Redigerer Repslagerveita

{{Infoboks gate
| bilde = Repslagerveita Trondheim 2009.jpg
| bildetekst = Repslagerveita sett mot øst fra [[Smedbakken (Trondheim)|Smedbakken]]. {{byline|Alfred Diem (2009)}}
| navn = Repslagerveita
| nrfra = 2
| nrtil = 12
| omrade = [[Kalvskinnet]]
| bydel = [[Midtbyen (bydel)|Midtbyen]]
| kommune = Trondheim
| kommunenr = 1601
| dato = [[1768]]
| navnebakgrunn = Oppkalt etter [[Reperbanen på Kalvskinnet]].
| tilstotende = [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]]<br/>[[Smedbakken (Trondheim)|Smedbakken]]
}}
'''Repslagerveita''' (2–12) er en 174 meter lang [[veit]] i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] like nord for [[Kalvskinnet]] i [[Trondheim]] som strekker seg vestover fra [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] til [[Smedbakken (Trondheim)|Smedbakken]] ved [[Leüthenhaven]]. Veita fikk sitt navn i 1768 og er oppkalt etter [[Reperbanen på Kalvskinnet]], som ble anlagt allerede i 1637 og som brukte store deler av veita til sin virksomhet. 

== Historie ==
Repslagerveita er oppkalt etter det som var byens eldste [[reperbane]], som ble anlagt av borgermester [[Otto Lorck]] og rådmann [[Anders Jenssøn Helkand]] i 1637. Denne reperbanen var syv [[alen]] (fire meter) bred og strakte seg vestover mot [[Kalvskinnsgata]] og i høyde med [[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken]]. Veita ble bebygd mot nordsiden på slutten av 1600-tallet og på sørsiden fra begynnelsen av 1700-tallet. Veita er nevnt for første gang i 1768 og har også gått under navnene ''Reperbanen'', ''Repslagerbanen'' og ''Reperbaneveita''. 

Vest for Repslagerbakken (dagens Smedbakken) ble arealet for reperbanen ervervet av kommunen og siden bebygd i 1860-årene. En tilnærmet forlengelse av veita går videre vestover fra Smedbakken og inn i bakgården til flere bygårder tilhørende [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 49–55 og [[Hans Hagerups gate]] 4–10. Nordsidens vestre ende består i dag av en rekke eldre trehusbebyggelse (bildet). Sørsidens bebyggelse ble revet etter [[andre verdenskrig]] og danner nå en langside til en parkeringsplass med underjordisk parkeringskjeller, som tidligere har tjenestegjort som Midtbyens rutebilstasjon i perioden 1955 til 1996 under navnet Leüthenhaven.

== Bildegalleri ==
<gallery>
Repslagerveita (6915308667).jpg|Repslagerveita sett vestover fra [[Trønderheimen]] (ukjent dato)
Repslagerveita (1938 - 1939) (4165219797).jpg|Repslagerveita (1938/1939)
Reperbanen - Repslagerveita (1977) (49693129108).jpg|Repslagerveita sett østover ved Leüthenhaven (1977)
</gallery>

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok
| forfatter=Bratberg, Terje T. V.
| utgivelsesår=2008
| tittel=Trondheim byleksikon
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Kunnskapsforlaget
| side=443
| isbn=978-82-573-1762-1
}}
*{{Kilde bok
| forfatter=Christiansen, Per
| utgivelsesår=2004
| tittel=I Veita
| utgivelsessted=Trondheim
| forlag=Tapir Akademiske Forlag
| side=173
| isbn=82-519-1966-5
}}
* Paasche, Erling (1983). Historisk litteratur om Trondheim: Trondheim i 1000 år: ''Historisk Guide, Veitene - Middelalderens gatenett i Trondheim'', Trondheim kommune.

{{Portal|Trondheim}}
{{Veiter i Trondheim}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Trondheim]]
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
[[Kategori:Kalvskinnet]]