Redigerer Ridder

{{Andre betydninger}}
{{Adelens rangering}}
[[Fil:Codex_Manesse_052r_Walther_von_Klingen.jpg|thumb|To riddere fra omkring 1300, i en [[turnering]] med damer som tilskuere, [[Codex Manesse]]]]
En '''ridder''' var opprinnelig en kriger som var underlagt en [[adel]]smann, eller en adelsmann som var underlagt en [[monark]]. Han hadde en god nok økonomi til å eie en eller flere hester, og til å gjøre [[krig]]stjeneste når monarken krevde det. Begrepet brukes mest om den europeiske tradisjon, men kan også brukes om krigere i rustning som kjempet til hest i andre kulturer. En kvinne av samme stand i [[middelalderen]] ble kalt ''[[frue]]''.

En annen type ridder er en «[[Frilanser|frilanse]]». Dette var en ridder som ikke var underlagt noen andre.

Ridderne hadde ikke uniformer som soldater har i dag. De hadde ulike klær og våpen etter hvor mye de hadde råd til å kjøpe, og etter hvor i verden de hadde reist. De ridderne som hadde best utstyr og som viste seg dyktigst i strid fikk best betalt. Fyrster arrangerte [[turnering]]er som en form for [[sport]]sbegivenheter for riddere. Der opptrådte ridderne med krigsutstyr og [[kjennetegn]] slik som [[våpenskjold]] og lignende dekorasjoner på [[rustning]]sdeler og hestedekkener. Riddernes flotte og fargerike utstyr i turneringer, var en medvirkende årsak til utviklingen av den vesteuropeiske [[heraldikk]]en fra siste del av 1100-tallet.

I [[litteratur]] fra middelalderen er det knyttet mange idealiserende og romantiske forestillinger til en persons status som ridder. Disse gikk blant ut på at en ridder skulle følge og forsvare moralske krav, slik som beskyttelse av svakerestilte personer og personlig offervilje overfor andre personer. Kvinner ble skildret som svakere personer enn menn, og ridderne skulle opptre spesielt oppmerksomt, høvisk og elegant overfor kvinner. 

En ''ridder'' kan være en betegnelse på et ikke [[geistlig]] medlem av en [[religiøs orden]]. Slike riddere skulle med våpen i hånd kjempe for å utbre kristendommen hos folk med annen religion.

==Norge==
I Norge ble tittelen ridder innført etter kontinentalt forbilde i 1277, da de tidligere ''skutilsveinene'' fikk denne tittelen. Samtidig ble [[lendmann]]tittelen erstattet av [[baron]]. Ridder var da den nest høyeste tittelen i det norske aristokratiet. Etter at barontittelen ble avskaffet i 1308 ble den norske adelen delt i to klasser, riddere og [[Væpner|væpnere]]. Ridder ble fra 1308 den høyeste verdigheten en norsk adelsmann kunne ha; tallmessig var de fleste adelige væpnere, og ridderne var stort sett adelsmenn som hadde en rikspolitisk rolle.<ref>Løberg, Lars: [http://www.genealogi.no/content/norsk-adel-hadde-vi-det «Norsk adel, hadde vi det?»] {{Wayback|url=http://www.genealogi.no/content/norsk-adel-hadde-vi-det |date=20120321152538 }}, Norsk slektshistorisk forening</ref> Først i 1671 ble titler som [[greve]] og baron innført i Danmark-Norge og det oppstod en ny embedsadel; dette var også et forsøk på å svekke den eldre adelen. Riddertittelen ble imidlertid aldri avskaffet som sådan. I dansk og norsk sammenheng ble den gamle ridder- og væpneradelen, særlig før reformasjonen, av historikere kalt uradel fra 1800-tallet.

== Som tittel i moderne tid ==
I noen land eksisterer tittelen fortsatt som adelstittel i moderne tid og i eksempelvis [[Belgia]], [[Luxembourg]], [[Spania]] og [[Storbritannia]] blir spesielt utvalgte personer fortsatt tildelt [[adel]]skap som kan være arvelig. Disse tildelingene skjer offisielt av monarken, men er ofte bestemt av regjeringene. Disse adlede personene blir til dels omtalt som riddere.

== Ridderskap ==
Gruppen av riddere i et samfunn blir til dels kalt ''[[ridderskap]]et''. I [[Sverige]] er det en gruppe ''adelen og ridderskapet'' som nå er en privat organisasjon og eier praktbygningen [[Riddarhuset]] i [[Stockholm]], samt disponerer over store økonomiske fond.

== Ordensklasse ==
{{Utdypende artikkel|Ridder (ordensklasse)}}

I moderne tid brukes ofte ordet ''[[Ridder (ordensklasse)|ridder]]'' om en person som har mottatt lavere klasse av en [[fortjenstorden]]. Dette innebærer ikke adelskap. 

I noen lands ordener er riddergraden delt i to klasser, den høyere klasse gjerne omtalt som ''ridder av 1. klasse'' og under denne ''ridder'' eller ''ridder av 2. klasse''. Dette gjelder i de to [[Norge|norske]] ordenene, [[St. Olavs orden]] og [[Den kongelige norske fortjenstorden]]. ''Ridder av 1. klasse'' tilsvarer da offiser i ordener organisert etter mønster av Æreslegionen.

I [[Storbritannia]] kan høyere grader av visse fortjenstordener gi rett til å bruke tiltaleformen ''[[Sir]]'' for menn og ''[[Dame]]'' for kvinner. Disse ordenstitlene er ikke arvelige. I [[Danmark]] blir betegnelsene «hvit ridder» brukt om en [[storkors]]ridder av [[Dannebrogordenen]], og «blå ridder» om en ridder av [[Elefantordenen]].

== Andre betydninger ==
*Det fantes fra middelalderen og framover også en del såkalte ''røverriddere'' som opprettholdt sin økonomiske status ved å være landeveisrøvere og [[sjørøver]]e. 
*Basert på middelalderens ridderlige idealer brukes idag fortsatt uttrykket ''ridderlig oppførsel'' om en som er spesielt høflig og oppofrende, samt uttrykket ''[[hvit ridder]]'' om en som kommer inn og redder en annen, f.eks. i [[aksjemarked]]et. 

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Titler]]
[[Kategori:Ordener]]
[[Kategori:Militærhistorie i middelalderen]]
[[Kategori:Adelige titler]]
[[Kategori:Heraldikk]]