Redigerer Rheged

[[Fil:North_Britain_547-685.png|thumb|et nordlige Storbritannia i det 6. århundre]]
[[Fil:Rheged discovery centre 055370.jpg|thumb|Inngang til opplevelsessenteret ''Rheged Discovery Centre''.]]
'''Rheged''' var en [[britonere|britonsk]] stamme og/eller kongedømme i det [[sub-romersk Britannia]] hvor innbyggerne antagelig talte [[kumbrisk]], en dialekt av [[brytoniske språk]]. Rheged lå i hva som i dag er det nordvestlige [[England]], muligens strakte det seg inn i det sørvestlige [[Skottland]]. Det var hjemlandet til krigerkongen [[Urien av Rheged|Urien]], [[latin]]sk ''Urbgenius'', som er nedtegnet i tidlig [[walisisk]] poesi.

== Stedsplassering ==
Navnet Rheged opptrer jevnlig som et tilnavn til en Urien av Rheged i et antall tidlige walisiske dikt og i kongelige slektslister. Hans seire over [[Anglerne|angliske]] høvdinger fra [[Bernicia]] i løpet av andre halvdel av [[500-tallet]] er nedtegnet av [[Nennius]] og hyllet av barden ([[skald]]en) [[Taliesin]] som kaller ham for «Hersker av Rheged». Han er således plassert helt og holdent i det nordlige [[Storbritannia (øy)|Britannia]] og mer spesifikt i [[Westmorland]] når han blir referert til som «Hersker av Llwyfenydd» (området [[Lyvennet Valley]]).<ref>Williams, Ifor (1960): ''Canu Taliesin. Cardiff: Gwasg Prifysgol Cymru''.</ref> Senere legender gir sterke hentydninger til å knytte Urien med byen [[Carlisle]], kun rundt 40 km unna, og forskeren Nick Higham foreslår at Rheged var «bredt tilgrensende til tidligere Civitas Carvetiorum», den [[Romerriket|romerske]] administrative enheten rundt Carlisle. Selv om Rheged kan være kun en festning, var det ikke ukjent for sub-romerske monarker å benytte navnet på deres kongedømme som epitet eller tilnavn, og generelt er det akseptert blant forskerne som et kongedømme som dekket en stor del av dagens [[Cumbria]].

Stedsnavn som Dunragit (kan bety ''dun'' = borg/festning + ''Rheged'') antyder at det i det minste i løpet av en periode av dets historie strakte Rheged seg inn i [[Dumfries]] og [[Galloway]]. Mer problematiske fortolkninger foreslår at det kunne ha nådd så langt sør som [[Rochdale]] i [[Stor-Manchester]], nedtegnet i ''[[Domesday Book|Dommedagsboken]]'' som ''Recedham''. Uriens kongedømme strakte seg iallfall så langt østover ved en tid at han også var «Hersker av Catraeth» (det vil si [[Catterick, North Yorkshire|Catterick]] i [[North Yorkshire]]).

== Konger av Rheged ==
Den tradisjonelle kongelige slektslisten til Urien og hans etterfølgere sporer deres ætt tilbake til [[Coel Hen]] (kjent i barnesangen «[[Old King Cole]]») som kan ha hersket over det meste av det nordlige England tidlig på [[400-tallet]]. Det er generelt ansett at av alle de som er listet som konger av Rheged kan kun tre av verifiseres fra andre kilder:

* [[Meirchion Gul]] – lite kjent konge, far til
* [[Cynfarch Oer]] – far til
* [[Urien av Rheged]] – som over, far til
* [[Owain mab Urien|Owain]] – også hyllet for å ha bekjempet Bernicia, og nevnes i forbindelse med [[Arthur av britene|kong Arthur]]

== Sørlige Rheged ==
En annen kongelig slektsliste eksisterte for en ætt, kanskje av konger, som nedstammet fra Cynfarch Oers bror, en [[Elidir Lydanwyn]]. I henhold til tidlig walisisk poesi var Elidirs sønn Llywarch Hen en landeier som ble drevet fra sitt område av prinser eller tronebestridere etter at Urien var død. Han er senere knyttet til kongedømmet [[Powys]] i dagens [[Wales]].

Å søke etter Llywarchs kongedømme har fått en del historikere til å spekulere, ettersom det var vanlig i senere brytoniske kongedømmer, at Rheged kan ha bli delt mellom sønnene i et nordlig og et sørlig rike. Et sørlig kongedømme basert ved [[Ribchester]] i [[Lancashire]] vil fylle hullet hvor intet annet sub-romersk kongedømme ellers er kjent, men intet av dette har latt seg bekrefte.

== Irlendere i Rheged ==
Det er betydelige bevis for en [[Irland|irsk]] tilstedeværelse i Rheged. Det er kjent at irske misjonærer var aktive i sub-romerske Cumbria (skjønt området var antagelig delvis kristent allerede i romersk tid), noe som er indikert av flere tidlige kirkededikasjoner til sankt [[Columba av Iona]]. Det var sannsynligvis irske handelsmenn, [[pirat]]er og bosettere som ellers ikke var knyttet til misjoneringen og kirken. 

== Slutten på Rheged ==
Etter at Bernicia ble forent med Deira og ble til slutt kongedømmet [[Northumbria]] ble Rheged underlagt det langt sterkere Northumbria en gang før år [[730]]. Det var et kongelig giftemål mellom prins (senere konge) [[Oswiu av Northumbria]] og en rhegediansk prinsesse, sannsynligvis i [[638]], og det er således mulig at det var fredfylt overtagelse ved at den samme mannen arvet begge kongedømmene.

Etter at Rheged ble lagt inn under Northumbria ble det gamle [[kumbrisk]]e språket etterhvert gradvis erstattet av gammelengelsk ([[Gammelengelsk|angelsaksisk]]) og hvor kumbrisk overlevde kun i fjerne samfunn i innlandet. Navnet Cymry har dog overlevd i navn som [[Grevskapet Cumberland|Cumberland]] og nå [[Cumbria]].

== Rheged minnes ==
Navnet Rheged har i dag blitt adoptert av ''Rheged Discovery Centre'', et opplevelsessenter, i nærheten av [[Penrith]] i Cumbria. Senteret, foruten å ha et antall detaljutsalg, hevder å ha det største torvtak i [[Europa]] og en gigantisk filmlerret som viser film, blant annet en om historien til Rheged.

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
*Bartrum, PC (1966): ''Early Welsh Genealogical Tracts''
*Ellis, Peter Beresford (1993): ''Celt and Saxon''
*Higham, Nick (1986): ''The Northern Counties to AD 1000 ''
*Marsden, John (1992): ''Northanhymbre Saga''
*Morris, John (1973): ''The Age of Arthur''
*Morris-Jones, John (1918): ''Y Commrodor 28''
*Williams, Ifor (1935): ''Canu Llywarch Hen''
*Williams, Ifor  (1960): ''Canu Taliesin ''

==Eksterne lenker==
* [http://www.earlybritishkingdoms.com/bios/index.html Early British Kingdoms: Kings of Rheged] – Tidlige britiske kongedømmer: Konger av Rheged
* [https://web.archive.org/web/19991009141011/http://members.aol.com/michellezi/poems/urien.html The Head of Urien Rheged, attributed to Llywarch Hen] – Hodet til Urien av Rheged, tidligere tilskrevet Llywarch Hen
* [http://www.rheged.com/ Rheged Discovery Centre] – Nettside til opplevelsessenter

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Englands historie]]
[[Kategori:Sub-romerske Britannia]]