Redigerer Retrofleks flapp

{{Infoboks IPA
| nummer = 125
| tekst = ɽ
| bilde = Xsampa-r'.png
| entitet = 637
| unicode = 027D
| x-sampa = r`
| kirschenbaum = *.
| lyd = Retroflex flaps.ogg}}

'''Retrofleks flapp''', også kalt  '''tjukk l'''  eller '''apikal flapp''', er en [[språklyd]] som forekommer i flere [[norsk]]e og [[svensk]]e [[dialekt]]er, der den har oppstått av norrøn ''l'' (''sól'') eller ''rð'' (''garð''). I [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]] skrives den {{IPA|[ɽ]}}, i [[Norvegia (lydskrift)|norsk lydskrift]] gjerne med tegnet ''ł''. Den tjukke l-en forekommer i få andre språk i verden, men er likevel ikke så sjelden når det totale tallet på talere av disse tas i betraktning. Navnet til tross, regnes den ikke som en l-lyd.

== Uttale ==
Lyden dannes ved at [[tunge]]legemet krølles litt bakover og rettes ut igjen. På veien framover slår tungespissen over den fremre delen av ganen. Lingvistene Kolbjørn Slethei og Arne Torp skriver at den skal være vanskelig å uttale for folk som ikke er oppvokst med den.<ref>Slethei, Kolbjørn. 2006. Grunnbok i fonetikk for språkstudenter. 4. opplag. S. 48-49</ref><ref>[http://eplads.norden.org/nordenssprak/kap2/2a/10.asp Torp, Arne. 2004. Nordiske språk i fortid og nåtid. I "Nordens språk med røtter og føtter".] {{Wayback|url=http://eplads.norden.org/nordenssprak/kap2/2a/10.asp |date=20120304165522 }}</ref> Retrofleks flapp kan brukes som et [[sjibbolet]] for å skille mellom folk som er født og oppvokst i et område, og utenforstående.{{tr|Mulig triviell opplysning, dette gjelder alle dialekter?}}

== Forekomst ==
=== Skandinavisk ===
Tjukk l er et midtskandinavisk dialekttrekk med utbredelse som i stor grad sammenfaller med [[jamvekt]]sområdet.

==== Opphav og spredning ====
Trolig oppstod tjukk l som et østskandinavisk fenomen i sein folkevandringstid og spredte nord- og vestover seg fra det ekspansive [[Mälardalen]]-området i Sverige, til blant andre Trøndelag i Norge. Spredningen blei sannsynligvis hjulpet fram av utvandring og at lyden fikk status som prestisjeform.<ref name="stnu" /> Den nådde hele det svensktalende språkområdet i Sverige og Finland, med unntak av de østligste delene av Svensk-Finland. I sør oppstod et skille mot dialektene i det den gangen danske Sør-Sverige, der nordlige trekk som den tjukke l-en signaliserte tilhørighet til Sverige og sørlige trekk signaliserte lojalitet til Danmark. Lyden nådde heller aldri Gotland, der innbyggerne talte gotlandsk språk og ikke svensk. I Norge nådde den store deler av det østnorske språkområdet og opp til de sørligste nordnorske dialektene, men aldri over [[Langfjella]] til sør- og vestlandsk. Dermed spredte den seg heller aldri til islandsk og færøysk.

==== Nyere utvikling ====
Etter hvert som et svensk standardspråk oppstod med utgangspunkt i stockholmsdialekt og språkkontakt med svensk og tysk, mista den tjukke l-en gradvis den høye sosiale statusen i Sverige og er i dag trengt unna. Spor av den er likevel å finne i enkeltord; på 16-1700-tallet var det vanlig å bruke den særsvenske skrivemåten ''hl'', og i en del enkeltord brukes ennå ''l'' der det opphavlig var ''rd'', uttalt med tynn l i det rikssvenske talespråket.<ref name="stnu">{{Kilde www |url=https://www.st.nu/artikel/kultur/historien-om-tjockt-l |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-07-31 |arkiv-dato=2018-07-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180731213216/https://www.st.nu/artikel/kultur/historien-om-tjockt-l |url-status=død }}</ref> I sør følger den tjukke l-en stadig den historiske grensa mot Danmark, og opptrer ikke i de historisk danske områdene Sør-Halland og Skåne.

I Norge spredte den tjukke l-en seg på seint 1700-tall til Indre Troms med [[Innvandringen til Indre Troms|innflyttere fra Nord-Østlandet]]. Den er i dag å finne over stort sett hele Østlandet, Romsdal, Nordmøre, Trøndelag, Helgeland, Salten og Indre Troms, og er et viktig [[målmerke]] for østnorsk. Unntak inkluderer Vest-Telemark, Ytre Østfold og deler av Grenland. I noen av ytterområdene for tjukk l finner en dessuten bare tjukk l av historisk ''l'' (ikke ''rd''), slik at det heter {{IPA|/suːɽ/}} (sol), men {{IPA|/ɡɑːɾ/}} (gard).

[[Minimalt par|Minimale trioer]] som {{IPA|[øːr]}} («svimmel»)&nbsp;/ {{IPA|[øːɽ]}} («varme»)&nbsp;/ {{IPA|[øːl]}} («øl») viser at tjukk l opptrer som selvstendig språklyd. 

=== Andre språk ===
*[[Albansk]]: For enkel ''r'' i slutten av ord.
*[[Hausa]]: Som erstatning for ''r''.
*[[Hindu]]/[[urdu]]: Representert i [[devanagari]] med bokstaven ड़ og på urdu med ڑ.
*[[Japansk]]: Skiller ikke mellom ''r'' og ''l'', og avhengig av ordet, kan en ''r'' eller ''tjukk l'' bli brukt.
*[[Italiensk]]: I en landsbydialekt i Nord-[[Italia]] som erstatning for ''n''.

== Se også ==
* [[Apikal L]] (tungespiss-L, tynn L, lys L, Østfold-L)

== Litteratur ==
* Heide, Eldar, 2010: «Tjukk l – Retroflektert tydeleggjering av kort kvantitet. Om kvalitetskløyvinga av det gamle kvantitetssystemet.» ''Maal og minne'', s. 3-44. 
== Referanser ==
<references/>

{{konsonanter}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Konsonanter]]