Redigerer Rettskrivningen av 1941

[[Fil:Gudbrand Lundes rettskrivning (1941).png|thumb|«Gulbrand Lundes rettskrivning» utgitt på [[Blix forlag]] i 1941]]
'''Rettskrivningen av 1941''' var en [[rettskrivningsreform]] basert på tanker som rådde i partiet [[Nasjonal Samling]] (NS). Derfor ble den  på folkemunne omtalt som «nazi-reformen».{{tr}} Rettskrivningsreformen trådte fullt ut i kraft 1. juli 1942<ref name="Tjelle 1994, s.84">[[#Tjelle|Tjelle]] (1994), s. 84</ref> og ble dermed obligatorisk å bruke i aviser, ukeblader og andre offentlige verk. Rettskrivningen gjaldt ikke for bokforfattere, de kunne fortsatt skrive i sin egen målform. Stort sett aksepterte pressen dette, men illegale aviser ignorerte som oftest de nye reglene og skrev med egen målform. Etter at krigen var over i 1945 ble rettskrivningen avskaffet og etterlot seg få spor.<ref>{{Kilde www|tittel = Reformer fram og reformer tilbake|url = http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2005/Spraaknytt_3_2005/Reformer/|verk = Språkrådet|besøksdato = 2015-10-19|språk = no}}</ref>

== Bakgrunn ==
Under [[andre verdenskrig]] var partiet [[Nasjonal Samling]] med tysk hjelp blitt det statsbærende parti i [[Norge]]. Dermed kunne partiet få gjennomført tanker det ikke fikk flertall for før krigen.

Nasjonal Samlings program av [[1934]] gikk inn for sammensmelting av de to norske målformene [[bokmål]] og [[nynorsk]]. I [[rettskrivningen av 1938]] var det gjort endringer i skriftnormalene som pekte i retning av et fremtidig [[samnorsk]]. Før disse reformene var språkpolitikken mer tilbakelent. Partiene Høyre og Venstre ønsket ikke å blande seg inn i språket så mye, men ville heller la det utvikle seg uten innblanding.

{{sitat|Kultur- og Folkeopplysningsdepartementet har funnet det nødvendig å foreta en revisjon av rettskrivningsreglene av 1938.<br>
En hel del dobbeltformer og sideformer er strøket. Samtidig har en søkt å fornorske bokmålet uten å bryte for sterkt med dettes tradisjoner.<br>
Det er enno en del dobbeltformer. Disse er ført opp ved siden av hverandre og skal være likestillet. Men man bør så langt som råd er bruke de norske formene. I det hele må en rette seg etter stil og emne i valget av ord og former.|Forordet i ordlisten}}

Kulturminister [[Gulbrand Lunde]] ønsket å sette et nasjonalsosialistisk preg på rettskrivningen. Målet med rettskrivningen av 1941 var å få slutt på «knotet» fra [[1938]] («det kohtske knot»).<ref>[[#Tjelle|Tjelle]] (1994), s.26, «Resultatet ble det Kohtske knot, som hverken var fugl eller fisk, bare knot.»</ref> [[Halvdan Koht]] og [[Arbeiderpartiet]] hadde etter NS' mening satt i gang et mislykket prosjekt med en samlet skriftnorm med arbeiderpreg som mål. Reformen var et unntakstilfelle, siden det ikke var et utvalg av fagfolk som sto bak endringene, men fem personer i en komité, [[Gulbrand Lunde]], ekspedisjonssjef [[Sigvat Heggstad]], cand.mag. [[Rolf R. Nygaard]], rektor ved [[Eidsvoll landsgymnas]], [[Johan Fredrik Voss]] og ekspedisjonssjef [[Johannes Norvik]].<ref name="Tjelle 1994, s.84"/> [[Harald Bakke]] var også med i denne komiteen, men mange av hans ønsker ble avvist av Lunde, lederen i komiteen.<ref>[[#Tjelle|Tjelle]] (1994), s.91</ref>
Målet i 1941 var et «høynorsk høvisk mål».<ref>{{Kilde www|tittel=NS, riksmålet og nynorsken - Kultur - Dagbladet.no |url=http://www.dagbladet.no/kultur/2005/10/08/445723.html |besøksdato=2015-10-18 |forfattere=Finn-Erik Vinje |dato=8. oktober 2005 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090217175419/http://dagbladet.no/kultur/2005/10/08/445723.html |url-status=død |arkivdato=2009-02-17 }}</ref>

== Håndhevelse ==
Rettskrivningen ble håndhevet i varierende grad i forskjellige medier, men skolebøker ble kontrollert for å sjekke at de fulgte reglene.<ref>[[#Tjelle|Tjelle]] (1994), s.83</ref> Siden det tok tid å få utgitt skolebøker med ny rettskrivning, kunne bøker med rettskrivningen av 1938 fremdeles bli brukt i skolene, og elever ville ikke få feil for å bruke disse reglene.<ref>[[#Tjelle|Tjelle]] (1994), s.73</ref> Aviser og ukeblader måtte også følge rettskrivningen, men håndhevelsen var mildere i disse mediene. Rettskrivningen gjaldt ikke for private bokforfattere, de sto fritt til å skrive med egen målform.

== Endringer ==
Rettskrivningen av [[1941]] utmerket seg ved å ta inn ymse særnorske eller [[nynorsk]]e ord i [[riksmål]]/bokmål. Et mål var å knytte bånd tilbake til [[norrøn tid]]. Dermed skulle ord staves så nær [[norrønt]] som mulig (i den grad det var mulig),<ref>[[#Tjelle|Tjelle]] (1994), s.47, «Hvis det er i tvil om et ord, skal man ta størst hensyn til gammelnorsk.»</ref> og reformen fikk rosende omtale både i ''[[Aftenposten]]'' og ''[[Morgenbladet]],''{{tr}} som i likhet med resten av pressen var pålagt å følge den.

De fleste av endringene baserte seg hovedsakelig på fonologien og gikk sterkt utover tradisjonelle riksmålsformer, som ikke lenger ble ansett som riktige. Samtidig gjeninnførte den en rekke tradisjonelle riksmålsformer som gikk ut med 1938-reformen, blant dem ''skulde'', ''kunde'' og ''vilde'', og la sterke begrensninger på bruken av a-endinger, som var beskyldt for å tilføre språket et altfor sterkt arbeiderpreg. Som eneste reform i norsk språkhistorie ble 1941-reformen gjort obligatorisk ikke bare i skole og offentlig administrasjon, men også for presse og oversettere. Dette bidrog ifølge Arne Tjelle til å skape et inntrykk i folket av at 1941-reformen var mer radikal enn 1938-reformen.<ref name=":0" />

Nynorskformen ''no'' skulle i bokmål erstatte både ''nå'', som var innført i 1938, og ''nu'', som var brukt før. Rolf R. Nygaard ville ikke bruke ''nå'' fordi han anså det som «uskjønt».<ref>[[#Tjelle|Tjelle]] (1994), s.47, «For å unngå det uskjønne ''nå'', foreslås ''no''.»</ref> Som en avis kommenterte det: «''Nu'' skal ''nå'' hete ''no''».<ref>{{Kilde www|url=http://www.its-learning.com/content/ebok/www.ebok.no/itsolutions/html/4161_en_ny_rettskrivning_i_1941.html |tittel= |besøksdato=19. oktober 2015 |forfattere=John Megaard |dato= |fornavn= |etternavn= |redaktør-fornavn= |redaktør-etternavn= |forlag= |arkivurl=https://web.archive.org/web/20151019092536/http://www.its-learning.com/content/ebok/www.ebok.no/itsolutions/html/4161_en_ny_rettskrivning_i_1941.html |url-status=død |arkivdato=2015-10-19 }}</ref> Det skulle, som i [[Rettskrivningen av 1938|1938-reformen]], skrives ''fram'', ''etter'', ''bjørk'', ''snø'' og ''farge'', i stedet for ''frem'', ''efter'', ''bjerk'', ''sne'' og ''farve''.<ref name=":0"/> Andre nynorske ord som ble obligatoriske på bokmål, var ''veg'' og ''heim''. Ordet ''jente'' fikk tilbake g-en den hadde på nynorsk før 1938, dermed ''gjente'', og denne formen ble også gjort obligatorisk på bokmål, der den ikke før hadde eksistert. Dette var for å jevne ut ordet med andre ord som ''gjennom'' og ''gjest'',<ref>[[#Tjelle|Tjelle]] (1994), s.80</ref> og Nasjonal Samlings organisasjon for unge jenter ble derfor hetende [[Gjentehirden]].

=== Listene ===
Rettskrivningen trådte ikke fullt ut i kraft før 1. juli 1942<ref name="Tjelle 1994, s.84"/>, men første dag av hver måned fra januar til mai utga regjeringen lister med ord som skulle endres, og endringene gjaldt fra og med utgivelsen. Dermed ble rettskrivningen innført i trinnvis før den trådte fullt ut i kraft.

Flere av endringene nevnt under var allerede gjennomført ved 1938-reformen, men ikke alltid som obligatoriske former.

==== Januar ====
Den første listen fra 1. januar inneholdt blant annet<ref name=":0" /> at ''høi'' skulle skrives ''høg'', at ''mig'', ''dig'', ''sig'' ble til ''meg'', ''deg'' og ''seg'', og at ''gjennem'' og ''mellem'' skulle skrives ''gjennom'' og ''mellom''. Disse endringene gjaldt også for sammensatte ord, for eksempel at ''høiskole'' skulle skrives ''høgskole''. Alle stedsnavn med ordet ''vatn'' fikk bestemt form, ''vatnet'', og  ''gaten'' ble gjort om til ''gata''.

==== Februar ====
Den andre listen fra 1. februar 1942 sa blant annet<ref name=":0" /> at ordene ''bro'', ''efter'', ''sogn'' og ''sten'' skulle skrives som ''bru'', ''etter'', ''sokn'' og ''stein''. Dette gjaldt også for sammensatte ord, for eksempel ble ''sogneprest'' skrevet ''sokneprest''.

==== Mars ====
Den tredje listen fra 1. mars 1942 sa blant annet<ref name=":0" /> at ordene ''farve'', ''løv'', ''op'', ''røk'', ''sort'', ''sprog'' og ''elven'' skulle skrives som ''farge'', ''lauv'', ''opp'', ''røyk'', ''svart'', ''språk'' og ''elva''. [[Diftong]]en ''øi'' skulle bli skrevet som ''øy''.

==== April ====
Listen fra 1. april 1942 sa blant annet<ref name=":0" /> at ordene ''bo'', ''chauffør'', ''chef'', ''hugge'' og ''lek'' skulle skrives som ''bu'', ''sjåfør'', ''sjef'', ''hogge'' og ''leik''. Denne listen la også på en ''g'' foran ordet ''jente'', slik at det ble stavet ''gjente'', i likhet med andre ord som startet på ''gj'', som ''gjest'', ''gjennom'' og flere andre ord.<ref name=":0">[[#Tjelle|Tjelle]] (1994), s.86</ref> Det førte til at [[Nasjonal Samling]]s organisasjon for unge jenter ble hetende [[Gjentehirden]]. Listen sa også at ordet ''vei'' skulle staves ''veg'', men kunne bli uttalt på begge måter.<ref name=":0" /> Alle disse endringene gjaldt også for sammensatte ord.

==== Mai ====
Listen fra 1. mai 1942 var den siste før rettskrivningen trådte i full kraft, og den inkluderte blant annet<ref name=":0" /> at ordene ''kjøbmann'', ''gress'', ''gjete'', ''lege'', ''ligne'' (og alle andre relaterte ord), ''ren'' (dyret) og ''vidne'' skulle skrives som ''kjøpmann'', ''gras'', ''gjæte'', ''læge'', ''likne'', ''rein'' og ''vitne''. Disse formene gjaldt også i sammensatte ord.

=== Arv ===
Reformen ble i stor grad sabotert allerede under krigen og etterlot seg få spor i bokmåls- eller nynorskrettskrivningene som gjaldt etterpå.<ref name=":0" />

== Litteratur ==
* Tjelle, Arne: Rettskrivinga av 1941. Bakgrunn, politisk spel og ideologisk analyse. Nordica Bergensia nr. 2 1994. ISBN 82-90500-17-3, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092804003 tilgjengelig gratis for norske IP-adresser hos Nasjonalbibliotekets nettsider]

== Referanser ==
<references />

{{autoritetsdata}}

{{Rettskrivingsreformer}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Norske rettskrivninger]]
[[Kategori:Samnorsktematikk]]
[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]