Redigerer Riksmålspartiet

{{Infoboks organisasjon}}
'''Riksmålspartiet''' var et politisk parti som stilte til valg i Norge fra 1910 til 1931. Partiet regnes som tilknyttet til [[Høyre]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Høyres historie. 4 : Statistikker, tabeller | isbn = 8202049946  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071300012 | side = 17, 19}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1985 | tittel = Språk og samfunn gjennom tusen år : ei norsk språkhistorie| forfatter = Olaf Almenningen | isbn = 8200077489 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021306056 | side = 88}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1974 | tittel = Historisk tidsskrift 1974 | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014092382008_001 | artikkel = Partier og pressgrupper i norsk politikk 1905–1914 | forfatter = [[Ida Blom]] | side = 37–55}}</ref> Det hadde sitt utspring i språkstriden i Norge, særlig knyttet til innføring av sidemålsstilen i 1907.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kaartvedt, Alf | utgivelsesår = 1984 | tittel = Høyres historie. 1 : Drømmen om borgerlig samling | isbn = 8202049903 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071301035 | side = 273}}</ref>

Partiet stilte lister i flere kommuner, i kortere eller lengre tid, og som regel med utgangspunkt i lokale stridsspørsmål. Partiet ser ikke ut til å ha hatt noen sentralorganisasjon.

Ved [[Stortingsvalget 1912]] fikk partiet 1&nbsp;033&nbsp;stemmer, og stilte liste i valgkretsene [[Namdalen (valgkrets)|Namdalen]], [[Søndre Nordmør]], [[Romsdal#Stortingsvalgene_1906-1918|Romsdal]] og [[Karmsund (valgkrets)|Karmsund]].<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_189.pdf |tittel=Norges Offisielle Statistikk. V. 189| utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]] |side=183}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1965 | tittel = Historisk tidsskrift 1965 | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014092382036_001 | artikkel = Valgordningen 1906–1918 | forfatter = Tertit Aasland | side = 267–297}}</ref> Ved [[kommunestyrevalget 1925]] fikk partiet 27&nbsp;277&nbsp;stemmer i 5 ulike fylker, og fikk 35 kommunestyrerepresentanter.<ref>Norges Offisielle Statistikk.VII.192: ''[https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vii_192.pdf  Kommunevalgene 1925]'', utgitt av Det Statistiske Centralbyrå, [[Oslo]], i kommisjon hos H.Aschehoug & Co., [[1926]]</ref> Ved de to påfølgende valgene, i [[Kommunestyrevalget 1928|1928]] og [[Kommunestyrevalget 1931|1931]], fikk partiet 332 og 338 stemmer og bare 9 representanter.

Ordførere fra Riksmålspartiet var blant andre [[Haakon Rochseth]] i Frosta, [[Bernhard Rostad]] i Verdal, [[Gustav Ertzgaard]] i Frol, [[Lorents Seem]] i Snåsa og [[Karl Klingen]] i Klinga kommune.

== Referanser ==
<references />


{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere politiske partier i Norge]]
[[Kategori:Riksmålstematikk]]