Redigerer Rikard Nordraak

{{Infoboks komponist}}
'''Rikard Nordraak''' (født '''Richard Nordraach''';<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/rikard-nordraak-komponerte-den-norske-nasjonalsongen-_ja_-vi-elsker_-1.14992970|tittel=Kva skjedde med Rikard Nordraak?|besøksdato=2020-05-16|dato=2020-05-15|fornavn=Maren Kvamme|etternavn=Hagen|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> 1842–1866) var en [[Norge|norsk]] [[komponist]]. Han er best kjent for å ha komponert musikken til [[Ja, vi elsker dette landet|den norske nasjonalsangen]], som ble skrevet i 1863/64, og fremført offentlig for første gang i [[1864]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ja, vi elsker dette landet|url=http://snl.no/Ja,_vi_elsker_dette_landet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-10-08|besøksdato=2021-07-27|språk=nb|fornavn=Jon Gunnar|etternavn=Arntzen}}</ref>

I likhet med [[Bjørnstjerne Bjørnson]] nedstammet Nordraak fra [[Skogfinner|skogfinnen]] Mads Mikkelsen Finne på [[Land (Oppland)|Land]].<ref>«Den ukjente [[Finnskogen]] i [[Oslomarka]]», ''[[Dagbladet]]'' 18. september 1994</ref> Farfaren Mads Mikkelsen Nordraach kom fra [[husmannsplass]]en Nordråkeidet.<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nordråk </ref> Rikard Nordraaks far Georg Marcus Nordraach (1811-91] var malermester<ref>{{Kilde www |url=https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/10238 |tittel=Gravstein |besøksdato=2021-03-17 |arkiv-dato=2022-04-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220409042313/https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/10238 |url-status=yes }}</ref> og bror til Inger Elise, som ble mor til Bjørnstjerne Bjørnson.<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Inger_Elise_Bjørnson_(1808–1897)</ref>

Nordraak, som i voksen alder endret navnet til en mer moderne stavemåte, hadde dansk mor og viste tidlig musikalsk talent.<ref name=":0" /> 15 år gammel reiste han til [[København]] for å gå handelsskole, men forlot disse studiene til fordel for musikken, og fikk undervisning av den danske sangeren og komponisten [[Carl Ludvig Gerlach]]. I 1859, 18 år gammel, reiste Nordraak til [[Berlin]] for å studere under [[Theodor Kullak]] og [[Friedrich Kiel]], men måtte reise hjem etter et halvt år. 
[[Fil:Skulptur Rikard Nordraak.jpg|miniatyr|left|[[Gustav Vigeland]]s [[skulptur]] av Rikard Nordraak, reist i [[Kristiania]] i [[1911]].]]
[[Fil:Rikard Nordraak's tombstone.jpg|thumb|Rikard Nordraaks grav på [[Vår Frelsers gravlund]].]]
Tilbake i Christiania fikk han undervisning i [[klaver]]spill og komposisjon av den tyske [[organist]]en [[Rudolph Magnus]]. Senere bodde han hovedsakelig i Berlin. Her ble han kjent med pianistene [[Ida Lie]] og [[Erika Nissen]] Lie, og den norske nasjonalsangen var inspirert av samværet med dem.

Nordraak var fetter av Bjørnstjerne Bjørnson.<ref name=":0" /> Han skrev musikken til flere av Bjørnsons verk, som for eksempel [[skuespill]]ene ''[[Sigurd Slembe (drama)|Sigurd Slembe]]'' og ''[[Maria Stuart]]'' eller diktene «Ingerid Sletten af Sillejord», «Killebukken, Lammet mit», «[[Olav Trygvason]]», «Der ligger et land mot den evige sne»,  «Løft ditt hode, du raske gutt!», «Holder du av mig» m.fl. 

I [[København]] var han blitt kjent med [[Edvard Grieg]], som var blitt en god venn.<ref name=":0" /> Grieg ble smittet av Nordraaks entusiasme for alt som var norsk, og tilegnet senere flere verker til ham. 

Sammen med Grieg stiftet han musikkselskapet ''Euterpe'' vinteren 1864/65, som hadde som mål å fremføre mer nordisk samtidsmusikk.<ref name=":0" /> 

Rikard Nordraak fikk [[lungebetennelse]] i november 1865 og døde av [[tuberkulose]] i Berlin i mars året etter, bare 23 år gammel.<ref name=":0" /> Han ble begravet der, og levningene først hentet til Oslo og gravlagt på Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] 59 år senere, i [[1925]]. Fremdeles står hans opprinnelige fire meter høye gravmonument på Jerusalemkirkegården i  [[Ortsteil|bydelen]] [[Kreuzberg]] i Berlin. Det er en ruvende, drøyt fire meter høy [[bauta]] i rød [[granitt]] på stedet der Nordraak først ble gravlagt. Bjørnstjerne Bjørnson reiste til Berlin og holdt en gripende minnetale ved avdukingen i [[1906]]. Fremdeles samles nordmenn i Berlin hver [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] på Jerusalemkirkegården og synger tre vers av «Ja, vi elsker».<ref>[https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/ePldO/sen-heder-til-tysklandsangens-far Gravsteinen i Berlin]</ref>

== Ettermæle ==
En [[statue]] i [[kleberstein]] av [[Gustav Vigeland]] ble reist i [[Oslo|Kristiania]] i [[1911]]. Statuen står plassert i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] utenfor kunstnerboligen [[Grotten]].<ref>[[Finn Benestad|Benestad, Finn]]. (2009, 13. februar). [https://nbl.snl.no/Rikard_Nordraak Rikard Nordraak]. I [[Norsk biografisk leksikon]]. Hentet 1. januar 2017.</ref>

[[Nordraaks gate (Oslo)|Nordraaks gate]] og [[Nordraaks plass (Oslo)|Nordraaks plass]] i Oslo er oppkalt etter Nordraak. Gater eller veier oppkalt etter Nordraak finnes også i [[Bergen]] (med stavemåten «Richard Nordraak»),<ref>[https://kart.1881.no/bergen/5018-bergen/richard-nordraaks-gate-1 Fornavnet stavet «Richard»]</ref> [[Lørenskog]], [[Lillestrøm]], [[Nordre Follo]], [[Elverum]], [[Indre Østfold]], [[Bærum]], [[Notodden]], [[Kragerø]], [[Skien]] og [[Stavanger]].<ref>http://www.norgeskart.no</ref>

Nordraak var onkel til komponisten [[Gudrun Nordraak-Feyling]] (datter av hans halvsøster), men de møttes aldri, da hun ble født mange år etter hans død.

Rikard Nordraak er hedret med gatenavn i flere norske kommuner. I 1942 ble han hedret med en frimerkeserie, NK 302 - 305.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.flickr.com/search/?q=rikardnordraak&w=national_library_of_norway&adv=1&mt=all&ct=6&m=tags Bilder av eller relatert til Nordraak på Nasjonalbibliotekets Flickr-side]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nordråk, Rikard}}
[[Kategori:Norske komponister]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]