Redigerer Riksmålsforbundet

{{Infoboks organisasjon
 | avis = [[Riksmaals-bladet]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift&seriestitle=|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-12-10|verk=www.nb.no}}</ref>
}}
[[Fil:Björnstjerne Björnson.jpg|thumb|Dikteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] grunnla Riksmålsforbundet i 1907]]
'''Riksmålsforbundet''' er en norsk [[språkpolitikk|språkpolitisk]] organisasjon som særlig arbeider for å hevde [[riksmålet]]s posisjon som offisielt skriftspråk og kulturspråk i [[Norge]]. Ifølge forbundet er riksmål «den moderne norske normalformen av det skriftspråk som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjonen på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det.»<ref name="Hva er riksmål" /> Riksmålsforbundet har konsekvent motarbeidet myndighetenes [[samnorsk]]politikk og den obligatoriske [[sidemål]]sopplæringen.

==Historikk og aktiviteter==
Riksmålforbundet ble stiftet 7. april 1907 av dikteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] i Fæstningens Gymnastiksal<ref>[https://www.antikvariat.net/da/rud79707-protestmodet-i-faestningens-gymnastiksal-7-april-1907-taler-af-bjornstjene-bjornson-lorentz ''Protestmødet i fæstningens gymnastiksal'';] taler av Bjørnson, [[Lorentz Dietrichson]] og J. Mørland</ref> som reaksjon på [[Stortinget]]s vedtak om sidemålsstil til [[examen artium]].<ref>[[Egil Børre Johnsen]]: ''Vårt eget språk'' (s. 127), forlaget Aschehoug, ISBN 82-03-15108-6</ref> Det organiserte riksmålsarbeidet går tilbake til 1899, og kom som svar på at landsmålsfolk organiserte seg for å gjøre [[landsmål]]et til «einaste mål i landet».

Riksmålsforbundet arbeider fortsatt for å bevare og dyrke riksmål som det tradisjonelle standardskriftspråket i Norge.

Markante medlemmer av riksmålsbevegelsen har blant andre vært forfatteren [[Jens Bjørneboe]], hans fetter [[André Bjerke]], [[Terje Stigen]], [[Carl Keilhau]], [[Agnar Mykle]], [[Arnulf Øverland]], [[Sigurd Hoel]], [[Johan Bernhard Hjort]], [[Knut Wigert]], [[Margrethe Aamot Øverland]] og [[Sofie Helene Wigert]]. Blant uorganiserte talspersoner for riksmålssaken finner man forfatterne [[Claes Gill]], [[Nils Kjær]], [[Knut Hamsun]], [[Gabriel Scott]] og [[Henrik Ibsen]].

Etter krigen ble Arnulf Øverland leder for forbundet og sørget for en effektiv reorganisering. Han anså [[nynorsk]] som et fullverdig kulturspråk, men tok sterkt til orde mot «[[samnorsk]]» som da var betegnelsen for radikalt [[bokmål]], dvs. [[rettskrivinga av 1938|1938-rettskrivningen]].<ref>Egil Børre Johnsen: ''Vårt eget språk'' (s. 125)</ref>

I mai 1952 fremla forbundet en [[ordliste]] som fulgte opp de obligatoriske formene fra [[rettskrivningen av 1917|1917-rettskrivningen]], men [[ortografi]]sk endret i samsvar med 1938-rettskrivningen. Arnulf Øverland hyllet ordlisten i ''[[Aftenposten]]:
«''Lenge og utålmodig har jeg gledet meg til å kunne legge frem Riksmålsforbundets ordliste, som slår fast hvorledes vårt sprog skal skrives, så vi nu endelig engang kan vite det. Og da de første [[avis]]er, som efter overenskomst med Riksmålsforbundet tar vårt sprogs virkelige [[rettskrivning]] i bruk. Flere kommer efter. Innen utgangen av mai vil antagelig tyngden av norsk [[presse]] sendes ut i et naturlig norsk sprog. Så kan departementet sitte og tukle med sin «språknemnd» så lenge det vil - riksmålet er gjeninnført i Norge. Skolebarna blir vel nødt til å terpe sitt «bokmål» ennu noen år. Men de slipper jo ut av skolen efterhvert, de får selv velge sin lesning, sine bøker, sine ukeblad, sin daglige avis. Og det sprog den bruker, det sprog vi leser hver dag, det blir vårt skriftsprog. Lenge prøvet pressen å vise [[lojalitet]] overfor departementet. Det kunne ikke gå; departementets illojalitet overfor folket ble for grov...det levende sprog seiret!''»<ref>[[Arnulf Øverland]] i ''[[Aftenposten]]'' 13. mai 1952</ref>

De senere års språkreformer, særlig av [[Rettskrivningen av 1981|1981]] og [[Rettskrivningen av 2005|2005]], innebærer at mange av forbundets mål er oppnådd: Samnorskpolitikken er offisielt forlatt, og offisielt bokmål tillater de aller fleste moderne riksmålsformene.  

[[Høyre]] har foreslått å få inn fjerning av egen karakter og eksamen i sidemål i sitt partiprogram.<ref>[https://www.nrk.no/norge/hoyre-prover-a-kvitte-seg-med-sidemal-_-igjen-1.13316799 «Høyre prøver å kvitte seg med sidemål - igjen», NRK 11. januar 2017]</ref>

Forbundet har hatt en rekke lokallag, men av disse består kun fire stykker. Dette er [[Bergens Riksmålsforening]], [[Fredriksstad]] Riksmålsforening, [[Haugesund]] riksmålsforening og Bergenstudentenes riksmålsforening.<ref>{{Kilde www|url=https://www.riksmalsforbundet.no/lokalforeninger/|tittel=Lokalforeninger|besøksdato=2020-03-09|språk=nb-NO|verk=Riksmålsforbundet}}</ref> Av disse er den største og eldste Bergens Riksmålsforening, stiftet allerede i 1900, syv år før Riksmålsforbundet.  

Riksmålsforbundet utgir tidsskriftet ''[[Ordet (tidsskrift)|Ordet]]'', mens avisen ''[[Frisprog]]'' ble utgitt av [[Foreldreaksjonen mot samnorsk]].

== Formenn ==
{| class="wikitable"
! Periode
! Formann
! Stilling
|-
| 1907–1910
| [[Bjørnstjerne Bjørnson]]
| Forfatter
|-
| 1910–1911
| [[Ragna Nielsen]]
| Lærerinne
|-
| 1911–1916
| [[Alfred Eriksen]]
| Sogneprest
|-
| 1916–1918
| [[Johan M. Platou]]
| Skoleinspektør
|-
| 1918–1919
| [[Jens Jørgen Mørland]]
| Overlærer
|-
| 1919–1929
| [[Gerhard Holm]]
| Høyesterettsadvokat
|-
| 1929–1936
| [[Ragnar Ullmann]]
| Lektor
|-
| 1936–1937
| [[Alf Harbitz]]
| Forfatter
|-
| 1937–1939
| [[Gerhard Holm]]
| Høyesterettsadvokat
|-
| 1939–1945
| [[Harald Bakke]]
| Lektor
|-
| 1945–1947
| [[Jonas Hestnes (sekretær)|Jonas Hestnes]]
| Sekretær
|-
| 1947–1956
| [[Arnulf Øverland]]
| Forfatter
|-
| 1956–1959
| [[Sigurd Hoel]]
| Forfatter
|-
| 1959–1961
| [[Ernst Sørensen]]
| Redaktør
|-
| 1961–1969
| [[Johan Bernhard Hjort]]
| Høyesterettsadvokat
|-
| 1969–1974
| [[Aksel Lydersen]]
| Professor
|-
| 1974–1983
| [[Knut Wigert]]
| Skuespiller
|-
| 1983–1988
| [[Jan Willoch]]
| Fabrikkeier
|-
| 1988–1990
| [[Erling Granholt]]
| Lektor
|-
| 1990–
| [[Trond Vernegg]]
| Advokat
|}

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=Guttu, Tor|utgivelsesår=1992|tittel=Det Levende ordet : norsk skrivekunst – en antologi : artikler, dikt, essays og noveller fra tidsskriftet Ordet 1950–1973|utgivelsessted=Oslo|forlag=Riksmålsforbundet|isbn=82-7050-051-8}}
*{{Kilde bok|forfatter=Hansen, Jan E.|utgivelsesår=2003|tittel=Frisprog – mer enn ord : artikler, innfall og utfall fra Frisprog 1953–1981|utgivelsessted=Oslo|forlag=Riksmålsforbundet|isbn=82-7050-055-0}}
*{{Kilde bok|forfatter=Langslet, Lars Roar|utgivelsesår=1999|tittel=I kamp for norsk kultur : riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år|utgivelsessted=Oslo|forlag=Riksmålsforbundet|isbn=82-7050-053-4}}

== Se også ==

* [[Gullpennen]]
* [[Lytterprisen]]
* [[TV-prisen]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Hva er riksmål">{{Kilde www|url=http://www.riksmalsforbundet.no/Nyheter.aspx?PID=44&M=NewsV2&Action=1&NewsId=334|tittel=Hva er riksmål?|utgiver=Riksmålsforbundet|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110709152632/http://www.riksmalsforbundet.no/Nyheter.aspx?PID=44&M=NewsV2&Action=1&NewsId=334|arkivdato=2011-07-09}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}

{{Riksmålsforbundets priser}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske språkorganisasjoner]]
[[Kategori:Riksmålstematikk]]
[[Kategori:Etableringer i 1907]]