Redigerer Repetervåpen

[[Fil:Casing.jpg|thumb|300px|Amerikansk soldat avfyrer en [[M4 Carbine|M4A1]] [[selvladende skytevåpen|selvladende]] repeterrifle]]
'''Repetervåpen''' er en type [[skytevåpen]] med [[våpenmagasin|magasin]], hvor det kan avfyres flere skudd etter hverandre uten å fylle ny ammunisjon i våpenet. Motsatsen til repetervåpen er enkeltskuddsvåpen, der skudd lades enkeltvis gjennom mekanismen ([[baklader]]e) eller via munningen ([[Munningsladevåpen|forladere]]). Skytevåpen med flere løp, slik som [[haglegevær]] vanligvis har, omtales heller ikke som repetervåpen. Vanligvis brukes begrepet om våpen der lading av nytt skudd skjer med et enkelt håndgrep, men [[Selvladende skytevåpen|selvladere]], der restenergi fra skuddet brukes til å lade om, er også repetervåpen.

== Historie ==
Våpen til å avfyre flere skudd ble utviklet tidlig. De første flerskuddsvåpnene hadde flere løp, der hvert løp ble fyrt av etter tur, slik som på moderne hagler. Virkelige repetervåpen ble utviklet på midten av 1800-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dean Boorman|tittel=The History of Smith & Wesson Firearms|utgivelsesår=2002|forlag=The Lyons Press|isbn=1-58574-721-1|side=16-17}}</ref>  De første praktiske repetermekanismene var [[revolver]]mekanismer, der en tønne med en serie [[Kammer (våpen)|kamre]] fungerte som magasin. Siden hvert enkelt kammer var ladet med et enkelt skudd som ikke ble skiftet ut mellom to skudd, står revolverne i grenselandet mellom våpen med flere løp, og de virkelige repetervåpnene.

Repetervåpen ble først praktiske ved innføringen av [[Patron (ammunisjon)|patroner]] på 1860-tallet. Disse ble først og fremst benyttet i [[gevær]]er, med en rekke forskjellige repetermekanismer, slik som [[sylinderlås]], [[bøylemekanisme]] og [[pumpemekanisme]]. Med innføringen av [[røyksvakt krutt]] på 1890-tallet kom [[Halvautomatisk skytevåpen|halv-]] og [[Helautomatisk skytevåpen|helautomatiske]] skytevåpen, der [[rekyl]]en eller kruttgassen fra avfyring av våpenet drev mekanismen uten av skytteren trengte å ta ladegrep. Manuelle repetervåpen fortsatte likevel å være populære, særlig til sivilt bruk.

== Manuelle mekanismer ==
===Revolver===
{{hoved|revolver}}
[[Fil:Navy revolver.jpg|thumb|250 px|Colt Navy revolver, modell 1851]]
Revolvere har et enkelt løp foran en roterende tønne som fører fram et ladd kammer bak løpet. Dette var den første repetermekanismen som ble tatt i bruk i større omfang. Selv om noen riflevåpen benyttet denne mekanismen, ble den først og fremst benyttet i [[pistol]]er.<ref name="Sapp2007">{{cite book|last=Sapp|first=Rick|title=Standard Catalog of Colt Firearms|url=http://books.google.com/books?id=Q-rnXe1g-F0C&pg=PA206|year=2007|publisher=F+W Media, Inc|location=Iola, Wisconsin|isbn=0-89689-534-3|pages=205–209}}</ref>

De første revolverne var [[munnlader]]e, der krutt og kule fylt i hvert kammer i tønna, og en [[tennhette]] på en nippel bak hvert kammer. Moderne revolvere bruker [[Patron (ammunisjon)|patroner]] som lades i kamrene, men fungerer ellers på samme måte. Når hanen spennes (enten separat eller via avtrekkeren) vris tønnen slik at et nytt kammer kommer mellom avfyringsmekanismen og løpet.

===Sylinderlås===
{{hoved|sylinderlåsrifle}}

En sylinderlåsrifle har et [[sluttstykke]] som føres frem og forsegler kammeret. Sluttstykket har også avfyringsmekanismen som en integrert del, vanligvis et tennstempel. Sluttstykket holdes på plass av låseklakker som føres ned i utfreste spor i [[glidekasse]]n. Ved å løfte en ladearm kommer låseklakkene ut av sporet og sluttstykket kan føres tilbake. En [[utstøter]] tar tak i en eventuell patronen i kammeret og trekker patronen tilbake sammen med sluttstykket, og kaster patronen ut av sluttstykkehodet. En fjær i bunnen av magasinet fører en ny patron opp i posisjon mellom sluttstykket og kammeret. Når sluttstykket føres fremover, presses patronen inn i kammeret og låses på plass, slik at neste skudd kan avfyres. Bevegelsen av sluttstykket klargjør også tennstempelet for nytt anslag.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Myatt, F., illustrert av Scott, B., Hadler, T. og Burn, J.|tittel=The illustrated encyclopedia of 19th century firearms : an illustrated history of the development of the world's military firearms during the 19th century|utgivelsesår=1994|forlag=Crescent Books|utgivelsessted=New York|isbn=978-0517277867}}</ref> Sylinderlås brukes nesten utelukkende på rifler, men det finnes også pistoler med sylinderlås. Det fins tre velkjente varianter som til dags dato benyttes i moderne våpen: [[Mauser]]-mekanismen, [[Lee-Enfield]] og [[Mosin-Nagant M91/30|Mosin-Nagant]]. Av disse er nok Mausers mekanisme den mest velkjente, og de fleste nåværende rifler har videreført dette designet. I tillegg finnes mindre kjente mekanismer slik som den norske [[Krag-Jørgensen]].

De fleste botrifler er laget slik at skytteren manuelt vrir låseklakkene ut av sporet ved å føre ladearmen opp, men det finnes også enkelte modeller konstruert for [[rettrekk]], slik som den kanadiske [[Ross rifle]] og sveitsiske [[Schmidt-Rubin]].

===Bøylemekanisme===
{{hoved|bøylerifle}}
[[File:Marlin Model 1894 .44 Magnum carbine.jpg|thumb|250 px|right|Marlin 1894 bøylerifle]]
En bøylerifle lades ved at et bøyleformet håndtak ved kolben til våpenet føres ned og fremover. De fleste bøyelrifler har et [[rørmagasin]] liggende under løpet. Bevegelsen av bøylen senker en heis ned til bakkanten av magasinet. Her dytter en fjær et skudd inn i heisen. Når bøylen føres tilbake bringer heisen patronen opp til kammeret, fører sluttstykket fram og låser det. Samtidig spennes en kort sluttstykke eller hane tilbake og klargjør avfyringsmekanismen. Etter avfyring føres bøylen ned og fremover igjen, og  hylsen trekkes ut fra kammeret og kastes ut, samtidig som heisen igjen henter neste patron.

Kjente bøylerifler er [[Henry Modell 1860]] og [[Winchester Modell 1873]].

===Pumpemekanisme===
{{hoved|pumpemekanisme}}
[[Fil:Winchester Model 1912.JPG|thumb|250 px|Winchester modell 1912, en velkjent pumpehagle]]
Pumpemekanismen ble først og fremst benyttet på [[hagle]]våpen, men det fins et eksempel på en pumpeladet rifle, [[Remington Model 7600]] serien. Magasinet er oftest et [[rørmagasin]] som ligger parallelt på undersiden av løpet. I en pumpemekanisme er vanligvis forskjeftet en del av mekanismen, og våpenet lades ved å føre forskjeftet bakover og deretter frem igjen. Når skjeftet trekkes tilbake, kastes forrige tomme patron ut ved hjelp av en utstøter. Neste patron presses bakover av en fjær, og løftes opp og inn i kammeret når forskjeftet føres fremover igjen. Denne pumpebevegelsen spenner også tennstempelet.

===Kilemekanisme (Fallblokk) ===
{{hoved|kilemekanisme}}
[[Fil:Krag-Petersson blank background.png|thumb|250 px|Krag-Petersson rifle med kilemekanisme]]
Selv om de aller fleste våpen med kilemekanisme er enkeltskuddsvåpen som den britiske [[Martini-Henry]], benyttet noen tidlige repetergevær denne mekanismen, for eksempel norske [[Krag-Petersson]] og den amerikanske [[Spencer repeterrifle|Spencer rifle]]. I en kilemekanisme forsegles kammeret av en blokk som føres på plass bak kammeret etter at patronen har blitt ført inn. Etter avfyring trekkes kilen unna og blokken senkes eller vippes ned og patronen blir kastet ut av utstøteren. Siden denne mekanismen forsegler kammeret med en stålblokk, er denne konstruksjonen meget kraftig, og kan benyttes med store kalibre og høye ladninger. Konstruksjonens styrke gjorde at mekanismens hovedsakelig ble benyttet i [[kanon]]er.

== Automatiske mekanismer ==
Med en automatisk lademekanisme kreves ingen manuell handling av brukeren for å lade neste skudd til kammeret eller for å spenne hanen eller tennstempelet. Det er viktig å bemerke forskjellen mellom et helautomatisk våpen og en helautomatisk lademekanisme. Selv om et våpen er i stand til å lade neste skudd automatisk, kan ikke våpenet nødvendigvis avfyres helautomatisk.

===Masseretardert sluttstykke===
{{hoved|Masseretardert sluttstykke}}
[[File:Pistolet maszynowy STEN, Muzeum Orła Białego.jpg|thumb|250 px|[[Stengun]], en meget enkel maskinpistol med masseretardert sluttstykke.]]
Mekanismer med masseretardert sluttstykke (engelsk ''blowback'') har en såkalt «løst sluttstykke», hvor sluttstykket ikke låses mot kammeret. Kammeret holdes forseglet bare ved hjelp av sluttstykkets vekt. Rekylen og trykket fra skuddgassene presser sluttstykket tilbake når skuddet avfyres. På sin vei bakover i glidekassa presser sluttstykket sammen en [[fjær|spiralfjær]], som så skyver sluttstykket tilbake igjen. Siden fjæra og vekten av sluttstykket er det eneste som holder [[lukket sluttstykke|sluttstykket lukket]] under avfyring, er det begrenset hvor kraftig ammunisjon som kan brukes. Vanligvis brukes mekanismer med masseretardert sluttstykke bare til våpen som skyter pistolammunisjon, slik som [[Halvautomatisk skytevåpen|automatpistoler]] og [[maskinpistol]]er. Kraftigere patroner vil åpne kammeret så tidlig at det vil være farlig for skytteren, eller kreve et så tungt sluttstykke at våpenet ville blitt uhåndterlig.

===Bevegelig pipe og fast sluttstykke===
{{Main|Bevegelig pipe og fast sluttstykke}}
Bevegelig pipe og fast sluttstykke (engelsk ''blow forward'') er en type mekanisme der løp og sluttstykke skilles ved at friksjonen fra prosjektilet trekker selve løpet forover, men sluttstykket blir stående igjen bak. Fordi løp og sluttstykket beveger seg i forhold til hverandre, er resten av mekanismen ellers som på en mekanisme med masseretardert sluttstykke, med en [[utstøter]] og slagstift/hane i forbindelse med sluttstykket, og en utkasteråpning for patronen som blottlegges når løp og sluttstykke er lengst fra hverandre. Rekylfjæra ligger rundt løpet i stedet for bak sluttstykket, og all følt rekyl fra skuddet overføres direkte til rammen i våpenet, og derved skytteren. Mekanismer med bevegelig pipe og fast sluttstykke er lite utbredt.

===Gassdreven===
{{hoved|Gassmekanisme}}
[[File:AK 47.JPG|thumb|250 px|[[AK-47]], trolig verdens vanligste millitærvåpen, er gassdrevet]]

I et våpen med gassdrevet mekanisme blir en del av avgassene som driver prosjektilet ut av løpet tappet av og avledet for å drive et stempel. Stempel og stempelstag finnes oftest i et eget rør over eller under selve løpet. Stempelet virker normalt gjennom et stag som skyver til side låseklakkene som holder sluttstykket på plass. Deretter skyver staget selve sluttstykket bakover. Sluttstykket trekker med seg og kaster ut den avfyrte patronen. Sluttstykket er fjærbelastet, og neste patron mates inn i kammeret når sluttsykket presses forrover igjen av fjærmekanismen. De fleste moderne halv- og helautomatiske rifler benytter mekanismer av denne typen, de best kjente er trolig [[AK-47]] og [[M-16]].

===Rekyl===
{{hoved|Rekylmekanisme}}
[[Fil:Automatic rifle AG-3 right.jpg|thumb|250 px|[[AG-3]] er rekyldrevet]]
Med en rekylmekanisme er kammer og sluttstykke låst sammen når skuddet avfyres. Rekylen fra skuddet beveger de sammenføyde delene, vanligvis i en [[glidekasse]] på geværer eller [[glidestykke]]t på pistoler, og kammer og sluttstykke beveger seg først fra hverandre når glidestykket har blitt drevet helt tilbake. En fjær driver løpet og kammeret fremover igjen, mens sluttstykket holdes tilbake. Den brukte patronen kastes ut, og en ny patron løftes. Kammeret og sluttstykket føres til slutt sammen av en rekylfjær som igjen låser kammer og sluttstykke, med neste patron ladd i kammeret. Denne konstruksjonen er kan håndtere høyere trykk enn [[masseretardert sluttstykke]], og kan dermed brukes med kraftigere patroner.

===Gatling===
{{hoved|Gatlingvåpen}}
[[Fil:Gatling_gun.jpg|thumb|250px|En gatlinggun, modell 1876]]
En gatlingmekanisme er strengt talt ikke en automatisk mekanisme. Den benytter ikke energien fra patronen, men mekanisk energi fra en sveiv for å lade en rekke løp montert i en sylinder. Mens sveiven blir brukt dreies løpene rundt, og patroner mates, vanligvis bare ved hjelp av gravitasjon, ned i et spor og føres inn i løpets kammer. Løpet avfyres, og mens det dreies rundt etter avfyring blir den brukte patronen kastet ut, og løpet er igjen klart til å lades.

Gatlingmekanismen var den første praktiske formen for mitraljøse. Senere [[maskingevær]] og [[maskinkanon]]er bruker for det meste rekyl- eller gassdrevne mekanismer som beskrevet over.

===Kjedemekanisme===
{{hoved|Kjedemekanisme}}
[[Fil:Bofors_Glaive.jpg|thumb|250px|En Bofors maskinkanon montert på et skip. Kanonen bruker kjedemekanisme for å lade.]]
I en kjedemekanisme hentes energien fra en ekstern kilde, slik som en elektrisk motor, i stedet for avgasser eller rekylkraft. Et kjede beveger seg i et firkantet mønster rundt fire tannhjul, og er koblet direkte til sluttstykkebæreren. (Derav det engelske navnet Chain gun) Denne beveges frem og tilbake for å lade, avfyre, trekke ut og kaste patroner. Til forskjellen fra en gatling gun har et kjededrevet maskingevær kun ett løp. De fleste våpenene som benytter denne mekanismen er kanoner som avfyrer 20mm kaliber eller større, men det fins også maskingevær slik som [[HK EX-34]] (Montert koaksialt med kanontårnet på Britiske [[Challenger 2]]) som avfyrer mindre kaliber (7.62).<ref>{{Kilde www|forfatter=Army Guide|tittel=EX-34 Machine Gun|url=http://www.army-guide.com/eng/product3712.html|besøksdato=2012-05-31}}</ref> Siden hastigheten på kjedet bestemmer hvor raskt våpenet lades og avfyres, kan kjedevåpen i prinsippet avfyres i variabel hastighet, fra enkeltskudd og helt opp til det som bedømmes trygt for modellen, ofte flere hundre skudd i minuttet.

== Se også ==
* [[Helautomatisk skytevåpen]]
* [[Halvautomatisk skytevåpen]]

== Referanser ==
<references>

</references>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Repetergeværer| ]]
[[Kategori:Skytevåpen]]