Redigerer Richard Strauss

{{Infoboks komponist}}
[[Fil:Der junge Richard Strauss.JPG|thumb|Den unge Richard Strauss]]
'''Richard Strauss''' (født [[11. juni]] [[1864]] i [[München]] i [[Tyskland]], død [[8. september]] [[1949]] i [[Garmisch-Partenkirchen]]) var en tysk [[komponist]] og [[Orkesterleder|dirigent]]. Han regnes som en av de mest innflytelsesrike senromantiske komponistene. Han var ikke i slekt med komponistene Strauss i [[Wien]]. 

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hans far, hornblåseren Franz Joseph Strauss (1822–1905), var enkemann etter en kone som døde av [[kolera]], da han giftet seg med sin andre kone og i en alder av 42 ble far til sitt første barn, Richard Strauss. Gutten vokste opp som vitne til det anspente forholdet mellom sin hissige far («''Han var en såkalt karakter''», skrev sønnen senere) og sin vennlige mor som etter hvert fikk problemer med nervene. Hun hjalp sønnen å transkribere hans første verker, og faren hans sørget for å fremføre trettenåringens første komposisjoner med orkesterklubben han var medlem av, selv om han mislikte sønnens interesse for musikken til [[Richard Wagner]] og [[Franz Liszt]].<ref>[http://www.richardstrauss.at/strauss-and-the-family.html Strauss og hans familie]</ref> 

I september 1894 giftet Richard Strauss seg med [[sopran]]en Pauline de Ahna (1863-1950), en verdenskjent ''[[Lied]]''-sangerinne som gjorde seg 11 år yngre enn hun var av karrierehensyn. Som kapellmester fridde han til henne under en turbulent prøve på ''Guntram''. Pauline var betenkt med tanke på sitt svært skiftende humør, men det ble ekteskap og bryllupsreise til [[Venezia]]. Sønnen Franz Alexander («Bubi») ble født i april 1897. Fødselen var livstruende, så det kom ikke flere barn. I 1906 avsluttet Pauline sin karriere, noe hennes mann beklaget: «''Det er for galt at hun ble en slik eksepsjonell [[husmor]] og mor så tidlig!''»<ref>[http://www.richardstrauss.at/strauss-and-the-family.html Strauss og hans familie]</ref> 

=== Musikk ===
Richard Strauss slo igjennom i [[1905]] med ''[[Salome (opera)|Salome]]'', basert på [[Oscar Wilde]]s [[drama]] med samme navn, fulgt av operaene ''Elektra'' i 1909 og ''Der Rosenkavalier'' i 1911. Han hadde mange [[jødisk]]e venner og samarbeidet med [[Hugo von Hofmannsthal]].<ref>[https://holocaustmusic.ort.org/politics-and-propaganda/third-reich/strauss-richard/ «Richard Strauss»]</ref>
 
I [[1880-årene]] og [[1890-årene]] konsentrerte han seg om å komponere symfoniske verk basert på episke beretninger («[[tonedikt]]»). Dette er orkesterverker som har til hensikt å skildre bestemte hendelser eller visjoner gjennom toner. For eksempel er tonediktet ''[[Also sprach Zarathustra (Strauss)|Also sprach Zarathustra]]'' en illustrasjon av [[Nietzsche]]s verk. ''Eine Alpensinfonie'' forteller om en dramatisk dag i [[Alpene]].

Strauss' musikk er utpreget [[romantisk]], hovedsakelig tonal og med tydelig melodisk struktur. Den preges imidlertid også av komponistens særegne [[ekspresjonistisk]]e tonespråk, avanserte [[harmoni]]er og oppfinnsomme bruk av [[dissonans]]er. Orkestreringen er kompleks, og gjør bruk av alle [[symfoniorkester]]ets instrumenter. Musikken har klare likheter med tonespråket til [[Richard Wagner]].

=== Komponist i Nazi-Tyskland ===
Richard Strauss' politiske oppfatning er omstridt. Han var i årene [[1933]]&ndash;[[1935]] president for ''[[Reichsmusikkammer]]'', en avdeling av [[Joseph Goebbels]]' ''[[Reichskulturkammer]]'' som hadde som oppgave å ensrette musikklivet i [[Det tredje rike]]. Her kom han snart i konflikt med [[Wilhelm Furtwängler]]. Strauss underskrev et manifest mot [[Thomas Mann]] i 1933, og til sin 70-årsdag i 1934 mottok han innrammede [[portrett]]er med [[autograf]]er fra [[Adolf Hitler]] og Goebbels, dedisert til «''den store ærverdige tonemester med respektfull takknemlighet''». Om seg selv sa han: «''Jeg er det siste fjellet i en mektig fjellkjede. Etter meg kommer [[lavland]]et.''»<ref>[https://holocaustmusic.ort.org/politics-and-propaganda/third-reich/strauss-richard/ «Richard Strauss»]</ref> Men han sa også om seg selv: «''Jeg er kanskje ingen førsteklasses komponist, men jeg er en førsteklasses annenklasses komponist''.»<ref>[https://www.theguardian.com/music/2014/jan/16/richard-strauss-voice-concerts-150-anniversary-composer Tom Service og Imogen Tilden: «Richard Strauss: profound genius or gifted entertainer?»] ''[[Guardian]]'' 16. januar 2014</ref> 
[[Fil:Richard_Strauss-TIME-1927.jpg|thumb|Strauss på forsiden av ''[[TIME]]'' i 1927.]]
Strauss hadde enorm prestisje i sin posisjon som Tysklands største dalevende komponist, for [[Alban Berg]], [[Anton Webern]] og [[Arnold Schönberg]] var [[jøder]]. Da [[librettist]]en hans, von Hofmannstahl, døde, innledet Strauss (som ikke hadde maktet å gå i vennens begravelse<ref>[https://www.jstor.org/stable/746853 Charles Youmans: ''The Private Intellectual Context of Richard Strauss's "Also sprach Zarathustra"]</ref>) i stedet et samarbeid med [[Stefan Zweig]] som fikk inntrykk av at Strauss' støtte til Hitlers regime skyldtes personlig ambisjon og streber-mentalitet, like mye som ønsket om å skåne familien for ubehag. Strauss' svigerdatter Alice von Grab-Hermannswörth (1904-91) var jødinne, og de to sønnesønnene dermed halvjøder. [[Alfred Rosenberg]] klaget i 1934 til Goebbels over at Strauss var for overbærende mot jøder, og Goebbels prøvde seg med en bløff om at det var skjedd en forveksling med forfatteren [[Arnold Zweig]] som var utvandret til [[Østerrike]]. Strauss roste Hitlers musikksmak, og da jøden [[Bruno Walter]] ble oppsagt fra sitt orkester, overtok Strauss en konsert for ham. Da [[Arturo Toscanini]] ga opp [[festspillene i Bayreuth]], overtok Strauss også her.<ref>Fabrice d'Almedia: ''Med pisk og champagne'' (s. 93), forlaget Dinamo, ISBN 978-82-8071-141-0</ref>  

Som leder for ''Reichsmusikkammer'' plasserte Strauss vennene sine i lederstillinger. Med Stefan Zweig som librettist skapte han operaen ''Die schweigsame Frau'' («Den tause kvinnen»), basert på en novelle av [[Ben Jonson]] og med planlagt uroppføring i [[Dresden]] sommeren 1935. Myndighetene ville ha Zweigs navn fjernet fra plakatene fordi han var jøde, noe Strauss fikk forhindret, men operaen fikk bare to forestillinger i Dresden. Stefan Zweig skrev i juni 1935 et brev til Strauss der han foreslo at deres samarbeid fortsatte i det skjulte, slik at Zweig ga instrukser til en stråmann. Dette var Strauss uenig i, men svarbrevet hans ble oppsnappet av [[Gestapo]] og kom aldri Zweig i hende. Strauss hadde ikke hatt anelse om at han ble overvåket, men nå falt han i unåde. I brevet skrev han til Zweig at han ikke handlet «som [[germaner]]», men utelukkende ut fra «kunstnerisk pliktbevissthet». Han oppfordret til fortsatt samarbeid, undertegnet «''den stadig like sta Richard Strauss''» og hilste til Zweigs familie. Dermed falt han i unåde. Hitler nektet ham å ta oppdrag i Tyskland, men han fikk lov å bli boende i landet, og han fikk reise inn og ut som han ville. Familien ble heller ikke plaget. Strauss klarte seg pga sitt internasjonale publikum og dirigerte i utlandet, men ikke en gang avbrekket under de [[olympiske leker]] i [[1936]], der han hadde komponert åpningshymnen, førte til noen endring. Som de fleste hadde han ikke forstått at nazismens iboende natur var en ustanselig [[radikalisering]], der tilintetgjørelse av jøder og [[kommunist]]er var hovedtrekkene, og bare den uvanlige posisjonen han hadde oppnådd i forkant, sørget for relativ beskyttelse.<ref>Fabrice d'Almedia: ''Med pisk og champagne'' (s. 94-96)</ref>  

Blant annet skrev han et stykke til [[krigsforbryter]]en [[Hans Frank]]s ære for å ha hindret at komponistens [[sjåfør]] ble sendt til [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]]:
:''Hvem trer inn i rommet, så slank, så rank?
:''Se vår venn, vår minister Frank.<ref>Philippe Sands: ''Tilbake til Lemberg'' (s. 318), forlaget Press, Oslo 2018, ISBN 978-82-328-0201-2</ref> ''
Dette verket ble ansett som tapt, men rekonstruert i [[2014]].<ref>[https://www.thetimes.co.uk/article/lost-strauss-work-reignites-nazi-debate-75rglh7rvtr «Tapt verk av Strauss gjenoppliver nazidebatt»]</ref> I [[1938]] skrev han dessuten den [[pasifisme|pasifistiske]] [[enakter]]s operaen ''Friedenstag'' (= Fredsdag). 

I 1942 tok Richard Strauss med seg familien til [[Wien]], der Alice og barnebarna stod under [[Baldur von Schirach]]s beskyttelse som byens ''[[Gauleiter]]''. Men mot slutten av krigen, en gang Strauss var bortreist, ble Alice arrestert og fengslet i flere dager. Det var så vidt Strauss fikk henne løslatt. Han flyttet deretter familien til [[Garmisch]] der de satt i [[husarrest]] til krigen var over. I tillegg ble mange av Alices slektninger deportert til [[Theresienstadt]]. Strauss skrev forgjeves og ba om å få dem satt fri, og reiste til sist selv til leiren og meldte seg personlig, også det forgjeves. Alle ble drept, enten der eller i andre [[konsentrasjonsleir]]e.<ref>[https://holocaustmusic.ort.org/politics-and-propaganda/third-reich/strauss-richard/ «Richard Strauss»]</ref>

[[De allierte (andre verdenskrig)|De alliertes]] [[etterforskning]] og påfølgende tiltale av Strauss etter [[andre verdenskrig]] endte med frifinnelse.

=== Familiearkivene ===
Svigerdatteren Alice var fra starten en uunnværlig [[sekretær]] for sin svigerfar. En gang sa han til henne: ''Gelt, Alicerl, wir zwei sind die einzigen in dem Haus, die was arbeiten.'' («Vel, Alice, vi to er de eneste i huset som gjør noe arbeid.») Hun løste den vanskelige oppgaven med trygg transport av familiens [[arkiv]]er og verdisaker som var truet med [[beslagleggelse]], fra Wien til huset i Garmisch. Etter sin svigerfars død vedlikeholdt hun arven etter ham frem til sin egen død i 1991. Av barnebarna ble Richard (1927-2007) operadirektør, mens Christian (f. 1932) studerte medisin. Richards andre kone, Gabriele Strauss-Hotter, var utdannet [[bibliotekar]] og tok seg av arkivene.<ref>[http://www.richardstrauss.at/strauss-and-the-family.html Strauss og hans familie]</ref>

=== En anekdote ===
I sin samtid var Strauss kjent for å skrive teknisk krevende musikk, og etter første prøve på et nytt verk skal en av hornistene i orkesteret ha kommet bort til ham. «Herr Strauss, jeg tviler ikke på at De klarer å spille denne passasjen på [[piano]]et, men på [[waldhorn]] er det faktisk helt ugjennomførbart.» Strauss skal da ha svart: «Min gode mann, der tar De feil. Jeg klarer ikke å spille det på piano heller.»

=== Operaer ===
* Arabella op.79 1930-32
* ''Ariadne auf Naxos'' op. 60 1911-12
* ''Capriccio'' op. 85 1940-41
* Daphne 1937
* ''Der Rosenkavalier'' op. 59 1909-10
* ''Die ägyptische Helena'' 1927
* ''Die Frau ohne Schatten'' op. 65 1914-18
* Elektra op. 58 1906-08
* Intermezzo 1923
* [[Salome (opera)|Salome]] op. 54 1904-05

=== Tonedikt ===
* Don Juan Op.20 1888 
* ''Tod und Verklärung'' op. 24 1888-89 
* ''Till Eulenspiegels lustige Streiche'' op. 28 1894-95 
* ''[[Also sprach Zarathustra (Strauss)|Also sprach Zarathustra]]'' op. 30 1895-96 
* Don Quixote op. 35 1896-97 
* ''Ein Heldenleben'' op. 40 1897-98
* ''Symfonia Domestica'' op. 53 1902-03 
* ''Eine Alpensinfonie'' op. 64 1911-15

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.richard-strauss.com/chrono.html Richard Strauss samlede verker]


{{Romantikken i musikk}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Strauss, Richard}}
[[Kategori:Tyske komponister]]
[[Kategori:Personer fra München]]
[[Kategori:Operakomponister]]