Redigerer Rhea (mytologi)

{{Infoboks gud
|navn= Rhea
|bilde=Barockgarten Großsedlitz - Rhea.jpg
|bildetekst=Rhea i barokkhagen Großsedlitz
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ῥέα
|foreldre= Gaia og Uranos
|søsken=Gaias barn
|make=[[Kronos]]
|barn= [[Hestia]], [[Hades]], [[Demeter]], [[Poseidon]], [[Hera]], og [[Zevs]]
|aspekt= Fruktbarhet, kvinnelighet
|bosted=Idafjellet, Kreta
|symboler=Løver
|tekster=[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'' 
|andremytologier= Kybele (frygisk mytologi)<br/>Ops ([[romersk mytologi]])
}}
'''Rhea''' ([[gresk]]: Ῥέα) er i henhold til [[gresk mytologi]] en av [[titaner|titanene]], de opphavelige guddommene, datter av [[Gaia]] (Jorden) og [[Uranos]] (Himmelen). Hun ble betraktet som en gudinne for fruktbarhet, moderskap og beskytter av slekten.<ref name="Theoi">[http://www.theoi.com/Titan/TitanisRhea.html Rhea], Theoi Project</ref> Hennes navn Rhea eller Rheia (Ῥέα, Ρεια) betyr «strøm» eller «makelighet» på gresk, og som hustru av guden [[Chronos|Kronos]] (Tiden) representerte hun antagelig den evige strøm og generasjoner. Som [[Modergudinne|den store mor]], ''Meter Megale'', var «strømmen» [[menstruasjon]]sblod, fødselsvann, og [[melk]].<ref name="Theoi"/> I tidlige tradisjoner var hun kjent som «gudenes mor», og således sterkt assosiert med [[Gaia]] og [[Kybele]] som hadde tilsvarende funksjoner. I [[klassisk tid]] så grekerne på henne som mor av [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]], men ikke som en olympisk gud i egen rett. Hun var også gudinnen for trivsel, velstand og makelighet, en velsignelse reflektert i den vanlige homeriske frasen «gudene som lever i deres makelighet ''(rhea)''».<ref name="Theoi"/> [[Romerriket|Romerne]] identifiserte henne med ''Magna Mater'' (deres utgave av Kybele) og gudinnen [[Ops (gudinne)|Ops]].

== Etymolog og navnsetting ==
[[Fil:Rhea MKL1888.png|thumb|left|upright|Rhea (eller Kybele), tegning av statue 1888.]]
Om navnet Rhea faktisk er gresk, avledet de fleste antikke etymologer Rhea/Rea ('Ρέα) ved [[metatese]] fra έρα, «jord»,<ref>Hopkinson, N. (1984): «Rhea in Callimachus' Hymn to Zeus» i: ''The Journal of Hellenic Studies'' 104, s. 176-177, s. 176; påvisningen ble fremmet av Gruppe, O. (1906): ''Griechische Mythologie und Religionsgeschichte'', München, bind II: 1524, spalte II.</ref> men en tradisjon innarbeidet hos [[Platon]]<ref>Platon: [http://plato.stanford.edu/entries/plato-cratylus/ ''Kratylos''], 402b-c.</ref> og hos [[Krysippos fra Soloi]]<ref>Krysippos: ''Stoisk'' 2.318</ref> knytter ordet med ῥέω (rheo), «strøm», «tømming»,<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dr%28e%2Fw ῥέω], Liddell, Henry George & Scott, Robert: ''A Greek-English Lexicon'', hos Perseus Digital Library</ref> hvilket også er hva oppslagsverket ''A Greek–English Lexicon'' (LSJ) støtter.<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D*%28re%2Fa_ Ῥέα], Liddell, Henry George & Scott, Robert: ''A Greek-English Lexicon'', hos Perseus Digital Library</ref> Alternativt kan navnet Rhea være knyttet til ordene for [[granateple]]t, ῥόα, senere til ῥοιά. Mytografen [[Károly Kerényi]] foreslår at overensstemmelsen til sist er avledet fra en dypere, før-indoeuropeisk språklig nivå.

Navnet på en fugleart, [[latin]]sk navn ''Rheiformes'', på norsk kalt for [[nanduer]], er oppkalt etter gudinnen Rhea.<ref>Hogan, C. Michael (2009): [http://www.globaltwitcher.com/artspec_information.asp?thingid=14 ''Lesser Rhea: Rhea pinnata''] {{Wayback|url=http://www.globaltwitcher.com/artspec_information.asp?thingid=14 |date=20111004094533 }}, GlobalTwitcher.com, red. N. Stromberg</ref>

Den [[Rhea (måne)|nest største månen]] til planeten [[Saturn]] er oppkalt etter henne.

== Myter og genealogi ==
Kronos avlet seks barn med Rhea: [[Hestia]], [[Hades]], [[Demeter]], [[Poseidon]], [[Hera]], og [[Zevs]], og i den rekkefølge. I frykt for spådommen som hadde sagt at han ville bli styrtet av sitt eget barn slik han selv hadde gjort mot sin barn, svelget han barna straks de ble født. Da Rhea var gravid med Zevs gikk hun derimot til Gaia og ba om råd som kom opp med en plan slik hun også hadde aktivt deltatt i sammensvergelsen mot Uranos. Rhea fødte Zevs på øya Kreta, ga deretter Kronos en stein tullet inn i fødselskleder og som han øyeblikkelig svelget. Hun skjulte deretter Zevs i en [[grotte]] på [[Psilorítis|fjellet Ida]] på Kreta.<ref>Ídi (gresk Ίδη), også kalt Ida, Idha, Idhi, Idi eller Iti, betyr «gudinnens fjell». Det vanligste navnet i dag er [[Psilorítis]] (gresk: Ψηλορείτης, «det høye fjell»)</ref>

I henhold til ulike varianter av fortellingen:
[[Fil:Pergamonmuseum - Antikensammlung - Pergamonaltar 37.JPG|thumb|Rhea rir på en løve, Pergamonalteret, Berlin]]
#Zevs ble oppfostret av Gaia
#Han ble diet av en fetter, en geit ved navn Amalthea og i selskap med [[korybanter]]ne, rustningskledde dansere som ropte, sang og klappet med hendene slik at Kronos ikke skulle høre barnets gråt.
#Han ble oppfostret av en [[Nymfe (mytologi)|nymfe]] ved navn Adamanthea. Ettersom Kronos hersket over jorden, himlene, og havet, skjulte hun Zevs ved å la ham dingle fra et tau festet i et tre slik at han ikke var på jorden, i himmelen eller i havet, således usynlig for Kronos.

Zevs tvang senere Kronos til gulpe opp de andre barna, og de kom ut i motsatt rekkefølge, først steinen som representerte ham selv, og som ble satt ned som en advarsel for de dødelige (menneskene) ved Pytho under toppen av fjellet [[Parnassos]], deretter ble de andre barna reddet.

I en del andre varianter av myten ga [[Metis]] et brekkmiddel til Kronos som tvang ham til gulpe opp barna. Eller Zevs skar opp magen til Kronos og således frigjorde sine søsken. Sammen med sine brødre og søsken, og sammen med [[Giganter|gigantene]], [[hekatoncheirer]]ne og [[kyklop]]ene gikk de til krig mot Kronos og titanene, og beseiret dem.

En lignende myte forteller at Zevs svelget Metis da hun var gravid med [[Athene]] ettersom et [[profeti]] hadde sagt at hun senere ville føde en som ville være mer mektige og storstilt enn ham selv. Athene ble født uskadde ved å sprenge seg ut av hodet hans, da allerede kledd i rustning.

== Kult ==
[[Fil:Psiloritis versan ouest.JPG|thumb|left|350px|Idafjellet på Kreta var Rhaes hjem]]
Rhea hadde ingen sterk [[kult]] eller identifiserbar aktivitet dedikert henne.<ref name="Roller">Roller, Lynn E. (1999): ''In Search of God the Mother: The Cult of Anatolian Cybele'', University of California Press, ISBN 9780520210240, s. 171.</ref> Hun ble opprinnelig dyrket på [[Kreta]] hvor hun i henhold til myten reddet den nyfødte Zevs fra å bli svelget av Kronos ved å erstatte ham med en stein og deretter gi ham til omsorgen til sine tjenere, [[korybanter]]ne. Disse ble senere Zevs voktere og Rheas prester. Deres rytmiske, hese oppsang og danser, fulgt av ''tympanonm'', en bred, håndholdt tromme, og klapping i hendene, cymbaler og håndklapping, fremmet antagelig en tilstand av religiøs [[ekstase]]. Disse deltagerne har blitt identifisert med [[Daktyl (mytologi)|daktylene]], en mytisk gruppe menn assosiert til [[Modergudinne|moderkulter]].<ref name="Roller"/> Dette kan ha vært kilden for bruken av tympanoner i Kybeles riter; i historisk tid var likhetene mellom de to gudinnene, Rhea og [[Kybele]], så markant at en del grekere betraktet Kybele som deres egen Rhea som hadde forlatt sitt eget hjem på [[Psilorítis|Idafjellet]] på Kreta og flyktet til [[Idafjellet (Tyrkia)|Idafjellet]] (tyrkiske Kazdağı) i [[Frygia]]s villmark for å unnslippe Kronos.<ref>Roller, Lynn E. (1999): ''In Search of God the Mother: The Cult of Anatolian Cybele'', s. 171. Se også [[Strabon]]: ''Geografika'', 469, 12.</ref> Et motsatt syn ble uttrykt av den [[romersk]]e poeten [[Vergil]],<ref>Vergil: [[Vergil]]: ''[[Æneiden]]'', iii.</ref> og det er antagelig sant at de kulturelle kontaktene med fastlandet brakte Kybele til Kreta hvor hun ble omformet til Rhea eller identifisert med en eksisterende lokal gudinne og hennes riter.

== Ikonografi ==
[[Fil:Lions Gate detail.JPG|thumb|Løveporten i [[Mykene]], to løvinner støtter seg mot en statue som representerer gudinnen.]]
Rhea opptrer i gresk kunst fra 300-tallet f.Kr. da hennes [[ikonografi]] låner trekke fra [[Kybele]]; de to er derfor ofte ikke til å skilles fra hverandre;<ref>Roller, Lynn E. (1999): ''In Search of God the Mother: The Cult of Anatolian Cybele'', s. 171</ref> begge kan bli sett sittende på en trone flankert av [[løve]]r, ridende på en løve, eller på en stridsvogn trukket av to løver. I [[romersk religion]] var hennes motpart Kybele den romerske [[Kybele|Magna Mater deorum Idaea]] som ble brakt til Roma og ble identifisert i [[romersk]] mytologi som opphavelig trojanske guddom. På et funksjonelt nivå tilsvarte Rhea den romerske gudinnen [[Ops (gudinne)|Ops eller Opis]].

Hyppigst er Rheas symbol et par løver, den ene trakk hennes himmelvogn og ble ofte framstilt oppreist, en på hver side av en port på murene på mange byer i antikke verden. Den kjente løveporten i [[Mykene]] er mest karakteristisk med løvinner plassert på hver side av en søyle som symboliserer gudinnen, tilsvarende sett i tallrike avbildninger av gudinner over hele den antikke verden hvor et tre eller en søyle representerte guddommen.

== Framstillinger i antikk litteratur ==
Hos [[Homer]] er Rhea mor til gudene, skjønt ikke en universal mor som Kybele, den frygiske [[modergudinne]]n som hun senere ble identifisert med.

I det episke diktverket ''Argonautika'' av [[Apollonios Rhodios]] er sammensmeltningen av Rhea og den frygiske Kybele fullført. «På Moderen avhenger vindene, havet, hele jorden under det snødekte setet til Olympos; når hen hun forlater fjellene og klatrer til de store haller i himmelen, gjør Zevs selv, sønn av Kronos, plass for henne, og alle andre udødelige guder gjør likeledes plass for den mektige gudinne,» forteller seeren [[Mopsos]] til [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] i ''Argonautika''. Jason klatrer opp til helligdommen høyt opp på fjellet [[Dindymon]] (i østlige Frygia) for å ofre og gi drikkeoffer for blidgjøre gudinnen slik at [[argonaut]]ene kan fortsette på sin reise og søken etter [[det gylne skinn]]. For hennes ''[[temenos]]'' (hellige sted) brakte de et kultbilde av gudinnen, en ''[[xoanon]]'', gjort fra en vinstokk. Der «de påkalte moderen av Dindymon, herskerinne av alle, beboeren av Frygia, og med hennes [[Daktyl (mytologi)|Titias]] og [[Daktyl (mytologi)|Kyllenos]] som alene av de mange kretiske [[Daktyl (mytologi)|daktyler]] på Idafjellet er kalt for «skjebnens veiledere» og «de som sitter ved siden av den idaiske moder». De hoppet og danset i sine rustninger: «For denne grunn dyrker frygerne fortsatt Rhea med tamburiner og trommer.»<ref>[[Apollonios Rhodios]], oversatt av Richard Hunter i 1993: ''Jason and the Golden Fleece'', Oxford: Clarendon Press, Bok II, s. 29f.</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Titansk guddom]]
[[Kategori:Modergudinner]]