Redigerer Rikseple

'''Rikseple''' er en [[Kule (geometri)|kule]]formet gjenstand av [[metall]] som er et makt- og verdighetstegn for [[gud]]eskikkelser, [[monark]]er og deres ektefeller. Rikseplet kan [[symbol]]isere herredømme over jordkloden, himmelhvelvet eller [[univers]]et («himmelglobe»).

[[Fil:Denmark globus cruciger.jpg|thumb|100px|Dansk kroningsrikseple oppbevart på [[Rosenborg slott]], København]]

Bruken av et symbolsk rikseple stammer fra hellensk tid. De [[romersk]]e [[keisere]] benyttet en kuleformet ''globe'' som et maktsymbol (visstnok kalt «globus imperialis»). Senere og opp mot vår tid, blir mange europeiske monarker avbildet mens de holder et rikseple, særlig når de sitter på en [[tronstol]]. Slike avbildninger finnes bl.a. i [[konge]]lige [[segl]] («sigiller») og ved tittelbladet på trykte lovbøker. En gjenstand utformet som et rikseple i edelt metall, har vært et av de verdighetstegnene som blir høytidelig overrakt til monarker under [[kroning]]s[[seremoni]]er. 

Et rikseple er fra 400-tallet etter Kristus som oftest avbildet som en stor kule med et [[kors]] på toppen. I senere tid kan riksepler som er til bruk ved kroninger, ha en stett slik som de norske rikseplene for konge og [[dronning]] fra 1800-tallet. Fra hellensk tid har riksepler vært avbildet med en tredeling av kulens øverste halvdel. Delingen er gjort med et bånd eller et belte. Denne tredelingen skal visstnok symbolisere [[Europa]], [[Asia]], [[Afrika]] og havene mellom [[verdensdel]]ene. I nyere riksepler til bruk ved kroninger, er disse båndene besatt med [[juvel]]er, dannet av [[perle]]r eller utstyrt med mønster. På toppen av slike riksepler kan det dessuten være en liten kule som igjen på sitt toppunkt har et kors.

Et rikseple er gjerne helt [[gull]]farget, men kan også være [[blå]]farget strødd med gull[[stjerne]]r, slik som den lille kulen øverst på den norske konges rikseple og øverst på den norske [[kongekrone]] og [[dronning]]krone. Blåfargen kan symbolisere himmelrommet eller universet. Blå glober finnes i bilder av [[Jesus]] og [[engel|engler]], bl.a. med Jesus stående på globen.

En fremstilling av et rikseple kan også være en [[stilisert]], [[grafisk]] [[figur]]. Et rikseple inngår som symbolsk figur i malerkunst, [[allegori]]er m.v. Et rikseple finnes også som [[grafisk]] figur i segl («sigiller»),[[våpenskjold]] og andre [[kjennetegn]] bl.a. i [[varemerke]]r (f.eks. Harris Tweed). Det er et stilisert rikseple i [[kommunevåpen]], bl.a. for det svenske [[Uppsala län]], og i noen [[slektsvåpen]] med allegoriske figurer, bl.a. i [[Skjold (heraldikk)|skjold]]ene til de norske slektene Leganger, Steenbuch og Winge, samt i [[hjelmtegn]]ene til Klüver og Reichborn.

Den grafiske figuren rikseple kan være gjengitt bare som en [[sirkel]] med et likearmet [[kors]] festet på sirkelen. Figuren er da den samme som symbolet for planeten [[Venus]], og som det [[alkymi]]stiske tegnet for [[kobber]] når korset er på undersiden av sirkelen. Kobbertegnet inngår i [[kommunevåpen]]et til [[Røros]]. Sirkelen med korset er figur i en rekke [[bumerke]]r gjennom tidene, både i Norge og i utlandet. Figuren i bumerker kan variere slik det er vanlig ved bumerker: den kan ha korset ved toppen eller ved bunnen av sirkelen, figuren kan være på skrå og den kan ha streker i tillegg.

[[Fil:Uppland vapen.svg|thumb|100px|[[Heraldikk|Heraldisk]] rikseple i det [[Sverige|svenske]] [[Uppsala]] lens våpen og [[Uppland]]s [[landskapsvåpen]]]]

[[Fil:Røros komm.svg|thumb|100px|[[Kobber]]tegnet inngår i [[kommunevåpen]]et til [[Røros]].]]

== Litteratur ==
*[[Christopher Brinchmann|Chr. Brinchmann]]: ''Norske konge-[[segl|sigiller]] og andre fyrste-sigiller fra middelalderen'', Kristiania 1924
*[[Hallvard Trætteberg]]: ''Norges krone og våpen i Festskrift til [[Francis Bull]]'', Oslo 1937
*Allan Tønnesen: ''[[Helsingør]]s bomærker'', [[København]] 1968
*[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)
*Hans Cappelen og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]] (red.): ''Norske kommunevåpen'',  Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
*C. Neveus og B.J. de Wærn:''Ny svensk vapenbok'', [[Stockholm]] 1992 
*Tuve Skånberg: ''Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till allmogens bomärken'', [[Lund (by)|Lund]] 2003, under [[Creative Commons]] BY-NC-ND 2.5 licens
*Hans Cappelen: «Bumerker i Norge - en oversikt», i Anders Bjønnes m.fl. ([[redaktør]]er): ''[[Segl]]tegninger fra [[hylling]]ene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010
*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske [[Heraldisk Selskap]] på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 406 bønder med mest bumerker

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kronregalier]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Symboler]]