Redigerer Respirator

{{refforbedre|dato=2020}}
[[Fil:VIP Bird2.jpg|thumb|Bird VIP Respirator]]
En '''respirator''' er et apparat som sørger for å holde et menneske i live ved hjelp av [[mekanisk ventilering]]. Det finnes to hovedtyper: overtrykksrespiratorer og undertrykksrespiratorer. Den mest vanlige er overtrykksrespiratoren. Den funksjonerer ved at innåndingsgassen (renset luft og eventuelt medisinsk [[oksygen]] under trykk) blåses inn i pasientens [[lunge]]r, vanligvis gjennom plastrør, samtidig som [[karbondioksid]]holdig luft i lungene tappes ut.

Respirasjon betyr utveksling av oksygen og karbondioksid over en permeabel [[membran]], altså mellom atmosfæren og lungene. Begrepet respirator er ganske misvisende for den funksjon denne maskinen har. Respiratoren utfører ikke gassutveksling for lungene, slik en [[hjerte-lunge-maskin]] gjør. Den utfører derimot gasstransport inn og ut av luftveiene, med andre ord [[ventilasjon]]. Det ville være mest korrekt å kalle maskinen en ventilator (brukes på amerikansk engelsk), men respirator er likevel begrepet i praksis.

== Historie ==
Prinsippet med kunstig ventilasjon ble kjent så tidlig som på 1500-tallet (beskrevet av A. Wesle Vedalius i år 1543). Det er først i det 20. århundre at metoden for alvor er tatt i bruk i behandling av pasienten med respirasjonsvikt. Bruken av respiratorer kan spores tilbake til 1920. Da benyttet man undertrykksrespiratorer eller [[jernlunge]]. Pasienten ble da lagt i en jerntank uten [[endotrakealtube]] og ved hjelp av undertrykk hjalp man pasienten med å puste.

Utenfor operasjonsstuene ble denne metoden benyttet i flere tiår fremover. Før [[andre verdenskrig]] ble overtrykksventilasjon brukt i forbindelse med [[anestesi]] på operasjonsstuene. Etter verdenskrigen ble intuberingsteknikkene forbedret, og man tok i bruk [[overtrykksventilasjon]] også utenfor operasjonsstuene.

Høsten 1952 ble [[København]] rammet av en alvorlig [[poliomyelitt|polio]]epidemi. Dødeligheten var 90&nbsp;%, selv om man benyttet jernlunger i behandlingen av disse pasientene. De fleste pasientene som fikk poliomyelitt som hemmet respirasjonen var tenåringer. På Blegdams hospital i København, som var mottakssykehus for poliorammede i Københavnområdet, stod man maktesløs. Legene på dette sykehuset, med [[anestesilege]] [[Bjørn Ibsen]] i spissen, begynte etter hvert å forstå at pasientene døde som følge av CO<sub>2</sub>-narkose og ikke virusinfeksjonen. Sjefen for det kliniske laboratoriet ved sykehuset fant ut at antagelsen var riktig. Etter hvert ble pasientene [[Trakeotomi|trakeotomert]] med cuffet tube og håndventilert med bag. Dødeligheten falt fra 90&nbsp;% til 25&nbsp;% i løpet av noen uker. Da epidemien var på sitt verste, ble 70 pasienter håndventilert samtidig på dette sykehuset. For å klare dette, engasjerte man medisin- og tannlegestudenter for å håndventilere på skift.

Håndventilasjon er siden blitt erstattet av volumstyrte ventilatorer, som ble utviklet av den svenske oppfinneren [[Carl Gunnar Engström]] i 1950.

== Ny og gammel teknologi ==
I Norge er de mest brukte respiratorer til voksne blitt produsert av [[Siemens]], Engstrøm og Dräger. Selv om mange intensivavdelinger i Norge fortsatt har den generasjonen av respiratorer som ble produsert på 1970-tallet, er man nå{{når}} i ferd med å skifte ut disse med ny teknologi.

== Se også ==
* [[Jernlunge]]
* [[Mekanisk ventilering]]

== Eksterne lenker ==
* ISBN 82-00-45199-2
* [https://web.archive.org/web/20070219112946/http://www.avalon-medical.no/content/product.medical.php?view_all_products&productGroupId=3 Respirator]
* [https://web.archive.org/web/20050415044134/http://www.draeger.com/MT/internet/UK/uk/CareAreas/CriticalCare/Ventilation/Evita4/pd_evita4.jsp Draeger Medical]
* [https://www.tu.no/artikler/slik-virker-en-respirator/489695 Slik virker en respirator] ([[Teknisk Ukeblad]], 2020)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Medisinsk utstyr]]