Redigerer Rettskrivinga av 1901

'''Rettskrivinga av 1901''' var den første rettskrivingsendringa for landsmaal (nå [[nynorsk]]) etter at landsmaalet blei [[Sidestillingsvedtaket|likestilt]] med [[Bokmål#1900-tallet_og_spr.C3.A5kreformene|rigsmaal]] (nå [[bokmål]]) i 1885. Tidligere hadde det ikke vært noen offisiell normal, men folk hadde sett på [[Ivar Aasen]]s normal som ei rettesnor. 1901-rettskrivinga er ganske lite omfattende sammenlikna med andre rettskrivingsreformer, som den i [[Rettskrivinga av 1917|1917]].

== Bakgrunn ==
Landsmaalet hadde allerede vært i bruk i flere tiår, men det fantes inga rettskriving. Folk som [[Aasmund Olavsson Vinje]], [[Arne Garborg]] og [[Olaus Fjørtoft]] hadde alle utvikla eigne varianter av Aasens normal, men etter at det i 1892 blei lov for elever å skrive landsmaal, blei det vanskelig å ikke ha en felles normal å forholde seg til. Dette førte til at kirke- og undervisningsdepartementet i 1898 satte ned ei nemnd for å gjøre noe med dette; denne bestod av [[Rasmus Flo]], [[Arne Garborg]] og [[Marius Hægstad]]. Det oppstod imidlertid uenighet i nemnda, noe som endte med to forskjellige framlegg med Flo og Garborg på ene sida og Hægstad på andre sida.

=== Midlandsnormalen ===
Flo og Garborg ville tufte normalen sin på midtlandsdialektene. Denne normalen kalles ''midlandsnormalen'' og bygde særlig på talemålet i Vest-Telemark. Blant kjennetegna er:
* Kløyvd infinitiv (å ver'''a''', men å kast'''e''')
* I-ending i perfektum partisipp av sterke verb (skriv'''i''' og et'''i''')
* I- og -u-endinger istedenfor e- og o-endinger (skaal'''i'''r/skaal'''i'''ne, vis'''u'''r/vis'''u'''ne)
* Ingen t i slutten av intetkjønnsord i bestemt entall (hus'''e''' og bord'''e''')
* Ingen r og alltid e som sluttvokal i bestemt flertall av navnord (arma'''ne''', skaale'''ne''' og visu'''ne''')

=== Hægstadnormalen ===
Hægstad ville med visse endringer satse på Aasens normal. Denne normalen kalles ''Hægstadnormalen'' og kjennetegnes ved
* A-infinitiv uansett (ver'''a''', kast'''a''')
* E-ending i perfektum partisipp av sterke verb (skriv'''e''' og et'''e''')
* E- og o-endinger i navnorda (skaal'''e'''r, vis'''or''')
* T i slutten av intetkjønnsord i bestemt entall (hus'''et''' og bord'''et''')
* R i bestemt flertall av navnord og ulik sluttvokal (arma'''rne''', skaale'''rne''' og viso'''rne''')
Aasens normal hadde i tillegg flere stumme t-er (hev skriv'''et''', auga'''t''' og noko'''t''') og endingene -ade og -at i fortid og perfektum partisipp av verb. Formene skrive, auga og noko og -a i både fortid og perfektum partisipp av verb var allerede i bruk, så Hægstad var enig med Flo og Garborg i at disse endringene kunne godtas.

== Den endelige normalen ==
Hægstad gikk egentlig imot Flo og Garborg da de ville stryke r-en og bare ha e som sluttvokal i bestemt flertall av navnord, men godtok til slutt utjamning av sluttvokalen. Kirke- og undervisningsdepartementet valgte Hægstads framlegg som hovedform og lot midlandsnormalen være tillatt for elever, men denne forsvant stille ut av den offisielle rettskrivinga. Vedtaket var ikke særlig omstridd.

== Videre lesing ==
* Lars Vikør i Språknytt 1/1998: [https://web.archive.org/web/20160806230248/http://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Norsk/Rettskrivingsreformer/Nynorskrettskrivinga-pa-1900-talet/ Nynorskrettskrivinga på 1900-talet]

{{Rettskrivningsreformer}}
[[Kategori:Norske rettskrivninger]]