Redigerer Religionsvitenskap

[[Fil:ReligijneSymbole.png|thumb|[[religion|Religiøse]] [[symbol]]er:<br />
Øverste linje (fra venstre): [[Kristendom]] (gresk [[kors]]), [[jødedom]] ([[davidstjerne]]), [[hinduisme]] ([[om]]), [[bahai]]<br />
Nest øverste linje:[[Islam]], hedenske religioner [[solkors]], kinesiske religioner, særlig [[taoisme]] ([[yin og yang]]), [[shinto]] ([[torii]])<br />
Nest nederste linje:[[Buddhisme]], [[sikhisme]], [[jainisme]] ([[svastika]]), [[jain]] ([[ahimsa]]symbolet)<br />
Nederste linje:[[Ayyavazhi]], treenighetsgudinner (''Triple Goddess'', [[Diane de Poitiers]]' emblem), [[mantuansk kors]], polsk naturreligion ([[Ręce Boga]])]]
'''Religionsvitenskap''' er en [[samfunnsvitenskap]]elig disiplin som studerer [[Religion|religiøse fenomener og trosretninger]] fra ulike synsvinkler. Religionsvitenskapen deler på den ene side arbeidsområde med [[teologi]] og andre kunnskapsgreiner som drøfter religionenes meningsinnhold, og på den annen side med [[sosiologi]], [[psykologi]], [[antropologi]] og andre kunnskapsgreiner som drøfter religionens funksjoner. De metodene disse siste disiplinene anvender karakteriseres gjerne som reduksjonisme.
== Fagets historie ==
[[Fil:MaxMulleorld.jpg|thumb|left|upright|Den tysk-britiske indologen [[Max Müller (orientalist)|Max Müller]] (1823–1900) var en av pionerene innen religionsvitenskapen.]]
Religionsvitenskapens opprinnelse tidfestes gjerne til et foredrag som [[Max Müller (orientalist)|Max Müller]] holdt i [[London]] i februar [[1870]]. Siden den tid har fagfeltet frambrakt mange teoretikere med høyst ulike arbeidsmetoder og innfallsvinkler, og svært ulike syn på hvordan [[religion]] og religioner skal kategoriseres og fortolkes. Studiet av religionsforskningen har blitt et fagfelt i seg selv, med ulike forsøk på systematisering av tilnærmingene til studiet av religion.

[[Sigmund Freud]], [[Emile Durkheim]] og [[Karl Marx]] lanserte hver sin teori om årsaken til at religiøse forestillinger og handlemåter oppstår og utvikler seg. Sigmund Freud utarbeidet som ledd i sin kartlegging av menneskets underbevisste driftsliv en teori der religion springer ut av ulike former for fortrenging av grunnleggende psykiske behov. For Freud er derfor religionen egentlig et sykdomstegn i mennesket så vel som i samfunnet. Slike tilnærminger til religionsvitenskapen betegnes gjerne som funksjonalistiske, fordi de tar utgangspunktet i religionens observerbare funksjoner i individ og samfunn.

Seinere religionsforskere som [[Rudolf Otto]], [[Mircea Eliade]], [[E. E. Evans-Pritchard]] og [[Clifford Geertz]] tar på ulike vis avstand fra den reduksjonismen som ligger i de funksjonelle holdningene, men er ellers svært ulike i sine tilnærminger. Otto og Eliade forutsetter begge at alle religioner har en felles kjerne i møtet med det hellige ([[hierofani]]en), som en klar motsetning til den profane hverdagen; mens Geertz og Evans-Pritchard konsentrerer seg om å studere avgrensede eksempler på religiøse fenomener og forståelsesformer. De ser begge med stor skepsis på alle forsøk på formulering av overgripende teorier om hele det religiøse feltet.

Religionsvitenskap deles også gjerne inn i underkategorier, som [[religionshistorie]], religionssosiologi, religionsantropologi og religionspsykologi for å nevne noen. To norske [[religionspsykologi|religionspsykologer]] har markert seg i den underdisiplin som utviklet seg etter [[William James]], nemlig [[Ola Raknes]] og [[Harald Schjelderup]].

De siste årtiene har det innen religionsvitenskapen blitt større fokus på studiet av de ulike moderne religiøse retningene som [[teosofi]] og [[new age]] som har dukket opp i Vesten i det nittende og tjuende århundre, [[vestlig samtidsreligion]], og på religiøse uttrykk i moderne [[massekultur]], etter at disse formene for religiøsitet lenge ble ansett som uinteressante eller uvesentlige i akademisk sammenheng.

I [[Norge]] tilbys studier innen religionsvitenskap ved universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø, samt ved [[Menighetsfakultetet]]. [[Ingvild Sælid Gilhus]] og [[Lisbeth Mikaelsson]] ved [[Universitetet i Bergen]] har skrevet innføringsbøker i emnet som også har nådd utenfor akademiske fagmiljøer.

Norske/nordiske fagtidsskrift er ''[[Din – tidsskrift for religion og kultur]]'' og ''[[Chaos – skandinavisk tidsskrift for religionshistoriske studier]]''.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* NTNU: [https://web.archive.org/web/20081204134621/http://www.ntnu.no/arv Institutt for arkeologi og religionsvitenskap]
* Aarhus Universitet: [https://web.archive.org/web/20090717105534/http://www.teo.au.dk/enhed/afdelinger/rv Afdeling for Religionsvidenskab]
* IAHR: [http://www.iahr.dk/ International Association for the History of Religion]
* EASR: [http://www.easr.de/ European Association for the Study of Religions]
* [[Universitetet i Bergen]] [https://www.uib.no/ahkr/utdanning/religionsvitenskap Seksjon for religionsvitenskap]

* [https://religionsoraklene.no/ religionsoraklene.no]; nettside drevet av forskere på religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen 
* [https://nettop.guru/wordpress/category/mennesker-meninger-og-makter/ Mennesker, meninger, makter]; podcasten til religionsvitere Marianne Bøe og Anne Kalvig ved UiS
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Samfunnsvitenskap]]
[[Kategori:Religionsvitenskap| ]]
[[Kategori:Humaniora]]
[[Kategori:Akademiske disipliner]]