Redigerer Riksrådet

'''Riksrådet''' eller '''Riksmøtet''', var betegnelsene på de riksorganer i [[Norge]], [[Sverige]] og [[Danmark]] hvor de fremste av adelen og [[geistlig]]heten, det vil si [[biskop]]ene, var representert. Medlemmene av riksrådet ble betegnet riksråder. Før innføringen av [[enevelde]]t var de skandinaviske landene stort sett [[valgkongedømme]]r, og den politiske makten var delt mellom kongen, adelen og kirken. Riksrådet styrte landet sammen med kongen, og ikke minst i Danmark kunne riksrådet tidvis være mer innflytelsesrikt enn kongen.

== Danmark ==
Fra gammel tid var det skikk at kongen rådslo med menn som han hadde særlig tillit til, om rikets anliggender. Disse rådslagningers avholdelse var avhengig av kongens vilje, liksom kongen også i det vesentlige bestemte hvem som skulle delta deri; sedvanlig var det de hoffembedsmenn som til stadighet var omkring kongen, i forening med de geistlige og verdslige stormenn som bodde i nærheten av det sted hvor kongen i øyeblikket oppholdt seg. Dette rådet hadde altså opprinnelig ikke noen som helst fast begrensning. Kongene fant det dog snart formålstjenlig å gi det en sådan for ikke ved forefallende leilighet å bli nødt til å kalle personer til rådslagningene som de ikke kunne stole på, men formedelst deres innflytelse ikke kunne unngå å ta med.

På slutten av 1200-tallet nevnes flere verdslige stormenn med tittelen «''kongens råder''» (''consiliarii regis''), og i [[Christoffer II av Danmark|Christoffer IIs]] [[håndfestning]] i [[1320]] forbys det ham å oppta noen tysker i sitt hemmelige og edsvorne råd. Rådet hadde da, synes det, antatt en nogenlunde fast karakter med medlemmer som var utnevnt av kongen og hadde avlagt en rådsed til ham. I den følgende tid steg dette rådets innflytelse hurtig. Rikets forfatningsmessige representasjon, [[danehof]]ferne, ble sjeldnere og sjeldnere og ble avløst først av de under friere former avholdte riksmøter eller [[herredag]]er. Disse var i regelen kun en slags utvidede rådsmøder hvor det snevrere råds medlemmer spilte den viktigste rollen, og ble sammenkalt ved viktigere anledninger hvor kongen mente ikke å kunne nøyes med å høre det mindre rådet. I disse større forsamlingene hadde visstnok enhver stormann rett til å møte. De kunne dog ifølge deres natur kun sjelden sammenkalles, og det ble derfor det mindre rådet som kom til å utøve den største innflytelsen på rikets styre, dels som kongens stadige rådgivere, dels (som riksembedsmenn) som hans medhjelpere i den daglige administrasjonen.

Det sterke oppsvinget i kongedømmets makt under [[Valdemar Atterdag]] og [[Margrete 1.|dronning Margrete]] bidro også til å gi stillingen som kongens råd en forøket anseelse og glans; denne utviklingen kom dog under disse kraftfulle herskere kongemakten til gode, som hvis representanter rådene sto. Den alminnelige betegnelsen for rådet ble under Valdemar Atterdag ''Rigets Råd'', men dette betød visstnok ikke at rådet nå i høyere grad enn før ble betraktet som rikets representasjon overfor kongen, men var snarere et uttrykk for den sterkere sammenslutningen av riket som fant sted under ham. Først under [[Erik av Pommern]] og særlig i slutningen av hans regjering trådte riksrådet stadig mer i forgrunnen som rikets representasjon og som motvekt mot kongemakten som den også innskrenket. Denne utviklingen skyldtes delvis kongens uskikkethet, delvis unionen med de to andre rikene, særlig [[Sverige]], hvor rigsrådets makt hadde nådd en langt større høyde. Da Erik foreløpig forlot Danmark, var riksrådets makt så stor at det på egen hånd kunne avsette ham i [[1439]].

Under hans etterfølger [[Christoffer av Bayern]] fortsatte utviklingen i samme retning, og i Christian I's håndfestning trådte riksrådet frem som rikets fullgyldige representasjon overfor kongemakten. I den ble bestemt at kongen intet merkelig ærend måtte avgjøre uten med størsteparten av riksrådets samtykke. Denne alminnelige setning fantes vel ikke i de følgende håndfæstninger, men den ansås dog visstnok som en selvfølge. En bestemt og uttømmende formulering av riksrådets rettigheter fikk man ikke; derimot fastslo man i de følgende håndfestninger rigsrådets [[autoritet|myndighet]] i de viktigste enkelttilfellene. Dets samtykke krevdes således til utstedelsen av ny lov, skattepålegg, utstedelse og opphevelse av handelsforbud, utstedelse av [[Privilegium|privilegier]] for fremmede, utstedelse av [[krigserklæring]]er og opptak i [[adel]]sstanden. Også hadde riksrådet faktisk en stor innflytelse på besettelsen af [[lensmann]]spostene. Videre hadde det sammen med kongen øverste domsmyndighet på [[herredag]]ene. Det delte således den øverste statsmyndighed med kongen og stod på en viss måte over ham. Var tronen ledig, overtok krigsrådet regjeringen, og rådet over slottene i tilfelle kongens død. For det skulle kongen stå til rette i [[tvist]]er mellom ham og hans undersåtter, og det var rådets plikt å rettlede kongen hvis han handlet mot sin håndfestning, og hvis han ikke ville rette seg etter dette, pålegge rikets innbyggere å avverge misbruket hans og løse dem fra troskapseder til kongen. Rigsrådet hadde også et tak på kongen fordi det satt med makten til å utnevne ham. Fra 1640-tallet utfordret danskekongen denne makten. For ham var det lettest å vise til et arvekongedømme, og da dette var norsk sedvane i kjølvannet av [[Borgerkrigstiden|de norske borgerkrigene]], og aldri var blitt avskaffet, kunne danskekongen som etterkommer av de norske kongene påberope seg norsk skikk. Ulike skrifter av [[anonym]]e forfattere kom i omløp; de viste seg å være kongens klienter. Her ble de norske [[kongesaga]]ene benyttet til å underbygge [[Huset Oldenburg]]s påstått nedarvede rett.<ref>[[Bergsveinn Birgisson]]: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 73-74), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2020, ISBN 978-82-419-1827-8</ref>

Riksrådets svakhet lå dels i at det ikke var trukket bestemte juridiske grenser for dets og kongens makt overfor hverandre, dels i at det på grunn av sine medlemmers forskjellige oppholdssted kun sjeldent og vanskelig kunne samles og derfor aldri kunne bli noen [[utøvende myndighet]] eller føre noen virksom kontroll med den daglige administrasjonen. Forholdet mellom kongens og riksrådets makt kom derfor i høy grad til å bero på kongens person og de politiske forhold. [[Christian II]]s avsettelse og [[Frederik I]]s regjering betegner høydepunktet av riksrådets makt.

I tiden etter 1536 er kongen absolutt den sterkeste part, inntil [[Christian IV]]s uheldige kriger, som var ført mot riksrådets råd, vendte forholdet om. På det ene punkt etter det annet måtte Christian IV i sine siste år gi etter for riksrådet med sterk utnyttelse av den ved Christian IVs død i 1648 uheldige situasjon for kongedømmet, idet det ikke var noen tronfølger valgt, lyktes det riksrådet i [[Frederik III]]s håndfestning å innskrenke kongemakten så sterkt som visstnok aldri tidligere. Denne store maktstillingen manglet sikker forankring. Riksrådet, som jo skulle representere hele riket, representerte bare et fåtall adelsslekter. Ikke bare de ufrie stendene, men også en stor del af adelen så med uvilje på rigsrådets store makt og var av den grunn tilbøyelig til å legge skylden de følgende ulykker på rigsrådet. Splid og uenighet innenfor selve rigsrådet bidro også til at undergrave dets makt og omdømme. Utviklingen i [[Europa]] gikk i samtiden i retning av [[enevelde]]n. Med håndfestningens bortfall [[17. oktober]] [[1660]] og arvehyllesten neste dag var rigsrådets makt forbi, og det ble oppløst.

=== Medlemskap ===
Riksrådet besto før 1536 dels av geistlige, dels av verdslige medlemmer, etter 1536 kun av verdslige. De geistlige, [[Lund erkebispedømme|erkebispen]] i [[Lund (Sverige)|Lund]], som ansås for riksrådets første medlem, og rikets øvrige biskoper, var i kraft av deres embede medlemmer av rådet. De verdslige var derimot valgt av kongen, visstnok også de geistlige medlemmene (noen [[abbed]]er og ([[prior]]er) i rådet. Kongens valg var inntil 1645 fritt; dog skulle de valgte være adelsmenn (sønner av [[ridder]]e og [[Svend (stilling)|svende]]), og hver landsdel ha en passende representasjon; kongen fikk heller ikke uten rigsrådets samtykke ta inn noen utlendinger i rådet (slik som [[nordmenn]] og [[tyskere]]). Valget ble visstnok regnet som livsvarig, såfremt vedkommende ikke selv ønsket at tre tilbake eller gjorde sig skyldig i forseelser som berettiget til avskjed. Men det krevde nok rigsrådets samtykke. I 1645 ble kongens valgrett innskrenket ved bestemmelsen om at ved en rigsråds død skulle rigsråder og landkommissærer i den landsdelen som avdøde kom fra, ha rett til å foreslå 6 eller 8 til den ledige plassen. Av disse fikk kongen velge den ene. I Frederik III's håndfestning ble forslagsretten overført til vedkommende landsdels rigsråder og adel, men det ble også bestemt at det rigsrådet av disse 6 eller 8 skulle velge ut 3 som kongen så valgte fra.

Antallet av riksrådets medlemmer var inntil 1648, da det fastsattes til 23, ubestemt. Før 1536 i regelen ca. 30; etter den tid sank antallet noe, som regel var det omkring 20. Undertiden gikk det dog mye lengre ned, i 1586 var det således kun tolv medlemmer, i 1623 kun ti og i 1625 endog kun åtte. Riksrådene oppebar ikke noen bestemt lønn, men hadde rett til å bli forsørget med rikets beste [[len]].

Riksrådsmøtene ble sammenkalt av kongen; det ble betraktet som regel at rigsrådet sammen med kongen årlig satt retterting,<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/14/0432.html «Kongens retterting»]</ref> dvs. landets øverste [[domstol]], og pådømte rettssaker, men for øvrig kunne kongen sammenkalle det når han fant det nødvendig. Forhandlingene på møtene var hemmelige, og kongen deltok sjelden. Gjennom sin [[kansler]] fremsatte han sine forslag skriftlig for rigsrådet, som igjen ga skriftlig svar. Ofte forhandlet ikke kongen med hele rådet, men særskilt med de enkelte landsdelers råd.

== Norge ==
Det norske riksrådet hadde sin opprinnelse i [[kongsrådet]] på [[1200-tallet]]. Da var det en større rådgivende forsamling som skulle rådgi [[konge]]n ved større saker. Det egentlige riksrådet, som etter 1319 blir «Norges rikes råd», var en selvstendig organisasjon med stor makt, det nærmeste en kan kalle en [[regjering]]. De valgte konger (herav har vi ordet valgkongenes tid) vedtok [[håndfestning]]er og ivaretok i stor grad regjeringen av landet under kongens mindreårighet. Dets største betydning hadde det på [[1400-tallet|1400-]] og [[1500-tallet]]. I Norge bestod det formelt frem til [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] i [[1537]], mens det siste riksrådsmøtet ble avholdt i [[Bud]] i 1533.

Etter [[Christian III av Danmark og Norge|Christian IIIs]] håndfestning i 1536 opphørte de facto det norske riksrådet i 1537. Det danske riksrådet ble avskaffet ved et [[statskupp]] gjennomført av [[Frederik III av Danmark og Norge|Fredrik III]] 17. oktober 1660, etter at han hadde sikret seg kontroll over hæren under [[Karl Gustav-krigene]] i årene før. I årene frem til 1660 var det danske riksrådet svært innflytelsesrikt, ettersom Fredrik III hadde måttet undertegne en meget streng håndfestning ved sitt kongevalg i 1648.

Ikke før i [[Kristian IV]] regjeringstid, den 24. januar 1609 var en norsk representant, [[Jens Bjelke]], til stede i det danske riksrådets møte i [[Horsens]] for å behandle en sak som omhandlet Norge. Den var riktignok en meget viktig sak, å få satt en stopper for den svenske ekspansjonen i Nord-Norge, hvor [[Karl IX av Sverige|Karl IX]] sendte skattefogder så langt syd som [[Saltdal]] i [[Nordland]], men det var veldig sjeldent at det danske riksrådet tok opp saker som omhandlet Norge, og det var aldri noen [[nordmenn]] med i det danske riksrådet.<ref name="urn.nb.no">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010063006095 Trøndelags bygder i tekst og billeder 1</ref>

=== Riksrådsmøter i Norge ===
Denne oversikten er en ufullstendig liste over riksrådsmøtene som er omtalt i tilgjengelige kilder, og disse omfatter sannsynligvis heller ikke alle riksrådsmøtene som fant sted i [[middelalderen]].
{| class="wikitable"
! Tidspunkt !! Sted !! Til stede !! Viktige saker !! Kilder
|-
| 1152
| [[Nidaros]]
| [[Hadrian IV|Nicholas Breakspear]], alle biskopene (minst tre), de tolv viseste menn fra hver av de fire bispestolene, de tre brødrekongene [[Øystein Haraldsson|Øystein]], [[Sigurd Munn|Sigurd]] og [[Inge Krokrygg|Inge]]
| Norges kirkeplan. Erkebispestolen i Nidaros ble opprettet. [[Katedralskole]]ne ble besluttet opprettet.
| <ref name="Helle">{{ Kilde bok | forfatter = [[Knut Helle]] | utgivelsesår = 1972 | tittel = Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150-1319 | isbn = 8200061507 | isbn = 8200088367 | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022308120}}</ref><ref name="Bud"/>
|-
| 1163/1164
| [[Bergen]]
| [[Magnus Erlingsson]], [[Øystein Erlendsson]], pavelig legat Stefanus, [[Erling Skakke]], {{link-interwiki|lang=is|no=Brandur Sæmundsson}}
| Den første norske konge[[kroning]]
| <ref name="Helle"/>
|-
| sommeren 1218
| Bergen
| Biskopene og ''hinna vitruzdu manna i landinu''
| Prøve av [[Håkon Håkonsson]]s kongsætt, ved at [[Inga fra Varteig|moren]] bar [[Jernbyrd|jern]].
| <ref name="Helle"/>
|-
| juli/aug. 1223
| Bergen
| [[Håkon Håkonsson]], [[Guttorm av Nidaros]], [[Skule Bårdsson]], [[Sigurd Ribbung]], ''allir hinnir beztu menn, er i væri landinu'' − 66 navngitte deltagere
| Kongevalg, styringsform, vigsling av kong [[Håkon Håkonsson]]
| <ref name="Hakonsaga">[[Håkon Håkonssons saga|Håkon IV saga]]</ref><ref>[http://www.hist.uib.no/grunnfag/kjelder/riksmote1223.htm Om riksmøtet i Bergen 1223 i Håkon Håkonsons saga, uib.no]</ref>
|-
| høsten 1233
| Bergen
| [[Håkon Håkonsson]], [[Skule Bårdsson|Skule jarl Bårdsson]], [[Sigurd Eindridesson]] − 21 navngitte personer
| Forlik mellom jarl og konge, bispevalg
| <ref name="Hakonsaga"/><ref>[https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-2944-2020-03-02 Håkon og Skule 1217–1240, idunn.no]</ref>
|-
| sommeren 1236
| Bergen
| [[Håkon Håkonsson]], [[Skule Bårdsson]], [[Sigurd Eindridesson]], ''andre gode menn''
| Forlik mellom jarl og konge
| <ref name="Hakonsaga"/><ref>[https://www.idunn.no/doi/10.18261/ht.101.2.2 Veien mot opprør, idunn.no]</ref>
|-
| sommeren 1247
| Bergen
| [[Håkon Håkonsson]], [[Vilhelm av Sabina]], ''hinum betztum bondum'' − 41 navngitte personer
| Kongekroning
| <ref name="Bud"/>
|-
| forsommeren 1257
| [[Tønsberg]]
| [[Håkon Håkonsson]], [[Einar Gunnarsson]], ''alle de viseste menn som var i landet''
| [[Kristina av Tunsberg|Kongedatterens]] spanske giftermål, forliksavtale med Danmark
| <ref name="Helle"/>
|-
| juli/aug. 1273
| Bergen
| [[Magnus Lagabøte]], [[Jon Raude]] − 22 navngitte personer
| Rikslovgivning: arvefølge; felles mål og vekt for hele landet, [[hird]]slovgivning, [[konkordat]]
| <ref name="Helle"/>
|-
| august 1277
| Tønsberg
| [[Magnus Lagabøte]], [[Jon Raude]], geistlige, håndgangne menn
| [[Sættargjerden i Tunsberg|Fornyet konkordat]], nytt titulatur: [[baron]], [[ridder]], [[herre]]
| <ref name="Helle"/>
|-
| juni/juli 1280
| Bergen
| [[Eirik II Magnusson]], [[Jon Raude]]
| Kongekroning
| <ref name="Helle"/>
|-
| juli 1347 || [[Jarlsø]] i [[Tønsberg]] || [[Magnus Eriksson]] || Påbud om at [[leidang]]er fra [[Stad]] og nordover til å gjøre seg rede, i forbindelse med krig mellom [[Sverige|Svearike]] og [[Russland]]. ||<ref>http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110200004 Tønsberg gjennom tidene</ref>
|-
| mars 1361 || [[Bohuslän|Båhuslen]] || Biskop i Oslo [[Halvard Biarnarson]] || ||
|-
| juli 1370 || [[Marstrand]] i Båhuslen || Biskop i Bergen || ||
|-
| aug. 1384 || Bergen || Erkebiskop [[Nicolaus Rusare]] || ||
|-
| juni 1384 || Bergen || Rikskansler [[Henrik Henriksson]] || Retterbot om arbeidstakster for [[handverker|håndverkere]] og [[kjøpmann|kjøpmenn]] ||<ref>http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061304048
Provincia Nidrosiensis i dronning Margretes unions- og maktpolitikk</ref>
|-
| mars 1387 || [[Oslo]] || Rikskansler [[Henrik Henriksson]], biskop Øystein i Oslo || Ålefiske i [[Enningdalen]] tilhørte bispesetet i Oslo ||
|-
| feb 1388 || Oslo || Biskop i Hamar (Sigurd), Hallgeir på [[Færøyene]] || Kroningen av [[Margrete I]] til norsk dronning ||
|-
| mars-april 1392 || Oslo || Erkebiskop [[Vinald av Nidaros|Vinald Henriksson]], biskop Jakob i Bergen, Øystein i Oslo, Sigurd i Hamar, Hallgeir på [[Færøyene]], kansler [[Arne Sigurdsson (kansler)|Arne Sigurdsson]], verdslige stormenn: [[Gaute Eriksson]], [[Jon Marteinsson]], [[Otte Rømer]], [[Benedikt Nikolasson]], [[Alf Haraldsson]], [[Ogmund Berdorsson]], [[Brynjulf Jonsson]], [[Jon Darre]], [[Håkon Stumpe]], [[Jappe Fastulvsson]], [[Nikolas Galle]], [[Finn Gjurdsson]], [[Herleiv Åsulvsson]] || Kroningen av [[Erik av Pommern]] til norsk konge ||
|-
| 1394 || Oslo || || ||
|-
| 1425 || Oslo || || ||
|-
| 1426 || Bergen || Norske riksråder og utsendinger fra [[Jakob I av Skottland|Jacob I]] || Stadfestelse av [[Perthtraktaten]] av 1266 om avståelsen av [[Hebridene]] og [[Man]] ||<ref>http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120800103 undergang : et utsyn og et opgjør : nedgangstiden</ref>
|-
| 1433 || Oslo || || Domsavsigelse i rettssak mellom borgerne i Oslo og [[kannik]]ene ved [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] ||
|-
| juni 1449 || Oslo || || Valg av [[Christian I av Danmark, Norge og Sverige|Christian I]] til norsk konge ||
|-
| juli 1449 || Marstrand i Båhuslen || || Valg av Christian I til norsk konge ||
|-
| okt. 1449 || Hamar || || Valg av [[Karl I|Karl Knutson]] til norsk konge ||
|-
| juli 1450 || Nidaros || Biskop Jens || Kroningen av [[Christian I av Danmark, Norge og Sverige|Christian I]] til norsk konge ||
|-
| aug 1450 || Bergen || [[Nils Henriksson]], [[Olav Galle]] || [[Bergenstraktaten]] ||<ref>http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041804126 Vincens Lunge contra Henrik Krummedige</ref>
|-
| nov. 1450 || Oslo || Biskop Jens || ||
|-
| 1478 || Oslo || || Kirken fikk godtatt og utvidet sin domsmyndighet og sin rett til bøter i saker som gjaldt [[ekteskap]], [[Incest|blodskam]], [[leiermål]], [[hor]] og [[mened]]. ||<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061704052 Folketap og sammenbrudd 1350–1520]</ref>
|-
| 1481 || Bergen || Høvedsmann [[Otte Matsson Rømer]] || Kongevalg etter Christian I ||<ref name="urn.nb.no"/>
|-
| 1482 || Oslo ||(seks riddere og fem væpnere) || ||
|-
| 1482 || Jarlsø i Tønsberg || Erkebiskop [[Gaute Ivarsson]], bergensbiskop Hans Teiste, stavangerbiskop Eiliv Jonsson, [[riksforstander]] [[Jon Svalesson Smør|Jon Smør]] (ridder), Gaute Nikulasson Kane (ridder), Svein Galle (ridder), André van Bergen (væpner) og Peter Karlsson (væpner) || || <ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018101748001 Norges gamle Love. Anden Række 1388-1604, bd. 2 1448-1482]</ref>
|-
| 1490 || Oslo || [[Biskop]]en i Oslo, prosten i [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]], [[høvedsmann|høvedsmenne]] på [[Akershus len|Akershus]], [[Bohuslän|Båhuslen]] og [[Tønsberg len|Tunsberg len]], [[lagmann|lagmennene]] i Oslo, på Hedmark og i Tunsberg || Forbud mot at bondestanden skulle drive med [[trelast]]handel, hvilket var et privilegium for byene. ||
|-
| juli 1514 || Oslo || || Kroningen av [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]] til norsk konge ||
|-
| 1523 || || [[Nils Henriksson]] til [[Austråttborgen|Austråt]] || Norges rett til selvstendig kongevalg ||
|-
| aug.-sept. 1524 || Bergen || Erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]], biskoper i Bergen, Hamar, [[Hólar]] [[Jón Arason]], Oslo [[Hans Mule]], Stavanger, [[stattholder]] [[Vincens Lunge]], [[Olav Galle]], [[Gaute Galle]], [[Joackim Griis]], [[Erik Ugerup]], [[Olav Bagge]], lagmann i Oslo [[Erik Eriksson]] og [[Johan Kruckow]] || Avsettelse av [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]], innsettelse av [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik I]], gjenreising av norsk suverenitet. ||
|-
| jan 1525 || Oslo || Erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]], biskoper i Bergen, Hamar, Oslo [[Hans Mule]], Stavanger, rikskansler [[Mattis Hvørf]], [[stattholder]] [[Vincens Lunge]], [[Olav Galle]], [[Erik Ugerup]], [[Olav Bagge]], lagmann i Oslo [[Erik Eriksson]] og [[Johan Kruckow]] || Norsk suverenitet ||
|-
| 1533<ref name="Bud">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Riksmøtet og "Riddarsalen" i Bud | isbn = 8290169310 | forlag = Romsdal sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020033148076}}</ref> || [[Bud]] || Erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]], [[stattholder]] [[Vincens Lunge]] || Valg av norsk konge etter [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik I]] ||
|}

== Se også ==
* [[Witenagemot]]
* [[Riksrådet (Tyskland)]]
* [[Sveriges riksråd]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/riksr%C3%A5d ''Riksråd''], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1123-kongen-og-det-danske-riksradet-1536-1660.html ''Kongen og det danske riksrådet 1536–1660''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Sveriges historie]]
[[Kategori:Danmarks historie]]
[[Kategori:Historiske politiske forsamlinger]]