Redigerer Rembrandt

{{andrebetydninger}}
{{Infoboks kunstner}}
<onlyinclude>{{Thumb|Rembrandt1640.png|align=none|Rembrandt - selvportrett fra 1640}}[[Rembrandt|Rembrandt Harmenszoon van Rijn]] (født [[15. juli]] [[1606]],<noinclude><ref>Eller muligens 1607. 10. juni 1634 skrev han selv at han var 26 år gammel. [http://www.codart.nl/news/82/ Codart]: «Is the Rembrandt Year being celebrated one year too soon? One year too late?»</ref></noinclude> død [[4. oktober]] [[1669]]) var en [[nederland]]sk [[maler]], [[tegner]] og [[Grafikk|grafiker]]. Han betraktes som en av [[barokken]]s mest sentrale skikkelser, og den viktigste nederlandske maleren på [[1600-tallet]]. Ved siden av at han er kjent for sine mange malerier, var han også en svært dyktig tegner og grafiker.</onlyinclude>

Rembrandts kunstproduksjon kom i en epoke som [[Kunsthistorie|kunsthistorikere]] kaller [[den nederlandske gullalderen]], preget av stor materiell rikdom og kulturelle og kunstneriske prestasjoner, på mange vis antitesen til [[Barokken|barokkstilen]] som dominerte [[Europa]]. Hollandsk gullaldermaleri var meget mangfoldig og nyskapende, og Rembrandts bidrag er generelt betraktet som en av de mest betydningsfulle innenfor hollandsk kunsthistorie, og samtidig en av de største malerne i europeisk kunsthistorie.<ref name="Gombrich, p. 420">Gombrich, E.H. (1995): ''The Story of Art'', Phaidon, s. 420.</ref>

Etter å ha oppnådd suksess i ungdommen som portrettmaler ble Rembrandts senere år preget av personlige tragedier og finansiell motgang. Likevel var hans kunstrykk og malerier populære gjennom hele hans levetid, hans omdømme som kunstner forble høyt verdsatt<ref>Gombrich (1995), s. 427.</ref> og i tyve år underviste og preget han mange betydningsfulle nederlandske malere.<ref name="Clark_203">Clark (1969): ''Civilisation: a personal view'', s. 203</ref> Rembrandts største kreative triumfer var vist særlig i hans portretter av hans samtidige, selvportretter og illustrasjoner av scener fra [[Bibelen]]. Hans selvportretter utgjør en særegen og intim biografi hvor kunstneren har undersøkt refleksjonen av seg selv uten forfengelighet og med den ytterste oppriktighet.<ref name="Gombrich, p. 420" />

I sine malerier og trykk har han vist sin kunnskap i klassisk [[ikonografi]] som han har modellert til innpasses kravene til hans egen erfaring, således er dramatiseringen av en bibelsk scene formet av Rembrandts egen kunnskap og opplevelse av den spesifikke teksten, hans forståelse av klassisk komposisjon, og hans observasjon av [[Amsterdam]]s [[Jøder|jødiske]] befolkning.<ref>Clark 1969, s. 203–204</ref> På grunn av hans empati for den menneskelige tilstand har han blitt noe pompøst karakterisert som «en av de største sivilisasjonsprofeter» av den britiske kunsthistorikeren Kenneth Clark.<ref>Clark (1969), s. 205</ref>
== Maleren ==
[[Fil:Rembrandt - The Anatomy Lesson of Dr Nicolaes Tulp.jpg|thumb| Dr. Nicolaes Tulps anatomiforelesning fra 1632, Olje på lerret, 216,5 cm × 169.5 cm, [[Mauritshuis]]]]
[[Fil:The Nightwatch by Rembrandt - Rijksmuseum.jpg|thumb|[[Nattevakten (Rembrandt)|«Nattevakten»]] fra 1642, [[Rijksmuseum]], [[Amsterdam]].]]
[[Fil:Rembrandt Harmensz. van Rijn 090.jpg|thumb|Rembrandts første ektefelle Saskia]]
Totalt utførte Rembrandt omkring seks hundre malerier, tre hundre etsninger og to tusen tegninger. En viktig del av hans produksjon var [[selvportrett]]ene. Han produserte nesten hundre selvportretter, hovedsakelig malerier, men også omkring tyve etsninger som gir et bilde av hans utseende, men også spor av følelseslivet hans, hvordan ulykke og sorg etterlot seg spor i ansiktet i form av rynker og dype, alvorlige ansiktstrekk.<ref>Taylor, Michael (2007): [http://www.artbook.com/1933045442.html ''Rembrandt's Nose: Of Flesh & Spirit in the Master's Portraits''], D.A.P./Distributed Art Publishers, Inc., New York ISBN 9781933045443, s. 21</ref>

Rembrandts verker kjennetegnes blant annet av hvordan han behersket og brukte kontrastene mellom lys og mørke, ''[[chiaroscuro]]'', og  hvordan han stilte opp scenene han malte. Portrettene gjorde han til en dramatisk scene der en samtidskunstner kunne ha malt det formalistisk og oppstilt.

Det antas at Rembrandts familiemedlemmer ofte ble brukt som modeller for [[bibel]]ske og historiske skikkelser, både hans mor, hans første ektefelle Saskia van Uylenburgh, sønnen Titus og [[Hendrickje Stoffels]], elskerinnen som han senere giftet seg med.{{tr}}

== Liv ==
Rembrandt ble født i [[Leiden]]. Hans familie gjorde det godt; faren Harmen Gerritszoon van Rijn var møller, og hans mor var datteren til en baker. Rembrandts foreldre hadde ti barn. I en alder av fjorten ble han innskrevet som student på Universitetet i Leiden, men forlot studiet etter et halvt år for å bli maler. Først ble  han lærling hos historiemaleren [[Jacob van Swanenburgh]] i Leiden. I 1624 studerte han malerkunst hos Pieter Lastman i Amsterdam. Etter bare et halvt års tid vendte han tilbake til Leiden og åpnet et arbeidsverksted, som han delte med vennen og kollegen [[Jan Lievens]]. I 1627 begynte Rembrandt å ta imot elever og blant dem var [[Gerard Dou]]. 

I 1631 hadde Rembrandt et godt ry og han mottok mange oppdrag fra Amsterdam som gjaldt portretter. Derfor flyttet han til byen, og inn i huset til kunstforhandleren Hendrick van Uylenburgh. Dette førte til at Rembrandt giftet seg med Hendricks niese Saskia van Uylenburgh i 1634.<ref>{{Kilde www |url=http://stadsarchief.amsterdam.nl/english/amsterdam_treasures/famous/rembrandt_and_saskia/index.en.html |tittel=Rembrandt and Saskia |besøksdato=2011-09-18 |arkiv-dato=2012-05-26 |arkiv-url=https://archive.today/20120526210656/http://stadsarchief.amsterdam.nl/english/amsterdam_treasures/famous/rembrandt_and_saskia/index.en.html |url-status=død }}</ref> Dette var et kjærlighetsekteskap. Selv om Saskia kom fra en god familie, var hun et foreldreløst barn, og sannsynligvis ikke veldig velstående. Hun bodde med sin søster Frisia, og hadde ikke mange store forbindelser i Amsterdam. 

I 1639 flyttet Rembrandt og Saskia til et godt møblert hus i Jodenbreestraat i det jødiske strøket, som senere har blitt til et museum. Selv om paret var velstående, delte de mange sorger. I perioden 1635-1641 fødte Saskia fire barn. Tre av barna døde kort tid etter fødselen. Bare deres fjerde barn, Titus, som ble født i 1641, overlevde helt til voksen alder. Saskia døde i 1642, sannsynligvis av tuberkulose, kort etter Titus' fødsel.

[[Fil:Rembrandt Harmensz. van Rijn 082.jpg|thumb|Rembrandts andre ektefelle Hendrickje]]
Etter hennes død, innledet han et forhold med Titus' sykepleier, en enke som het Geertje Dircx. Forholdet endte med rettssak. Geertje mente at Rembrandt hadde brutt sitt løfte om å gifte seg med henne, og krevde ekteskap. Saken endte med at Rembrandt var nødt til å betale henne mange penger. Etter samtaler med hennes familie, ble de enige om å sperre henne inne i et «spinhuis» (en forbedringsanstalt) i Gouda. 

Senere, i 1640-årene, var hun forbigått som Rembrandts elskerinne av den mye yngre Hendrickje Stoffels, som i første instans var Rembrandts hushjelp. I 1654 fødte de datteren Cornelia, noe som førte til at Hendrickje fikk en offisiell bebreidelse fra [[reformistkirken]], som beskyldte henne for å «leve i synd». Rembrandt følte seg ikke presset til å tilkalle henne for kirkerådet, fordi han ikke var medlem av reformistkirken.

Rembrandt levde over evne og kjøpte mange bilder, spesielt trykk, samt mer sjeldne arbeider, noe som sannsynligvis forårsaket hans konkurs i 1656. Han var nødt til å selge huset sitt og flytte til en mer beskjeden bolig på Rozengracht. Her startet Hendrickje og Titus en kunstbutikk for å få endene til å møtes. Imidlertid svant ikke Rembrandts inntekter dette året, da han mottok det viktige oppdraget å male et stort historiemaleri for den nylig opprettede byhallen.

Rembrandt levde lenger enn både Hendrickje, som døde i 1663, og Titus. Mot slutten av hans liv, levde bare datteren Cornelia. Sønnens død i 1668 gikk i stor grad inn på Rembrandt og var med på å svekke helsen hans. Han døde selv året etter og ble begravet i [[Westerkerk]] i Amsterdam.<ref>[http://stadsarchief.amsterdam.nl/english/amsterdam_treasures/death/rembrandt/index.en.html Burial register]</ref> Bare datteren Cornelia overlevde Rembrandt.

== Malerisk virke ==
[[Fil:Rembrandt Harmensz. van Rijn 102.jpg|left|thumb|Rembrandts sønn Titus<br />1658<br />Olje på lerret<br />67 × 55 cm<br />Wallace Collection]]
Rembrandt malte [[portrett]]er, [[landskap]]er, historiske og [[bibel]]ske motiver, dramatiske komposisjoner i en varm og harmonisk fargeskala med sterke lyskontraster, en teknikk som på fagspråket kalles for [[chiaroscuro]]. Av kjente tidlige verker er «Abrahams offer» fra 1635 og portretter av hans første hustru, Saskia. Etter Saskias død i 1642 fikk bildene en mer [[religion|religiøs]] inderlighet, ofte med en mild [[Jesus Kristus|Kristus]] som hovedfigur, eksempelvis «Kristus i Emmaus» fra 1648.

Rembrandt skaffet seg heder gjennom gruppeportrettet «Doktor Tulps anatomiforelesning» (1632). Han var den første til å fastslå at [[lys]]et og [[farge]]n kan bety like mye som selve motivet, og kunne strekke ut sine motivvalg til å gjelde hele skalaen av det menneskelige livsløp.

I 1642 utførte han sitt mest berømte verk, «[[Nattevakten (Rembrandt)|Nattevakten]]» (egentlig «Kaptein Banning Cocqs kompani», eller «Skyttergildet»). Man trodde lenge at det handlet om en nattlig scene på grunn av [[patina]]en. Først i 1947 fikk maleriet en skikkelig rengjøring. Maleriet er enestående i sin lysende fargebehandling og ekstreme [[Chiaroscuro|kjellerlys]]. Rembrandt fremstiller øyeblikket da kompaniet får marsjordre.

Senere verker, bl.a. «Claudius Civilis» (1661) og «Jødebruden» (ca. 1665), preges av en inntrengende [[psykologi]]sk innlevelse. Dette sees også i den lange rekken av selvportretter. Han hadde et stort verksted og mange elever, og fikk stor innflytelse på sin samtid så vel som de senere generasjoner.

Rembrandt tegnet to portretter av en 18-årig [[Danmark|dansk]] jente, [[Elsje Christiaens]], som ble [[Henrettelse|henrettet]] etter å ha drept vertinnen sin i Amsterdam. Elsje hadde kommet fra [[Jylland]] i håp om å få seg arbeid som hushjelp, men da hun to uker senere ikke hadde funnet noen huspost, og ikke kunne betale leien for rommet sitt ved [[Kanal (vannvei)|kanal]]en Damrak, grep vertinnen en sopelime og truet med å ta Elsjes få eiendeler. Elsje grep en [[øks]] og slo til vertinnen, som ramlet ned i kjelleren og ble drept. Elsje selv rømte ut og sprang i Damrak, men folkemengden dro henne opp igjen. Byens [[magistrat]]er dømte henne til døden, og hun ble henrettet ved [[garotte]]ring på [[Dam]]. Liket av Elsje ble hengt opp i Volewijk på nordbredden av [[IJ]]. Øksen hang ved siden av hodet hennes. Den 57-årige Rembrandt lot seg ro over til Volewijk for å tegne henne. Kunsthistorikere har av stilistiske grunner datert tegningene til rundt 1655, men henrettelsen av Elsje Christiaens fant ikke sted før i [[1664]].<ref>http://www.artbible.info/art/large/384.html</ref>

== Verk (i utvalg) ==
* Selvportrett (1629)
* «Doktor Tulps anatomiforelesning» (1632)
* «Korsnedtagelsen» (1634)
* «Danaë» (1636)
* [[Nattevakten (Rembrandt)|«Nattevakten»]] (egentlig «Kaptein Banning Cocqs kompani» eller «Skyttergildet») (1642)
* «Nattverd i Emmaus» (1648)
* «Mann med gullhjelm» (1650)
* «Slaktet okse» (1655)
* «Claudius Civilis' edsavleggelse», også kjent som «Batavernas trohetsed» (1661)
* «[[De Staalmeesters]]» (1662)
* «Jødebruden» (1665)
* «Den fortapte sønns hjemkomst» (1668)

== Selvportretter ==
<gallery mode="slideshow">
Fil:Rembrandt - Self-Portrait - WGA19206.jpg|En ung Rembrandt, 22 år gammel, c.&nbsp;1628. delvis en øvelse i [[chiaroscuro]]. [[Rijksmuseum]]
Fil:Rembrandt van Rijn 184.jpg|Selvportrett, c.c.&nbsp;1629; [[Germanisches Nationalmuseum]], Nürnberg
Fil:Rembrandt laughing.jpg|Selvportrett fra c.&nbsp;1628, gjenfunnet i 2008<ref>[http://www.rembrandtresearchproject.org/index.php?12 E.&nbsp;van de Wetering, 'Rembrandt laughing, c.&nbsp;1628 — a painting resurfaces' in Kroniek van het Rembrandthuis, June 2008] {{Wayback|url=http://www.rembrandtresearchproject.org/index.php?12 |date=20130405233422 }}</ref>
Fil:Rembrandt Harmensz. van Rijn 144.jpg|Rembrandt i 1632
Fil:Rembrandtselfportraitweb.jpg|Rollespill, 1634
Fil:Self portrait leaning on si 373x470.jpg|Selvportrett, 1639

Fil:Rembrandt Harmenszoon van Rijn - Large Self-Portrait - Google Art Project.jpg|Selvportrett, 1652. [[Kunsthistorisches Museum]], Vienna
Fil:Rembrandt Harmensz. van Rijn 132.jpg|C.&nbsp;1655
Fil:Rembrandt van Rijn - Self-Portrait - Google Art Project.jpg|1659. [[National Gallery of Art]], Washington,&nbsp;D.C.
File:Rembrandt Self-portrait (Kenwood).jpg|1660. [[Kenwood House]], London
Fil:Rembrandt van Rijn 142 version 02.jpg|Ca. 1662. 
Fil:Rembrandt Harmensz. van Rijn 135.jpg|Datert 1669, det året han døde. National Gallery, London
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* [https://archive.today/20120908193020/http://www.rkd.nl/rkddb/dispatcher.aspx?action=search&database=ChoiceArtists&search=priref=66219 Rembrandt] i RKDs database


{{Portal|kunst|Nederland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nederlandske malere]]
[[Kategori:Nederlandske tegnere]]
[[Kategori:Grafikere]]
[[Kategori:Barokkmalere]]
[[Kategori:Personer fra Leiden]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Leiden]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]