Redigerer Rijpfjorden

{{infoboks vannmasse
| land = Norge
| type = [[fjord]]
| snittdybde = 100
| posisjonskart = Svalbard
| breddegrad = 80.2
| lengdegrad = 22.11
}}
'''Rijpfjorden''' er en [[fjord]] på nordsida av [[Nordaustlandet]] på [[Svalbard]]. Den strekker seg 30&nbsp;kilometer nordover til [[Nordenskiöldbukta]] og er opp til 12&nbsp;kilometer bred. Dybden er betydelig, midlere dyp er 100 meter og bunndyp om lag 216 meter.
<ref>Wallace, M., et al: [http://www.oceans2025.org/PDFs/PDFs_of_powerpoints/Session_5A_Finlo_Cottier_SAMS.pdf Impact of Arctic sea-ice retreat on zooplankton foraging behaviour and vertical carbon flux] {{Wayback|url=http://www.oceans2025.org/PDFs/PDFs_of_powerpoints/Session_5A_Finlo_Cottier_SAMS.pdf |date=20131230234923 }} - ''University of St Andrews, UNIS, m. fl, 2009.</ref> [[Salinitet]]en er typisk 34-35 [[psu]].
Fjorden har innløp mellom [[Kapp Lovén]] i vest og [[Kapp Wrede]] på [[Platenhalvøya]] i øst. Øst for Kapp Wrede ligger [[Zorgdragerfjorden]]. I fjordbotnen starter den brede flya kalt [[Rijpdalen]] sørover, og er isfri hele veien mot mot botnen av [[Wahlenbergfjorden]]. Dette er det største isfrie området på Nordaustlandet.

Ettersom fjorden bare er åpen i nord er den lite påvirket av det varme vannet fra [[Atlanterhavet]] som kommer opp langs vestsida av [[Spitsbergen]]. Fjorden er dekt av tykk is fra november-februar til juli-august, og selv etter dette har den tidvis også [[drivis]].<ref>Caixin, Wang, et al: «[http://ilmatieteenlaitos.fi/c/document_library/get_file?uuid=9dc9332c-2930-443b-a1ea-d9944a87f57e&groupId=30106 Seasonal sea ice evolution in Svalbard, Rijpfjorden] {{Wayback|url=http://ilmatieteenlaitos.fi/c/document_library/get_file?uuid=9dc9332c-2930-443b-a1ea-d9944a87f57e&groupId=30106 |date=20131230235643 }}» - ''Norsk polarinstitutt'' m.fl, 2012.</ref>

Det marine livet i fjorden ble i [[2007]] utforsket av team finansiert av [[UNIS]], [[Norsk polarinstitutt]], og det tyske [[Alfred Wegener Institut]].<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2010/juli/255940 Følsomt liv under isen] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/juli/255940 |date=20131231000233 |df=iso }} - ''forskning.no'' 20. kuli 2010.</ref> Fjorden frøs i [[februar]] i 2007, og forble isdekt fram til 12. juli med sjøtemperaturer rundt - 1,8°C i hele vannsøylen om vinteren-våren. Istykkelsene var 0,5 - 1 meter med en saltholdighet omkring 5 [[psu]].<ref name="Søreide"/><ref>Caixin, Wang, et al: «[http://ilmatieteenlaitos.fi/c/document_library/get_file?uuid=9dc9332c-2930-443b-a1ea-d9944a87f57e&groupId=30106 Seasonal sea ice evolution in Svalbard, Rijpfjorden] {{Wayback|url=http://ilmatieteenlaitos.fi/c/document_library/get_file?uuid=9dc9332c-2930-443b-a1ea-d9944a87f57e&groupId=30106 |date=20131230235643 }}» - ''Norsk polarinstitutt'' m.fl, 2012.</ref>

==Marin flora og fauna==
Rijpfjorden har betydelig tilførsel av ferskvann og sedimenter, som tilføres fjorden langs bunnen og i tynne lag (strata) i vannsøylen. Lagdelingen av næringsstoffene reduserer produksjonen av [[plankton]] i fjorden, men det er en del større marine dyr i Rijpfjorden, med innslag av [[kvithval]], [[vågehval]], [[ringsel]], [[storkobbe]] og [[hvalross]]. Sjeldne gjester er [[grønlandshval]] og [[håkjerring]], samt den viktig [[polartorsk]]en (''Boreogadus saida''), som er forbundet med is. Oppvarming av [[Atlanterhavet]] har ikke effekt helt her inne, men den atlantiske West-Svalbard-strømmen passerer lengre ute i havet og kan bringe mer «boreale» arter til de ytre havstrøkene utenfor fjorden.<ref>Hop, Haakon; et al: «[http://arcticfrontiers.conference-services.net/reports/template/onetextabstract.xml?xsl=template/onetextabstract.xsl&abstractID=713496&conferenceID=3325 Seasonal transition in water masses and plankton from Rijpfjorden in Svalbard to the Arctic Ocean] {{Wayback|url=http://arcticfrontiers.conference-services.net/reports/template/onetextabstract.xml?xsl=template%2Fonetextabstract.xsl&abstractID=713496&conferenceID=3325 |date=20131230233658 }}» - presentasjon ved ''Arctic Frontiers'' i Tromsø, januar 2013.</ref> Men de invaderende artene som man finner i [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]], er ikke tilstede her.

====Enkle organismer====
Om vinteren når det er islagt fjord, vil isen absorbere det meste av sollyset og de fleste gjenlevende livsformer stiger oppover i vannsøylen for å livnære seg ved det lille sollyset som trenger igjennom like under isen. 
[[Autotrofi|Autotrofe]] organismer omdanner sollysets fotoner og inorganiske næringsstoffer til energi og organisk materiale, gjennom [[fotosyntese]]n som gir grunnlag for nesten alt liv på jorda. I [[april]] starter en veritabel eksplosjon i fjordens organiske produksjon, med den tidlige framveksten av sympagiske [[alge]]r («isalger») som lever under havisen.<ref name="Weslawski30"/> De sympagiske algene er enestående ved å blomstre under isen, og kan slik starte livssyklusen inntil to måneder før [[planteplankton]]. Algene gir derfor rom for tidlig beiting fra [[ishavsåte]] (''Calanus glacialis'') og andre [[hoppekreps]] som i sin tur gir føde for fisk.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2010/juli/255940 Følsomt liv under isen] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/juli/255940 |date=20131231000233 |df=iso }} - ''forskning.no'' 20. kuli 2010.</ref> Ishavsåten legger [[egg]]ene i april når isalgene blomstrer opp.

Først i [[juli]] er havisen smeltet, og det kommer tilstrekkelig sollys ned i den pelagiske vannsøylen til at planteplanktonet (fytoplankton) raskt vokser fram. Nå har ishavsåtens egg blitt til larver, som livnærer seg på planktonet.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2010/juli/255940 Følsomt liv under isen] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/juli/255940 |date=20131231000233 |df=iso }} - ''forskning.no'' 20. kuli 2010.</ref> Dersom oppvarming forrykker issmeltingen og endrer avstanden mellom blomstringen av isalger og plankton, vil dette kunne forrykke livsgrunnlaget for ishavsåten og dens predatorer.<ref name="Søreide"/> Isalgene produserer [[Omega 3]] fettsyrer i et kvanta som er avgjørende for det videre livsgrunnlag for hoppekreps, zooplankton, og [[fisk]].<ref name="Søreide"/> Ishavsåten lagrer en fettpose som etter hvert opptar storparten av artens kroppsmasse, og disse lipidene kan i sommermånedene i noen tilfeller få havet til å lukte «fisk». Ishavsåten utgjør sommerstid inntil 90 % av zooplankton-biomassen i Rijpfjorden.<ref name="Søreide"/>

Ettersom næringsstoffene uttømmes utover sommeren, faller likevel primærproduksjonen merkbart. Om sommeren smelter [[isbre]]ene i mange Svalbard-fjorder, og brevannet fører med seg mineraler som reduserer mengden biologisk liv generelt. Men i Rijpfjorden kommer det lite brevann ut ved smeltingen, og dette stimulerer den biologiske primærproduksjonen.<ref>Howe, J. A.; m.fl. [http://books.google.no/books?id=rTOvGGUYNokC&lpg=PA72&ots=KXzhWl69mU&dq=rijpfjorden&hl=no&pg=PP1#v=onepage&q=rijpfjorden&f=false Fjord Systems and Archives] - ''Geological Society'' spesialpublikasjon nr 344, 1-3, 2010.</ref> Produksjonen av marint liv, særlig enkle [[mikroorganismer]], er størst om våren og avtar om sommeren, og er meget lav om vinteren.

I en norsk-britisk, komparativ studie av Rijpfjorden og [[Kongsfjorden]] 2006-08, viste det seg at det vanlige vertikale vandringsmønster som [[zooplankton]] framviser i vannsøylen, mot bunnsedimentene for å unngå predatorer, var tydelig om våren og sommeren men lite systematisk i de to fjordene sommerstid.<ref>Wallace, M., et al: [http://www.oceans2025.org/PDFs/PDFs_of_powerpoints/Session_5A_Finlo_Cottier_SAMS.pdf Impact of Arctic sea-ice retreat on zooplankton foraging behaviour and vertical carbon flux] {{Wayback|url=http://www.oceans2025.org/PDFs/PDFs_of_powerpoints/Session_5A_Finlo_Cottier_SAMS.pdf |date=20131230234923 }} - ''University of St Andrews, UNIS, m. fl, 2009.</ref> Artsfordelingen var ulik med mye [[raudåte]], [[feitåte]] og [[ishavsåte]], [[amfipoder]] (''Themisto libellula''), den 4 cm lange amfipoden ''Gammarus wilkitzkii'' - og mindre av ''Eulalia'', [[Flerbørstemarker|flerbørstemarkene]] ''Chaetognathi'' og ''Mitridia longa'' i den nordvendte Rijpfjorden. Tilsvarende var det størst innslag av raudåte, feitåte, ishavsåte, ''Chaetognathi'', ''Mitridia longa'' - og mindre ''Themisto'' og ''Eulalia'' i den  vestvendte Kongsfjorden - hvor amfipoden ''Gammarus wilkitzkii'' var helt fraværende. Større omfang av havis gjør den biologiske primærproduksjonen mindre og dette reduserer den vertikale [[karbon]]-synkingen som er avgjørende for [[bentisk]] liv (bunnliv) i fjordene.<ref>Wallace, M., et al: [http://www.oceans2025.org/PDFs/PDFs_of_powerpoints/Session_5A_Finlo_Cottier_SAMS.pdf Impact of Arctic sea-ice retreat on zooplankton foraging behaviour and vertical carbon flux] {{Wayback|url=http://www.oceans2025.org/PDFs/PDFs_of_powerpoints/Session_5A_Finlo_Cottier_SAMS.pdf |date=20131230234923 }} - ''University of St Andrews, UNIS, m. fl, 2009.</ref>

Som ellers på Svalbard, er [[kiselalger]] (diatomer) en viktig alge-gruppe som florerer også i denne fjorden sommerstid, i de øvre solrike, men næringsfattige overflatelagene.<ref>Hop, Haakon; et al: «[http://arcticfrontiers.conference-services.net/reports/template/onetextabstract.xml?xsl=template/onetextabstract.xsl&abstractID=713496&conferenceID=3325 Seasonal transition in water masses and plankton from Rijpfjorden in Svalbard to the Arctic Ocean] {{Wayback|url=http://arcticfrontiers.conference-services.net/reports/template/onetextabstract.xml?xsl=template%2Fonetextabstract.xsl&abstractID=713496&conferenceID=3325 |date=20131230233658 }}» - presentasjon ved ''Arctic Frontiers'' i Tromsø, januar 2013.</ref>

Blant [[dinoflagellater]] er det den høy-arktiske ''Pentapharsodinium dalei'' som dominerer, en indikasjon på sterk innflytelse fra svært kalde nordlige vannmasser. Men Rijpfjorden har også i likhet med vestligere fjorder en del ''Protoperidinium'' og ''Spiniferites frigidus''. I Kongsfjorden dominerer til sammenlikning den arktiske ''Islandinium minutum'' som også lever i kalde arktiske vann.<ref>Howe, J. A.; m.fl. [http://books.google.no/books?id=rTOvGGUYNokC&lpg=PA72&ots=KXzhWl69mU&dq=rijpfjorden&hl=no&pg=PP1#v=onepage&q=rijpfjorden&f=false Fjord Systems and Archives] - ''Geological Society'' spesialpublikasjon nr 344, 1-3, 2010.</ref>

== Referanser ==
<references>

<ref name="Søreide">{{Kilde www|url=http://epic.awi.de/21654/1/Sre2010a.pdf|tittel=Timing of blooms, algal food quality and Calanus glacialis reproduction and growth in a changing Arctic|verk=Global Change Biology (2010) 4:833–845|utgiver=DOI 10.1007/s00300-010-0940-7|arkivdato=2013-12-31|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131231000417/http://epic.awi.de/21654/1/Sre2010a.pdf|besøksdato=2013-12-28|språk=engelsk|forfatter=Søreide, Janne, et al|url-status=unfit}}</ref>

<ref name="Weslawski30">{{Kilde www|url=http://www.iopan.gda.pl/projects/Advent-book.pdf |tittel=Adventfjorden - Arctic Sea in the Backyard|verk=Hefte|utgiver=Polske oseanografiske institutt|utgivelsesdato=Sopot 2011, side 30-31|arkivdato=|arkiv_url=|besøksdato=2013-12-26|språk=engelsk|forfatter=Weslawski, Jan Marcin}}</ref>

</references>

==Litteratur==
* Howe, J. A.; m.fl. [http://books.google.no/books?id=rTOvGGUYNokC&lpg=PA72&ots=KXzhWl69mU&dq=rijpfjorden&hl=no&pg=PP1#v=onepage&q=rijpfjorden&f=false Fjord Systems and Archives] - ''Geological Society'' spesialpublikasjon nr 344, 1-3, 2010.

==Eksterne lenker==
* {{Polarnavn}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjorder på Nordaustlandet]]