Redigerer Religionsdialog

'''Religionsdialog''' eller '''interreligiøsitet''' (engelsk «interreligious dialogue» eller «interfaith dialogue») er samtaler eller samarbeid mellom representanter forskjellige [[religion]]er.

Konferansen [[Verdensreligionenes parlament]] som ble holdt første gang i [[1893]] regnes som et viktig gjennombrudd for moderne interreligiøsitet. Fra 1971 hadde [[Kirkenes Verdensråd]] et eget program for "Dialogue with people of living faiths"<ref>{{Kilde www |url=http://www.idcpublishers.com/ead/479.xml |tittel=Dialogue with People of Living Faiths. |besøksdato=2013-12-16 |arkiv-dato=2013-12-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131216182753/http://www.idcpublishers.com/ead/479.xml |url-status=yes }}</ref>. Den tyske [[teologi|teologen]] [[Hans Küng]] bidro med sin bok ''Projekt Weltethos'' (på norsk: ''En etikk for verdens fremtid'', 1991) til å knytte tanken om religionsdialog til arbeidet for verdensfred: «... ingen verdensfred uten religionsfred. Og ingen religionsfred uten religionsdialog».<ref>En etikk for verdens fremtid, Oslo 1991, s. 13.</ref> En kjent begivenhet fant sted i [[Assisi]] i [[Italia]] sommeren [[1986]], da pave [[Johannes Paul II]] inviterte mange betydningsfulle skikkelser fra forskjellige religioner til å be om fred.

En tidlig boktittel i norsk sammenheng var ''Religionsdialog på norsk'' (1996).<ref>Oddbjørn Leirvik: ''Relgionsdialog på norsk. ''Pax forlag 1996; 2. utg. 2001. Jf. samme forfatter: ''Religionspluralisme. Mangfald, konflikt og dialog i Norge.'' Pax forlag 2007; 2. utg. 2010.</ref><ref>Se Leirviks nettside for videre litteraturoversikt: [http://folk.uio.no/leirvik/dialogNorge.html religionsdialog i Norge]</ref>

== Institusjonalisert religionsdialog ==
Ordet «religionsdialog» kan enten vise til en samtale ''om'' religion, eller en dialog mellom representanter for ulike religioner der samtalen like gjerne kan handle om [[Etikk|etiske]] eller [[Politikk|politiske]] spørsmål. En kan også skjelne mellom uformelle og mer institusjonaliserte former for religionsdialog, noe som delvis svarer til forskjellen på aktivistpregede og mer representative religionsdialoger.<ref>Jf. Jeannine Hill Fletcher: "Women in Inter-Religious Dialogue", i C. Cornille (red.): The Wiley-Blackwell Companion to Inter-Religious Dialogue, Wiley-Balckwell 2013.s. 168-183.</ref> Eksempler på representative og institusjonaliserte fora for religionsdialog i Norge er Kontaktgruppa for [[Mellomkirkelig Råd|Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke]] og [[Islamsk Råd Norge]] (fra 1993)<ref>[http://folk.uio.no/leirvik/Kontaktgruppa.htm Kontaktgruppa for Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke og Islamsk Råd Norge]</ref> og tilsvarende kontaktgrupper mellom Den norske kirke og [[Det mosaiske trossamfund]] (fra 1997), Den norske kirke og [[Buddhistforbundet]] (formalisert fra 2011) og Den norske kirke og [[Human-Etisk Forbund]] (fra 2014).

Det mest omfattende organet er [[Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn]] (fra 1996),<ref>[http://www.trooglivssyn.no/ Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn]</ref> der de fleste store trossamfunn og også Human-Etisk Forbund deltar. Relatert til Samarbeidsrådet finner en også flere lokale dialogfora samt organisasjonen [[Ung dialog]].<ref>[http://www.ungdialog.no/ Ung dialog]</ref> Internasjonalt samarbeider norske tros- og livssynssamfunn med likesinnede partnere i andre deler av verden gjennom [[Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet]] (fra 1998).<ref>{{Kilde www |url=http://www.jus.uio.no/smr/english/about/programmes/oslocoalition/ |tittel=The Oslo Coalition on Freedom of Religion or Belief (OC) |besøksdato=2013-12-16 |arkiv-dato=2013-12-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131216191000/http://www.jus.uio.no/smr/english/about/programmes/oslocoalition/ |url-status=yes }}</ref>

Et eksempel på dialogfora forankret i et bestemt trossamfunn er Kirkelig dialogsenter (tidligere Emmaus, tilknyttet Den norske kirke)<ref>{{Kilde www |url=http://www.emmausnett.no/ |tittel=Kirkelig dialogsenter |besøksdato=2014-05-22 |arkiv-dato=2007-10-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071004213632/http://www.emmausnett.no/ |url-status=død }}</ref>. En del religionsdialoger er prosjektbasert og dermed tidsbegrenset, jf. de store religionsdialogene ved Nansenskolen på 1990-tallet som resulterte i rapportene ''Fellesskapsetikk i et flerkulturelt samfunn'' (Universitetsforlaget 1993) og ''Religion, livssyn og menneskerettigheter i Norge'' (Universitetsforlaget 1997) samt Verdikommisjonens ''Nasjonal dialog om tro og livssyn'' (Verdikommisjonen og Samarbeidsrådet 2000).

Fra 1999 til 2001 gjennomførte Verdikommisjonen og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn den første nasjonale tros- og livssynsdialog koordinert av Dag Hareide. Ca. 100 deltakere fra 24 tros- og livssynssamfunn deltok. Dermed var alle samfunn med mer enn 1000 medlemmer representert. De arbeidet i grupper som tok opp spørsmål om bl.a. statskirkeordningen, skolens formål, seksualitet, vold og krig og forbrukersamfunnet.

I skolesammenheng er ''dialog tilpasset de ulike alderstrinn'' og ''bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål'' definert som en del av formålet for [[RLE|RLE-faget]] (Religion, livssyn og etikk).<ref>[http://www.udir.no/kl06/RLE1-01/ Læreplan i Religion, livssyn og etikk]</ref>.

== Dialog som kommunikasjonsform ==
Flere forsøk har vært gjort på å karakterisere dialog som en bestemt form for samtale og samhandling. Slike mer allmenne dialogdefinisjoner kan også svare til ulike former for religionsdialog. Filosofen [[Helge Svare]] legger vekt på samarbeidselementet: «En dialog er en samtale mellom to eller flere personer preget av gjensidig velvilje, åpenhet og samarbeid» (''Den gode samtalen'', 2006, s. 7).

[[Inge Eidsvåg]] ved [[Nansenskolen]] definerer dialog i kontrast til debatt<ref>[http://www.samtiden.no/02_4/art4.html ''Samtiden''  2004: 2 ("Dialog eller debatt?"] {{Wayback|url=http://www.samtiden.no/02_4/art4.html |date=20071013010113 }}</ref> [[Dag Hareide]] (som også skriver på bakgrunn av Nansenskolens dialogarbeid) skjelner mellom debatt, diskusjon, forhandling og dialog: «Dialog skiller seg fra forhandlingen ved at man ikke trenger å bli enig. Den skiller seg fra diskusjonen ved ikke bare å snakke saklig, men også personlig. Den skiller seg fra debatten ved at målet ikke er å vinne, men å ha mot og tid til å forstå den andre.»<ref>[http://morgenbladet.no/ideer/2010/den_fjerde_samtaleformen#.Uq7z93bKyUk Den fjerde samtaleformen, ''Morgenbladet'' 24.09.10)]</ref>

Teologen [[Anne Hege Grung]] legger vekt på muligheten for gjensidig forandring i en ekte dialog: «Dialog er et møte ansikt til ansikt, mellom likeverdige parter uten skjulte hensikter. Det er et møte jeg går inn i, ikke for å forandre, men for å ta del i den gjensidige forandringen som kan skje gjennom et møte».<ref>[http://www.uio.no/forskning/tverrfak/culcom/programmet/ansatte/grung/grung-begrepet-dialog-i-emmaus.pdf "Begrepet dialog i Emmaus"] - Noen refleksjoner om bruken av begrepet på bakgrunn av erfaringer i et flerreligiøst landskap", ''Kirke og Kultur'' 2005: 1</ref>. Også teologen [[Notto R. Thelle]] vektlegger forandringsaspektet ved dialogen: «En virkelig dialog fører gjerne til at tingene ser annerledes ut enn før. Slike forandringsprosesser kan skje på det folkelige plan og blant intellektuelle. Dybden i dialogen måles ikke bare i kvaliteten på meningsutveksling, men kommer til uttrykk i de forandringene som skjer mellom samtalepartnerne».<ref>[http://folk.uio.no/leirvik/tekster/Thelledialogsamarbeidsrad2002.htm "Dialog på overflaten og på dypet", nettartikkel 2002]</ref>

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Religion]]