Redigerer Rettskrivningen av 1907

'''Rettskrivningen av 1907''' var en reform av [[norsk skriftspråk]] som omfattet [[riksmål]]. I samsvar med [[Knud Knudsen]]s tanker ble språket normert etter den «[[dannet dagligtale|dannede dagligtale]]», og skriftspråket gikk fra å ha en hovedsakelig dansk karakter til en hovedsakelig norsk.

Rettskrivningsreformen kom i tilknytning til unionsoppløsningen to år tidligere. [[Prinsipp]]et var at norsk skriftspråk skal bygge på norsk tale.<ref>Arild Leitre, [[Einar Lundeby]], Ingvald Torvik: ''Språket vårt før og nå'' (s. 104), Gyldendal, 1982, ISBN 82-05-12686-0</ref>

== Endringer ==
De viktigste endringene var at de «harde» [[konsonant]]ene ''p'', ''t'' og ''k'' ble innført til erstatning for de «bløte» ''b'', ''d'' og ''g'' i en rekke ord. «Løb ud paa gaden efter en kage» ble dermed til «løp ut paa gaten efter en kake». Det ble også innført dobbeltkonsonanter i flere ord og gjennomført endringer i grammatikken. «Hest» i [[pluralis|flertall]] ble til «hester» istedenfor ''heste'' og «hus» til «hus» istedenfor ''huse''. [[Preteritum]]sformen -et ble også innført istedenfor ''-ede'', slik at ''kastede'' dermed ble til «kastet». Andre eksempler er ''dræbe'' som ble ''dræpe'', ''aaben'' som ble ''aapen'' (men fortsatt ''aabenbar''), ''graade'' som ble ''graate'' (men fortsatt ''begrædelig'') og ''sag'' som ble «sak» (men fortsatt ''saglig'').

Endringene var allerede å se på trykk da [[Lesebok for Folkeskolen|Nordahl Rolfsens lesebok]] ble godkjent for skolen ved utgivelsen i 1892. Tre fagpersoner ble bedt om å vurdere om elevene da også skulle få skrive ordene slik de stod i leseboken: [[Jonathan Aars]], [[Simon Wright Hofgaard]] og professor [[Moltke Moe]]. Alle tre sluttet seg til bruk av den nye stavemåten, og de nye formene kom da inn i Aars' ordliste i 1894.<ref>Vikør, Lars S.: «Rettskrivingsreforma av 1907» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 6. januar 2023 fra [https://snl.no/Rettskrivingsreforma_av_1907]</ref>

Skiftende uttale gjorde at noen ord var valgfrie. Det het «bok» eller ''bog, haap'' eller ''haab''. I enkelte ord ble bløt konsonant beholdt fordi den dannede tale hadde den, så det het «søke», men ''en ansøgning''.<ref>Arild Leitre, Einar Lundeby, Ingvald Torvik: ''Språket vårt før og nå'' (s. 104)</ref>

Da ''[[Aftenposten]]'' tok i bruk rettskrivningen av 1907 i 1923, markerte det slutten for (rent) [[dansk]] skriftspråk i Norge.

== Se også ==
* [[Norsk språkhistorie (20. århundre)]]

== Reformer ==
<references />

{{Rettskrivningsreformer}}

[[Kategori:Norske rettskrivninger]]