne forlangte å få inn fem NS-statsråder. I en radiotale [[25. september]] forkynte Terboven dannelse av et [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|kommissarisk råd]] med et flertall av NS-statsråder der Vidkun Quisling ikke hadde noen formell rolle, men der han hadde regelmessige møter med de kommisariske statsrådene i egenskap av å være NS-leder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/en/the-government/previous-governments/historiske-artikler/governments/norway-at-war/ministries-1940---1945---under-german-oc/id438672/|tittel=Norwegian Government Ministries 1940 - 1945|besøksdato=2022-09-25|dato=2014-03-27|etternavn=regjeringen.no|språk=en-GB|verk=Government.no}}</ref>

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
*{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= [[Undersøkelseskommisjonen av 1945]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1946
  | artikkel=
  | tittel=Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945 : Utenriks- og forsvarspolitikk under regjeringen Nygaardsvold til 7. juni 1940 ; Administrasjonsrådet ; Riksrådsforhandlingene ; Høyesterett ; Fylkesmennene og nyordningen av kommunene 1940
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=utgitt av Stortinget
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800051
 }}
* {{Kilde bok| ref={{SfnREF|Bomann-Larsen|2013}}|forfatter=[[Tor Bomann-Larsen]]| redaktør=| utgivelsesår=2013| artikkel=| tittel=Svaret &ndash; Haakon & Maud VI| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen Damm| side=| isbn=978-82-02-38621-4| kommentar=| url=}}
*{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1948 | tittel = Tilråding frå Protokollkomiteen om "Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945" | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121808092 | side = }}
* [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/makt-og-politikk/1713-kupp-forhandlinger-og-nyordning.html Kupp, forhandlinger og nyordning], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Norge under andre verdenskrig}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]