Redigerer Retthella

'''Retthella''' er ei [[seter]]grend på [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]], der flere gårder i [[Hole]] drev seter sammen. Seterdriften tok til allerede i [[middelalderen]] og ble opprettholdt helt fram til i 1972, da ''Olga'' og ''Martin Nordli'', som de siste, sa takk for seg etter å ha vært seterfolk der i 37 år. Det hevdes at disse var de siste som setret på Krokskogen. Retthelle ligger på toppen av [[Nordkleiva (Hole)|Nordkleiva]], i lia ovenfor [[Retthelltjernet]] og like øst av [[Bukkehøgda]].

Retthella var setervoll for flere av gårdsbrukene på [[Røyse]]; [[Hundstad (Røyse)|Hundstad]], [[Mo (Røyse)|Mo]], [[Libakke (Røyse)|Libakke]], [[Svarstad (Røyse)|Svarstad]], [[Fjelstad (Røyse)|Fjelstad]], [[Hafnor (Røyse)|Hafnor]] og [[Ullern (Røyse)|Ullern]]. Noen av disse gårdene var delt i flere bruk, slik at i alt var de ti bruk som setret der. I 1936 ble det bygd nytt, felles størhus.

I 1997 gjorde [[Hole historielag]] og oppsitterne på Retthella avtale om at historielaget skulle ivareta bruksretten for setra de neste 15 årene. Historielaget har utbedret flere av bygningene og vedlikeholdt setervollen siden.

== St. Olavs kilde ==
I utkanten av setervollen på Retthella ligger det en [[Olavskilder|Olavsbrønn]], en [[vannkilde]] det knytter seg et sagn til. Ifølge sagnet ble brønnen til da [[Hellige Olav]] en gang skulle vanne hesten sin på ferden over Krokskogen. Kongen senket bøtta ned i fjellet, og da kom det vann. I fjellet ved siden av brønnen er det merke etter hestehoven. Mange hevder at vannet der aldri fryser, men det er nok feil. I realiteten er nemlig både brønnen og merket etter hestehoven to små [[jettegryte]]r i fjellet. Brønnen er heller ingen kilde, men fylles trolig av regnvann og vann fra bekken som renner forbi.

Da [[biskop|Oslobispen]] [[Jens Nilssøn]] med følge fór over Krokskogen i begynnelsen av [[september]] i [[1594]] nevnte han Olavsbrønnen, der han må ha stoppet for å hvile og vanne hestene. Siden biskopen nevner [[Midtskogen (Krokskogen)|Midtskogen]] og [[Torget (Krokskogen)|Torget]] må kilden han nevner ligge langs den traseen, og således ikke være samme kilde.

{{Sitat|Saa droge wi fra Midskougstenen i norduest 1 fierin til S. Olufis kilde liggendis i veyen oc hafide wi den paa den h haand, saa droge wi der fra offuer skougen temmelige god vey 1/2 mijll til en slet platz som de kaller Taarget, thj de legge der tiere och tunge op om vinterenn.|Biskop [[Jens Nilssøn]] (1594)}}

Man kan allikevel tenke seg at veien over Krokskogen opprinnelig må ha fulgt [[Lomma]] fra [[Åmot (Lommedalen )|Åmot]] i [[Lommedalen]]  til [[Plassedammen]], og [[Bukkebekken]] videre under [[Bukkehøgda]] og til Retthella. At kilden på Retthella har fått status som Olavskilde gir også grunn til anta at den opprinnelige [[pilegrimsleden]] over Krokskogen også må har gått via denne traseen. Dette er altså ikke samme vei som utpå 1800-tallet fikk status som [[den bergenske kongevei (Ringerike)|den bergenske kongevei]], selv om begge fører til [[Krokkleiva]].

==Eksterne lenker==
* {{Kulturminne|68776}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Holes geografi]]
[[Kategori:Kulturminner i Hole]]
[[Kategori:Krokskogen]]
[[Kategori:Setre i Norge]]