Redigerer Rettskrivningen av 1938

{{kildeløs}}
'''Rettskrivingsreformen av 1938''' er en språkreform som hadde en stor betydning for samnorskpolitikken. Den er blitt kalt den store [[samnorsk]]reformen, men den fulgte opp tanken og retningen i [[rettskrivinga av 1917]] noe mer konsekvent. Rettskrivningsreformene i 1917 og 1938 representerte begge betydelige skritt i retning et framtidig samnorsk skriftspråk. Reformene skapte strid og motstand nettopp på grunn av samnorskpolitikken som lå til grunn for de endringene som ble foretatt i både bokmål og nynorsk. 

Samnorsktanken var en idé om å føre [[bokmål]] og [[nynorsk]] sammen på grunnlag av ''[[folkemål]]et'', altså det norske språket slik det ble snakket i store deler av landet, særlig av arbeiderklassen. Denne «tilnærmingstanken» eller «folkemålslinja» var dominerende i norsk [[språkpolitikk]] i størsteparten av forrige århundre, men er offisielt forlatt etter et stortingsvedtak i 2003 om å styrke og verne norsk i form av bokmål og nynorsk som to likestilte målformer. Arkitekten bak reformen i 1938 var [[sosialist]]en [[Halvdan Koht]], som i 1938 var utenriksminister i regjeringen til [[Johan Nygaardsvold]].

==Bakgrunn og utføring==
Rettskrivinga av 1938 førte norsk språkpolitikk videre i samme retning som [[1917-rettskrivinga]], med tilnærming mellom målformene og tilnærming til østnorske målfører. De største endringene i 1938 kom i [[bokmål]].

Et annet formål i 1938 var å skjære ned det store antallet valgfrie former fra 1917, og resultatet blei systemet med en læreboknormal som bare omfatta en del av de tillatte formene, mens alle andre fritt kan benytte seg av sideformene. Dette [[hierarki]]et blei avskaffa i bokmål fra og med 2005. I dag er det der fullstendig likestilling mellom former som ''brøt'' og ''brøyt'', mens 1938-formen ''braut'' er tatt ut igjen av ordboka. I nynorsk ble dette hierarkiet mellom hovedformer og klammeformer forlatt 1.august 2012.

Etter rettskrivinga av 1938 blei en del former som i 1917 var valgfrie, gjort obligatoriske. Videre blei systemet med klammeformer (sideformer) innført, det vil si former godtatt som rette etter rettskrivinga, men ikke til bruk i lærebøker.

==Endringer i bokmål==
Reformen fullførte prosessen som begynte med [[rettskrivningen av 1907|rettskrivinga av 1907]] og fortsatte i 1917, med innføring av harde konsonanter. Eksempel: ''Skip'' for ''skib'', ''nyte'' for ''nyde'' og ''språk'' for ''sprog''.

Flere hunkjønnsord fikk a-ending i bunden form entall: ''Høna'', ''nåla'', ''øksa'', ''bjørka'', osv.

Fornorskinger som ''bru'' for ''bro'', ''fram'' for ''frem'', ''sju'' for ''syv'', ''nå'' for ''nu'' blei innført, mange av dem som obligatoriske former. Tallordet ''syv'' var for eksempel ikke tillatt i offentlig rettskriving før det blei tatt inn igjen og sidestilt med ''sju'' i 2005.

Flere [[diftong]]er: ''Stein'' for ''sten'', ''reip'' for ''rep'', osv.

Nye skrivemåter: ''Seg'' for ''sig'', ''meg'' for ''mig'', ''skulle'' for ''skulde'', ''høy'' for ''høi'', osv. Jamstilling av a- og et-ending i verb av kaste-klassen. F.eks.: ''Kasta'' eller ''kastet'', ''rydda'' eller ''ryddet''.

Helt nye skriftformer basert på talemålet på det sentrale Østlandet, blei også introdusert. F.eks.: Flertallsformer av hankjønnsord som ''gutta'' og ''gampa'' og hunkjønnspronomenet ''hu''. Disse formene er ikke oppført i dagens ordbøker, for de blei brukt svært lite.

Samtidig ble en lang rekke vanlige former fjernet fullstendig fra ordlistene og erstattet med samnorskformer, som til dels var nyskapninger, for eksempel ble formene «gresshoppe» og «grashoppe» erstattet av «engsprette». I norske lærebøker ble riksmålforfattere «tvangsoversatt» til den nye språkformen; det gjaldt både avdøde og levende skribenter.

Reformen møtte sterk motstand fra [[riksmål]]shold. Mye av den blei omgjort av [[Vidkun Quisling|Quisling]]-styret under krigen, men etter krigen så norske politikere bort fra [[Nasjonal Samling|NS]]-[[rettskrivinga av 1941]] og gjenopptok språkpolitikken fra 1938. Men i [[1950-åra]] var det mange protester og aksjoner fra riksmålstilhengere mot samnorskprega «radikalt bokmål» i lærebøker og ellers, med bokbrenning som det mest radikale virkemiddelet.

==Endringer i nynorsk==
I [[nynorsk]] var dette noen av endringene fra 1938:

Noen gamle hovedformer blei klammeformer, former som ''soli'', ''husi'' og ''gator''. Former som ''sola'', ''husa'' og ''gater'' blei de eneste lærebokformene.

Endring av enkeltord, som for eksempel ''fare'' for ''fåre'', ''opp'' for ''upp'', ''før'' for ''fyrr'', ''bort'' for ''burt'', ''mørk'' for ''myrk'', ''vinter'' for ''vetter'', ''veke'' for ''vika''.

==Følger av reformen==
For samnorskideologer som [[Halvdan Koht]] og [[Sigmund Skard]] framstod 1938-rettskrivinga som et viktig forsøk på å tilnærme formverk og skrivemåte i begge målformene til det de mente var det reelle flertallstalemålet i landet, og dermed også til hverandre. Høgnorskideologer som [[Gustav Indrebø]] mente på sin side at nynorsken med de nye endringene blei mindre samlende, siden endringene var tufta på ortofone tillempinger etter særskilte målfører, på bekostning av de etymologiske typeformene som [[Ivar Aasen]] ville bruke som en overbygning for alle målførene i landet.

Tilhengere av [[høgnorsk]], som på denne tida representerte det store flertalet i den organiserte målrørsla, gikk i mot disse endringene, men de hadde langt ifra slike ressurser i ryggen som riksmålstilhengerne, som blant annet blei støtta av konservative aviser som [[Aftenposten]].

På bokmålssida er 1938-reformen i stor grad blitt neglisjert av store tekstprodusenter innen presse og forlagsbransje, som dels har støtta opp om den alternative rettskrivinga [[riksmål]] på sida av offentlig rettskriving. Siden bokmålsreformen i 1981 og som følge av riksmålsrevisjonen i 1986 har imidlertid den offentlige bokmålsnormalen og riksmål nærma seg hverandre. Derfor kan konsekvensene av 1938-reformen sies å være enda tydeligere innen nynorsk, med stor variasjon i ordvalg og formverk som resultat.

{{Rettskrivingsreformer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske rettskrivninger]]