Redigerer Rettskrivinga av 2012

'''Rettskrivinga av 2012''' er den siste rettskrivingen for [[nynorsk]].  Hovedmålet var å lage en tydelig, enkel og stram norm for nynorsk, uten sideformer. Men på grunn av uenigheter måtte man gi opp deler av hovedmålet. Tallet på valgfrie former gikk noe ned i rettskrivingen, men rettskrivingen innebar først og fremst at ord og former som sjelden var i bruk ble tatt bort. Tallet på valgfrie former av hyppig brukte ord økte derimot sterkt.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ivaraasen.no/vitring/rettskriv-dept.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-10-26 |arkiv-dato=2016-03-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305130953/http://www.ivaraasen.no/vitring/rettskriv-dept.pdf |url-status=yes }}</ref>

I 2002 ble det igangsatt arbeid med rettskrivingsreform i både bokmål og nynorsk, historisk sett hadde slike reformer skjedd samtidig i begge målformene. Men mens det for bokmålet relativt rask ble enighet var det stor krangling innen nynorskbevegelsen og rettskrivingsreformen for nynorsk ble utsatt. Bokmål fikk så [[Rettskrivningen av 2005|ny rettskriving i 2005]], det økte ønskene om en lignende rettskriving for nynorsk. I 2009 gav departementet pånytt klarsignal og bad om at Språkrådet skulle sette i gang arbeidet med ny rettskriving. Planleggingen begynte i november 2009<ref>{{Kilde www |url=http://xn--sprkrdet-c0ac.no/Toppmeny/Aktuelt/Klarsignal-for-a-setja-i-gang-nynorskrevisjon/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-02-21 |arkiv-dato=2011-07-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110724185758/http://xn--sprkrdet-c0ac.no/Toppmeny/Aktuelt/Klarsignal-for-a-setja-i-gang-nynorskrevisjon/ |url-status=yes }}</ref> Arbeidet med rettskrivingen var åpent og det var mulig for hvem som helst å komme med innspill gjennom en nettside. Rettskrivingsnemnden kom først med et forslag 1. februar 2011, deretter med et revidert forslag 1. april. Styret i Språkrådet gav støtte til forslaget 20. mai og Kulturdepartementet godtok det 22. september. Dermed ble forslaget fra 1. april gjeldende fra 1. august 2012. Blant de største stridsspørsmålene var de opprinnelige bøyingsendingene, [[kløyvd infinitiv]], subjektsform ''dykk'' vs ''dokkar'' , bøyingsmønsteret med -o (''eit auga – auga – augo – augo)'' og om ordet ''skole'' skulle få stå.


Blant de vedtatte endringene var:

* De opprinnelige bøyingsendingene -i (''tid'''i''''', ''hus'''i'''''), -a (''ei vis'''a''''') og -or/-one (''jent'''one''''') gikk ut. Bare -a, -e og -er/-ene henholdsvis ble stående. Dermed ble skillet mellom sterke og svake substantiv (nesten) borte. 
* Hann- og hunnkjønnsord med uregelrett bøying i flertall fikk også regelrett bøying. For eksempel blir ''månadene'' (tradisjonell form) og ''månadane'' (regelrett hannkjønn) likestilt. Det samme gjelder ''øyar'' (tradisjonell form) og ''øyer'' (regelrett hunnkjønn).
* Nedskjæring i tallet på former av ord og endinger, for eksempel der det er valg mellom y og ø, e og æ, i og e eller enkel og dobbel konsonant. Et unntak er at j-en i ord som ''setja'' blir valgfri.
* Forenkling av pronomenbøyinga. Objektsforma av ''han'', ''honom'', går ut, mens objektsforma av ''de'' («dere»).
* Stryking av østlandske monoftongformer, deriblant ''kjøre'', ''høre'' og ''glømme''.
* Samsvarsbøying i svake verb blir valgfritt, men obligatorisk i sterke verb.

* D''okker – dokker'' godkjent som subjektsform.
* Noen ord med hannkjønnsbøying fikk også tillatt hunnkjønnsbøying, deriblant ''dialekt'' (ei dialekt – dialekta).

===Kritikk===
2012-rettskrivingen og arbeidet til rettskrivingsnemnden fikk sterk kritikk fra ulike hold for det faglige innholdet, blant annet fra Ullensvang Mållag, Voss Mållag, Ivar Aasen-sambandet og Norsk Måldyrkingslag.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ivaraasen.no/vitring/rettskriv-dept.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-10-26 |arkiv-dato=2016-03-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305130953/http://www.ivaraasen.no/vitring/rettskriv-dept.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.ivaraasen.no/vitring/rettskriv-dept2.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-09 |arkiv-dato=2016-03-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305090650/http://www.ivaraasen.no/vitring/rettskriv-dept2.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>http://www.oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=1926650{{død lenke|dato=februar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>http://www.oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=1766118{{død lenke|dato=februar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>http://www.oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=2280991{{død lenke|dato=februar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>http://www.oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=1725007{{død lenke|dato=februar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>http://www.oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=2341739{{død lenke|dato=februar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Heller ikke diskusjonene på nettsiden for forslag (nynorsk2011.org) kan betegnes som spesielt rolige med massiv krangling om endringer som ble eller ikke ble vedtatt.

==Referanser==
<references/>

{{Rettskrivningsreformer}}

[[Kategori:Norske rettskrivninger]]