Redigerer
Richardson-tallet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Richardson-tallet''' (Ri) er et dimensjonsløst tall oppkalt etter [[Lewis Fry Richardson]]. Tallet uttrykker forholdet mellom [[Potensiell energi|potensiell]] og [[kinetisk energi]].<ref>Enkelte kjenner dette forholdet bedre som den resiproke verdien til kvadratroten av Richardson-tallet, kalt for [[Froude-tallet]].</ref> :<math> Ri = {gh\over u^2} </math> der ''g'' er tyngdeakselerasjon, ''h'' en representativ vertikal lengdeskala, og ''u'' en representativ fart. I strømmer der tetthetsforskjellene er små ([[Boussinesq-approksimasjon]]), er det vanlig å bruke den reduserte tyngden ''g’ '' og man får da det densimetriske Richardson-tallet :<math> Ri={g' h\over u^2} </math> som ofte blir brukt i [[Jordens atmosfære|atmosfæren]] eller i [[havstrøm]]mer. Dersom Richardson-tallet er mye mindre enn 1, er ikke [[oppdrift]]en viktig for strømmen. Hvis det er mye større enn 1 er oppdriften dominerende (på den måten at der er nok [[kinetisk energi]] til å homogenisere væskene). Når Richardson-tallet har størrelsesorden lik 1 er strømmen sannsynligvis drevet av oppdrift, og energien i strømmen kommer fra den potensielle energien som opprinnelig er i systemet. == Luftfart == Innen [[luftfart]] er Richardson-tallet et grovt mål på luftturbulens. Verdiene er vanligvis mellom 10 og 0,1 og verdiene under 1 indikerer kraftig [[turbulens]]. == Oseanografi == I [[oseanografi]] får Richardson-tallet en mer generell form som tar med effekten av lagdeling. Det er et viktig mål for mekaniske effekter og tetthetseffekter i en vannsøyle. :<math>Ri = N^2/(du/dz)^2 </math> der N er [[Brunt-Väisälä-frekvens]]en. Richardson-tallet definert over er alltid positivt. En [[Imaginært tall|imaginær]] verdi av ''N'' indikerer ustabile tetthetsgradienter med aktiv [[Konveksjon|konvektiv]] omveltning. I slike tilfeller gir ikke ''N'' kvantitativ mening, og størrelsen av negative Ri har vanligvis ikke interesse. Når Ri er lite (vanligvis mindre enn 1/4) er fartsskjæret stort nok til at en væske kan slutte å være stabil og lagdelt, og man kan få noe blanding. Når Ri er stort blir turbulens vanligvis motvirket av lagdelingen. ==Referanser== <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fluiddynamikk]] [[Kategori:Dimensjonsløse størrelser]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon