Redigerer Rettskrivningen av 1910

'''Rettskrivningen av 1910''' var en rettskrivingsreform for landsmål som innførte noen valgfrie sideformer i den såkalte Hægstad-normalen (etter språkforskeren [[Marius Hægstad]]). Denne reformen bygger videre på [[Rettskrivinga av 1901|1901-rettskrivinga]] og er, som 1901-rettskrivinga, ganske lite omfattende.

== Endringer ==
Reformen innebar at ubestemt form av svake hunkjønnsord kunne få -e ved siden av -a. Det blei dermed lov å skrive ''ei vise'' i tillegg til det tradisjonelle ''ei visa''.

De r-løse formene i bestemt form flertal fra midlandsnormalen slapp også inn. Det blei da tillatt å skrive ''armane'', ''skaalene'' og ''visone'' i tillegg til de tradisjonelle formene ''armarne'', ''skaalerne'' og ''visorne''.

Flere ord som inneholdt -ju- eller -jo- fikk -y- som sideform. Dette gjorde at det blei lov å skrive ''å bryta'', ''blyg'', ''å krypa'' og ''lyn'' i tillegg til de tradisjonelle formene ''å brjota'', ''bljug'', ''å krjupa'' og ''ljon''.

Verb på -ere kunne nå bøyes med «e-bøying», slik at det blei mulig å skrive ''studerer'', ''studerte'', ''hev studert'' i tillegg til det tradisjonelle ''studerar'', ''studera'', ''hev studera''.

Stor forbokstav i substantiv forsvant omtrent på denne tida uten at det hadde blitt bestemt i noen rettskrivingsreform.

== Videre lesing ==
* https://web.archive.org/web/20090531202456/http://www.sprakrad.no/Politikk-Fakta/Fakta/Rettskrivingsreformer/ (Språkrådet)

{{Rettskrivingsreformer }}
[[Kategori:Norske rettskrivninger|1910]]