Redigerer Rettskrivinga av 1917

{{kildeløs}}
'''Rettskrivingen av 1917''' var en reform av [[norsk|norsk skriftspråk]] som omfattet både [[bokmål]] og [[nynorsk]], den gang kalt [[riksmål]] og [[landsmål]]. I [[riksmål]] avløste 1917-rettskrivingen [[Rettskrivningen av 1907|1907-rettskrivingen]] og i [[landsmål]] avløste den [[rettskrivinga av 1910|1910-rettskrivingen]].

== Bakgrunn ==
Ny rettskrivning fastsatt ved [[kongelig resolusjon]] i 1917 gjaldt begge skriftspråkene og skulle skape mer konsekvens enn reformen i 1907. Som 1917-reformens hovedtrekk gjaldt 
*stor valgfrihet 
*tilnærming mellom de to målene.
Hunkjønnsformer med ''-a''-endelse var en [[talemål]]sform som nå kom inn i skriftspråket, og formene «kua», «geita», «[[onn]]a» var obligatoriske, mens andre ord fikk valgfritt kjønn: «klokka» eller «klokken». I landsmålet ble en del stumme bokstaver fjernet, så ''heid'' ble «[[lynghei|hei]]» og ''glod'' ble «glo».<ref>Arild Leitre, [[Einar Lundeby]], Ingvald Torvik: ''Språket vårt før og nå'' (s. 105), Gyldendal, 1982, ISBN 82-05-12686-0</ref>

1917-rettskrivingen var den første som hadde til hensikt å samle [[bokmål]] og [[nynorsk]] til ett ved å innføre [[ortofoni|ortofone]] [[prinsipp]]er i begge målformene. Disse prinsippene hadde til formål å føre skriftformene nærmere talemålet på [[Østlandet]]. Kritikerne av denne tilnærmingslinjen på riksmålshold mente at dette utvannet riksmålet og gjorde det for likt landsmål. På landsmålssiden reagerte mange negativt på at man gikk bort fra Aasen-normalen. I Nord-Norge reagerte man negativt på at talemålsnære former som «sne», «nu» og «frem» var tatt ut av normen. [[Ivar Aasen]]s typeformer var utformet i samsvar med [[etymologi]]ske prinsipper, som var best egnet til å avspeile de ulike dialektforskjellene i [[Norge]] ut fra en [[kronologi]]sk utvikling som kunne føres tilbake til [[norrønt]]. Innenfor målrørsla har denne diskusjonen pågått helt frem til i dag.

Reformen tok ikke bort så mange landsmålsformer fra 1910, men tok inn nye former og jevnstilte dem med de gamle; 1917- rettskrivingen åpnet for større valgfrihet enn nynorsk har hatt både før og siden. Alle former ble sidestilt; skillet mellom «hovedformer» og «sideformer» (eller «klammeformer») kom først med [[rettskrivinga av 1938|rettskrivingen av 1938]].

== Gjennomføring ==
[[Fil:Sproget i fare.png|thumb|Forsiden på søndagsutgaven av ''[[Aftenposten]]'' var i sin helhet viet [[Knut Hamsun]]s [[essay]] ''Sproget i Fare.'']]
Rettskrivingsnemnda ble oppnevnt i 1916 av [[Jørgen Løvland]] som da var kirke- og undervisningsminister i Knudsen II-regjeringen. I denne nemnden satt blant annet [[Knut Liestøl]] (elev og venn av [[Moltke Moe]]) og [[D.A. Seip]], prominent i [[Østlandsk reising]] som ble støttet av blant andre [[Eivind Berggrav]]. På denne tiden var [[Det norske Arbeiderparti]] fortsatt språkpolitisk nøytralt, og hadde representanter på [[Stortinget]] som gikk sterkt imot reformen. Men Knudsen II-regjeringen gikk sammen med [[Jørgen Løvland|Løvland]], og truet med å gå av dersom den fikk flertallet mot seg. Et regjeringsskifte var ikke mulig på det tidspunktet, og det endte med at reformen ble berget med en [[dobbeltstemme]] fra stortingsrepresentant Buen. Nemndens anbefaling til ny rettskriving ble så godkjent ved [[kongelig resolusjon]] ni dager etter at den var fremlagt for Stortinget.

Med dette var normen offisiell rettskrivning i Norge, men der 1907-reformen etter noen år hadde slått igjennom i pressen og forlagene, forble 1917-rettskrivningen langt på vei en papirtiger.

Motstanden var mye kraftigere enn mot den i 1907, og avisene skrev at «''det har vistnok aldrig hændt før i verdenshistorien, at et ministerium gjør [[kabinettspørsmål|kabinetspørgsmaal]] paa retskrivningsregler, men [[Gunnar Knudsen]] vil efter forlydende gaa med alle sine folk, hvis Storthinget forlanger ophævelse af den kgl. resolution af 1917.''» Uansett fikk de konservative formene overtaket igjen utover 1920-tallet. Ikke minst fordi det fantes få lærebøker med den nye rettskrivningen, så det ble vanskelig for skolene å ta den i bruk. Innenfor landsmål førte valgfrie former til at landsdelene satte opp sine egne skriftnormaler til bruk i skolene, ut fra det som best passet til den lokale [[dialekt]]en. Landsmål viste derfor tegn til å splittes i flere landsdels-skriftspråk, og i 1934 vedtok Stortinget at det trengtes en ny språkreform som skulle redusere antall dobbeltformer i begge mål. Slik håpet en å få fortgang i tilnærmingen, «på norsk folkemåls grunn».<ref>Arild Leitre, Einar Lundeby, Ingvald Torvik: ''Språket vårt før og nå'' (s. 105-06)</ref>

== Vedtak ==

=== Ortografi ===
Det var rettskrivingen av 1917 som innførte bokstaven ''[[å (bokstav)|å]]'' istedenfor ''aa''.

Stum ''r'' blei fjernet i bestemt form [[Pluralis|flertall]] av [[substantiv]] i landsmål, slik at det kom til å hete «armane» mot tidligere ''armarne''. Videre ble den ''d''-en (ð) som representerte såkalt [[stungen d|stungen ''d'']] fra [[norrønt]], fjernet fra enkelte ord, slik at en i landsmålet fikk en «li» for en ''lid'' og «brei» for ''breid''.

=== Valgfrihet ===
Det ble innført en mengde valgfrie former. For eksempel [[infinitiv]] av [[verb]] på e ved siden av a, og [[kløyvd infinitiv|kløyvd]] i landsmål. Videre ble a i bestemt form av sterke hunkjønnsord i éntal og intetkjønnsord i bestemt form flertall (''boka, husa'') tillatt ved siden av i (''boki, husi''). På samme måte ble e gjort valgfri jevnstilt med o i flertall av svake hunkjønnsord, altså ''viser'' jevnstilt med ''visor'', og verbformer som ''får, gir, slår, tar'' ble tillatt, jevnstilt med ''fær, gjev, slær, tek''. Man fikk valgfrie former av en mengde enkeltord, blant dem ''mellom'' og ''millom'', ''før'' og ''fyrr'', ''venn'' og ''ven'', ''høre'' og ''høyre'', og så videre. Den store valgfriheten, når det gjelder å bruke mange «[[samnorsk]]»-former både i nynorsk og bokmål, kom altså med rettskrivingen av [[1917]].

=== [[norvagisering|Norvagiserte]] ord ===
Enkelte ord ble også norvagiserte, og dette gjaldt helst [[fremmedord]]. Noen ord som ble fornorsket:
* ''chauffeur'' ble «sjåfør».
* ''chocolade'' ble «sjokolade».
* ''douche'' ble «dusj».
* ''milieu'' ble «miljø».

== Veien videre ==
[[Rettskrivinga av 1938|Rettskrivingen av 1938]] gikk videre i samme retning, med tilnærming mellom målformene og tilnærming til øst- og nordnorske målfører. De største endringene i 1938 kom i [[bokmål]].

Et annet formål i 1938 var å skjære ned det store antallet valgfrie former fra 1917, og resultatet ble systemet med en læreboknormal som bare omfattet en del av de tillatte formene, mens alle andre stod fritt til å bruke sideformene. Dette systemet ble avskaffet i bokmål fra og med 2005. Det er i dag for eksempel fullstendig likestilling mellom formene ''brøt'' og ''brøyt'', mens ''braut'' er tatt ut av [[bokmålsordboka]]. I forbindelse med rettskrivingsendringer for nynorsk utgår [[hierarki]]et mellom hovedformer og sideformer fra 1. august 2012.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062600035 Den Nye rettskrivning : regler og ordlister], Den Departementale rettskrivningskomite, 1918 (fulltekst hos nasjonalbiblioteket)

{{Autoritetsdata}}

{{Rettskrivningsreformer}}

[[Kategori:Norske rettskrivninger|Rettskrivningen av 1917]]