Redigerer Rhingullet

{{infoboks klassisk verk||tittel=Rhingullet|verk=Das Rheingold|format=[[Opera]]|komponist=[[Richard Wagner]]|sjanger=[[Opera]] |periode=[[Romantikken (musikk)|Romantikken]]|lengde=ca. 2 ½ timer|satser=1 akt, 4 scener|tekst=||bilde=Walhalla (1896) by Max Brückner.jpg|bildetekst=Valhall (1896), scenedekorasjon av Max Brückner|nummer=[[Wagner-Werk-Verzeichnis|WWV]] 86A|urfremføring=22. september 1869, [[Bayerische Staatsoper|Nationaltheater München]]|libretto=Richard Wagner|Språk=Tysk}}
{{Wagners opera}}
'''''Rhingullet''''' (tysk: ''Das Rheingold''), [[Wagner-Werk-Verzeichnis|WWV]] 86A, er en [[Tysk|tyskspråklig]] [[opera]] med tekst og musikk av [[Richard Wagner]], og inngår som det første av fire [[Musikkdrama|musikkdramaer]] som utgjør Wagners operasyklus ''[[Nibelungenringen]] (Der Ring des Nibelungen)''. Den ble fremført som en enkelt opera ved Nationaltheatret i [[München]] den [[22. september]] [[1869]] og mottok sin første forestilling som en del av ''Ring-syklusen'' i [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth Festspielhaus]] den [[13. august]] [[1876]].

Wagner skrev Ring-librettoene i omvendt rekkefølge, slik at ''Rhingullet'' var den siste av tekstene som ble skrevet; det var imidlertid den første som ble satt til musikk. [[Partitur|Partituret]] ble fullført i [[1854]], men Wagner var ikke villig til å sanksjonere fremførelsen av verket før hele syklusen var fullført; han jobbet periodevis med musikken til frem til 1874. 1869-premieren i München av ''Rhingullet'' ble arrangert, mot Wagners sterke ønske, på ordre fra hans beskytter kong [[Ludwig II av Bayern]]. Etter Bayreuth-premieren i 1876 ble ''Ring-syklusen'' introdusert i det verdensomspennende repertoaret, med forestillinger i alle de viktigste operahusene, der den har vært et regelmessig og populært inventar.

I sitt essay fra 1851 ''Oper und Drama'' hadde Wagner satt opp nye prinsipper for hvordan musikkdramaer skulle konstrueres, der de konvensjonelle operaformene (arier, ensembler og kor) ble avfeid. I stedet for å sette ord, ville musikken tolke teksten følelsesmessig og gjenspeile følelsene og stemningene bak verket, ved å benytte et system med tilbakevendende [[Ledemotiv|ledemotiver]] for å representere karakterer, ideer og situasjoner. ''Rhingullet'' var det første verket av Wagner som tok i bruk disse prinsippene, og hans mest rigide overholdelse av dem, til tross for noen få avvik - rhindøtrene synger ofte i ensemble.

Som "innledende aften" (Vorabend) til syklusen, gir ''Rhingullet'' bakgrunnshistorien for hendelsene som driver syklusens hoveddramaer. Den forteller om [[Alberich|Alberichs]] tyveri av rhingullet etter at han forbannet kjærligheten; hans skapelse av den allmektige ringen fra gullet og hans herredømme over nibelungene; [[Odin|Wotans]] beslag av gullet og ringen for å betale gjelden sin til [[Jotun|kjempene]] som har bygget hans festning [[Valhall]]; Alberichs forbannelse over ringen og dens eiere; Erdas advarsel til Wotan om å gi opp ringen; den tidlige manifestasjonen av forbannelsens makt etter Wotan gir ringen til kjempene; og gudenes inntog i Valhall, i skyggen av deres forestående [[Ragnarok|undergang]].

== Bakgrunn ==
Ytterligere informasjon: ''[[Nibelungenringen]]''

Etter å ha fullført operaen ''[[Lohengrin (opera)|Lohengrin]]'' i april [[1848|1848,]] valgte Wagner den legendariske helten [[Sigurd Fåvnesbane|Siegfried]] fra [[germansk mytologi]] som sitt neste emne.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/16217433|tittel=Richard Wagner : the man, his mind and his music|etternavn=Gutman|fornavn=Robert W.|dato=1971|utgiver=Penguin|isbn=0-14-021168-3|utgivelsessted=Harmondsworth|side=175|oclc=16217433}}</ref> I oktober samme år utarbeidet han en prosaskisse for ''Siegfrieds Tod (Siegfrieds død)'', som han i løpet av de følgende månedene utviklet til en fullendt [[libretto]].<ref name=":13">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=33|oclc=244013043}}</ref> Etter flukten fra [[Dresden]] og flyttingen til [[Sveits]], fortsatte han å utvikle og utvide sitt Siegfried-prosjekt, etter å ha bestemt seg for at ett enkelt verk ikke ville være tilstrekkelig for hans formål; I hans utvidede konsept ville ''Siegfrieds Tod'' være kulminasjonen av en serie musikkdramaer som inkluderte et nettverk av myter fra hans kilder og fantasi, som hver forteller et stadium av historien. I 1851 skisserte han sin hensikt i essayet ''Eine Mitteilung an meine Freunde'': "Jeg foreslår å produsere myten min i tre komplette dramaer, innledet av et lengre forspill."<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/12801666|tittel=The art-work of the future|etternavn=1813-1883.|fornavn=Wagner, Richard,|dato=1895|utgiver=Kegan Paul, Trench, Trübner|side=63|oclc=12801666}}</ref> Hvert enkelt av disse dramaene vill utgjøre en uavhengig helhet, men skal ikke fremføres separat. "På en spesialutnevnt festival foreslår jeg i fremtiden å produsere de tre dramaene med sitt forspill, i løpet av tre dager og en foraften.<ref name=":0" />

I samsvar med denne ordningen ble ''Siegfrieds Tod'' omfattende revidert fra sin opprinnelige form og ble til slutt ''[[Götterdämmerung]]'' (''Ragnarok''). Det ble innledet av historien om Siegfrieds ungdom, ''Jung Siegfried'', senere omdøpt til ''[[Siegfried (opera)|Siegfried]]'', som selv ble innledet av ''[[Valkyrien (opera)|Die Walküre]]'' (Valkyrien). Til slutt la Wagner til disse tre verkene en prolog som han kalte ''Das Rheingold (Rhingullet)''.

== Kilder og karakterer ==
[[Fil:Georg von Rosen - Oden som vandringsman, 1886 (Odin, the Wanderer).jpg|miniatyr|høyre|[[Odin]], illustrasjon av Georg von Rosen (1886)|293x293pk]]
Siden Wagner utviklet sitt ''Ringen'' i omvendt kronologisk rekkefølge, var "diktet" ([[Libretto|librettoen]]) til ''Rhingullet'' den siste av de fire som ble skrevet. Han avsluttet sitt prosautkastet for verket i mars 1852, og begynte den 15. september å skrive hele librettoen, som han fullførte den 3. november.<ref name=":13" /> I 1853 i [[Zürich]] leste Wagner hele ''Ring''-teksten for et invitert publikum, hvoretter alle fire delene ble publisert i et privat opplag begrenset til 50 eksemplarer.<ref name=":14">{{Kilde www|url=https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/view/10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-5000905605|tittel=Wagner family (opera)|besøksdato=2021-11-07|forfattere=Millington et al.|dato=2002|språk=en|verk=Grove Music Online|doi=}}</ref> Teksten ble ikke publisert kommersielt før i 1863.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59923745|tittel=The complete operas of Wagner : a critical guide|etternavn=Osborne|fornavn=Charles|dato=1992|utgiver=Gollancz|isbn=0-575-05380-1|utgivelsessted=London|side=186|oclc=59923745}}</ref>

Av de viktigste kildene som Wagner benyttet for å konstruere ''Ring-syklusen'', ga de skandinaviske [[Edda|Edda-diktene]]– [[den eldre Edda]] og [[den yngre Edda]] – det meste av materialet til ''Rhingullet''. Eddaene er dikt og tekster fra [[Island]] som ble skrevet ned på [[12. århundre|1100]]- og [[13. århundre|1200-tallet]], som forteller om de forskjellige [[Norrøn mytologi|norrøne gudenes]] gjerninger. Blant disse historiene blir en magisk ring og en gullskatt holdt av dvergen [[Andvare]] (Wagners [[Alberich]]) stjålet av gudene [[Odin]] (Wotan) og [[Loke]] (Loge) og brukt til å løse inn en gjeld til to brødre. En av disse, [[Fåvne]], dreper broren sin og forvandler seg til en drage for å vokte gullet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=26|oclc=244013043}}</ref> Edda-diktene introduserer også gudene [[Tor]] (Donner), [[Frøy]] (Froh) og gudinnene [[Frigg (gudinne)|Frigg]] (Fricka) og [[Frøya (gudinne)|Frøya]] (Freia).<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=184–187, 193–195|oclc=244013043}}</ref> Ideen om Erda, jordgudinnen, kan ha blitt avledet fra karakteren Jord, som dukker opp i ''Edda-diktene'' som mor til Tor.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/5047770|tittel=I saw the world end : a study of Wagner's Ring|etternavn=Cooke|fornavn=Deryck|dato=1979|utgiver=Oxford University Press|isbn=0-19-315318-1|utgivelsessted=London|side=226|oclc=5047770}}</ref>

Noen få ''Rhingull''-karakterer stammer ikke fra Edda-diktene. Mime dukker opp i ''[[Didrikssagaen]]'', som en menneskelig smed snarere enn som en slavebundet nibelung.<ref>Grey, Thomas S. (2017). "Music as Natural Language in the Moral Order of Wagner's ''Ring''". In Samson, Jim; Zon, Bennett (eds.). ''Nineteenth-Century Music: Selected Proceedings of the Tenth International Conference''. London and New York: Routledge. s. 40. ISBN <bdi>9-781-35155-630-9</bdi>.</ref> De tre rhindøtrene forekommer ikke i noen av sagaene og er i hovedsak Wagners egen oppfinnelse; han ga også deres individuelle navn Woglinde, Wellgunde og Floßhilde.<ref>Newman, Ernest (1949). ''Wagner Nights''. London: Putnam. s. 464. OCLC 3974782.</ref> I sin analyse av ''Ring-syklusen'' antyder [[Deryck Cooke]] at rhindøtrenes opprinnelse kan være i det det tyske eposet ''[[Nibelungenlied]]'', der tre [[Nøkk|vannånder]] erter karakterene Hagen og Gunther. Wagner kan også ha blitt påvirket av den tyske legenden om [[Lorelei|Lorelei-klippen]] ved [[Rhinen]], som lokker fiskere opp på land ved å synge, og av den greske myten om [[Hesperidene]], der tre jomfruer vokter en gyllen skatt.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/5047770|tittel=I saw the world end : a study of Wagner's Ring|etternavn=Cooke|fornavn=Deryck|dato=1979|utgiver=Oxford University Press|isbn=0-19-315318-1|utgivelsessted=London|sider=138-140|oclc=5047770}}</ref>

Robert Jacobs observerer i sin biografi om komponisten at "nibelung-myten" som Wagner baserte hele sin ''Ring''-fortelling på, var "i stor grad en personlig skapelse", et resultat av Wagners "strålende manipulasjon" av kildene hans.<ref>Jacobs, Robert L. (1980). ''Wagner'' (The Master Musicians Series). London: J.M. Dent & Sons. s. 50. ISBN <bdi>978-0-460-03153-0</bdi>.</ref> I ''Rhingull''-teksten brukte Wagner sin fantasi til å tilpasse, endre og forvrenge historiene og karakterene fra sagaene. J.K. Holman siterer i sin ''Listener's Guide and Concordance'' (2001) at [[Alberich]]-karakteren er typisk for Wagners evne til å "konsolidere utvalgte aspekter fra forskjellige historier for så å skape... levende, konsistente og psykologisk overbevisende portretter".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=176|oclc=244013043}}</ref> Mens noen karakterers betydning forsterkes i Wagners versjon, blir andre, som Donner, Froh og Freia, som er hovedfigurer i sagaene, redusert av Wagner til stort sett passive roller.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=188, 193, 195|oclc=244013043}}</ref>

Wagner unnfanget opprinnelig den første scenen til ''Rhingullet'' som en prolog til de tre scenene som følger den. Dermed gjenskaper den strukturen til ''[[Götterdämmerung]]'', og også til hele ''Ring-syklusen''.<ref name=":14" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Structure of the "Ring" and Its Evolution|publikasjon=19th-Century Music|doi=10.2307/746769|url=https://www.jstor.org/stable/746769|dato=1977|fornavn=Robert|etternavn=Bailey|serie=1|bind=1|sider=48–61|issn=0148-2076|besøksdato=2021-11-07}}</ref>

== Roller ==
{| class="wikitable"
!Rolle
!Beskrivelse<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=173-205|oclc=244013043}}</ref>
!Stemmeleie<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=47|oclc=244013043}}</ref>
!Premierebesetningen i München<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://opera.stanford.edu/Wagner/Rheingold/history.html|tittel=Das Rheingold: Performance History|besøksdato=2021-06-28|verk=opera.stanford.edu}}</ref> 
Dirigent: Franz Wüllner<ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59923745|tittel=The complete operas of Wagner : a critical guide|etternavn=Osborne|fornavn=Charles|dato=1992|utgiver=Gollancz|isbn=0-575-05380-1|utgivelsessted=London|side=180|oclc=59923745}}</ref>
!Premierebesetningen ved den første Bayreuth-festivalen<ref name=":1" /> 
Dirigent: [[Hans Richter (dirigent)|Hans Richter]]<ref name=":2" />
|-
! colspan="5" |Guder
|-
|[[Odin|Wotan]]
|Guden for krig og kontrakter, gudenes hersker
|[[Bass (stemme)|bass]]-[[baryton]] 
|August Kindermann
|Franz Betz
|-
|[[Loke|Loge]]
|Ildens halvgud, Wotans manipulerende tjener
|[[tenor]]
|Heinrich Vogl
|Heinrich Vogl
|-
|[[Frigg (gudinne)|Fricka]]
|Ekteskapets gudinne, Wotans ektefelle
|[[mezzosopran]]
|Sophie Stehle
|Friederike Grün
|-
|[[Frøya (gudinne)|Freia]]
|Kjærligheten og skjønnhetens gudinne, de gylne eplenes vokter, Frickas søster
|[[sopran]]
|Henriette Müller-Marion
|Marie Haupt
|-
|[[Frøy|Froh]]
|Vårens og solens gud; Freias milde bror
|tenor
|Franz Nachbaur
|Georg Unger
|-
|[[Tor|Donner]]
|Tordengud; Freias stridslystne bror
|baryton
|Karl Samuel Heinrich
|Eugen Gura
|-
|[[Fjorgyn|Erda]]
|Jorden og visdommens gudinne
|[[Alt (stemme)|alt]]
|Emma Seehofer
|Luise Jaide
|-
! colspan="5" |Nibelunger
|-
|[[Alberich]]
|Maktsyk [[Dverg (mytologi)|dverg]], nibelungenes herre
|baryton
|Karl Fischer
|Karl Hill
|-
|Mime
|Alberichs bror, en feig, men dyktig metallsmed
|tenor
|Max Schlosser
|Max Schlosser
|-
! colspan="5" |Kjemper
|-
|Fasolt
|Kjempe, forelsket i Freia
|bass
|Toni Petzer
|Albert Eilers
|-
|[[Fåvne|Fafner]]
|Kjempe, Fasolts hensynsløse bror
|bass
|Kaspar Bausewein
|Franz von Reichenberg
|-
! colspan="5" |Rhindøtre 
|-
|Woglinde
|Elvenymfe 
|sopran
|Anna Kaufmann
|Lilli Lehmann
|-
|Wellgunde
|Elvenymfe 
|soprano eller mezzosopran
|Therese Vogl
|Marie Lehmann
|-
|Floßhilde
|Elvenymfe
|mezzosopran
|Wilhelmine Ritter
|Minna Lammert
|}

== Orkestrering ==
[[Fil:DR 1933 501 Nothilfe Wagner Rheingold.jpg|miniatyr|høyre|''Rheingold:'' tysk frimerkeserie fra 1933 med motiver fra Wagners operaer]]
''Rhingullet'' er komponert for følgende instrumenter:<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59538580|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|dato=2001|utgiver=Thames & Hudson|isbn=0-500-28274-9|utgivelsessted=London|side=287|oclc=59538580}}</ref>

* [[Pikkolofløyte]]; 3 [[Tverrfløyte|tverrfløyter]]; 3 [[Obo|oboer]]; [[engelsk horn]]; 3 [[Klarinett|klarinetter]]; [[bassklarinett]]; 3 [[Fagott|fagotter]]
* 8 [[valthorn]]; 2 [[Eufonium|tenortubaer]]; 2 basstubaer ("[[Wagnertuba|Wagnertubaer]]"); 3 [[Trompet|trompeter]]; basstrompet; 4 tenor-[[Basstrombone|basstromboner]]; kontrabasstrombone; Kontrabasstuba
* 2 sett med [[Pauke|pauker]]; [[Cymbal|cymbaler]]; [[triangel]]; [[gong]]
* 16 første[[Fiolin|fioliner]]; 16 andrefioliner; 12 [[Bratsj|bratsjer]]; 12 [[Cello|celloer]]; 8 [[Kontrabass|kontrabsser]]; 6 [[Harpe|harper]] (pluss en syvende på scenen)
* utenfor scenen: 18 [[Ambolt (verktøy)|ambolter]] i ulike størellser; hammer

== Handling ==
Sted: I og omkring [[Rhinen]], Nibelheim. 

Tid: mytisk fortid. 
[[Fil:Rhinegold and the Valkyries p 022.jpg|miniatyr|venstre|Freias gylne epler, [[Arthur Rackham]], 1910|266x266px]]
=== Scene 1 ===
På [[Rhinen|Rhinens]] bunn leker de tre rhindøtrene Woglinde, Wellgunde og Floßhilde sammen. [[Dverg (mytologi)|Dvergen]] Alberich, en Nibelung, dukker opp fra en dyp kløft og forsøker å fri til dem. Rhindøtrene håner hans fremskritt, og han blir sint - han jager dem, men de åler seg unna, erter og ydmyker ham. En solstråle trenger så plutselig gjennom dypet og lyser opp rhingullet. Rhindøtrene gleder seg over gullets glød. Alberich spør hva det er. De forklarer at gullet, som faren har beordret dem å beskytte, kan gjøres til en magisk ring som gir makt til å herske over verden, hvis bæreren først gir avkall på kjærligheten. Rhindøtrene tror de ikke har noe å frykte fra den lystige dvergen, men Alberich, forbitret av deres hån, forbanner kjærligheten, griper gullet og vender tilbake til kløften og lar dem skrike av forferdelse.

=== Scene 2 ===
Wotan, gudenes hersker, sover på en fjelltopp med en praktfullt borg i bakgrunnen. Fricka, Wotans kone, vekker ham. Wotan hilser deres nye hjem. Fricka minner ham om løftet til kjempene Fasolt og Fafner, som bygde borgen, om at han skulle gi dem Frickas søster Freia, ungdommens og skjønnhetens gudinne, som betaling. Fricka er bekymret for søsteren, men Wotan stoler på at Loge, den listige halvguden, finner en alternativ betaling.

Freia kommer i panikk, etterfulgt av Fasolt og Fafner. Fasolt krever at Freia blir gitt dem i betaling. Han påpeker at Wotans autoritet opprettholdes av traktatene som er hugget inn i spydet hans, inkludert hans kontrakt med kjempene, som Wotan derfor ikke kan bryte. Donner, tordenguden, og Froh, solskinnsguden, ankommer for å forsvare Freia, men Wotan kan ikke tillate bruk av makt for å bryte avtalen. Han håper at Loge kommer med den alternative betalingen han har lovet, Wotan forsøker å dempe situasjonen.

Når Loge ankommer, er hans opprinnelige budskap nedslående: ingenting er mer verdifullt for menn enn kjærlighet, så det er tilsynelatende ingen mulig alternativ betaling foruten Freia. Loge klarte bare å finne ett eneste tilfelle der noen villig ga opp kjærligheten for noe annet: Nibelungen Alberich har avsverget kjærligheten, stjålet rhingullet og laget en mektig magisk ring av det. En diskusjon om ringen og dens krefter følger, og alle finner gode grunner til å ville eie den. Fafner gir et nytt tilbud: kjempene vil akseptere nibelungens skatt som betaling, i stedet for Freia. Når Wotan prøver å forhandle, forlater kjempene med Freia som gissel og truer med å holde henne for alltid, med mindre gudene løser henne ved å skaffe dem nibelungenes gullskatt før dagen er over.

Freias gylne epler hadde holdt gudene evig unge, men i hennes fravær begynner de å eldes og svekkes. For å innløse Freia bestemmer Wotan seg for å reise med Loge til Alberichs underjordiske rike for å skaffe gullet.

=== Scene 3 ===
[[Fil:Rhinegold and the Valkyries p 040.jpg|miniatyr|høyre|Alberich gjør seg usynlig, [[Arthur Rackham]], 1910|322x322px]]
I Nibelheim har Alberich gjort resten av nibelung-dvergene til hans slaver med ringens kraft. Han har tvunget broren Mime, en dyktig smed, til å lage en magisk hjelm, tarnhjelmen. Alberich demonstrerer tarnhjelmens makt ved å gjøre seg usynlig, jo lettere å plage hans undersåtter.

Wotan og Loge ankommer og snubler over Mime, som forteller dem om dvergenes elendighet under Alberichs vanstyre. Alberich kommer tilbake og tvinger slavene sine til å samle en enorm haug med gull. Han skryter til de nye gjestene om planene sine om å erobre verden ved hjelp av ringens kraft. Loge spør hvordan han kan beskytte seg mot en tyv mens han sover. Alberich svarer at tarnhjelmen vil skjule ham ved å la ham bli usynlig eller endre form. Loge uttrykker tvil og ber om en demonstrasjon. Alberich svarer med å forvandle seg til en enorm slange; Loge opptrer passende imponert, og spør deretter om Alberich også kan gjøre seg liten, noe som ville være veldig nyttig for å skjule seg. Alberich forvandler seg til en padde. Wotan og Loge griper ham, binder hendene hans og drar ham opp til overflaten.

=== Scene 4 ===
[[Fil:Rhinegold and the Valkyries p 072.jpg|miniatyr|venstre|Rhindøtrene sørger over det tapte gullet, [[Arthur Rackham]], 1910|280x280px]]
Tilbake på fjelltoppen tvinger Wotan og Loge Alberich til å bytte sin rikdom mot sin frihet. Han kaller på nibelungene, som tar med seg gullskatten. Han ber deretter om å få tilbake tarnhjelmen, men Loge sier at det er en del av løsepengene hans. Alberich håper fortsatt at han kan beholde ringen, men Wotan krever den, og når Alberich nekter, river Wotan den fra Alberichs hånd og legger den på sin egen finger. Knust av tapet, legger Alberich en forbannelse på ringen: før den vender tilbake til ham skal den som eier den leve i frykt, og til slutt bli frarøvet den og myrdet.

Gudene møtes på nytt. Fasolt og Fafner vender tilbake med Freia. Fasolt, uvillig til å løslate henne, insisterer på at gullet blir stablet høyt nok til å skjule henne fra syne. Wotan blir tvunget til å gi fra seg tarnhjelmen for å bidra til å dekke Freia fullstendig. Imidlertid oppdager Fasolt en gjenværende sprekk i stabelen med gull, som et av Freias øyne kan sees gjennom. Loge sier at det ikke er mer gull igjen, men Fafner, som har lagt merke til ringen på Wotans finger, krever at Wotan legger den til stabelen for å tette sprekken. Loge forteller at ringen tilhører rhindøtrene, og Wotan erklærer forarget at han har til hensikt å beholde den for seg selv. Når kjempene griper Freia og begynner å forlate, dukker Erda, jordgudinnen, opp og advarer Wotan om gudenes forestående [[Ragnarok|undergang]], og oppfordrer ham til å gi opp den forbannede ringen. Wotan ber kjempene vende tilbake og overgir ringen. Kjempene løslater Freia og begynner å dele skatten seg imellom, men de krangler om selve ringen. Fafner slår Fasolt i hjel. Wotan, forferdet, innser at Alberichs forbannelse har begynt å virke.

Donner samler skyene og kaller på tordenvær for å rense luften, hvorpå Froh skaper en [[Bifrost|regnbuebro]] som strekker seg til borgens port. Wotan fører gudene over broen til borgen, som han kaller [[Valhall]]. Loge følger ikke med; han sier for seg selv at han er fristet til å ødelegge de selvtilfredse gudene ved ild - han vil tenke seg om. Langt nedenfor, i Rhinens dyp, sørger rhindøtrene over det tapte gullet og fordømmer gudene som falske og feige.

== Komposisjon ==
Så tidlig som i 1840, i sin novelle "''En pilegrimsreise til Beethoven''", hadde Wagner forutsett en form for lyrisk drama der de vanlige operainndelingene ville forsvinne.<ref>Millington, Barry (1992). "The Music: Operas". In Barry Millington (ed.). ''The Wagner Compendium''. London: Thames and Hudson. s. 83, 133. ISBN <bdi>978-0-50028-274-8</bdi>.</ref> Tidlig i 1851 publiserte han sitt lange essay ''Oper und Drama'', der han forklarte sine nye ideer rundt konseptet [[Gesamtkunstwerk]] – "helhetskunstverk". I den nye typen [[musikkdrama]], skrev han, ville de tradisjonelle operanumrene, [[kor]], [[Arie|arier]] og vokalnumre ikke spille noen rolle.<ref name=":15">Jacobs, Robert L. (1980). ''Wagner'' (The Master Musicians Series). London: J.M. Dent & Sons. s. 61. ISBN <bdi>978-0-460-03153-0</bdi>.</ref> Vokallinjen ville, med Gutmans ord, "tolke teksten følelsesmessig gjennom kunstig beregnede sammenstillinger av rytme, aksent, tonehøyde og nøkkelforhold".<ref name=":16">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/16217433|tittel=Richard Wagner : the man, his mind and his music|etternavn=Gutman|fornavn=Robert W.|dato=1971|utgiver=Penguin|isbn=0-14-021168-3|utgivelsessted=Harmondsworth|side=206|oclc=16217433}}</ref> Orkesteret, i tillegg til å gi den instrumentelle fargen som passer til hver scenesituasjon, ville bruke et system av [[Ledemotiv|ledemotiver]], som hver representerte en person musikalsk, en idé eller en situasjon.<ref name=":16" /> Wagner kalte disse "motiver av erindring og forutanelse", som bærer intens emosjonell opplevelse gjennom musikk i stedet for ord.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=106|oclc=244013043}}</ref> Ifølge Jacobs skulle de "gjennomsyre hele vevet i musikkdramaet".<ref name=":15" /> ''Rhingull''-partituret er strukturert rundt mange slike motiver; analytikere har brukt forskjellige prinsipper for å bestemme det totale antallet. Holman teller 42,<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=107|oclc=244013043}}</ref> mens [[Roger Scruton]], i sin filosofiske analyse av ''Ringen'' fra 2016, teller dem til 53.<ref name=":17" />

Bortsett fra noen tidlige skisser i 1850, relatert til ''[[Götterdämmerung|Siegfried's Tod]]'', komponerte Wagner ''Ring''-musikken i rett rekkefølge.<ref name=":18">{{Kilde artikkel|tittel=The Instrumentation Draft of Wagner's "Das Rheingold"|publikasjon=Journal of the American Musicological Society|doi=|url=https://www.jstor.org/stable/831220|dato=1977|fornavn=J. Merrill|etternavn=Knapp|serie=2|bind=30|sider=272–295|issn=0003-0139|besøksdato=2021-11-07}}</ref> Dermed var ''Rhingullet'' hans første forsøk på å iverksette prinsippene som er satt opp i ''Oper und Drama''. Ifølge memoarene hans kom Wagners første inspirasjon til musikken til ham i halvsøvn den 4. september 1853, mens han var i [[La Spezia]] i Italia. Han skrev om en følelse av å "synke i raskt rennende vann. Den brusende lyden dannet seg i hjernen min til en musikalsk lyd, akkorden til [[Ess-dur]], som stadig gjenlyder i oppbrutte former... Jeg gjenkjente med en gang at den orkestrale ouverturen til ''Rhingullet'', som lenge må ha ligget latent i meg, selv om den ikke hadde vært i stand til å finne en bestemt form, endelig var blitt åpenbart for meg.<ref>Wagner, Richard; Gray, Andrew (tr.) (1983). Whittall, Mary (ed.). ''Richard Wagner: My Life''. Cambridge: Cambridge University Press. s. 499. ISBN <bdi>978-0-52122-929-6</bdi>.</ref><ref name=":18" /> Noen forfattere (for eksempel Millington et al., 1992) har bestridt gyldigheten av denne beretningen,<ref name=":14" /> som Nikolaus Bacht omtaler som en "akustisk hallusinasjon".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/63171134|tittel=Music, theatre and politics in Germany : 1848 to the Third Reich|etternavn=Bacht|fornavn=Nikolaus|dato=2006|utgiver=Ashgate|isbn=0-7546-5521-0|utgivelsessted=Aldershot, England|side=29|oclc=63171134}}</ref>

Etter en utvidet turné var Wagner tilbake i [[Zürich]] i slutten av oktober og begynte å skrive ned ''Rhingullets'' musikk den 1. november. Han fullførte det første utkastet i midten av januar 1854, og i slutten av mai hadde han fullført hele orkesterpartituret.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/16217433|tittel=Richard Wagner : the man, his mind and his music|etternavn=Gutman|fornavn=Robert W.|dato=1971|utgiver=Penguin|isbn=0-14-021168-3|utgivelsessted=Harmondsworth|side=221|oclc=16217433}}</ref> Ifølge Holman var resultatet "et fantastisk avbrekk fra Wagners tidligere musikalske produksjon"<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=30|oclc=244013043}}</ref> I de tre årene etter at han fullførte ''Rheingold''-partituret, skrev Wagner musikken til ''[[Valkyrien (opera)|Die Walküre]]'', og til de to første aktene av ''[[Siegfried (opera)|Siegfried]]''. På det tidspunktet, i 1857, satte han ''Siegfried'' til side for å arbeide med ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'', og vendte ikke tilbake til ''Ring''-prosjektet på 12 år.<ref name=":14" /><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=34|oclc=244013043}}</ref>

== Musikk ==
''Rhingullet'' var Wagners første forsøk på å skrive dramatisk musikk i samsvar med de prinsippene han hadde uttalt i essayet ''Oper und Drama'', derav det generelle fraværet i [[Partitur|partituret]] av konvensjonelle "operanumre" i form av arier, ensembler og kor.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|side=105|oclc=76065767}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1385316|tittel=Wagner|etternavn=Jacobs|fornavn=Robert Louis|dato=1974|utgiver=Dent|isbn=0-460-03153-8|utgave=[Rev. ed.]|utgivelsessted=London|side=149|oclc=1385316}}</ref> I stedet for å fungere som akkompagnement til stemmene, blander orkesteret med dem på like vilkår for å drive dramaet fremover.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59538580|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|dato=2001|utgiver=Thames & Hudson|isbn=0-500-28274-9|utgivelsessted=London|side=256|oclc=59538580}}</ref> Ifølge Barry Millingtons analyse representerer ''Rhingullet'' Wagners reneste anvendelse av ''Oper und Drama''-prinsippene, en rigid holdning som han til senere ville modifisere.<ref name=":3" /> Selv i ''Rhingullet'', som Jacobs antyder, var Wagner fleksibel nok da den dramatiske situasjonen berettiget det; dermed synger rhindøtrene i ensemble, og det er flere tilfeller der karakterer synger melodier som ser ut til å være musikalsk uavhengige fra den generelle flyten.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1385316|tittel=Wagner|etternavn=Jacobs|fornavn=Robert Louis|dato=1974|utgiver=Dent|isbn=0-460-03153-8|utgave=[Rev. ed.]|utgivelsessted=London|sider=149-150|oclc=1385316}}</ref> Musikken er kontinuerlig, med instrumentale e''ntr'acter'' som knytter handlingene til de fire diskrete scenene.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59923745|tittel=The complete operas of Wagner : a critical guide|etternavn=Osborne|fornavn=Charles|dato=1992|utgiver=Gollancz|isbn=0-575-05380-1|utgivelsessted=London|side=188|oclc=59923745}}</ref>

=== Forspill ===
[[Fil:Wagner, opening of the Prelude to Das Rheingold.png|miniatyr|Åpningen av forspillet til ''Rhingullet'', introduserer "natur"-motivet.[[Fil:Wagner, opening of the Prelude to Das Rheingold.wav|miniatyr|høyre]]]]
Forspillet til ''Rhingullet'' består av en utvidet (136-takts) akkord i [[Ess-dur]], som begynner nesten uhørbart i det laveste registeret på åtte [[Kontrabass|kontrabasser]]. Noten H♭ blir lagt til av [[Fagott|fagottene]], og [[Akkord (musikk)|akkorden]] blir pyntet når hornene kommer inn med en stigende [[arpeggio]] for å kunngjøre "[[natur]]" -motivet,<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=109-110|oclc=244013043}}</ref><ref name=":5">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|side=99|oclc=76065767}}</ref> som skisserer de nedre delene av en harmonisk serie med E♭ som fundament. Dette bli nærmere utdypet i [[Strykeinstrument|strykerne]]; instrumentene i det lavere registeret opprettholder Ess-noten gjennom hele forspillet, mens akkorden i økende grad utdypes av orkesteret. "Rhinens" -motiv dukker opp, og representerer det Osborne beskriver som "den rolige, majestetiske flyten av elvens karakter<ref name=":4" /> Komponisten Robert Erickson beskriver forspillet som [[dronemusikk]] -" det eneste kjente dronestykket i konsertrepertoaret ".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1364674|tittel=Sound structure in music|etternavn=Erickson|fornavn=Robert|dato=1975|utgiver=University of California Press|isbn=0-520-02376-5|utgivelsessted=Berkeley|side=94|oclc=1364674}}</ref> Millington antyder at den langvarige akkorden ikke bare representerer [[Rhinen|Rhinens]] dyp, men snarere "verdens fødsel, selve [[Skapelsesmyte|skapelseshandlingen]]".<ref name=":5" />

=== Første scene ===
[[Fil:Ring Leitmotiv d8.svg|miniatyr|høyre|"Ringens motiv"[[Fil:Wagner - Leitmotiv de l'Anneau.flac|miniatyr|høyre]]]]
Når forspillet når sitt høydepunkt, stiger sceneteppet og nøkkelen skifter til A♭ mens Woglinde synger en "hyllest til vannene".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=476}}</ref> De to første og de siste to notene i denne korte passasjen danner et fallende musikalsk trinn som i ulike manifestasjoner vil gjenta seg gjennom hele operaen, noe som på ulike måter skildrer rhindøtrenes uskyld, deres glede i gullet og omvendt i [[moll]],<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|side=100|oclc=76065767}}</ref> Alberichs ve over rhindøtrenes avvisning og hans herredømme over nibelungene.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=111|oclc=244013043}}</ref> Da gullet først kommer til syne blir det skildret av dempede horn i det nedre registeret, spilt under et glimmer av bølgende strykere,<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=478}}</ref> og formidler, ifølge Holman, "den skinnende, uskyldige skjønnheten til rhingullet i sin naturlige tilstand."<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=112|oclc=244013043}}</ref> Motivet til selve ringen dukker først opp på [[Treblåseinstrument|treblåserne]],<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=479}}</ref> ettersom Wellgunde avslører at en ring formet av gullet vill gi eieren makt til å vinne all verdens rikdom.<ref name=":6">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=114|oclc=244013043}}</ref> Dette blir etterfulgt av det som noen ganger kalles "avsvergelses" -motivet, når Woglinde synger at for å forme en slik ring, må eieren først avsverge kjærligheten. Det oppstår forvirring fordi det samme motivet blir brukt senere i [[Nibelungenringen|''Ring-syklusen'']] for å representere bekreftelse snarere enn avsvergelse av kjærlighet;<ref name=":6" /> [[Roger Scruton|Scruton]] antyder at motivet ville være mer passende beskrevet som "eksistensielt valg".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=313|oclc=990228031}}</ref> Alberich forbanner behørig kjærligheten, griper gullet og forsvinner til lyden av rhindøtrenes fortvilte skrik.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|side=101|oclc=76065767}}</ref>
=== Andre scene ===
[[Fil:Ring Leitmotiv d63.svg|miniatyr|"Valhalls motiv" fra scene 2, relatert til "ringens motiv".[[Fil:Wagner - Leitmotiv du Walhalla.flac|miniatyr|høyre]]]]
[[Fil:Rhinegold and the Valkyries p 034.jpg|miniatyr|Gudene mister sin kraft, [[Arthur Rackham]], 1910]]
I løpet av den første forvandlingsscenen blir "ring"-motivet forvandlet til den flerdelte og ofte gjentatte "[[Valhall]]"-musikken - fire sammenflettede motiver som representerer gudenes majestet og omfanget av Wotans kraft.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=115|oclc=244013043}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=60|oclc=990228031}}</ref> Scene 2 begynner på fjelltoppen, i sikte av den nylig ferdigstilte borgen, der Fricka og Wotan krangler over Wotans kontrakt med kjempene. Denne duologen er preget av Frickas motiv "kjærlighetens lengsel", der hun lengter etter et hjem som vil tilfredsstille Wotan og stanse hans utroskap.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=314|oclc=990228031}}</ref> Freias triste inngang er illustrert av "kjærlighet", et fragment som vil gjenta seg og utvikle seg etter hvert som ''Ring-syklusen'' utfolder seg.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=484}}</ref><ref name=":7" /> Kjempenes inngang skildres av tung, stumpende musikk som gjenspeiler både deres enkle natur og deres brutale styrke.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=117|oclc=244013043}}</ref> "de gylne epler" -motivet, av "bemerkelsesverdig skjønnhet" ifølge [[Roger Scruton|Scruton]], blir sunget av Fafner som en truende påminnelse til gudene om at tapet av Freia betyr tapet av deres ungdom og kraft;<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=62|oclc=990228031}}</ref> det blir senere brukt av Loge til å spotte gudene for deres svakhet etter at Freia er ført bort av kjempene.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=316|oclc=990228031}}</ref> "Spyd" -motivet, en raskt synkende [[Skala (musikk)|skala]], representerer det moralske grunnlaget for Wotans makt og helligheten til traktatene inngravert på spydskaftet.<ref name=":8">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=119|oclc=244013043}}</ref> Frasen med fem synkende noter kjent som "kvinnens verd", først sunget av Loge, blir beskrevet av Holman som et av de mest gjennomgripende og tiltalende motivene i hele ''Ring-syklusen'' - han lister opp 43 forekomster av motivet gjennom hele syklusen.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=393-396|oclc=244013043}}</ref> Mange av ringens karakterer - Wotan, Froh, Alberich, Fasolt og Erda i ''Rhingullet''- synger enten denne setningen eller blir orkestralt referert til av den.<ref name=":8" />

=== Tredje scene ===
Nedstigningen av Wotan og Loge til Nibelheim er representert musikalsk i den andre forvandlingsscenen, som begynner med "avsvergelse" og "spyd"-motivene, men blir raskt overveldet av den insisterende, rytmiske '''9/8''' takten til nibelungenes motiv i H♭,<ref name=":9">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|side=103|oclc=76065767}}</ref> kort forespeilet i Loges monolog i scene 2.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=497}}</ref> I forvandlingsscenens klimaks hamres denne rytmen på atten [[Ambolt (verktøy)|ambolter]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|side=102|oclc=76065767}}</ref> Dette motivet blir deretter brukt, ikke bare for å representere nibelungene, men også deres slaveri i en tilstand av ubarmhjertig elendighet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=64|oclc=990228031}}</ref> Under scenens innledende interaksjon mellom Alberich og Mime, høres det myke, mystiske "Tarnhelm" (tarnhjelm) -motivet på dempede horn; Dette blir senere kombinert med "slange" -motivet, da Alberich på oppfordring av Loge bruker tarnhjelmen til å forvandle seg til en enorm slange. Overgangen tilbake til fjelltoppen, etter kidnappingen av Alberich, refererer til en rekke motiver, blant dem Alberichs ve, ringen, avsvergelse og nibelungenes slaveri.<ref name=":9" /><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/rheingold/oclc/504231637|tittel=Das Rheingold|etternavn=Wagner|fornavn=Richard|etternavn2=MANN|fornavn2=William Somervell|dato=1964|utgiver=Friends of Covent Garden|utgivelsessted=London|språk=engelsk|oclc=504231637}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=506}}</ref>

=== Fjerde scene ===
[[Fil:Ring Leitmotiv d13.svg|miniatyr|høyre|"Alberichs forbannelse" fra scene 4[[Fil:Ring Leitmotiv d13.mid|miniatyr|høyre]]]]
Etter at Wotan har tatt ringen fra den fangede Alberich, slutter dvergens forpinte, selvmedlidende monolog ("Er jeg nå fri?") med deklameringen av motivet "forbannelse" - " en av de mest uhyggelige musikalske ideene som noen gang har kommet inn i operarepertoaret ", ifølge Scrutons analyse: "Det stiger gjennom en halvforminsket akkord, og faller deretter gjennom en [[oktav]] for å slå seg ned på en grumsete C-dur[[treklang]], med [[Klarinett|klarinetter]] i sitt laveste register over en [[pauke]]<nowiki/>pedal i F♯ ".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=67|oclc=990228031}}</ref> Dette motivet vil gjenta seg gjennom hele syklusen; det vil bli hørt senere i samme scene, når Fafner klubber Fasolt i hjel for å få besittelse av ringen. Rolige, stigende harmonier introduserer rekonvensjonen av gudene og kjempene.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=511}}</ref> Den påfølgende striden rundt Wotans motvilje til å gi fra seg ringen ender med Erdas entre; motivet hennes er en [[moll]]-versjon av "natur"-motivet fra forspillet.<ref name=":10">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=126|oclc=244013043}}</ref> Etter å ha advart gudene forlater hun til lyden av "undergang" (''Götterdämmerung)'' -motivet, en inversjon av Erdas entre som ligner på "kvinnens verd".<ref name=":10" /><ref name=":17">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=322|oclc=990228031}}</ref>
[[Fil:Ring Leitmotiv d3.svg|miniatyr|høyre|"Erdas motiv" fra scene 4, relatert til "natur"-motivet. [[Fil:Ring Leitmotiv d3.mid|miniatyr|høyre]]]]
Scenen avsluttes med en rask rekkefølge av motiver: "[[Mjølner|stormhammer]]"- motivet, en hornfanfare der [[Tor|Donner]] påkaller tordenværet; Frohs "[[Bifrost|regnbuebro]]" som skaper en sti for gudene inn i [[Valhall]];<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=126-127|oclc=244013043}}</ref> "sverd"-motivet, en [[C-dur]] [[arpeggio]] som vil bli svært viktig senere i syklusen,<ref name=":11">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=70|oclc=990228031}}</ref> og det gripende "rhindøtrenes klage", utviklet fra det fallende trinnet som tidligere skildret rhindøtrenes glede i gullet.<ref name=":12">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=128|oclc=244013043}}</ref> [[Roger Scruton|Scruton]] skriver dette om klagesangen: "Og allikevel, alltid lydende i dypet, er rhindøtrenes klagesang, som synger om en naturorden som gikk foran den bevisste viljen som har overvunnet den. Denne klagesangen lyder i underbevisstheten til oss alle, mens vi følger våre veier til personlighet, suverenitet og frihet...".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=71|oclc=990228031}}</ref> Dette er de siste stemmene som høres i operaen, "de gjennomborer våre hjerter med plutselig lengsel, smelter våre bein med nostalgiske begjær"<ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/wagnersringitssy0000doni_i8s2|tittel=Wagner 'Ring' and its symbols|etternavn=Donington|fornavn=Robert|utgiver=Faber and Faber|år=1963|utgivelsessted=London|side=114}}</ref> før gudene, "marsjerende i tom triumf til deres undergang",<ref name=":11" /> går inn i Valhall til en tordnende orkesteravslutning, sammensatt av flere motiver inkludert "Valhall", "regnbuebroen" og "sverdet".<ref name=":12" />
[[Fil:Wagner - thème de Donner.PNG|miniatyr|høyre|"Donners motiv" (stormhammer) fra scene 4.[[Fil:Wagner - Leitmotiv de Donner.flac|miniatyr|høyre]]]]
== Kjente utdrag ==

* Forspillet 
* Forvandlingsscene, scene 1-2
* Loges fortelling ("Immer ist Undank Loges Lohn!"), scene 2
* Nedstigningen til Nibelheim, scene 3
* Alberichs forbannelse ("Bin ich nun frei?"), scene 4
* Erdas advarsel ("Weiche, Wotan, weiche"), scene 4
* Donner kaller på tordenværet ("He da! He da! He do! Zu mir, du Gedüft!"), scene 4
* Wotans hyllest til gudeborgen ("Abendlich strahlt die Sonne Auge"), scene 4
* Gudenes inntog i Valhall, scene 4

== Innspillinger av ''Rhingullet'' (Utvalg) ==
{| class="wikitable"
!År
!Rollebesetning
(Alberich, Wotan, Fricka, Loge, Freia,
Fasolt, Fafner, Donner, Froh, Erda, Mime)
!Dirigent
Orkester
!Etikett<ref>{{Kilde www|url=https://www.operadis-opera-discography.org.uk/CLWARHEI.HTM#80|tittel=Innspillinger av Das Rheingold hos operadis-opera-discography.org.uk|besøksdato=2021-11-05|verk=www.operadis-opera-discography.org.uk}}</ref>
Katalog #
Mono/Stereo, Live/Studio
|-
|1937
|Eduard Habich, [[Friedrich Schorr]], Karin Branzell, René Maison, Dorothee Manski, Norman Cordon, Emanuel List, Julius Huehn, Hans Clemens, Doris Doe, Karl Laufkötter
|Artur Bodanzky
Metropolitan Opera orchestra and chorus
|[[Naxos (plateselskap)|Naxos Historical]]
8.110047-48

Mono
|-
|1953
|[[Gustav Neidlinger]], Ferdinand Frantz, Ira Malaniuk, Erich Witte, Bruni Falcon, Ludwig Weber, Josef Greindl, Hermann Uhde, [[Gerhard Stolze]], Erika Zimmermann, Paul Kuën
|Clemens Krauss
Orchester der Bayreuther Festspiele
|Gala 
100.519

Mono, Live
|-
|1955
|[[Gustav Neidlinger]], [[Hans Hotter]], Rudolf Lustig, Ludwig Weber
|Joseph Keilberth
Orchester der Bayreuther Festspiele
|Testament 
SBT21390

Stereo, Live
|-
|1958
|[[Gustav Neidlinger]], [[George London (operasanger)|George London]], [[Kirsten Flagstad]], Set Svanholm, Claire Watson, Walter Kreppel, [[Kurt Böhme]], [[Eberhard Waechter]], Waldemar Kmentt, Jean Madeira, Paul Kuën
|[[Georg Solti]]
Wiener Philharmoniker
|[[Decca Records|Decca]]
455 556-2
Stereo, Studio
|-
|1966
|[[Gustav Neidlinger]], [[Theo Adam]], Annelies Burmeister, [[Wolfgang Windgassen]], Anja Silja, [[Martti Talvela]], Kurt Böhme, Gerd Nienstedt, Hermin Esser, Věra Soukupová, Erwin Wohlfahrt
|[[Karl Böhm]]
Orchester der Bayreuther Festspiele
|[[Philips Records|Philips]]
412 475-2
Stereo, Live
|-
|1967
|Zoltán Kelemen, [[Dietrich Fischer-Dieskau]], Josephine Veasey, [[Gerhard Stolze]], Simone Mangelsdorff, [[Martti Talvela]], [[Karl Ridderbusch]], Robert Kerns, Donald Grobe, Oralia Domínguez, Erwin Wohlfahrt
|[[Herbert von Karajan]]
Berliner Philharmoniker
|[[Deutsche Grammophon]]
457 781-2
Stereo, Studio
|-
|1980
|Hermann Becht, Donald McIntyre, Hanna Schwarz, Heinz Zednik, Carmen Reppel, [[Matti Salminen]], Fritz Hübner, Martin Egel, [[Siegfried Jerusalem]], Ortrun Wenkel, Helmut Pampuch
|[[Pierre Boulez]]
Orchester der Bayreuther Festspiele
|Philips
434 422-2
Stereo, Studio
|-
|1983
|Siegmund Nimsgern, [[Theo Adam]], [[Yvonne Minton]], [[Peter Schreier]], Marita Napier, Roland Bracht, [[Matti Salminen]], Karl-Heinz Stryczek, Eberhard Büchner, Ortrun Wenkel, Christian Vogel
|[[Marek Janowski]]
Staatskapelle Dresden 
|[[RCA Records|RCA]]
B00011MJV6 (komplett ''Ring'') Stereo
|-
|1988
|Ekkehard Wlaschiha, James Morris, [[Christa Ludwig]], [[Siegfried Jerusalem]], Mari Anne Häggander, [[Kurt Moll]], Jan-Hendrik Rootering, Siegfried Lorenz, Mark Baker, Birgitta Svendén, Heinz Zednik
|[[James Levine]]
Metropolitan Opera Orchestra
|Deutsche Grammophon
445 295-2
Stereo, Studio
|-
|1991
|Günter von Kannen, [[John Tomlinson]], Linda Finnie, Graham Clark, Eva Johansson, Matthias Hölle, Philip Kang, Bodo Brinkmann, Kurt Schreibmayer, Birgitta Svendén, Helmut Pampuch
|[[Daniel Barenboim]]
Orchester der Bayreuther Festspiele
|Teldec
4509 91185 2

Stereo, Live
|-
|2015
|Peter Sidhom, Matthias Goerne, Michelle DeYoung, Kim Begley, Anna Samuil, Kwangchul Youn, Stephen Milling, Oleksandr Pushniak, Charles Reid, Deborah Humble, David Cangelosi
|Jaap van Zweden
Hong Kong filharmoniske orkester
|Naxos
866037475

Stereo, Live
|}

== Litteratur ==

* [[Dieter Borchmeyer]] (1982) ''Das Theater Richard Wagners. Idee ─ Dichtung ─ Wirkung'', Stuttgart (Reclam); Engelsk oversettelse: ''Drama and the World of Richard Wagner'', Princeton (Princeton University Press) 2003, <nowiki>ISBN 978-0-691-11497-2</nowiki>.
* [[Deryck Cooke]] (1979) ''I Saw The World End''. Oxford: Oxford University Press. ISBN <bdi>978-0-19-315318-9</bdi>.
*Robert Donington (1963). ''Wagner's 'Ring' and its Symbols''. London: Faber and Faber.
* J.K. Holman (2001). ''Wagner's Ring: A Listener's Companion & Concordance''. Portland, OR: Amadeus Press. ISBN 978-1-57467-070-7
* Barry Millington (1992). "The Music: Operas". In Barry Millington (ed.). ''The Wagner Compendium''. London: Thames and Hudson. ISBN <bdi>978-0-50028-274-8</bdi>.
* [[Roger Scruton]] (2016). ''The Ring of Truth: The Wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung''. London: Penguin Books. ISBN <bdi>978-0-141-98072-0</bdi>.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Commons}}
* [http://www.dlib.indiana.edu/variations/scores/bhr5451/large/index.html Partituret til ''Rhingullet'']  (tysk og engelsk)
* [http://richardtrythall.com/Resources/UCCD0204.mp3 Das Rheingold] {{Wayback|url=http://richardtrythall.com/Resources/UCCD0204.mp3 |date=20210425201122 }} foredrag av John Culshaw (lydspor på engelsk)

{{Autoritetsdata}}
{{kursiv tittel}}

[[Kategori:Operaer av Richard Wagner]]
[[Kategori:Operaer på tysk]]
[[Kategori:Uroppføringer av musikk i 1869]]
[[Kategori:Operaer fra 1860-årene]]
[[Kategori:Germansk mytologi]]
[[Kategori:Norrøn mytologi]]
[[Kategori:Rhinen]]