Redigerer Revebjelle

{{Taksoboks
| bilde=Digitalis purpurea 220605.jpg
| bildetekst=Revebjelle (Tyskland) {{byline|Bernd Haynold}}
| norsknavn=revebjelle
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[planter]]
| unranked_classis = [[blomsterplanter]]
| unranked_subclassis = [[egentlige tofrøbladete planter]]
| ordo = [[leppeblomstordenen]]
| familia = [[kjempefamilien]]
| tribus = Digitalideae
| genus = [[revebjelleslekta]]
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=mesteparten av [[Europa]] og som menneskespredd: store deler av verden ellers. 
| habitat=terrestrisk}}

'''Revebjelle''' (''Digitalis purpurea'') er en svært [[giftig]], kortlevd flerårig plante ("[[toårige planter|toårig]]")<ref name="Sletvold" /> i [[kjempefamilien]]. [[Blomst]]ene er purpurrøde, men  i noen [[populasjon]]er finnes det planter med hvite og rosa blomster som følge av innblanding av hagerømlinger. Revebjelle vokser vilt i kyst- og [[fjord]]strøk på [[Sørlandet]] og [[Vestlandet]] nord til Trøndelag<ref name="Lid7" />.

== Beskrivelse ==
[[Fil:Digitalis purpurea 003.JPG|thumb|left|Nærbilde av blomstene.]]Blomstene har på innsida av den 5–6&nbsp;cm lange krona, mørke flekker med lyse partier rundt. Disse flekkene fungerer som [[nektarmerker]] for pollinatorene. Disse flekkene kan i sjeldne tilfeller mangle. Blomstene har form som [[fingerbøl]], noe som har gitt planten det [[Svensk språk|svenske]] navnet «fingerborgsblomma». Blomstene danner en ensidig klase og kan være fra noen få til langt over hundre per stengel. Planten har oftest en blomsterstengel pr individ, men kan ha flere.

== Hjertemedisin ==
Plantenes grønne deler inneholder [[glykosid]]er, b.la. ([[digitoksin]] og [[digoksin]])<ref name="Tidsskrift01" /> som har en kraftig virkning på [[hjerte]]t. Renframstilte innholdsstoffer fra revebjelle eller beslekta arter brukes til mange typer hjerte[[medisin]]<ref name="Tidsskrift01" />. Til medisinsk bruk må dosene være nøye avmålt. Plantenes innhold av aktive substanser varierer mye og i tillegg varierer toksisk dose i stor grad fra person til person.<ref name="HelseBib" />. Dette er trolig grunnen til at planten ikke har vært særlig brukt i folkemedisinen; overdosering med dødelig utgang kan fort bli resultatet.

== Giftighet ==
Revebjelle kan være dødelig, selv i små doser. Tidlige symptomer på forgiftning etter inntak er kvalme, brekninger, diaré, magesmerter og nedsatt appetitt. Hodepine, svimmelhet, forvirring og synsforstyrrelser forekommer. Mest alvorlig er forstyrrelser i hjerterytmen. Disse oppstår gjerne innen 6 timer, men det kan gå inntil 12 timer før alvorlige symptomer opptrer.<ref name="HelseBib" /> Spesielt barn kan være utsatt. Barns lave kroppsvekt og den store variasjonen i plantenes giftinnhold kombinert med stor variasjon i personers følsomhet, kan gjøre at svært små inntak av plantedeler/-saft kan gi symptomer.

'''Ved mistanke om revebjelleforgiftning må personen(e) bringes til sykehus for behandling snarest mulig.'''

De vanligste forgiftningsmåtene for revebjelle-toksinene er feildosering for de som bruker hjertemedisinene eller at personer tar feil av revebjelleblader og andre ikke-giftige blader og inntar planta, ofte i form av uttrekk ("te"). En vanlig forvekslingsart er [[valurt]].<ref name="jcma2010" />

== Barneleker ==
{{Verifiserbar|ts=2017-08-11|}}
Flere barneleker med revebjelleblomster er beskrevet. En har tilknytning til plantas navn på flere språk, bl.a. svensk og engelsk og flere norske dialekter<ref name="Hoeg" />: bruken av blomstene som hansker, dvs. man plasserer en blomsterkrone på hver finger.<ref name="Hoeg" /> Blomstene har også vært brukt til å smelle med: ved å klemme sammen åpningen og slå blomsten mot hånda.<ref name="HoegHjort" />. Å putte blomsten i munnen og blåse for dermed å skyte den ut er også beskrevet.<ref name="HoegHjort" /> En annen lek gikk ut på å fange [[humler]] ved å klemme sammen åpningen mens humla besøkte blomsten og deretter høre på summinga.<ref name="Hoeg" /> I ''Ville planter i Norge''<ref name="VPiN" /> er det omtalt at barn tredde blomstene på fingrene og sugde nektar fra dem og at dette heldigvis er ufarlig siden det ikke er giftstoffer i nektaren. Hvorvidt nektaren inneholder giftstoffene er uvisst, men faren for at man får i seg gift ved denne leken er overhengende og leken bør ikke prøves! I juli 2012 ble det rapportert ett tilfelle der denne leken trolig førte til forgiftning.<ref name="NRK_2012" />

== Referanser == 
<references>
<ref name="Tidsskrift01">{{Kilde artikkel
  | forfatter= Manhenke, C. A. og K. Dickstein
  | tittel= Digitalis ved hjertesvikt – fortsatt et aktuelt behandlingsprinsipp?
  | publikasjon= Tidsskrift for Den norske lægeforening
  | utgivelsesår= 2001
  | bind=121
  | nummer=2
  | side=212-214
  | url=http://tidsskriftet.no/article/249981
 }}</ref>
<ref name="Sletvold">{{Kilde artikkel
  | forfatter= Sletvold, N.
  | tittel= Density-dependent growth and survival in a natural population of the facultative biennial Digitalis purpurea
  | publikasjon= Journal of Ecology
  | utgivelsesår= 2005
  | bind=93
  | nummer=4
  | side=727-736
  | url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1365-2745.2005.01008.x/pdf
 }}</ref>
<ref name="Lid7">{{Kilde bok
  | forfatter= Lid, J. og D. T. Lid
  | redaktør= R. Elven
  | utgivelsesår= 2005
  | tittel= Norsk flora
  | utgave= 7
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Samlaget
  | isbn= 82-521-6029-8
 }}</ref>
<ref name="jcma2010">{{Kilde artikkel
  | forfatter= Chun-Chi Lin, C-C., C-C. Yang, D-H. Phua, J-F Deng og L-H Lu
  | tittel= An Outbreak of Foxglove Leaf Poisoning
  | publikasjon= Journal of the Chinese Medical Association
  | utgivelsesår= 2010
  | bind=73
  | nummer=2
  | side=97-100
  | url=http://tidsskriftet.no/article/249981
  | doi=10.1016/S1726-4901(10)70009-5
 }}</ref>
<ref name="Hoeg">{{Kilde bok
  | forfatter= Høeg, O. A. 
  | utgivelsesår= 1974
  | tittel= Planter og tradisjon
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Universitetsforlaget
  | isbn= 82-00-08930-4
  }}</ref> 
<ref name="VPiN">{{Kilde bok
  | forfatter= Wischmann, F., T. Faarlund og E. M. Lauritzen 
  | utgivelsesår= 1986
  | tittel= Ville planter i Norge
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Det Beste
  | isbn= 82-7010-183-4
  }}</ref> 
<ref name="HoegHjort">{{Kilde bok
  | forfatter= Høeg, O. A. og H. Hjort
  | utgivelsesår= 1991
  | tittel= Barkebåt og kongleku. Tradisjonelle barneleker med ville vekster
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Universitetsforlaget
  | isbn= 82-00-40625-3
  }}</ref> 
<ref name="HelseBib">{{Kilde www
  | url = http://www.helsebiblioteket.no/Forgiftninger/Legemidler/Digoksin%2bog%2bdigitoksin%2b-%2bbehandlingsanbefaling%2bved%2bforgiftning.4799.cms
  | tittel = Digoksin og digitoksin - behandlingsanbefaling ved forgiftning
  | besøksdato = 2012-07-24
  | url-status = yes
  }}</ref>
<ref name="NRK_2012">{{Kilde www
  | url = http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/vestfold/1.8235999
  | tittel = Barn til sykehus etter å ha blitt forgiftet av revebjelle
  | besøksdato = 2012-07-24
  | forfatter = Tørrestad, Y. og I. Hakestad
  | dato = 07.07.2012
  | utgiver = NRK
  }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjempefamilien]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Røde blomster]]
[[Kategori:Europas flora]]
[[Kategori:Giftige planter]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]