Redigerer Riddergården

{{Infoboks geografi
| navn = <big>Riddergården</big>
| navn2 = Flattumgården
| bilde = Riddergården, Buskerud - Riksantikvaren-T054 01 0201.jpg
| bildetekst = <small>Østfasaden på våningshuset, 1. juli 1938</small>
| land = Norge
| status = [[Byløkke|løkkegård]] fra [[1700-tallet]]
| by = [[Hønefoss]]
| kommune = [[Ringerike]]
| fylke = [[Buskerud]] ([[Buskerud]])
| oppkalt etter = [[sagfogd]] [[Fredrik Ridder]] (1756–1798)
| zoom = 14
}}
'''Riddergården''' (eller '''Hønengata 1''') er en komplett [[Byløkke|løkkegård]] fra [[1700-tallet]],<ref name="Ringerike kommune (2022)"/> oppkalt etter familien Ridder, men den kunne like tidlig ha blitt kalt '''Flattumgården''', for det var familien Flattum som anla den og bodde der først. Flattumnavnet stammer fra bruket Flattum på [[Ask (Ringerike)|Ask]], opprinnelig fraskilt [[Ask gods]] i siste halvdel på 1700-tallet, men i bruk av denne slekten lenge før den tid.<ref name="Lagesen (1935)"/> Løkkegården var imidlertid ingen tradisjonell [[bondegård]]en, selv om de hadde dyr der. Den var derimot et senter for [[sagbruk]]sviksomheten rundt [[Hønefossen]].

Riddergården ligger idyllisk til på en [[tange]] der [[Randselva]] og [[Ådalselva]] møtes og danner [[Storelva (Ringerike)|Storelva]], like nedunder Hønefossen. I dag inngår både Riddergården, Hønefossen og byen Hønefoss i [[Ringerike kommune]] i [[Buskerud]], men da Riddergården ble grunnlagt fantes det enda ingen by rundt Hønefossen, og områdene her tilhørte under [[Norderhov|Norderhov herredskommune]] i [[Buskerud amt]].

Våningshuset ble [[fredning (Bygningsvern)|fredet]] den [[1. februar]] [[1923]], mens de andre bygningene ble fredet samtidig den [[6. juni]] samme år, jfr. [[Riksantikvaren]]s kulturminne ID 86516 (86516-1–86516-9).<ref name="Riksantikvaren (1923)"/> Hagen er imidlertid ikke fredet.<ref name="Riksantikvaren (1923)"/>

== Foranledningen til Riddergården ==
Flattum var en plass under den gamle [[lendmann]]sgården Ask. Plassen lå omtrent der jernbanen krysser over [[Sogna]] og [[Ask kapell]] ligger i dag, men den inngår nå under Ask gods igjen.

Hans Flattum (1737–1795) var eldste sønn av [[sagfogd]] Anders Hanssønn Flattum (1713–1798) og Anne Pedersdatter. Han ektet Marte Knutsdatter Berg den [[28. desember]] [[1761]], og disse fikk kun to døtre. Hans var en stor grunneier og eide såvel Skjærdalen gård og Skjærdalen bruk, som han kjøpte i 1780, som en større andel i Ask gods, som han kjøpte i 1781. Hans Flattums søster var Maren Flattum (1754–1837), som ektet Fredrik Ridder ([[1756]]–[[1798]]) og siden ble kjent som Maren Ridder. En sønn av Maren og Fredrik Ridder var Hans Andreas Ridder (1797–1865), også kalt «høvdingen blant sagfogdene» på Ringerike. Han ble gift med Maren Kristine Glatved.<ref name="Lagesen (1935)"/><ref name="Tandberg (2004)"/>

[[Ridderslekten]] kom til Norge med [[Christopher Ridder]] (død i 1695) rundt 1645–1650, trolig fra enten fra [[Sydslesvig]] eller [[Nederland]]. Christopher Ridder ble en kjent og aktet [[bilthugger]] (treskjærer) og han ektet i 1664 ei Gunhild Andersdatter. De fikk kun én sønn, Christopher II Ridder (født i 1674, død i 1711). Også Christopher II var treskjærer, men han ble aldri særlig kjent. Han bosatte seg på gården Sætra i [[Ytre Soknedalen]] og var gift med ei Anne Hansdatter, som han hadde to sønner med – Christopher III (født cirka 1704, død 1770) og Hans (1705–1776). Christopher III ektet Else Marie Hesselberg (1714–1764) og bodde i Hønefossområdet, trolig på Bilthuggertangen. Han drev både med sagbruk, møllerbruk og eiendomshandel. Da han døde barnløs i 1770 ble han regnet som den rikeste mannen rundt Hønefossen. Brorsønnen Lars (1738–1794) ordnet opp i boet etter sin onkel og overtok som sagfogd. Hans Ridder kjøpte Søndre Sætra ([[gnr]]. 72/1, [[Matrikkel|matr]]. 222) i 1749 og drev med sagbruk og møllerbruk i [[Heiern]] og [[Sørgefoss]]. Hans var gift to ganger, først med ei Anne som han hadde sønnen Lars (1738–1794) og trolig også ei datter, så med ei Petronelle Petersdatter som han ektet i 1746 og fikk fem barn med – Peter (1749–1802), Anne Christine (1751–?), Ole (1753–?), Fredrik (1756–1798) og Anne (?).<ref name="Tandberg (2004)"/>

== Riddergårdsnavnet og bygningene ==
Rundt Hønefossen var det stor sagbruksvirksomhet på 1700-tallet, og stedet der Riddergården ligger er alminnelig kjent som utbygget av sagfogd [[Fredrik Ridder]], men han var ikke opphavsmannen til plassen. Fredrik Ridder ble gift med Maren Flattum, hvis onkel anla gården. De arvet gården, som da het da Flattumgården, etter sagfogd Anders Hanssøn Flattum.<ref name="Tandberg (2004)"/> På den tiden fantes det bare et par hus der, hvorav det ene var ei [[skjenkestue]] (datidens [[vertshus]] eller [[pub]]),<ref name="Norheim (2013)"/> som ifølge [[Riksantikvaren]] trolig er synonym med drengestua (den eldste av bygningene).

På ei av dørene i drengestua, som trolig var det opprinnelige bolighuset på plassen, står det inngravert ''AHS'' og ''APD''. ''1737''. Dette tolkes som Anders Hanssønn og Anne Pedersdatter.<ref name="Tandberg (2004)"/> Det var altså først etter at Fredrik Ridder og kona overtok stedet at betegnelsen «Riddergården» kom i bruk. Før den tid het den Flattumgården.

Det knytter seg usikkerhet til når [[våningshus]]et egentlig ble oppført, men østfløyen østfløyen ble tilbygd av sønnen Hans Andreas omkring 1840.<ref name="Riksantikvaren (1923)"/> Det er ellers vanlig å dater resten av bygningen til siste kvartal av 1700-tallet.<ref name="Riksantikvaren (1923)"/> Også hagen er trolig opprinnelig fra dette tiden.<ref name="Riksantikvaren (1923)"/> Nystuen skal være reist som gjestehus av Fredrik Ridder i 1799.<ref name="Riksantikvaren (1923)"/> Drengestua er trolig fra første halvdel av 1700-tallet og trolig synonym med skjenkestua.<ref name="Riksantikvaren (1923)"/> Både stabburet, uthuset/skjulet, låven og stallen er trolig fra slutten av 1700-tallet,<ref name="Riksantikvaren (1923)"/> mens utedassen trolig er fra siste halvdel av 1800-tallet.<ref name="Riksantikvaren (1923)"/>

== Beliggenheten ==
Riddergården kalles en løkkegård fordi bygningsmassen, som består av en rekke selvstendige bygninger, ligger rundt et naturlig rektangulært gårdstun, som i seg selv ligger i et bymessig strøk. Gården ligger på [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]] i Hønefoss, der den opprinnelige bybebyggelsen vokste fram på 1700-tallet og framover, like ved [[Nordre torv (Hønefoss)|Nordre torv]]. Det har vært vanlig å anta at byggingen tok til i begynnelsen av [[1730-årene]], men utvidelsen av bygningsmassen skjedde trolig først omkring 1780–1800.<ref name="Norheim (2013)"/> Det var Fredrik Ridder bygget ut stedet til det vi i dag kjenner som Riddergården.<ref name="Tandberg (2004)"/>

Området der gården ligger er i dag alminnelig kjent som [[Glatved]] blant ringerikingene, men i tidligere tider ble denne [[tange]]n mellom elvene kalt [[Bilthuggertangen]].<ref name="Tandberg (2004)"/> Det indikerer at en [[billedhugger]] kan ha hatt tilhold der før Glatved-navnet dukket opp. [[Glatveds Hotel]] ble også anlagt på denne tangen og i sin tid bygget av [[Lars Ridder]] ([[1738]]–[[1794]]). Hotellet besto som en stor trebygning i [[sveitserstil]], men det brant dessverre ned til grunnen i [[1941]]. Riddergården består i dag som museumsgård og er en stor severdighet i byen. Gården står også sentralt i mange kulturarrangement gjennom sommerhalvåret.

Grunnen der Riddergården ligger, var aldri i familien Ridders eie, men var arvefestet av gården [[Hønen gård|Hønen]] i [[Ullerål]]. Arvefestet var imidlertid av en slik art at eieren verken kunne ta tomten tilbake eller forhøye grunnleien, som var på 25 [[riksdaler]] årlig.

Riddergården ble gitt som testamentarisk gave til [[Hønefoss kommune]] på høstparten i [[1961]],<ref name="Ringerike kommune (2022)"/> mot bruksrett så lenge noen av familien levde. [[Thorolf Ridder]] levde lengst, men døde i [[1968]]. Dermed gikk eierrettighetene over til den nye storkommunen Ringerike, som ble oppretter 1. januar 1964. Kommunen forvaltet lenge eiendommen gjennom [[Ringerikes Museum]], men bestemte seg for å stå for driften av den selv etter hvert. Peder Tandberg var vaktmester ved Riddergården i flere år.

Manglende vedlikehold i senere år har ført til en gryende mistillit i befolkningen over kommunen som forvalter.<ref name="Roland (2008)"/> Spesielt kritisk har en gruppe som kaller seg «Riddergårdens venner» vært. Riddergårdens venner var en gruppe ildsjeler som vernet om Riddergården. Tidligere har denne gruppen lagt ned utallige timer med gratis vedlikehold ved gården, men en uoverensstemmelse med kommunen har ført til at gruppen ikke lenger vil bidra med slik hjelp. Gruppen er også av den mening at Riddergården hadde vært faglig tjent med å ha Ringerikes Museum som forvalter av gården. Per februar 2008 finnes det ikke et eget kommunalt vedlikeholdsbudsjett for den unike løkkegården, men det settes av {{formatnum:95000}} kroner (2008) årlig i midler som skal dekke alt fra drift og arrangementer til vedlikehold.<ref name="Roland (2008)"/>

Kunstmaler Morten Strømsodd malte i 2009 interiøret på Riddergården og var den første som fikk male Riddergårdens indre rom.

På kommunens nettsider opplyses det per 28. juni 2021 at «Riddergården står nå foran en større renoveringsprosess og snart kan vi glede oss over nytt liv på dette flotte anlegget.»<ref name="Ringerike kommune (2022)"/>

== Bygningsmassen ==
Riddergården består av en rekke lave bygninger i laft, som står rundt et rektangulært tun med plen. Man antar at de fleste bygningene ble oppført omtrent på samme tid, men den såkalte «nystuen» kan være bygget noe senere, trolig først omkring 1799.

Foruten våningshuset, som ble utvidet med en østfløy omkring 1840, består gården av ei lita stue kalt «Nystuen» (trolig ei [[kårstue]]), [[stall]] med [[fjøs]], en [[låve]], et [[stabbur]], et kombinert [[grisehus]] og [[vedskur]], et [[bryggerhus]] (antagelig det opprinnelige bolighuset i Flattumgården<ref name="Tandberg (2004)"/>) med [[klesbod]] og ei lita [[drengestue]] og en [[utedass]] med tilnavnet «veslehuset». Opprinnelig sto det også et [[vognskur]] i forbindelse med låven, men dette ble etter hvert så forfallent at det måtte rives.

== Fotogalleri ==
<gallery>
Riddergaarden hovedhuset 029.jpg|Våningshus<br /><small>– vestfasaden</small>
Riddergaarden hovedhuset 007.jpg|Våningshus<br /><small>– østfasaden</small>
Riddergaarden tunet 017.jpg|Gårdstunet<br />drengestue med eldhus/bryggerhus, stabbur, uthus/vedskjul, låve
Riddergaarden nystuen2 010.JPG|Nystuen
Riddergaarden stall-fjos 024.jpg|Stall med fjøs, utedass
Riddergaarden laaven 023.jpg|Låve
Riddergaarden stabbur 012.jpg|Stabbur og uthus
</gallery>

== Se også ==
* [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]]
* [[Nordre torv (Hønefoss)|Nordre torv]]
* [[Nordre park (Hønefoss)|Nordre park]]
* [[Bilthuggertangen]]
* [[Glatvedts Hotel]]
* [[Glatved Brygge]]
* [[Gledeshuset]]
* [[Hønefoss skole]]
* [[Hønengata]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Lagesen (1935)">{{Kilde bok | forfatter = Lagesen, A. | utgivelsesår = 1935 | tittel = Ringerikske slekter III – Flattum | utgivelsessted = Oslo| forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072607161 | side = 97–99 }}</ref>
<ref name="Norheim (2013)">Olav Norheim (2013) [https://www.hervibor.no/index.php/honefoss-skole/53-riddergarden Riddergården]. Stedet der vi bor, 13. juni 2013.</ref>
<ref name="Ringerike kommune (2022)">[https://www.ringerike.kommune.no//innhold/kultur-og-fritid/se-og-oppleve/skulpturer/riddergarden/ ''Riddergården''] {{Wayback|url=https://www.ringerike.kommune.no//innhold/kultur-og-fritid/se-og-oppleve/skulpturer/riddergarden/ |date=20220810191416 }}. Ringerike kommune, 28.06.2021. Besøkt 2022-08-08</ref>
<ref name="Riksantikvaren (1923)">Riksantikvaren (1923) {{Kulturminne|86516|Riddergården, Gårdstun.}} Direktoratet for kulturminneforvalting. Besøkt 2022-08-09</ref>
<ref name="Roland (2008)">Tore Roland. 2008. [http://www.ringblad.no/blog/page/redaktoren?entry=sjef_for_kulturen ''Sjef for kulturen'']. Redaktørens blogg. Ringerikes Blad{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. Besøkt 23. mars 2008. (Innlegget ser ut til å ha blitt fjernet av Ringerikes Blad)</ref>
<ref name="Tandberg (2004)">Peter Tandberg (2004) [https://heftet-ringerike.com/images/heftene/2004_heftet.pdf Ridderslektens historie]. Heftet Ringerike, 2004 (76)22–25 ISBN 82-996833-3-5</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.facebook.com/Ridderg%C3%A5rden-Ringerike-248558535790732/ Riddergården (facebook)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hønefoss]]
[[Kategori:Gårder i Ringerike]]
[[Kategori:Kulturminner i Ringerike]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Buskerud]]
[[Kategori:Museer i Buskerud]]