Redigerer Rijeka

{{Referanseløs}}
{{Infoboks geografi}}
'''Rijeka''' (italiensk ''Fiume'') ved [[Kvarnerbukten]] i [[Adriaterhavet]] er [[Kroatia]]s største [[havneby]] med blant annet [[skipsverft]], [[rederi]]er, [[oljeraffineri]], [[petrokjemisk industri]], tobakksfabrikker og et viktig trafikknutepunkt. Byen har også havnefunksjoner for [[Liste over verdens innlandsstater|innlandsstat]]ene [[Ungarn]] og [[Østerrike]]. Elven [[Riječina|Rječina]], som flyter gjennom byen, har gitt byen dens navn. 

Rijeka er administrativt sentrum for [[Primorje-Gorski Kotar fylke]] (''Primorsko-goranska županija'') og [[romersk-katolsk]] [[erkebispesete]]. Universitetet i byen ble grunnlagt i 1632.  {{Wikidata-norsk|etikett}} hadde {{Wikidata-norsk|egenskap|P1082}} innbyggere per {{Wikidata-norsk|kvalifikator|P1082|P585}}.{{Wikidata-norsk|referanser|P1082}}

== Skiftende nasjonalitet ==
Gjennom tidene har byen hatt stadig skiftende herskere, og dette gjenspeiler seg i et mangfold av kulturhistoriske [[monument]]er. Fra 1471 var Rijeka [[Østerrike|østerriksk]], og ble [[Ungarn|ungarsk]] [[selvstyrt område]] i 1871. Ungarn mistet byen ved [[fredsavtalen i Trianon]] i 1920. Den ble først okkupert av irregulære italienske ''[[arditi]]''-tropper under kommando av [[Gabriele D'Annunzio]], som styrte byen og området rundt fram til 29. desember 1920, et slags stattholderskap under navnet [[Reggenza Italiana del Carnaro]]. Imidlertid ble hans syret ikke godkjent av italienske myndigheter som til slutt angrep og bombarderte byen fram til D'Annunzios kapitulasjon.

Etter er par år som [[fristad]] (fra 1. januar 1921 til 24. januar 1924) var Rijeka [[Italia|italiensk]] 1924–1945, siden 1945 administrert av og i 1947 formelt underlagt [[Jugoslavia]] ved [[Paristraktatene (1947)|fredsavtalen i Paris]].

En person som ble født i Rijeka i 1914 og bosatt i byen hele sitt liv ville fra 1950 av således ha vært borger i fem land – uten å ha flyttet en eneste gang.

== Severdigheter ==
På byens høyeste topp ligger Trsat-festningen, som i middelalderen var sete for den mektige kroatiske [[adelsslekt]] frankopanerne. 561 trappetrinn fører fra byens sentrum, forbi [[kirke]]n Sveta Marija, opp til [[festning]]en. Kirken er en endestasjon for [[pilegrim]]er fra mange land som kommer for å se maleriet ''Marija av Trsat.''

Byen har mange andre [[severdighet]]er, blant annet den store [[barokk|barokkirken]] Sveti Vid (St Vitus-katedralen), som ble bygget i midten av 1600-tallet.

== Personer fra Rijeka ==
Psykologen [[Mihaly Csikszentmihalyi]] (1934–2021) var født i Rijeka.

== Bildegalleri ==
<gallery>
Fil:Rijeka from Neboder.JPG|Rijeka sett fra [[Neboder]]
Fil:Theatre of Ivan pl. Zajc, Rijeka.jpg|Teatret i Rijeka
Fil:Kapucinska Crkva in Rijeka in the night Rijeka Croatia.JPG|Kapucinska Crkva ([[kapusinere|kapusinernes]] kirke) i Rijeka på kveldstid. Bildet er tatt i februar 2008. {{Byline|Грищук ЮН}}
</gallery>

[[Fil:Rijeka WV banner.jpg|1000px|Panoramabilde av Rijeka, fotografert i november 2017. {{Byline|Bengt Nyman}}]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rijeka| ]]
[[Kategori:Katolske valfartsmål]]
[[Kategori:Primorje-Gorski Kotar fylke]]
[[Kategori:Europeiske kulturhovedsteder]]