Redigerer Ressurs

'''Ressurs''' er en kilde til forsyninger som kan anvendes til å skape [[gode (økonomi)|goder]] eller [[nytte]].<ref>G T Miller og S. Spoolman, ''Living in the Environment: Principles, Connections, and Solutions'', 17.utgave. Brooks-Cole, 2011. ISBN 0-538-73534-1</ref> For at kilden skal kunne kalles en ressurs må den være tilgjengelig, den må kunne gi preferert nytte. Kilden kan gi forsyning av energi, krefter eller fysisk materiale til en eller flere [[fysikk|fysiske]] prosesser. Ressurser er et svært vidt begrep og angir kilder til alt fra fysiske omdanningsprosesser, produksjon, eller krigføring, til menneskelig handling og livsutfoldelse. Ressurser kan således omfatte [[naturressurser]], [[økonomi]]ske ressurser, [[militærvesen|militære]] ressurser, eller ulike [[menneske]]lige ressurser som fysisk arbeidsevne, intellektuell kapasitet, innovasjonskraft, [[kultur]]ell kapital, [[psykologi]]sk overtak eller kollektiv motivasjon.

Mengden tilgjengelige ressurser er avgjørende for evnen til handling og utfoldelse, både for stater, lokalsamfunn, selskaper og enkeltmennesker. Kollektiver eller individer som er rike på ressurser, har evnen til å overleve, utfolde og utvikle seg, handle eller dominere andre. Tradisjonelt har [[stat]]ers ressursrikdom vært sidestilt med overflod av naturressurser, men i moderne tid har menneskelige, intellektuelle og kulturelle ressurser («kapital») kommet mer i fokus. [[Nasjonalformue]] er et mål på et lands ressurser og i nasjonalformuen er den «menneskelige kapital», dvs befolkningens evne til produksjon og innovasjon, stadig mer sentralt. Eksempel på land med store naturressurser er [[Russland]] og [[USA]], mens land med små naturressurser som har omdannet menneskelige ressurser til stor verdiskaping omfatter [[Japan]], [[Singapore]], [[Nederland]], m.fl. 

Fordelingen av ressurser mellom mennesker, eller mellom stater, representerer ressursenes [[fordeling]]. Skjev fordeling av ressurser kan gi opphav til konflikt, rivalisering og i siste instans [[krig]].

Ressurser kan studeres gjennom ulike forskningsdisipliner. Ressursenes dannelse og omfang studeres innen [[biologi]] og [[geologi]], de knappe ressursenes fordeling og bruk studeres innen [[økonomi (vitenskap)|økonomifaget]], mens ressursenes gensidige interaksjon i naturen studeres innenfor [[økologi]].

== Naturressurser ==
Naturressurser er forekomster av energi eller råvarer i [[natur]]en, som er tilgjengelige og kan omdannes til varer eller tjenester som tilfredsstiller menneskelige [[behov]]. Ordet ''naturressurs'' brukes ofte ensbetydende med ''råvarekilde'', men omfatter også ressurser si form av energi. For at ressursbegrepet skal gi mening må kilden være tilgjengelig - eksempelvis er jernmalmen i jordskorpa en ressurs mens jernet i jordens indre kjerne ikke er en ressurs, fordi dette jernet ikke er tilgjengelig for menneskelig utnytting. Naturressurser kan deles inn i minst fire grupper:
*Direkte [[energi]] i form [[elv|vannfall]], [[jordvarme]], [[vind]], [[solstråling]], osv. All energi på jorda oppstår som følge av enten den ytre generasjon fra sola (fordamping, regnvær) eller den indre generasjon fra jordrotasjonen (jordvarme, vind). 
*[[Organisk materiale]] som er oppstått av naturens biologiske prosesser, og som inneholder kilder til energi. Organisk materiale kan være [[fornybare ressurser]] som relativt raskt gjenskapes i naturen eller har konstant mengde ([[oksygen]], [[skog]], [[korn]]), eller det kan være [[ikke-fornybare ressurser]] som ikke kan gjenskapes eller bare gjenskapes over svært lang tid ([[råolje]], [[naturgass]], [[kull]]). Organiske matvareressurser gir energi til fysiologisk arbeid i mennesker eller husdyr, mens organiske energikilder gir energi til mekanisk arbeid i kraftverk, biler, osv. 
*[[Anorganisk materiale]] som er oppstått av naturens geologiske prosesser, og som ''kan'' inneholde kilder til energi. Anorganisk materiale kan på samme måte være fornybart ([[bergart|stein]], [[metall]], [[vann]]), eller ikke-fornybart ([[uran]], [[plutonium]]). Sistnevnte gruppe er ikke fornybar fordi ressursen etter omdannelse antar andre former (redusert atomvekt) og omdannes til andre stoffer enn de opprinnelige, gjennom radioaktiv spalting. Radioaktive, anorganiske materialer gir energi til mekanisk arbeid i kjernekraftverk, mens ikke-radioaktive, anorganiske ressurser er kilder til produksjon av fysiske varer, ofte ved omdanning av råvaren til [[murstein]], [[stål]], [[legering]]er, osv.

Organiske ressurser er dynamiske og ikke endelig gitt - mengden appelsiner kan økes og utbres geografisk, mens mengden råolje eller kull ikke kan økes og ikke oppstå på nye steder enn der hvor de allerede er lagret.

Naturressurser kan gjennom [[foredling]] bearbeidedes til varer eller tjenester som dekker menneskelige behov. Stater eller lokalsamfunn som har tilgang til en uforholdsmessig stor andel av den enkelte naturressurs, vil kunne nytte mer av ressursen til verdiskaping gjennom produksjon eller tjenesteyting, eventuelt til krigføring. Naturressursene er svært ulikt fordelt geografisk, fordi de ulike delene av jordskorpa har vært utsatt for ulike [[geologi|geologiske prosesser]] og har ulikt klima (solpåvirkning) som gir grunnlag for ulik fordeling av organiske naturressurser. 

====Kjente reserver av noen naturressurser omkring 2008====
Tabellen nedenfor angir anslåtte, utvinnbare reserver i jordskorpen av en del vikige naturressurser, hvor stor mengde reserver som finnes per innbygger, og hvor lenge reserven vil vare med dagens (2011) utvinningstakt.<ref>Beyond Petroleum: ''BP Statistical Review of World Energy June 2008''. British Geological Survey: ''World Metals & Minerals Review 2005''.</ref><ref>The Economist, ''Pocket World in Figurs 2009 Edition'', side 38.</ref>
{| class="wikitable"
|-
! Ressurs
! Reserve totalt<br />''mill tonn''
! Reserve per person<br />''tonn''
! Reservens varighet<br />''(R/P), år''
! Bruk
! Viktigste reserver
|-
| [[Skog]] drivverdig
| 4.033 mill. ha
| 0,60 ha
| ..
| Bygningsmateriale, papir
| Russland, Brasil, Canada, USA, Kina, Kongo, Australia, Indonesia, India, Peru, Mexico, Colombia, Angola<ref>FAO 2012 Statistical Yearbook, ''[http://www.fao.org/docrep/015/i2490e/pdf.jpg World Food and Agriculyure]''.</ref>
|-
| [[Matjord]] dyrket
| 1.500 mill. ha
| 0,25 ha
| ..
| Matproduksjon
| ..<ref>FAO 2012 Statistical Yearbook, ''[http://www.fao.org/docrep/015/i2490e/pdf.jpg World Food and Agriculyure]''.</ref>
|-
| [[Matjord]] 
| 
| 0,25 ha
| ..
| Matproduksjon
| Australia 2.2, Kasakhstan 1.5, Canada 1.3, Russland 0.9, Argentina 0.8, Uruguay 0.6, Paraguay 0.6, Guyana 0.6, Belarus 0.6, USA 0.5, Moldova 0.5 <ref>FAO 2012 Statistical Yearbook, ''[http://www.fao.org/docrep/015/i2490e/pdf.jpg Food and Agriculture]'', del 1.</ref>
|-
| [[Ferskvann]] 
| 
| 6.242 m³
| ..
| Mat, matproduksjon, energiproduksjon
| Fransk Guyana, Island, Guyana, Kongo, Surinam, Bhutan, Papua Ny-Guinea, Gabon, Canada, Norge<ref>FAO 2012 Statistical Yearbook, ''[http://www.fao.org/docrep/015/i2490e/pdf.jpg Food and Agriculture]'', del 1.</ref>
|-
| [[Fisk]] fra fangst 
| 90 
| 0,018
| ..
| Mat, fôr
| Kina, Indonesia, India, USA, Peru, Russland, Japan, Myanmar, Chile, Norge, Filippinene<ref>FAO 2010 Yearbook, ''[http://ftp.fao.org/FI/CDrom/CD_yearbook_2010/booklet/ba0058t.pdf Fishery and Aquaculture Statistics]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}''.</ref>
|-
| [[Fisk]] fra havbruk
| 60 
| 0,012
| ..
| Mat, fôr
| Kina, India, Vietnam, Indonesia, Bangladesh, Thailand, Norge, Egypt, Myanmar, Filippinene<ref>FAO 2010 Yearbook, ''[http://ftp.fao.org/FI/CDrom/CD_yearbook_2010/booklet/ba0058t.pdf Fishery and Aquaculture Statistics]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}''.</ref>
|-
|'''Mineraler'''
|
|
|
|
|
|-
| [[Kull]]
| 847.488
| 124
|133
|Energi
| USA, Kina, Russland, Australia, India, Tyskland, Kasakhstan, Ukraina, Sør-Afrika<ref>World Energy Council: ''[http://www.worldenergy.org/documents/ser_2010_report_1.pdf 2010 Survey of Energy Resources]   {{Wayback|url=http://www.worldenergy.org/documents/ser_2010_report_1.pdf |date=20130824071141 }}''</ref>
|-
| [[Råolje]]
| 168.600
| 25
|42
|Energi, plast
|Saudi-Arabia, Canada, Iran, Irak,Venezuela, Kuwait, Emiratene, Russland, Libya, Nigeria<ref>U.S. Energy Information Adm: ''Internatonal Energy Annual 2005'', 2008.</ref><ref>World Energy Council: ''[http://www.worldenergy.org/documents/ser_2010_report_1.pdf 2010 Survey of Energy Resources]   {{Wayback|url=http://www.worldenergy.org/documents/ser_2010_report_1.pdf |date=20130824071141 }}''</ref>
|-
| [[Naturgass]] (LNG-ekv)
| 128.611
| 19
|60
|Energi
|Russland, Iran, Qatar, Saudi.Arabia, Turkmenistan, Emiratene, USA, Nigeria<ref>World Energy Council: ''[http://www.worldenergy.org/documents/ser_2010_report_1.pdf 2010 Survey of Energy Resources]   {{Wayback|url=http://www.worldenergy.org/documents/ser_2010_report_1.pdf |date=20130824071141 }}''</ref>
|-
|[[Vannkraft]]
| 39.842 TWt/år
| ..
| ..
| Energi
|Kina, Brasil, India, Russland, Indonesia, Canada, USA, Kongo, Peru<ref>World Energy Council: ''[http://www.worldenergy.org/documents/ser_2010_report_1.pdf 2010 Survey of Energy Resources]   {{Wayback|url=http://www.worldenergy.org/documents/ser_2010_report_1.pdf |date=20130824071141 }}''</ref>
|-
| [[Torv]]
| 3.973.500 km²
| ..
| .. 
| Energi
| Russland, Canada, USA, Indonesia, Finland, Sverige, Kina, Peru <ref>World Energy Council: ''[http://www.worldenergy.org/documents/ser_2010_report_1.pdf 2010 Survey of Energy Resources]   {{Wayback|url=http://www.worldenergy.org/documents/ser_2010_report_1.pdf |date=20130824071141 }}''</ref>
|-
| [[Jern]]
| 70.000
| 10
| 72
|Stål
| Russland, Brasil, Australia, Kasakhstan, Ukraina, Kina, India, Sverige, USA, Canada, Iran<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/iron_ore/mcs-2009-feore.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Aluminium]] (bauxitt)
| 27.000
| 3
|150
|Materialer
| Guinea, Australia, Vietnam, Jamaica, Brasil, India, Kina, Guyana, Hellas, Surinam<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/bauxite/mcs-2009-bauxi.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Magnesium]]
| 2.200
| 0,3
|4.481
|Legeringer, landbruk
|  Russland, Nord-Korea, Kina, Australia, Tyrkia, Brasil, Slovakia, Hellas, Østerrike, India <ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/magnesium/mcs-2009-mgcom.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Titanium]] (TiO2), ilmenitt
| 680
| 0,1
|90
|Industri, mat, romfart
|  Kina, Australia, India, Sør-Afrika, Brasil, Norge, Canada, Mosambik<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/titanium/mcs-2009-timin.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009</ref>
|-
| [[Kobber]]
| 550
| 0,1
|35
|Legeringer, elektronikk
| Chile, Peru, Mexico, Indonesia, USA, Kina, Polen, Australia, Russland, Zambia<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/copper/mcs-2009-coppe.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009</ref>
|-
| [[Sink]]
| 220
| 0,03
|24
|Legeringer
| Australia, Kina, Peru, Kasakhstan, USA, Mexico, Canada<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/zinc/mcs-2009-zinc.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009</ref> 
|-
| [[Bly]]
| 79
| 0,013
|25
|Batterier, fargestoff
| Australia, Kina, USA, Kasakhstan, Polen, Sverige, Marokko <ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/lead/mcs-2009-lead.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009</ref> 
|-
| [[Nikkel]]
| 70
| 0,011
|24
|Legeringer, rustfritt stål
| Australia, Ny-Caledonia, Russland, Cuba, Canada, Brasil, Sør-Afrika, Indonesia <ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/nickel/mcs-2009-nicke.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009</ref> 
|-
| [[Titanium]], rutil
| 45
| 0,007
| ..
|Industri, mat, romfart
| Australia, Sør-Afrika, India, Ukraina, Sierra Leone<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/titanium/mcs-2009-timin.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009</ref>
|-
| [[Vanadium]] 
| 13
| 0,002
| ..
| Legeringer, metallurgi 
| Kina, Russland, Sør-Afrika, USA<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/vanadium/mcs-2009-vanad.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Kobolt]]
| 7,1
| 0,001
|175
|Legeringer, kjemikalier
| Kongo, Australia, Cuba, Zambia, Russland, Ny-Caledonia, Canada, Kina, USA<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/cobalt/mcs-2009-cobal.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Strontium]], celestitt
| 6,8
| 0,001
| ..
| Legeringer, metallurgi
| Kina, Spania, Mexico,Argentin, Tyrkia Marokko, Pakistan<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/strontium/mcs-2009-stron.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Tinn (grunnstoff)|Tinn]]
| 6,1
| 0,001
|24
|Legeringer, elektronikk
| Kina, Indonesia, Peru, Brasil, Malaysia, Bolivia, Russland, Thailand, Australia<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/tin/mcs-2009-tin.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Litium]]
| 4,1
| 0,0006
|291
|Batterier, kjemikalier
| Bolivia, Chile, Kina, Brasil, Canada, Australia, USA, Zimbabwe<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/lithium/mcs-2009-lithi.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Uran]]
| 3,5
| 0,0005
|97
|Energi, våpen
| Australia, Kasakhstan, Russland, Canada, USA, Sør-Afrika, Namibia, Brasil, Niger, Ukraina<ref>World Energy Council: ''[http://www.worldenergy.org/documents/ser_2010_report_1.pdf 2010 Survey of Energy Resources]   {{Wayback|url=http://www.worldenergy.org/documents/ser_2010_report_1.pdf |date=20130824071141 }}''</ref>
|-
| [[Wolfram]]
| 3,0
| 0,0004
|65
|Legeringer, verktøy
| Kina, Canada, Russland, USA, Bolivia, Østerrike<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/tungsten/mcs-2009-tungs.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
|[[Thorium]]
| 1,2
| 0,0002
| ..
| Legeringer, energi
| Australia, India, Norge, USA, Canada, Sør-Afrika, Brasil<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/thorium/mcs-2009-thori.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Kadmium]]
| 0,6
| 0,0001
|35
|Batterier, fargestoff
|Kina, Australia, Peru, USA, Kasakhstan, Canada, Mexico, India, Russland<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/cadmium/mcs-2009-cadmi.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Yttrium]] (Y2O3)
| 0,054
| 0,0001
| ..
| Legeringer, elektronikk (sjelden jordart)
| Kina, USA, Australia, India, Malaysia, Brasil, Sri Lanka, Canada<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/rare_earths/mcs-2009-yttri.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Sølv]] 
| 0,27
| 0,00004
|14
|Elektronikk, metallurgi
| Polen, Mexico, Peru, Australia, Kina, USA, Chile, Canada<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/silver/mcs-2009-silve.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Platina]]
| 0,071
| 0,00001
|157
| Elektronikk
| Sør-Afrika, Russland, USA, Canada, Zimbabwe, Colombia<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/platinum/mcs-2009-plati.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Gull]]
| 0,043
| 0,000006
|17
|Industri, investering
|Sør-Afrika, Russland, Australia, Indonesia, USA, Canada, Chile, Brasil, Ghana, Kina<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/gold/mcs-2009-gold.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Tellur]] (selenium)
| 0,021
| 0,000003
|123
| Legeringer, metallurgi, elektronikk
| Chile, USA, Canada, Peru, Filippinene<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/selenium/mcs-2009-selen.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Molybden]] 
| 0,009
| 0,000001
|123
| Legeringer, metallurgi, elektronikk
| Kina, USA, Chile, Canada, Russland, Armenia, Peru<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/molybdenum/mcs-2009-molyb.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Indium]]
| 0,003
| 0,0000004
|8
| LCD-skjermer, elektronikk
| Kina, Japan, Canada, Sør-Korea, Belgia<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/indium/mcs-2009-indiu.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Niob]], columbium
| 0,003
| 0,0000004
| ..
| Legeringer, superlegeringer
| Brasil, Australia, Canada, USA<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/niobium/mcs-2009-niobi.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Zirkonium]] (ZrO2), [[Hafnium]] (HfO2)
| 0,001
| 0,00000015
| ..
| ..
| Australia, Sør-Afrika, USA, Ukraina, Brasil, India<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/zirconium/mcs-2009-zirco.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Tantal]]
| 0,0001
| 0,000000015
| ..
| Legeringer, metallurgi
| Brasil, Australia, Etiopia, Canada, Rwanda<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/niobium/mcs-2009-tanta.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Scandium]] 
| < 0,0001
| < 0,000000015
| ..
| Legeringer, aluminium, elektronikk, laser
| Australia, Kina, Kasakhstan, Norge, Madagaskar, Russland, Ukraina<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/scandium/mcs-2009-scand.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|-
| [[Diamant]] (industriell) 
| 580 mill. karat
| ..
| ..
| Apparater, maskiner 
| Kongo, Botswana, Australia, Sør-Afrika, Russland, Kina<ref>U.S. Geological Survey: ''[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/diamond/mcs-2009-diamo.pdf Mineral Commodity Summaries]'', 2009.</ref>
|}

=== Fornybare og ikke-fornybare naturressurser ===

Fornybare ressurser er enten organisk materiale som nydannes i naturlige, biologiske prosesser, eller anorganisk materiale som det ikke blir mindre av. Slike ressurser som [[sollys]], [[vann]] eller [[oksygen]] antar vi at vil bevares eller tilføres i konstant mengde gjennom hele menneskehetens tidshorisont. Andre ressurser er bare betinget fornybare, avhengig av menneskets atferd - [[drikkevann]], [[matjord]], [[planter]] og [[skog]], [[pattedyr]] og [[fisk]] kan utpines eller utryddes gjennom menneskelig overbelastning eller overbesktning. 

Ikke-fornybare ressurser eller lagerressurser er enten organisk materiale som nydannes naturlig først etter millioner av år, eller som ikke nydannes ved naturlige kretsløp i det hele tatt. Enkelte av disse er gjenvinnbare og kan brukes på ny, som [[metall]]er eller [[mineral]]er. Andre ikke-fornybare ressurser lar seg ikke gjenvinne eller fornye, slik som råolje, naturgass, kull, uran og plutonium.

== Menneskelige, kulturelle og økonomiske ressurser ==
Ressurser som tilhører enkeltmennesker eller kollektiver skapt av mennesker (kulturer), kan brukes til å skape verdier eller behovstilfredsstillelse, eksempelvis gjennom omdanning av naturressurser (produksjon) eller gjennom tjenesteyting, tankearbeid eller kunstnerisk utfoldelse. Kilder til menneskelig handling, livsutfolde, oppfinnelser og innovasjon omfatter ulike [[kogntiv]]e eller [[intellekt]]uelle kilder som [[kunnskap]]stilfang, [[utdanning]]snivå, eller [[mental helse]]tilstand. Enkelte ressurser er vanskelige å måle eller sammenlikne, slik som skaperkraft, kollektiv motivasjon, eller personlig mot.

Økonomiske ressurser er tilgjengelige reserver av innsatsfaktorene [[Lønnsarbeid|arbeidskraft]], [[kapital]], [[land]] og restfaktoren [[entreprenørskap]] eller [[innovasjon]]sevne, som kan brukes til å produsere varer eller andre goder som gir nytte<ref>C R McConnell, S.L. Brue og S.M. Flynn, ''Economics: principles, problems, and policies'', 19. utgave. McGraw-Hill/Irwin, 2011. ISBN 0-07-351144-7.</ref>. For individer vil økonomiske ressurser omfatte [[penger]], [[produksjonskapital]] eller [[fordring (økonomi)|fordringer]] på andre, i form av investerte overskuddskapital eller utlån. [[Norge]] er eksempel på et land med stor finansformue, som er en viktig økonomisk ressurs for økonomisk handlingsrom, og maktutøvelse gjennom eierskap. Både stater og individer har svært ulik gtilgang til ressurser (grad av [[rikdom]] eller [[fattigdom]]), det betyr at ressursene er skjevt fordelt.

====Tilgjengelige reserver av noen menneskelige og økonomiske ressurser====
Nedenfor gjengis noen viktige reserver av menneskelige og økonomiske ressurser:

{| class="wikitable"
|-
!Ressurs
!Mengde
!År
!Bruk
! Største reserver
|-
| [[Befolkning]]
| 7.000.000.000
| 2012
| Produksjon, innovasjon
| Kina, India, USA, Indonesia, Brasil
|-
|[[Ernæring]] (kcal/innb/dag)
| 2.805
| 2008
| Arbeid, helse
| USA 3.750, Canada 3.530, Israel 3.530, Kasakhstan 3.510, Tyrkia 3.500, EU 3.453, Sveits 3.450, Norge 3.450, Cuba 3.420, Tunisia 3.330, Russland 3.320, Ukraina 3.290<ref>FAO 2012 Statistical Yearbook, ''[http://www.fao.org/docrep/015/i2490e/pdf.jpg Food and Agriculture]'', del 1.</ref>
|-
| [[Levealder]] (år)
| 68,9 
| 2010
| Erfaring, kunnskap
| Japan 82.7, Sveits 81.8, Australia 81.4, Island 81.3, Israel 80.7, Norge 80.5, Canada 80.5, New Zealand 80.1, Sør-Korea 80.0 <ref>FAO 2012 Statistical Yearbook, ''[http://www.fao.org/docrep/015/i2490e/pdf.jpg Food and Agriculture]'', del 2.</ref>
|-
| [[Forskning|Forskere]] per mill. innb
| 1.280
| 2008
| Erfaring, kunnskap
| Singapore, Island, Japan, Sverige, Norge, Sør-Korea, USA, New Zealand, Canada, Australia, Sveits, Russland, EU<ref>FAO 2012 Statistical Yearbook, ''[http://www.fao.org/docrep/015/i2490e/pdf.jpg Food and Agriculture]'', del 1.</ref>
|-
| [[Produksjon]]sevne (BNP per innb)<ref>The World Bank, ''The World Bank Atlas 2008''</ref>
| $ 7.958 
| 2007
| Velferd, nytte
| Norge, Luxemburg, Sveits, Danmark, Island
|-
|[[Valutareserve]] (mill US$)<ref>The Economist, ''Pocket World in Figurs 2009 Edition'', side 38.</ref>
| > 5.000.000
|2006
|Finansiell handlefrihet
|Kina, Japan, Russland, Taiwan, Sør-Korea
|-
| Gullreserve (mill US$)<ref>The Economist, ''Pocket World in Figurs 2009 Edition'', side 38.</ref>
| > 400.000
| 2006
| Finansiell handlefrihet
| USA, Tyskland, Italia, Frankrike, Sveits
|-
| [[Fordeling (økonomi)|Fordeling]] ([[Gini-koeffisient]])
| ..
| 2009
| Velferd, sosial utvikling, politisk tillit
| Sverige 23.2, Danmark 24.0, Japan 24.9, Norge 25.8, Luxemburg 26.0, Østerrike 26.0, Finland 26.0, Nederland 27.0, Belarus 27.2, Ukraina 27.5, Tyskland 28.0, Ungarn 28.0, Frankrike 28.0, Serbia 28.2, Afghanistan 29.4, Etiopia 29.8, Montenegro 30.0 <ref>Eurofund, ''[http://www.eurofound.europa.eu/areas/qualityoflife/eurlife/index.php?template=3&radioindic=158&idDomain=3 Gini Index]  {{Wayback|url=http://www.eurofound.europa.eu/areas/qualityoflife/eurlife/index.php?template=3&radioindic=158&idDomain=3 |date=20081201193249 }}''</ref><ref>FAO 2012 Statistical Yearbook, ''[http://www.fao.org/docrep/015/i2490e/pdf.jpg Food and Agriculture]'', del 2.</ref>
|-
| [[Fordeling (økonomi)|Fordeling]] (20% fattigste, inntektsandel %)
| ..
| 2009
| Velferd, sosial utvikling, politisk tillit
| Norge 9.6, Ukraina 9.4, Bangladesh 9.4, Etiopia 9.3, Belarus 9.2, Egypt 9.0, Pakistan 9.0, Burundi 9.0, Afghanistan 9.0, Armenia 8.8, Kirgisistan 8.8, Irak 8.7<ref>FAO 2012 Statistical Yearbook, ''[http://www.fao.org/docrep/015/i2490e/pdf.jpg Food and Agriculture]'', del 2.</ref>
|}

== Se også ==
* [[Energi]]
* [[Fornybar energi]]
* [[ikke-fornybar energi]]
* [[Mineraler]]
* [[Ressursforvaltning]]
* [[Bærekraft]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20130620141640/http://nrk.no/skole/emnedetalj?topic=oid:T26131 NRK Skoles klippbase om naturressurser]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ressurser| ]]