Redigerer Retorikk

{{referanseløs}}
[[Fil:Aristotle Bust White Background Transparent.png|thumb|[[Aristoteles]] (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken.]]
[[Fil:Cicero Denounces Catiline in the Roman Senate by Cesare Maccari - 3.jpg|thumb|[[Cicero]] taler til det romerske senatet. Maleri av [[Cesare Maccari]].]]
'''Retorikk''' er læren om talekunst ([[gresk]] ρητωρ, ''rhêtôr'', «tale», og ''tekhne'', «kunst») som i [[antikkens Hellas]] var en av de tre frie kunster, der den sammen med [[grammatikk]] og [[dialektikk]] utgjorde ''[[trivium]]'' (eller «dialektikk» – som hos [[Martianus Capella]]). Begrepet «retorikk» har i deler av verden etter 2000-tallet fått en annen – nærmest motsatt – mening («tom tale») for å avfeie et argument uten å bry seg med å finne motargumenter.

==Historie==
Retorikk er en 2&nbsp;500 år gammel kunst som vokste frem i [[antikken]]. [[Sofist]]er som [[Protagoras]] og [[Gorgias]] var blant de første retorikerne. [[Platon]] skilte mellom falsk og ekte retorikk. Hans elev, [[Aristoteles]], la frem en enda mer berømt, større [[avhandling]] om retorikk som fortsatt er aktuell.

I det siste århundre før Kristus finner vi retorikeren [[Apollonios Molon]] som var [[Cicero]]s lærer. Cicero og [[Quintilian]] var fremstående representanter for romersk retorikk.

På [[1800-tallet]] ble retorikken oppfattet som gammeldags og mekanisk, men etter [[den andre verdenskrig]] har interessen økt. Klassisk retorikk er blitt utviklet med nye innslag fra [[lingvistikk]] og [[kommunikasjon]]sforskning. Kjente retorikere i vår tid er blant andre Chaim Perelman, I.A. Richards, Kenneth Burke, Lloyd F. Bitzer og Kathleen Hall Jamieson.

==De attiske retorikere==
Studiet av retorikk som fag startet i de greske [[bystat]]ene, særlig [[Athen]], omkring 400 f.Kr.

[[Aristoteles]]' avhandling ''Rhetorica'' er et forsøk på å beskrive retorikken systematisk som en menneskelig kunst eller egenskap. Han identifiserte tre forskjellige typer retorisk appell:
* ''[[Ethos]]'': viser til talerens egen autoritet
* ''[[Pathos]]'': vender seg til tilhøreren og dennes følelser for å påvirke
* ''[[Logos]]'': appellerer til fornuften og det [[logikk|logiske]] resonnementet
De praktiske rådene i dette verket er imidlertid elementære. Det anonyme verket ''Rhetorica ad Alexandrum'', som ofte tilskrives Aristoteles, er et mer praktisk rettet verk.

[[Lysias]] er mest kjent som taleskriver for andre borgere i Athen der han høstet anerkjennelse fordi han var flink til å uttrykke seg overbevisende, klart og kortfattet. Talene hans ble gjerne brukt som eksempler i taleutdannelsen.

[[Demosthenes (taler)|Demosthenes]] nøt kanskje høyest anseelse blant de attiske retorikerne. Han er mest kjent for sin tale mot [[Filip_III_av_Makedonia|kong Fillip]] av Makedonia.

==Cicero og Quintilian==
For romerne var talekunsten en viktig del av hverdagen. Appius Claudius, [[Cato den eldre]] og brødrene Gracchus er eksempler på dyktige retorikere i det gamle Roma. De ble fulgt av [[Cicero]] og [[Quintilian]], som regnes som de fremste romerske retorikerne. 

[[Cicero]] skrev mange verker om retorikk. Blant de store verkene er ''De Oratore'', ''Brutus'' og ''Orator'', og blant de mindre kjente er ''De Optimo Genere Oratorum'', ''Topica'', og ''De Paritione Oratia''. Tidligere ble han også ansett som en mulig opphavsmann til det anonyme, men betydningsfulle ''Rhetorica ad Herennium''.

[[Quintilian]] skrev det omfattende verket ''Institutio Oratoria'' i tolv bind. Han delte retoriske studier inn i fem kategorier som forble stående i akademiske sirkler i mange hundre år. De fem er:
* ''Inventio'' (oppfinning) er prosessen som leder til utviklingen og finpussingen av argumenter.
* Når argumentet er ferdig utviklet, blir ''dispositio'' (disposisjon, eller arrangement) brukt for å finne ut hvordan alt skal arrangeres for å få størst mulig innvirkning på, og tilslutning hos mennesker. Denne deles gjerne inn i
**''Exordium'' – en innledning, hvis hensikt er å vekke publikums sympati. Denne delen kalles ''Proumium'' av Aristoteles og Quintilian selv.
**''Narratio'' – en beretning, gjerne kronologisk, som beskriver hva som har ledet frem til behovet for talen.
**''Probatio'' – bevisførselen, der ens egne argumenter fremsettes. Betegnelsen brukes først og fremst av Quintilian. Enkelte andre deler dette inn i to deler: ''Propositio'' og ''Confirmatio''.
**''Refutatio'' – i denne delen imøtegås motpartens reelle eller antatte motargumenter. Cicero slo sammen ''Confirmatio'' og  ''Refutatio'' i et avsnitt kalt ''Argumentatio'', men i mange av hans egne taler opererte han likevel med et ganske klart skille mellom de to delene. 
**''Peroratio'' – en formanende avslutning, der hovedargumentet slås endelig fast.

* Når da innholdet i talen er kjent, og strukturen er slått fast, er de neste trinnene ''elocutio'' (stil), og ''pronuntiato'' (utlevering, måten å gjøre det på).

* nest sist kommer ''memoria'' (husk, huske), når taleren skal prøve å huske alt dette etter hvert i talen.

* og så kommer selve fremførelsen, ''actio''. der logos, patos og etos blir synliggjort, og man ser om man i talesitusjonen oppnår den ønskede responsen.

== Augustin ==
En person som ikke vanligvis blir sett på som en retoriker, er [[Augustin_av_Hippo|St. Augustin]]. Før han ble prest lærte han latinretorikk, og etter at han ble kristen, begynte han å bruke disse 'hedenske' kunstene i det godes navn. Denne nye bruken av retorikk skriver han om i boken ''De Doctrina Christiana'', og det la grunnlaget for det som skulle bli preken-retorikk eller kunsten å preke.

== Retorikk i Norge ==
Den norske forfatteren [[Georg Johannesen]] (1931–2005) var professor i retorikk ved Universitetet i Bergen. Georg Johannesen var en av de mest hardtslående essayister i norsk litteratur, og i essayene så vel som i diktene hadde han en forkjærlighet for paradokset, det plutselige tankespranget og de provoserende sammenstillingene.

Siden september 2008 har [[Jens Kjeldsen|Jens E. Kjeldsen]] vært ansatt som professor i retorikk og visuell kommunikasjon ved Informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. I perioden 2008–2014 var Kjeldsen også ansatt som professor i retorikk ved Södertörns högskola (Stockholm).

I Norge har man følgende studietilbud innen retorikk:

[https://www.bi.no/studier-og-kurs/kurs/bachelorprogram/retorikk-kommunikasjon-og-ledelse/ Retorikk, kommunikasjon og ledelse] ved Handelshøyskolen BI

[https://web.archive.org/web/20180612162226/https://www.bi.no/studier-og-kurs/kurs/spesialkurs/retorikk-kunsten-a-overbevise-i-tale-og-tekst/ Retorikk – kunsten å overbevise i tale og tekst] og tekst ved [[Handelshøyskolen BI]]

[http://www.uib.no/studieprogram/BAHF-RET Retorikkprogrammet] ved [[Universitetet i Bergen]] 

[http://www.uio.no/studier/program/nordisk-master/studieretninger/retkom/ Retorikk og kommunikasjon] ved [[Universitetet i Oslo]]

==Norsk litteratur==
*[[Øivind Andersen|Andersen, Øivind]] (1995) ''I retorikkens hage'' Oslo: Universitetsforlaget.
*[[Aristoteles]] (2006). ''Retorikk.'' Oslo: Vidarforlaget.
*Børhaug, Ane E. (2007). ''Ny retorikk i DNA. Fra Gro til Jagland til Jens.'' Oslo: [[forlag1]].
*Christensen, Jostein og Asbjørn Odin Aag (2020). ''Retorikk og retorisk analyse''. Oslo: KublaKan.<ref>{{Kilde www|url=https://kublakan.no/retorikk/|tittel=Retorikk og retorisk analyse|besøksdato=2022-09-15|språk=nb-NO|verk=KublaKan}}</ref>
*Graver, Hans Petter (2008). ''Juridisk overtalelseskunst''. Bergen: Fagbokforlaget.
*Graver, Hans Petter (2007). ''Rettsretorikk. En metodelære.'' Bergen: Fagbokforlaget.
*Hjort, Johan B. (1956/2007). ''Prosedyreteknikk.'' Oslo: Den norske advokatforening/forlag1. 
*Holje, Cathrine (2009). ''Retorikk i DNA og FrP. To arbeiderpartier – to budskap?'' Oslo: forlag1.
*Hägg, Göran (2005). ''Praktisk retorikk.'' Hegnar media.
*Johansen, Anders og [[Jens Kjeldsen|Kjeldsen, Jens E.]] (2005) ''Virksomme ord. Politiske taler 1814-2005.'' Universitetsforlaget
*[[Jens Kjeldsen|Kjeldsen, Jens E.]] (2002) ''Visuel retorik.'' Doktoravhandling ved Institutt for medievitenskap, Universitetet i Bergen.
*[[Jens Kjeldsen|Kjeldsen, Jens E.]] (2006). ''Retorikk i vår tid.'' Oslo: Spartacus.
*[[Jens Kjeldsen|Kjeldsen, Jens E.]] og Siri Meyer (red.) (2004). ''Krig, rett og retorikk.'' Retorikförlaget.
*[[Jens Kjeldsen|Kjeldsen, Jens E.]] (2011) ''Tale med billeder – tegne med ord. Det visuelle i antik retorik og retorikken i det visuelle.'' Spartacus forlag.
*Kjeldsen, Jens E. (2014) ''Hva er retorikk''. Oslo: Universitetsforlaget.
*[[Jens Kjeldsen|Kjeldsen, Jens E.]] og Jan Grue (eds.) (2012). ''Scandinavian Studies in Rhetoric. Rhetorica Scandinavica 1997–2010'' Retorikförlaget
*Lippe, von der, Berit, (1995). ''"Reklame i grenselaus knoppskyting."'' Oslo:Det Norske Samlaget.
*Lippe, von der, Berit, (1999). ''"Metaforens potens".'' Oslo: Oktober Forlag. 
*Krogstad, A. (1999). ''Image i politikken. Visuelle og retoriske virkemidler." Oslo: Pax.
*[[Odd Nordhaug|Nordhaug, Odd]] og [[Hans-Ivar Kristiansen]] m.fl. (2007). ''Retorikk, samtid og samfunn.'' Oslo: forlag1.
*''Retorisk årbok.'' (Flere utgaver.) Bergen: Senter for europeiske kulturstudier, Universitetet i Bergen.
*''Rhetorica Scandinavica''. Retorikförlaget.
*Rosted, Jakob (1824/2007). ''Forsøg til en Rhetorik''. Oslo: forlag1.
*Wallerstein, Immanuel (2007). ''Maktens retorikk.'' Oslo: Spartacus.
*Zachariassen, Aksel (1931/2006) ''På talerstolen.'' Oslo: Arbeidermagasinet/forlag1.

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
* [[Logikk]]
* [[Syv frie kunster]]
* [[Toastmasters]]

== Eksterne lenker ==
{{wiktionary|retorikk}}
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007083001067 Søkbar digitalkopi av ''Retorisk leksikon'' av Tormod Eide, utgitt av Universitetsforlaget 1990]
* [http://www.uib.no/studieprogram/BAHF-RET Retorikkprogrammet ved Universitetet i Bergen]
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/retorikk.pdf Retorikk]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
* [https://www.uib.no/infomedia/76511/hva-er-retorikk Video med samtale om hva retorikk er]

{{Retorikk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Retorikk| ]]
[[Kategori:Kritisk tenkning]]