Redigerer Reinrose

{{Taksoboks
| navn=Reinrose 
| bilde=Mountainavens2.jpg
| bildetekst= 
| norsknavn= reinrose<ref name="adb_taxon_103303" />
| vitenskapsnavn=''Dryas octopetala'' 
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1753]]
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Rosales]]
| familia = [[Rosefamilien]]
| genus = ''[[reinroseslekta|Dryas]]''
| rødlistestatusno = '''For fastlandet:'''{{Rødliste|NT|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" /><br />-----<br />'''For Svalbard:'''{{Rødliste|LC|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb ranos" />
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=[[Europa]], [[Sibir|Nord-Sibir]], [[Grønland]] 
| habitat=åpne steder på kalkgrunn}}
'''Reinrose''' (''Dryas octopetala'') er en fjellplante som vokser på løs, [[kalk]]rik grunn. Planta har vært brukt som medisin i flere samfunn, og har gitt navn til [[Yngre dryas|dryas-perioden]]. Den er nasjonalblomsten til [[Island]] og  [[Norske fylkesblomster|fylkesblomst]] for [[Trøndelag]].

== Beskrivelse ==
Reinrose hører til [[rosefamilien]]. Blada er bukttagga, og likner på små [[eik]]eblad. Dette var grunnen til at [[Carl von Linné|Linné]] kalte reinrose for ''Dryas'', etter [[dryader|dryadene]], små [[nymfe (mytologi)|skognymfer]] som etter [[gresk mytologi]] bodde i eiketre.{{Tr}} Octopetala kommer av ''octo'', «[[åtte]]», og ''petala'', «[[kronblad]]». Åtte er et uvanlig tall på kronblad i rosefamilien.
[[Fil:Dryas octopetala seed head.jpg|thumb|Nøttefrukter]]
Reinrose er en liten [[busk]] med nærmest krypende stengel og vokser svært sakte. Planter med en stammediameter på 10 mm kan være 100 år. Det går opptil 10 år fra den starter å vokse til den blomstrer. Blada er tykke og læraktige med en mørkgrønn overside. Undersida er hvit og hårete. Her sitter spalteåpningene. Reinrose blomstrer tidlig, gjerne i mai til juni. De hvite blomstene sitter på 3&ndash;5 cm lange stilker. De roterer 360 grader, slik at de hele døgnet vender mot sola. Planta har til vanlig åtte kronblad, men det kan og være flere. I [[Finnmark]] vokser det en variant med små, noe gule kronblad. Reinrose blir som oftest [[pollinering|pollinert]] av [[insekt]]er,men sjølbestøvning kan også forekomme. Etter avblomstring vokser stilken. Det utvikler seg mange nøttefrukter. Griffelen faller ikke av, slik den gjør på de fleste andre planter.  I stedet vokser griffelen til et stort fjærliknende spredningsorgan som lett lar seg føre med vinden.

== Utbredelse ==
Reinrose vokser i alle norske fjellstrøk. Høyeste funn er 2275&nbsp;moh. i [[Jotunheimen]]. I Nord-Norge og på [[Svalbard]] vokser reinrose helt ned i strandkanten. Det finnes også spredte lavlandsforekomster i Sør-Norge, blant annet ved [[Langesund]] i [[Telemark]].

Reinrose tilhører et [[artskompleks]] som er nesten [[sirkumpolar]]t utbredt i nordlige strøk utenom [[Nord-Amerika]] øst for [[Mackenzie (elv)|Mackenzie]]. ''Panarctic Flora'' mener at ''Dryas octopetala'' i snever betydning kun vokser i [[Europa]] og [[Sibir|Nord-Sibir]]. Andre, nærstående arter finnes i resten av Sibir, [[Øst-Asia]] og i vestlige [[Nord-Amerika]], der de vokser langt sørover i [[Rocky Mountains]]. Reinrose vokser som fjellplante i [[Alpene]], [[Appenninene]], [[Karpatene]], på [[Balkan]] og i [[Kaukasus]]. I [[Storbritannia]] vokser reinrose i [[Wales]] og i [[England|Nord-England]]. I [[det skotske høylandet]] er den vanlig. Den finnes også på Island, [[Færøyene]], [[Novaja Semlja]], [[Severnaja Zemlja]] og [[Grønland|Øst-Grønland]]. På resten av Grønland er [[hybrid]]er mellom reinrose og ''[[Dryas integrifolia]]'' vanlige.<ref>{{Panarctic Flora|640801|2016-04-30}}</ref>

== Økologi ==
Reinrose vokser på kalkholdig grunn. Kalkrike, tørre og vindeksponerte heier og rabber i fjellet blir ofte kalt [[reinrosehei]] eller Dryas-hei. Dette fordi reinrose vises godt, og ofte er svært tallrik. Her vokser òg [[fjellsmelle]], [[rødsildre]], [[snøbakkestjerne]], [[flekkmure]], [[gullmyrklegg]], [[setermjelt]], [[rynkevier]] og flere arter gras og halvgras. I Nord-Norge forekommer også [[kantlyng]] og [[lapprose]] på disse stedene.<ref>{{Kilde www
| url=https://www.nibio.no/tema/landskap/utmarksbeite/ressursgrunnlag/vegetasjonstyper/reinrosehei
| tittel=Reinrosehei
| utgiver=NIBIO
| besøksdato=2024-06-03}}</ref>

Siden reinrose er en lav busk som ofte lager teppe langs bakken, er den med på å gi liv og varme til andre planter som ellers ikke kunne vokse på så krevende steder. Andre steder kan den konkurrere ut andre arter. Omkring røttene til reinrose kan det vokse [[mykorrhiza]], et nettverk av [[sopp]]tråder.  Soppen trenger inn mellom rotcellene og hjelper til med forsyning av [[nitrogen]] og vann. Her blir det høy konsentrasjon av salt, og det kan gjøre at planta kan ta opp vann selv fra frossen jord.
[[Fil:Reinroser.JPG|thumb|Et teppe av reinroser.]]

== Klimaindikator ==
Da isen trakk seg tilbake etter siste [[istid]], var reinrose en av de første plantene som koloniserte de avsmelta [[steppe]]landskapene. Etter som klima og næringsgrunnlag ble bedre, ble reinrose, til likhet med andre planter i dette plantesamfunnet, fortrengt av mer kravstore arter. Denne utviklinga fra nøysomme tundraplanter til eng og skog kan en se i avleiringer, blant annet i [[Skåne]]. Fordi det fins mye av de lett kjennelige og godt bevarte reinroseblada i dette materialet, har perioden de stammer fra blitt kalla dryas-perioden.

I en utvikling mot varmere klima vil en nå se det samme. Forsøk har vist at økt næringstilgang og høyere temperatur øker forekomsten av [[graminoidar]] (gress og starr) og [[urt]]er på bekostning av reinroser.
== Bruk ==
=== Medisinsk ===
Det er lite tradisjon om bruk av reinrose i Sør-Norge. [[Samer|Samene]] har brukt den som [[medisin]] mot flere sykdommer. På [[Island]] har  den også blitt brukt som medisinplante. Planta ble regna som generelt styrkende, blodrensende og god mot [[diaré]]. Vanligste bruksmåten var [[te]] av knuste blad. Mot snue ble et pulver av tørka og knuste blad av reinrose og [[engsoleie|smørblomst]] snust inn i nesa. Mot hardnakka hoste ble planta lagt på bålet, og røyken innhalert av den syke. Safta av friske blad ble brukt mot [[vorte]]r. 

I Sør-Europa har reinrose blitt brukt mot betennelse i munn og hals.

Undersøkelser har vist at reinrose inneholder [[garvestoff]] og flere viktige mineraler, som [[kalsium]] og [[kiselsyre]]. Kiselsyra er med på å styrke slimhinnene og gi motstandskraft mot betennelse. Garvesyra er virksom mot diaré og slimhinnesår.  Forsøk har vist at reinrose virker appetittvekkende og stimulerer fordøyelsen.

=== Annet ===
Brukt til [[plantefarging|farging]] av garn gir reinrose [[gul]]e og [[brun]]e nyanser. Om vinteren blir reinroseblad beita av [[rein]]sdyr. På Island blir blada kalt ''rjúpnalauf'', fordi de er viktige som vintermat for [[ryper]].

Reinroser blir planta i hager, særlig i [[steinbed]].

Reinrose ble utnevnt til [[Norske fylkesblomster|fylkesblomst]] for [[Sør-Trøndelag]] i 1989 og for [[Trøndelag]] i 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.opp.no/nyheter/i/w82roL/dette-er-trondelags-nye-fylkesblomst|tittel=(+)Dette er Trøndelags nye fylkesblomst|besøksdato=2022-07-05|dato=2020-02-29|språk=no|verk=opp.no}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_103303">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/103303
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-02-25
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-02-25
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/19654
 | tittel = Karplanter. Vurdering av reinrose ''Dryas octopetala'' som NT for Norge
 | besøksdato = 2023-03-29
 | forfattere = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
<ref name="adb ranos">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/19655
 | tittel = Karplanter. Vurdering av reinrose ''Dryas octopetala'' for Svalbard
 | besøksdato = 2023-03-25
 | forfattere = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* 	[[Pål Hermansen]]: ''Våre vakreste fjellplanter''. Universitetsforlaget 19??
* 	C.A.M.Lindman :''Nordens Flora''. Oslo 1977
* 	[[Knut Fægri]]: ''Norges Planter''  Oslo 1970
* 	Ørjan Nilsson: ''Nordisk Fjellflora''. Oslo 1995
* 	Kari Klanderud:  ''Direct and indirect effects of climate change on alpine plant community diversity: the abiotic environment modifies species interactions''. (Direkte og indirekte effekter av klimaforandring på alpine plantesamfunn: det abiotiske miljøet modifiserer samspillet mellom arter.)  Doktorgradsavhandling 2005
* Johannes Lid: ''Norsk og svensk flora''. Oslo 1974

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}} 
* [http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/drya_oct.htm  Urtekildens planteleksikon]
* [http://www.museumsnett.no/midttromsmuseum/natursider/reinose.htm Museumsnett]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rosefamilien]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Svalbards flora]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]