Redigerer Rettskrivningen av 2005

'''Rettskrivningen av 2005''' er den gjeldende rettskrivningen for [[norsk]] [[bokmål]]. Den kjennetegnes gjennom en betydelig liberalisering og tilnærmelse tilbake i retning av [[riksmål]]et. En rekke utbredte riksmålsformer (eksempelvis hverken, bygget, fingre og syv) er igjen blitt tillatt i bokmål. Samtidig er mange lite brukte [[samnorsk]]former (som for eksempel gjekk, flaum, fekk, dauv, fann, nase, raud) strøket fra rettskrivningen. Også såkalt [[kløyvd infinitiv]], som brukes i østnorske dialekter og har vært tillatt i bokmålet siden 1938, utgår. Samtidig kom andre talemålsnære former inn, slik som ''skoa'' og ''brøyt'' (før ''braut''). Det sistnevnte foreslo [[Riksmålsvernet]] og [[Riksmålsforbundet]] allerede i 1936, men da som ''brøit''.<ref>
{{Kilde artikkel|url=https://cdn.innocode.digital/norsklektorlag.no/uploads/2020/03/lektorbladet_no2_05.pdf|tittel= Bokmål: Ny rettskrivning 1. juli 2005|utgiver=Norsk Lektorlag|besøksdato=2021-01-31|forfatter=Finn Erik Vinje|publikasjon=Lektorbladet|år=2005|sider=18}}</ref> Videre ble skillet mellom hovedformer og sideformer («klammeformer») opphevet. Som en følge av dette er [[læreboknormal]]systemet, som i mange tilfeller innebar at lærebøker måtte bruke «radikale» former, avskaffet.

Reformen av bokmålet ble vedtatt av [[Norsk språkråd]] i 2003 og ble godkjent av [[Kultur- og kirkedepartementet]] i 2005. Den trådte i kraft 1. juli samme år. Reformen var blant annet et resultat av at [[samnorsk]]politikken ble offisielt oppgitt.

Tidligere kulturminister [[Lars Roar Langslet]] mente i en kronikk i ''Aftenposten'' i 2004 at med den nye rettskrivingen var avstanden mellom moderne riksmål og det offisielle «moderat bokmål» i praksis blitt ubetydelig, og den kan lett elimineres helt - men at det står tilbake altfor mye ubrukt «radikalt» ordlistefyll fra samnorsktiden.<ref>{{Kilde www|forfatter=Lars Roar Langslet|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/gE5j0/det-norske-akademi-vokter-et-spraak-under-press|tittel=Det Norske Akademi vokter et språk under press|publikasjon= Aftenposten|dato=2004-10-12|besøksdato=2021-01-31}}</ref>

Etter at bokmålet igjen orienterer seg mot sine riksmålsrøtter, ble det fra nynorskhold ytret ønske om en tilsvarende språkpleie som orienterer seg mot nynorskens egne tradisjoner. [[Språkrådet]] ble i 2012 ferdig med en [[Rettskrivinga av 2012|ny rettskrivning for nynorsk]], men målet her var først og fremst forenkling, ikke å rette seg mot tradisjonell nynorsk. 

Rettskrivningen av 2005 er alment tilgjengelig på nett i ''[[Bokmålsordboka]]''. 

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Kilde www|url=https://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Norsk/normering/Rettskrivingsvedtak/rettskrivningsendringer-fra-1.-juli-2005/|tittel=Rettskrivningsendringer fra 1. juli 2005 |utgiver=Språkrådet|arkivdato=2011-10-03}}
* {{Kilde artikkel|url=https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2005/Spraaknytt_3_2005/Rettskrivningsendringene/|tittel=Rettskrivningsendringene i 2005|utgiver=Språkrådet|besøksdato=2018-05-24|forfatter=Tor Guttu|publikasjon=Språknytt|år=2005|nummer=03}}


{{Rettskrivningsreformer}}

[[Kategori:Norske rettskrivninger]]