Redigerer Riga

{{Refforbedre|dato=2020-05}}
{{Infoboks geografi
| navn = Riga
| land = Latvia
| areal = 307.17
| befolkning = 665222
| befolkningsår = 2021
| url = www.riga.lv
| posisjonskart = Latvia
| breddegrad = 56.95
| lengdegrad = 24.1
}}
'''Riga''' ([[latvisk]]: ''Rīga''; [[russisk]]: Рига; [[estisk]]: ''Riia''; [[polsk]], [[litauisk]]: ''Ryga'') er hovedstad og største by i [[Latvia]]. Med sine 665&nbsp;222 innbyggere (2021)<ref name="lgia">{{Kilde www|url=https://vietvardi.lgia.gov.lv/vv/to_www_obj.objekts?p_id=29779|tittel=Vietvārdu datubāze|besøksdato=2024-04-24|verk=vietvardi.lgia.gov.lv}}</ref> er Riga [[Baltikum]]s største by, og en av de største i Nord-Europa. Mer enn en tredel av Latvias befolkning bor i Riga.<ref>[http://www.li.lv/index.php?option=com_content&task=view&id=12&Itemid=1060 «Latvia in Brief»] {{Wayback|url=http://www.li.lv/index.php?option=com_content&task=view&id=12&Itemid=1060 |date=20181226035413 }}, Latvian Institute (2011). Besøkt 5. november 2011 {{Språkikon|en}}</ref> Riga er en viktig havneby, samt et senter for industri, handel, kultur og finans i Baltikum. Byen ligger i [[Rigabukten]], ved munningen av elven [[Daugava]]. 

Latvias nasjonalforsamling ''[[Saeima]]'',  regjering og president holder til her.

Elva [[Daugava]] går gjennom byen, som har tre hoveddeler: [[Gamlebyen i Riga|Gamlebyen]] og sentrum på nordbredden og Pardaugava på sørbredden.  Gamlebyen og sentrum har mange bygninger i [[art nouveau]]-stil, og gamlebyen har i tillegg mange bygninger fra [[middelalderen]].  Byen er relativt flat, og over takene rager spirene på de mange kirkene, samt det 368,5 meter høye [[Radio- og TV-tårnet i Riga|TV-tårnet]], den høyeste konstruksjonen i byen og det tredje høyeste tårnet i [[Europa]].

Forstedene er dominert av brede gater og boligblokker fra [[Sovjetunionen|sovjettiden]].

Byen har hatt norsk [[ambassade]] siden 1992.  Den ligger sentralt i gamlebyen, ved Livu torg, og hadde i 2005 11 ansatte.

== Geografi og demografi ==
Byen ligger på en [[sand]][[slette]] ved [[elv]]a [[Daugava]]s utløp.  Arealet på 307,17&nbsp;km² er fordelt på 67&nbsp;km² boligområder (21,8&nbsp;%), 54,45&nbsp;km² industriområder (17,0&nbsp;%), 24,64&nbsp;km² veier og gater (8,0&nbsp;%), 57,54&nbsp;km² parker (19,0&nbsp;%) og 48,50&nbsp;km² vann (15,8&nbsp;%).  Elva går gjennom byen, og på nedsiden av gamlebyen kan man spasere langs elvebredden.

Riga har et maritimt [[klima]], ganske likt det man finner i [[Stockholm]] med milde, våte vintre.  Gjennomsnittstemperaturene er −4,9&nbsp;°C i januar og +16,9&nbsp;°C i juli.

Av innbyggerne er 55,4&nbsp;% kvinner og 44,6&nbsp;% menn. Fødselsraten i 2001 var 7,1 per 1000.

I 2020 var 44,5&nbsp;% etniske latviere og 36,5&nbsp;% [[russer]]e.<ref>[https://web.archive.org/web/20200324070840/https://www.pmlp.gov.lv/lv/assets/ISPN_Pasvaldibas_pec_TTB_2020.pdf pmlp.gov.lv. Iedzīvotāju skaits pašvaldībās pēc nacionālā sastāva.]</ref>  Resten var hovedsakelig av [[Polen|polsk]], [[belarus]]isk og [[Ukraina|ukrainsk]] opphav. Det er noe spenninger mellom folkegruppene, men det fører sjelden til voldelige episoder. Bare noen få sammenstøt har hendt mellom folkegruppene.

== Historie ==
:''Se utdypende artikkel: [[Rigas historie]]''
[[Fil:Riga wodcut 1575.gif|right|thumb|Silhuett av byen på et tresnitt fra 1500-tallet, fremdeles gjenkjennelig i dag]]

[[Fil:Riga dom.jpg|thumb|right|Bybilde fra moderne tid, Dome-katedralen i bakgrunnen{{Byline|Martin Thirolf}}]]
[[Fil:Old Riga City Hall.jpg|right|thumb|Rådhuset på 1600-tallet]]
Riga hadde lenge en sterkt [[tysk]]kulturell tilknytning. Tyske kjøpmenn etablerte Riga allerede i 1158 som et [[handel]]ssted, i nærheten av lokale stammer. Byen regner sitt grunnleggelsesår som 1201, da den fikk byprivilegier av [[erkebiskop]] [[Albert av Riga|Albert av Buxhoeveden-Bremen]], som flyttet hit fra [[Ikšķile]] (tysk: Üxküll). Den egentlige bydannelsen hadde først funnet sted der, men ved [[korstog]]ene i [[Baltikum]] på 1100-tallet kom elvemunningen til å ligge i brennpunktet for sammenstøt mellom [[hedning]]er i nord, nykristne i sør og [[russisk-ortodoks]]e mot øst, og de nye store [[skip]]ene kunne heller ikke seile så langt opp i elven – så biskop Albert flyttet like godt femti km nedover elven og grunnla Riga der, hjulpet av en gruppe korsfarere fra [[Danmark]], Tyskland og [[Frisland]]. Litauernes overhoder ble i den anledning invitert til å feire fredsslutningen, men ble overraskende sperret inne og truet til å gi fra seg sine sønner som gisler. Slik fikk Riga fred, og ble hovedstad i [[Livland]] som tilhørte [[Den tyske orden]], et rike med flytende grenser som strakte seg over store deler av [[Baltikum]] og senere [[Preussen]]. Biskop Alberts nystiftede [[ridder]]orden, [[Sverd]]brødrene, var organisert som [[tempelherre]]ne, og voktet hans [[misjon]]sområde, som i de neste 35 år strakte seg helt til [[Estland]]. På det fjerde kirkemøtet i [[Lateranet]] i 1215 klarte Albert videre å overbevise [[Vatikanet]] om at hans misjonsområde var [[jomfru Maria]]s arveland og nesten likestilt med [[Det hellige land]]. Følgelig strømmet [[pilegrim]]er til byens Mariakirke som ble erkesete på midten av 1200-tallet.<ref>Kurt Villads Jensen: ''Korstogene'' (s. 111), forlaget Cappelen, Oslo 2006, ISBN 82-02-26321-2</ref> Tysk var byens eneste offisielle språk frem til 1891.

Riga med sine befestninger ble base for tyske framstøt mot de baltiske stammene.  I løpet av [[1200-tallet]] økte handelen, da [[pave]]n utstedte forbud mot handel i andre av regionens byer, og Riga ble et av de viktigste knutepunkter mellom øst og vest. De første [[jødisk]]e menighetene etablerte seg i løpet av 1200-tallet.

Fra 1289 var byen med i den mektige [[Hansaen]].  Hansaens proteksjonisme ga Riga et solid økonomisk fundament fram til slutten av [[1300-tallet]], da Hansaens mange konkurrenter svekket dens innflytelse. Den siste [[Hansadagen]] (hanseatisk [[parlament]]) ble satt i 1669.

På 1500-tallet, i [[Martin Luther]]s tid, ble området [[protestantisk]]. Etter en periode som fri by (1561–1581) under det [[tysk-romerske rike]], kom Riga under kontroll av [[Det polsk-litauiske samveldet]]. Mellom 1621 og 1710 tilhørte den [[Sverige]] og var i denne tiden det svenske rikets største by. Deretter kom den under Russland. Etter den [[store nordiske krig]] vokste Riga til en ledende [[havn]]eby, og senere [[industri]]by, innenfor det russiske rike. I 1900 hadde Riga en befolkning på 283&nbsp;943, og var den nest største byen vest i det russiske imperiet (etter [[St. Petersburg]]). Av befolkningen var halvparten latviere, en fjerdedel baltiske tyskere og en sjettedel russere. En folketelling for 1897 viste at byen hadde 282 330 innbyggere. Av disse var 45&nbsp;% (127 046) latviere, 24&nbsp;% (67 286) baltiske tyskere, 16&nbsp;% (44 452) russere og 6&nbsp;% (16 922) jøder.<ref>[http://www.demoscope.ru/weekly/ssp/rus_lan_97_uezd.php?reg=729 Demoscope.ru Первая всеобщая перепись населения Российской Империи 1897 г.] - Den første generelle folketellingen av befolkningen i det russiske imperiet i 1897</ref>

1914–1920 ble byen hardt rammet av [[1. verdenskrig|krigen]], da beliggenheten var helt på frontlinjen.  200&nbsp;000 arbeidere ble sammen med familiene sine og produksjonsmidlene evakuert til mer sentrale strøk.

Senere fulgte [[den russiske revolusjonen]] og påfølgende borgerkrig. 18. desember 1918 ble Latvia erklært som en suveren stat, og Riga ble dens hovedstad.  Både byen og landet ellers var sterkt preget av krigens herjinger, men i løpet av [[1920-tallet]] bygde Riga seg opp til å bli et senter for handel, utdanning og kultur.

Dette varte frem til [[annen verdenskrig]], da [[Sovjetunionen]] under [[Stalin]] invaderte Latvia og igangsatte massedeportasjoner av både latviere og tyskere og en brutal [[russifisering]] av landet. I krigens løp ble russerne kastet ut av landet av tyske styrker som også deporterte eller drepte Rigas betydelige jødiske befolkning. Mot slutten av krigen erobret Stalin landet på nytt. Det forble okkupert av Sovjet frem til Sovjetunionen gikk i oppløsning 45 år senere. I mellomtiden ble landet forsøkt kolonisert med russere, mens mange latviere ble deportert til [[Sibir]], og det bor derfor i dag 36&nbsp;% russere i byen.

Byens [[heraldisk våpen|våpen]] (se infoboksen øverst) ble godkjent 31. oktober 1925 og fornyet i 1988. Det viser en åpen port og to [[tårn]] som [[symbol]]iserer byens uavhengighet.  Over porten er to svarte nøkler i kryss som symboliserer herredømmet til [[paven]], og over nøklene er et gyllent [[kors]] og en gyllen krone som symboliserer underdanighet overfor [[biskop]]en. Den store versjonen av våpenet holdes av to gylne [[løve]]r.

== Politikk ==
Byen administreres av en [[borgermester]] og et [[byråd]].  Borgermesteren velges av byrådet blant sine 60 medlemmer.  Borgermesteren er blant annet byrådets ordfører under debatter og representant overfor rettsvesenet og staten.

Fra 29. mars 2005 til 19. februar 2007 var [[Aivars Aksenoks]] borgermester. Han ble etterfulgt av [[Jānis Birks]] og [[Nils Ušakovs]]. I 2020 ble [[Mārtiņš Staķis]] borgermester.

Byrådet er delt mellom forskjellige partier og lister, og velges av innbyggerne i byen hvert 4. år. Byadministrasjonen ledes av en direktør (i 2022 Jānis Lange).<ref>[https://www.riga.lv/lv/rigas-pilsetas-izpilddirektors Riga.lv. Rīgas pilsētas izpilddirektors]</ref>

Byrådet i Riga har en lang historie: De nevnes allerede i dokumenter fra 1210.  De første sporene av et byråd med formell makt stammer fra dokumenter fra 1225.  På [[1200-tallet]] styrte byrådet byen og virket som lovgivende makt, men fra [[1300-tallet]] tok de også over dømmende makt.  I begynnelsen av 1200-tallet var rådsmedlemmene valgt for ett år av gangen, men etter hvert begynte de å velge sine egne etterfølgere, og til slutt var rådsmann et livslangt yrke.  Uansett så var byrådet representant for den tyske overklassen.
[[Fil:Riga Dom-Düna.jpg|thumb|Katedralen fra [[1211]] med [[Riga festning]] fra [[1330]] og [[Daugava]]elven i bakgrunnen]]

Etter 1581, da de ble liggende under [[Polen-Litauen]], ble rettighetene til byrådet innskrenket.  I slutten av [[1500-tallet]] var også byrådet i klammeri med de mektige [[laug]]ene om hvordan byen skulle styres, noe som toppet seg i «kalenderopptøyene» i perioden 1584–1589.  I begynnelsen av [[1600-tallet]] ble byrådet støttet av svenskekongen (Riga var da under Sverige), og det ble uro på nytt.

Riga falt under det russiske tsardømmet i 1710 og ble en provins, og etter reformer i 1783 var det generalguvernøren som styrte. Byrådet forsøkte med vekslende hell å tilegne seg makt igjen i årene som fulgte, men først i en reform i byadministrasjonen i 1870 ble de en maktfaktor igjen. I 1877 ble denne reformen også implementert i Riga. Byrådet ble nydannet sammen med byadministrasjonen, og en borgermester ble valgt.  Dette systemet ble også brukt da Latvia var selvstendig første gang (1918–1940).

Under sovjetisk okkupasjon ble byen delt i seks soner, og etter hvert ble det satt inn et «folkeråd». Dette rådet ble i teorien valgt av folket, men i praksis iverksatte de bare tiltak beordret av sovjetmyndighetene.

På territoriet til Riga er det et område med en spesiell økonomisk status - Frihavn of Riga. Det betyr blant annet store skattelettelser for selskaper som opererer innenfor frihavnssonen, ingen moms på de fleste varer og tjenester og ingen drivstoffavgifter. Den eneste andre frihavnen i landet er [[Ventspils]], men [[Rēzekne]] og [[Liepaja]] er ''spesielle økonomiske soner''.

== Næringsliv og utdanning ==
[[Fil:Riga Quay 1890-1900.jpg|right|thumb|Havnen på [[1890-tallet]] ]]
Nesten alle viktige finansinstitusjoner i Latvia ligger i Riga, inkludert nasjonalbanken, Latvijas Banka. Import- og eksportvirksomhet har alltid vært viktig for byen, og tok seg opp enda mer da Latvia gikk inn i [[EU]] 1. mai 2004. Riga står for omtrent halvparten av produksjonen i Latvia. Hovednæringsveier er [[finans]], offentlige tjenester, mat og drikke, [[farmasi|farmasøytisk]] industri, trelast, trykking og forlagsvirksomhet, tekstiler og møbler og telekommunikasjon.

Frihavnen er lagt i nærheten av Riga, og er isfri hele året.  Kapasiteten til havnen er (i 2005) 20 millioner tonn i året. Frihavnen ekspanderer for tiden, og er medlem av [[IAPH]], [[ESPO]], [[BPO]] og [[Europe Cruise Organization]].

Siden uavhengigheten har også norsk næringsliv etablert seg i byen. Tydelig i bybildet er kioskkjeden [[Narvesen]], supermarkedene [[RIMI]] og [[REMA 1000]], kleskjedene [[Cubus]] og [[Dressmann]] og bensinstasjoner fra [[Statoil]].

En rekke akademiske institusjoner er hjemmehørende i byen, inkludert [[Universitetet i Latvia]], [[Rigas tekniske universitet]], [[Riga Stradins universitet]] (''Rīgas Stradiņa Universitāte'') og Riga-avdelingen til [[Handelshøyskolen i Stockholm]].

== Turistattraksjoner ==
[[Fil:Riga_pils_hjørnetårn.JPG|thumb|Riga festning, som rommer to av byens fineste museer, og dessuten er bolig for landets president.{{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
{{Utdypende|Gamlebyen i Riga|Rigas turistattraksjoner}}

De viktigste severdighetene i Riga dreier seg rundt byens historie, og spesielt gamlebyen. Byens opprinnelse fra middelalderen sees fremdeles tydelig i arkitekturen, sammen med spor av [[gotisk arkitektur]], [[barokk arkitektur]] og [[art nouveau]].  Senteret av byen regnes som den beste samlingen av Art Nouveau-bygninger i Europa og står på [[UNESCO]]s liste over [[verdensarven]].

Det står blant annet 24 lagerbygninger fra middelalderen i gamlebyen fremdeles, men det mest kjente eksemplet på middelalderarkitektur kalles «Tre brødre». Den eneste gjenværende byporten kalles «Svenskeporten».

Sentralt i gamlebyen står Dome-katedralen, påbegynt i 1211.  Gjennom århundrene har [[katedral]]en blitt bygget på, og fremstår i dag som en blanding av [[romansk]], renessanse, barokk og klassisk arkitektur. Katedralens [[orgel]] med nesten 7000 piper er en av verdens største, og fremdeles i jevnlig bruk.

Andre [[kirke]]r er det mange av, men den mest kjente er St. Peter, som med sitt 137 meter høye spir rager over byen. Den mest fremtredende russisk-ortodoks kirken blir kalt «planetariet» på folkemunne, ettersom sovjetmyndighetene brukte bygningen til dette formålet under okkupasjonen.

19&nbsp;% av byens flate er dekket av parker, noe som blir over 54&nbsp;km².

Riga har om lag 50 større og mindre [[museum|museer]]. Et av de viktigste er [[Latvia nasjonale historiske museum]], som ligger i [[Riga festning]] (Riga pils) og viser Latvias historie fra istiden til i dag. [[Riga by- og sjøfartsmuseum]] ligger vegg i vegg med Domkirken, og regner sin historie tilbake til 1700-tallet. Det er dermed et av Europas eldste museer. [[Okkupasjonsmuseet (Riga)|Okkupasjonsmuseet]] ligger like utenfor gamlebyen, og bygningen er et eksempel på sovjetisk arkitektur. Det knytter seg en viss kontrovers til om bygningen bør bli stående slik den er, som et minne om okkupasjonstiden, eller om den bør rives og erstattes av en bygning som passer mer til de historiske omgivelsene. Krigsmuseet ligger i Kruttårnet (''Pulvertornis'') nær den gamle bymuren. Litt utenfor sentrum ligger motormuseet, med blant annet Stalins og [[Leonid Bresjnev]]s [[bil]]er. Utenfor byen ligger et stort friluftsmuseum, [[Latvias folkemuseum]], et [[etnografi]]sk museum i friluft. Riga har også to store kunstmuseer.

Blant få gjenværende minner fra sovjettiden kan man se minnesmerket over latviske geværmenn (''strelnieki'') utenfor [[okkupasjonsmuseet]], og en mye mindre skulptur som hedrer de falne fra revolusjonen i 1905 på østsiden av elva.

Det mest kjente monumentet er [[Frihetsmonumentet]], reist som et symbol for latvisk frihet og uavhengighet i [[1935]].  Det er en søyle med en kvinneskikkelse som holder tre stjerner, symboler på de tre opprinnelige landskapene i Latvia. På forsiden er en inskripsjon, «Tēvzemei un Brīvībai» («for fedreland og frihet»). Monumentet ble ikke revet i sovjettiden, men ifølge populær anekdote, sovjetiske myndigheter oversatte betydningen til at kvinneskikkelsen var moder Russland og de tre stjernene var de baltiske republikkene.

== Sport ==
Riga har hatt en sterk posisjon innen idretten, blant annet ble det russiske tsardømmets interne olympiade i 1914 arrangert i Riga. Gamle idrettsklubber inkluderer Rigas skytterlag (stiftet 1859), Riga gymnastikklubb (1862), Riga roklubb (1872), Riga keiserlige seilerklubb (1878) og Riga sykkelforening (1886). Latvias sportsunion ble stiftet i Riga 6. mars 1921, og ble senere til Latvias forente sportsforeninger, som representerte landet internasjonalt, for eksempel ovenfor [[IOC]]. Under verdenskrigene var det ingen organisert idrettsaktivitet i byen, og etter 1945 ble all organisert idrett overtatt av sovjetiske myndigheter.

Inntil 2006 var Skonto Stadion Rigas største arena for sport. Det sto ferdig i 1996, og ble renovert til [[Eurovision Song Contest]] i 2003. Det rommer 6&nbsp;500 tilskuere og består av fire haller. Det arrangeres mesterskap i [[fotball]], [[ishockey]] og andre grener her.

Et større stadion, kalt [[Arena Riga]], åpnet i 2006. Det rommer 12&nbsp;500 tilskuere på et område på 58&nbsp;000&nbsp;m², hvorav over 22&nbsp;000&nbsp;m² er under tak.

[[Ishockey]] er Latvias nasjonalidrett og ''[[Dinamo Riga]]'' ([[Kontinental Hockey League]]) det mest fremtredende i landet. Det finnes også et fotballag [[Skonto Riga]] (stiftet 1991), som også det var av landets beste. De har vunnet ligaen alle år fra 1991 til 2003, og cupen sju ganger i samme intervall.

== Transport ==
Trafikken til Riga har økt betydelig i senere år, etter som infrastrukturen har blitt forbedret. Riga som havneby er et knutepunkt for [[logistikk]], og et senter i vei- og jernbanenettet. Flyplassen [[Riga internasjonale lufthavn]] er hjemmehavn for [[AirBaltic]]. Det er fergeforbindelse til [[Stockholm]], [[Kiel]] og [[Lübeck]].

Kollektivtransporten i byen omfatter [[buss]]er, [[trolleybuss]]er, [[trikk]]er ([[Škoda 15T]]) og minibusser. Sovjetmyndighetene hadde planer om [[t-bane]] i Riga, men miljøverngrupper fikk satt en stopper for planene i 1986.

De første hestetrukne bussene begynte å kjøre i 1852. Trikkene som kom i 1882 var også hestetrukne.

== Vennskapsbyer ==
En liste over Rigas vennskapsbyer<ref>{{Kilde www|url=https://www.riga.lv/en/riga-twin-cities|tittel=Riga Twin Cities {{!}} Rīgas valstspilsētas pašvaldība|besøksdato=2024-04-16|språk=en|verk=www.riga.lv}}</ref>

* {{flagg|Kasakhstan}}[[Almaty]], [[Kasakhstan]]                                      
* {{flagg|Kasakhstan}}[[Astana]], Kasakhstan                                   
* {{flagg|Frankrike}}[[Bordeaux]], [[Frankrike]]                                                                   
* {{flagg|Tyskland}}[[Bremen (by)|Bremen]], [[Tyskland]]                                      
* {{flagg|USA}}[[Dallas]], [[USA]]                                                
* {{flagg|Armenia}}[[Jerevan]], [[Armenia]]                                        
* {{flagg|Italia}}[[Firenze]], [[Italia]]
* {{flagg|Australia}}[[Cairns]], [[Australia]]
* {{flagg|Ukraina}}[[Kyiv|Kiev]], [[Ukraina]]
* {{flagg|Japan}}[[Kobe]], [[Japan]]
* {{flagg|Sverige}}[[Norrköping]], [[Sverige]]
* {{flagg|Danmark}}[[Aalborg]], [[Danmark]]
* {{flagg|Kina}}[[Beijing]], [[Kina]]
* {{flagg|Finland}}[[Björneborg|Pori]], [[Finland]]
* {{flagg|Tyskland}}[[Rostock]], Tyskland
* {{flagg|Chile}}[[Santiago de Chile|Santiago]], [[Chile]]
* {{flagg|Sverige}}[[Stockholm]], Sverige
* {{flagg|Kina}}[[Suzhou]], Kina
* {{flagg|Usbekistan}}[[Tasjkent]], [[Usbekistan]]
* {{flagg|Taiwan}}[[Taipei]], [[Republikken Kina (Taiwan)|Taiwan]]
* {{flagg|Estland}}[[Tallinn]], [[Estland]]
* {{flagg|Estland}}[[Tartu]], Estland
* {{flagg|Georgia}}[[Tbilisi|Tibilisi]], [[Georgia]]
* {{flagg|Polen}}[[Warszawa|Warsawa]], [[Polen]]
* {{flagg|Litauen}}[[Vilnius]], [[Litauen]]

== Bilder ==
<div style="text-align:center">'''Riga, panorama med elven Daugava'''</div>
<div style="width: 100%; overflow: auto; padding: 3px;text-align: left; border:solid 1px;"> 
[[Fil:Rigapanorama.JPG|1800px|center|Panorama från Stadshustornet]] </div><gallery mode="nolines">
Fil:11-7J Riga.jpg
Fil:11-7B Riga.jpg
Fil:11-7P Riga.jpg
Fil:11-7O Riga.jpg
Fil:11-7E Riga.jpg
Fil:11-7D Riga.jpg
Fil:11-7F Riga.jpg
Fil:11-7C Riga.jpg
</gallery>

== Kjente personer fra Riga ==
* [[Mikhail Barysjnikov]] – danser og skuespiller
* [[Isaiah Berlin]] – Oxford-utdannet filosof
* [[Sergei Eisenstein]] – russisk regissør
* [[Heinz Erhardt]] – tysk komiker
* [[Laila Freivalds]] – svensk utenriksminister
* [[Meinhard von Gerkan]] – arkitekt
* [[Artūrs Irbe]] – ishockeyspiller i [[NHL]]
* [[Mariss Jansons]] – dirigent
* [[Jānis Lūsis]] – fire ganger olympisk deltaker
* [[Wilhelm Ostwald]] – kjemiker, nobelprisvinner (1909)
* [[Sandis Ozolinsh|Sandis Ozoliņš]] – ishockeyspiller i [[NHL]]
* [[Arkady Raikin]] – sovjetisk komiker
* [[Mikhail Tal]] – den åttende verdensmester i [[sjakk]]
* [[Sergei Zholtok]] – ishockeyspiller i [[NHL]]
* [[Vadim Demidov]] – fotballspiller
* [[Sergej Demidov]] – håndballspiller

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}} (latvisk, russisk, engelsk)
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Riga}}
* [http://www.norvegija.lv/norsk/embassy/Embassy.htm Den norske ambassaden] {{Wayback|url=http://www.norvegija.lv/norsk/embassy/Embassy.htm |date=20211004053545 }}
* [https://web.archive.org/web/20050706073527/http://www.riga.lt/riga/ Riga Wiki] (engelsk)
* [http://whc.unesco.org/pg.cfm?cid=31&id_site=852 UNESCOs side om gamlebyen] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20030422201651/http://www.skontofc.lv/ Skonto fotballklubb] (latvisk, engelsk, russisk)

{{Latviske byer}}
{{Latviske fylker}}
{{Hovedsteder i Europa}}
{{Europeisk kulturhovedstad}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Riga| ]]
[[Kategori:Hansabyer]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]
[[Kategori:Havnebyer i Latvia]]
[[Kategori:Havnebyer ved Østersjøen]]