Redigerer Richard Mulcahy

{{Infoboks biografi}}
'''Richard James Mulcahy''' (født [[10. mai]] [[1886]] i [[Waterford]] i [[Irland]], død [[16. desember]] [[1971]] i [[Dublin]]) var en irsk partileder og minister. Han var også øverstkommanderende for [[IRA]] under [[den irske uavhengighetskrig]] [[1919]]&ndash;[[1921]]. 

== Tidlig liv ==

Mulcahy ble født i Manor Street i [[Waterford]]. Han fikk sin utdannelse hos [[Christian Brothers]] i Waterford og deretter i [[Thurles]] i [[Tipperary (grevskap)|Tipperary]], hvor faren var postmester. Han begynte å jobbe for postverkets ingeniørtjeneste i [[1902]], med arbeidssted i Thurles, [[Bantry]] og [[Dublin]]. Kort tid etter grunnleggelsen av [[Irish Volunteers]] i [[1913]] sluttet han seg til organisasjonen, og han ble også medlem av [[Irish Republican Brotherhood]] (IRB) og [[Conradh na Gaeilge]]. 

Under [[påskeopprøret]] i april [[1916]] var han nestkommanderende under [[Thomas Ashe]] under en trefning ved [[Ashbourne (Meath)|Ashbourne]] i [[Meath (grevskap)|Meath]]. Han ble arrestert etter at opprøret ble slått ned, og etter et kort opphold i [[Knutsford]] ble han sendt til [[Frongoch interneringsleir]] hvor han satt til november 1916.

== Uavhengighetskrigen og borgerkrigen ==

Etter løslatelsen sluttet han seg straks til [[irsk republikanisme|den republikanske bevegelsen]]. Han ble nestkommanderende for Irish Volunteers, og jobbet tett sammen med [[Michael Collins (1890)|Michael Collins]]. I [[parlamentsvalget i Storbritannia 1918|parlamentsvalget]] i [[1918]] ble han valgt inn i [[det britiske parlamentet]] for [[Sinn Féin]]. Som de andre av partiets representanter boikottet han parlamentet, og var i stedet med på opprettelsen av [[Det første Dáil|Dáil Éireann]]. Da Dáil proklamerte opprettelsen av [[Den irske republikk]] ble han [[Forsvarsminister (Irland|forsvarsminister]]. I mars 1919 ble han øverstkommanderende for IRA, en stilling han hadde til januar [[1922]]. Mulcahy og Collins var de viktigste lederne for den væpnede kampen mot britene under uavhengighetskrigen. 

I [[1919]] giftet han seg med Josephine Ryan, søster av dr. [[James Ryan]] og Philomena Ryan, som var gift med [[Sean T. O'Kelly]]. 

Da [[den anglo-irske traktat]] ble signert i [[1921]] støttet han den, og han ble kommandant for [[Den irske fristaten|Fristatens]] styrker under [[den irske borgerkrig]]. Mulcahy var beryktet blant traktatmotstandere fordi han gav ordre om at fanger kunne henrettes dersom de ble tatt med våpen på seg. Han var sentral i beslutningen om å henrettet 77 IRA-medlemmer. 

Fra [[1923]] til [[1924]] var han forsvarsminister i Fristaten, men måtte gå av på grunn av sin håndtering av det såkalte hærmytteriet, da offiserer [[Irish Army]] nær gjorde opprør på grunn av demobiliseringen etter borgerkrigen. 

== Politikerkarriere etter borgerkrigen ==

I [[1927]] kom han igjen inn i regjeringen, denne gang som [[minister for lokalstyre (Irland)|minister for lokalstyre]]. 

Han ble valgt inn i Dáil Éireann for Dublin North West i 1921 og 1922. Deretter byttet han valgkrets til Dublin North, hvor han ble valgt i 1923, [[1927]], [[1932]] og [[1933]].

I valget i [[1937]] ble han beseiret, men han ble valgt inn i [[Seanad Éireann]]. Det andre Seanad satt i mindre enn to måneder, og i [[1938]] ble Mulcahy igjen valgt inn i Dáil. Da han  tapte valget i [[1943]] ble han valgt inn i det fjerde Seanad. 

Da [[W.T. Cosgrave]] gikk av som partileder i [[Fine Gael]] i [[1944]] tok Mulcahy over, mens han fortsatt var senator. Samme år ble han igjen valgt inn i Dáil, denne gang for Tipperary. 

Etter valget i [[1948]] tok en koalisjonsregjering makten. Siden Fine Gael var det største partiet kunne det velge neste [[taoiseach]]. Som partileder var Mulcahy en sterk kandidat, men [[Clann na Poblachta]]s leder [[Seán MacBride]] så på ham som uakseptabel på grunn av henrettelsene under borgerkrigen. Uten Clann na Poblachta ville koalisjonsregjeringen kollapset, og Mulcahy trådte tilside til fordel for [[John A. Costello]]. Costello ble parlamentarisk leder for Fine Gael, mens Mulcahy var nominell partileder. Han ble [[utdanningsminister (Irland)|utdanningsminister]] i koalisjonsregjeringen, og satt til regjeringen mistet makten ved valget i [[1951]].

I [[1954]] kom den andre koalisjonsregjeringen til makten, og Mulcahy ble igjen utdanningsminister. Denne regjeringen falt i [[1957]], men Mulcahy fortsatte som partileder inntil oktober [[1959]]. I oktober [[1960]] annonserte han at han ikke ville stille i neste valg. 

Han døde i Dublin 16. desember 1971, 85 år gammel. Hans sønn, Richard Mulcahy jr., var i mange år en av de fremste kardiologer i Dublin.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Mulcahy, Richard}}
[[Kategori:Ministre i Republikken Irland]]
[[Kategori:Irske offiserer]]
[[Kategori:Medlemmer av det 1. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 2. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 3. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 4. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 5. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 6. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 7. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 8. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 10. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 12. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 13. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 14. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 15. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 16. Dáil]]
[[Kategori:Medlemmer av det 2. Seanad]]
[[Kategori:Medlemmer av det 4. Seanad]]
[[Kategori:Medlemmer av IRA 1917-1922]]
[[Kategori:Personer tilknyttet påskeopprøret]]
[[Kategori:Personer fra den irske uavhengighetskrig]]
[[Kategori:Personer fra den irske borgerkrig]]
[[Kategori:Personer fra Waterford]]