Redigerer Reinhold Ziegler (1839–1918)

{{Forveksles|Reinhold Ziegler (1677–1729)}}
{{Infoboks militær person}}
'''Reinhold Ziegler''' (1839–1918) var en [[nordmenn|norsk]] [[offiser]], [[kartograf]], [[arkeolog]] og [[redaktør]] som drev arkeologiske undersøkelser av [[Steinvikholm slott]] på [[Skatval]] i [[Stjørdal]]<ref name="Parelius s23–25" />, middelalderborgen [[Sion (norsk borg)|Sion]] (Sverresborg) i [[Trondheim]]<ref name="Parelius s23–25">{{ Kilde bok | forfatter = Parelius, Nils | utgivelsesår = 1954 | tittel = Oberstløytnant Reinhold Ziegler | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071708073 | side = 23–25 }}</ref> og som var en initiativtaker til etableringen av [[Romsdalsmuseet]] i [[Molde]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Sverre | utgivelsesår = 1968 | tittel = Romsdalsmuseet | utgivelsessted = Molde | forlag = E.K. Hansen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014011008018 | side = 7 }}</ref>

I 1872 ble han valgt inn i direksjonen for trondheimsavdelingen av [[Fortidsminneforeningen|Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring]]<ref name="Parelius s23–25" /> og i 1874 ble han medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].<ref name="Parelius s23–25" />

== Bakgrunn ==
Reinhold Ziegler tilhørte adelsslekten [[Ziegler (adelsslekt)|Ziegler]]. Han ble født 24. august 1839 på kapteinsgården Bauker i [[Gausdal]] som sønn av daværende sjef for Ringebuske kompani, [[kaptein (grad)|kaptein]] Ulrich Reinhold Ziegler (1791–1854) og Kristine Margrethe Bjerregaard (1796–1882).<ref name="Parelius s8–9">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071708073|tittel=Oberstløytnant Reinhold Ziegler|forfatter=Parelius, Nils|forlag=Romsdal sogelag|utgivelsessted=Molde|side=8–9|utgivelsesår=1954}}</ref>

Han var oppkalt etter assessor [[Reinhold Ziegler (1748-1807)|Reinhold Ziegler]] i [[Halden|Fredrikshald]] og sin tipptippoldefar [[Godseier og proprietær|gods- og jernverkseieren]] [[Reinhold Ziegler (1677–1729)|Reinhold Ziegler]] (1677–1729) på [[Lesja]]. Han var den yngste av syv søsken.<ref name="Parelius 10–11" /> En av brødrene var den [[Norskamerikanere|norskamerikanske]] kapteinen [[Henrik Anker Bjerregaard Ziegler]] (1831–1885).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ziegler, Ulrik H. G | utgivelsesår = 1958 | tittel = Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere | utgivelsessted = Hønefoss| forlag = | url = | side = 21–23}}</ref>

Familien flyttet til [[Vang (Hamar)|Vang]] ved [[Hamar]] i 1841,<ref name="Parelius s8–9" /> og til Nordby gård ved [[Fredrikshald]] i 1848.<ref name="OvenstadMilitærbiografier s596">{{ Kilde bok | forfatter = Ovenstad, Olai| utgivelsesår = 1948| tittel = Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814 (Bind II: I–Ø samt Tillegg A–Ø)|utgivelsessted = | forlag = Norsk Slektshistorisk Forening | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060806009 | side = 596 }}</ref> Ziegler gikk på skole i Fredrikshald (nå [[Halden]]).<ref name="Parelius 10–11" />

I 1879 giftet han seg med Marie Katarine Brambani Onsum, og sammen fikk de åtte barn.<ref name="Parelius s34–35" />

== Offiser og karttegner ==
[[File:Søndre Trondhjems amt nr 86- Kart over Trondhjem med nærmeste Omegn, 1866.jpg|thumb|Søndre Trondhjems amt nr 86- Kart over Trondhjem med nærmeste Omegn, 1866.{{byline|E. Lund og R. Ziegler|1866}}]]
[[Fil:Reknesparkens paviljong med sikteskive.jpg|miniatyr|Reknesparkens paviljong 1. juli 1902, med sikteskiven over moldepanoramaet, som Ziegler tegnet.{{foto|Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket}}]]
Ziegler begynte sin militære løpebane 20 år gammel i 1859. Da han ikke kom inn på [[Krigsskolen]] på grunn av uventet plassmangel, rådet en tidligere offiserkollega av Zieglers far han til å appellerer direkte til daværende kronprins, senere kong [[Karl IV]].<ref name="Parelius 10–11" />  Ziegler oppsøkte kronprinsen på militærleiren på [[Etterstad]] og beskrev selv sitt møte og inntreden som kadett:
{{Sitat|Ved Prindsens side observerede jeg hin gamle veteran fra fars tid […]. Han var nok ogsaa bleven mig var og yttrede nogle ord til Prindsen, som vinkede […]. Jeg foredrog saa godt jeg kunde min Sag, og gamle generalen føjede nogle ord til. Saa blev jeg mønstret fra alle sider og derpaa stillede prindsen sig foran mig, lagde haanden paa min skulder og sagde: 'Du er kadet fra idag. Gaa hjem og hils din moder fra kronprindsen!'|Gjengitt hos Parelius<ref name="Parelius 10–11">{{ Kilde bok | forfatter = Parelius, Nils | utgivelsesår = 1954 | tittel = Oberstløytnant Reinhold Ziegler | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071708073 | side = 10–11}}</ref>}}
I 1863 avla Ziegler eksamen ved Krigsskolen og ble 26. september samme år utnevnt til [[surnumerær]] [[sekondløytnant]] i 1ste akerhusiske Infanteribrigade. Ziegler avanserte til sekondløytnant 2. januar 1864<ref name="Parelius 10–11" />  og til [[premierløytnant]] ved trondhjemske Brigade 9. mars 1867. Som premierløytnant deltok Ziegler som én av to [[herold]]er under kroningen av [[Oscar II]] i [[Nidarosdomen]] 18. juli 1873. I 1877 ble Ziegler utnevnt til kaptein, en grad han hadde til han fikk avskjed fra aktiv tjeneste 1. oktober 1899. Den 11. november samme år ble han utnevnt til oberstløytnant og sjef for Søndmøre Landstormbataljon. Ziegler fikk avskjed fra militæret i desember 1910.<ref name="Parelius s12–13">{{ Kilde bok | forfatter = Parelius, Nils | utgivelsesår = 1954 | tittel = Oberstløytnant Reinhold Ziegler | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071708073 | side = 12–13 }}</ref>.


I 1865 ble Ziegler ansatt som karttegner (detaljør) ved [[Norges Geografiske Oppmåling]]. Ziegler virket som karttegner frem til 1870, og deretter igjen fra 1877.<ref name="Parelius s12–13" /> 

Fra 1878 var han bosatt i Molde. Ziegler utførte flere oppmålingsarbeider i denne tiden, og var blant annet med å utarbeide en ny reguleringsplan for Molde by.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = de Seve, Niels | utgivelsesår = 1992 | tittel = Molde bys historie. Bind 2: 1838-1916 | isbn = 8299234441 | isbn = 8299234425 | forlag = Molde kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010524014 | side = 335}}</ref> Han tegnet også [[moldepanoramaet]] på sikteskiven i Reknesparken i Molde. En tusjkopi av panoramet ble gitt i gave til keiser [[Vilhelm II av Tyskland]] under et av hans mange norgesbesøk.<ref name="Parelius s12–13" /> 

I 1885 ble han [[amtskonduktør]] (landmåler) for [[Romsdals amt]].<ref name="Parelius s12–13" />

== Arkeologisk arbeid ==
[[File:Våttåbakken 1871.jpg|thumb|Kroki av steinalderboplassen på Våttåbakken.{{byline|R. Ziegler|1871}}]]
=== Steinalderboplassen på Våttåbakken (1871) ===
Sommeren 1871 foretok Ziegler forskjellige antikvariske undersøkelser i [[Steinkjer]] på oppdrag for [[Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring]]s avdeling i [[Trondheim]].<ref name="Parelius s22">{{ Kilde bok | forfatter = Parelius, Nils | utgivelsesår = 1954 | tittel = Oberstløytnant Reinhold Ziegler | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071708073 | side = 22 }}</ref> Han fant blant annet restene av en [[Steinalderen i Norge|steinalderboplass ]] på [[Egge]].<ref name="Parelius s22" /><ref name="SørheimHøvding s11">{{ Kilde bok | forfatter = Sørheim, Helge | utgivelsesår = 1997 | tittel = Høvdings gård, en høvdings grav | isbn = 8271265423 | forlag = Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010010804031 | side = 11}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjessing, Gutorm | utgivelsesår = 1945 | tittel = Norges steinalder | forlag = Norsk arkeologisk selskap | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062700036 | side = 255–256}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brøgger, A.W. | utgivelsesår = 1909 | tittel = Arktiske stenalder i Norge | forlag = I kommisjon hos Jacob Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112901018 | side = 12 }}</ref> Funnet var det første av sitt slag i Norge. Historikeren og arkeologen [[Oluf Rygh]] skrev i 1871 at: «Nærmere eller fjernere Sidestykker til disse ere efterhaanden oppdagede og undersøkte paa flere andre Steder, men ikke før nu i Norge, Ligesaalidt som i Sverige. Fundet fortjener saaledes mere end almindelig Opmærksomhed».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Stene, Morten | utgivelsesår = 1996 | tittel = Bli dus med Steinkjer | isbn = 8299398118 | forlag = Steinkjer-avisa | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017080248115 | side = 21 }}</ref> Steinalderboplassen ble senere undersøkt videre av arkeologen [[Karl Ditlev Rygh]].<ref name="Parelius s22" />

Under arbeidet med undersøkelsen laget Ziegler blant annet et [[kroki]] av Steinkjer og omegn med fortidsminnesmerker tegnet inn.<ref name="SørheimHøvding s11" /> Krokiet og resultatene av Zieglers undersøkelser ble trykt i Fortidsminneforeningen årsberetning for 1871.<ref name="Parelius s22" />

=== Sverresborg (1872–1873) ===
Sommeren 1872 startet Ziegler undersøkelser av [[Sverre Sigurdsson|kong Sverres]] borg [[Sion (norsk borg)|Sion]] i [[Trondheim]].<ref name="MathiesenSion s17">{{ Kilde bok | forfatter = Mathiesen, H. | utgivelsesår = 1916 | tittel = Sion - Sverresborg | utgivelsessted = Trondhjem | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120601039 | side = 17 }}</ref><ref name="Parelius s23">{{ Kilde bok | forfatter = Parelius, Nils | utgivelsesår = 1954 | tittel = Oberstløytnant Reinhold Ziegler | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071708073 | side = 23 }}</ref> Ruinene av borgen ble kartlagt og det ble funnet murrester, som blant annet fastslo at det lå et steinhus på sydkanten av knausen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fischer, Gerhard | utgivelsesår = 1951 | tittel = Norske kongeborger | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042900071 | side = 75 }}</ref> Zieglers funn av murrester førte til at man senere kunne påvise grunnmuren av borgtårnene i den sørlige delen av området, og spor av murer rundt hele den øverste sletten. Under utgravningen ble det avdekket aske og kullrester som tydet på at borgen hadde blitt ødelagt ved brann.<ref name="MathiesenSion s26">{{ Kilde bok | forfatter = Mathiesen, H. | utgivelsesår = 1916 | tittel = Sion - Sverresborg | utgivelsessted = Trondhjem | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120601039 | side = 26 }}</ref>

Han fortsatte utgravningene i 1873. Resultatene ble sammen med situasjonsskisser og plantegninger publisert i Fortidsminneforeningen årsberetning for 1873.
[[File:STENVIKSHOLM SLOTT - an10071208223043.jpg|thumb|Kart over Steinvikholm slott, oppbevart hos [[Riksantikvaren]].{{byline|R. Ziegler|1875}}]]

=== Steinvikholmen (1875) ===
På oppdrag fra Fortidsminneforeningen undersøkte Ziegler [[Steinvikholm slott]] på [[Skatval]] i [[Stjørdal]] i 1875.<ref name="Parelius s24">{{ Kilde bok | forfatter = Parelius, Nils | utgivelsesår = 1954 | tittel = Oberstløytnant Reinhold Ziegler | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071708073 | side = 24 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | tittel = Fremtid for fortiden | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092606113 | side = 189 }}</ref> Undersøkelsene førte til at borgens grunnplan ble klarlagt og flere murrester ble avdekket.<ref name="Parelius s24" /> [[Fredrik B. Wallem]] skrev i 1917 at Ziegler stod for «den første korrekte plan» av borgen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wallem, Fredrik B. | utgivelsesår = 1917 | tittel = Steinvikholm | forlag = F. Bruns boghandels forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042600040 | side = 3 }}</ref> Undersøkelsene ble publisert i Fortidsminneforeningen årsberetning for 1875.

=== Undersøkelser i Romsdal (1878–1906) ===
Etter at Ziegler i 1878 flyttet til Molde ble han Fortidsminneforeningens representant i distriktet. Han foretok flere arkeologiske undersøkelser i området i de kommende årene, blant annet ved gravrøysene på [[Sekken]] i 1878<ref name="PareliusStreiftog s33">{{ Kilde bok | forfatter = Parelius, Nils | utgivelsesår = 1971 | tittel = Streiftog i Romsdals forhistorie | forlag = Romsdal kulturvern | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102108195 | side = 33 }}</ref> og runeinnskriften ved Veblungsnes 1884. Han fikk hjelp av [[Sophus Bugge]] til å oversette runeinnskriften.<ref name="Parelius s27–28" /> Han besøkte [[Tautra]] i 1891 og 1906<ref name="Parelius s27–28">{{ Kilde bok | forfatter = Parelius, Nils | utgivelsesår = 1954 | tittel = Oberstløytnant Reinhold Ziegler | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071708073 | side = 27–28 }}</ref> og [[Aukra]] i 1891.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Parelius, Nils | utgivelsesår = 1967 | tittel = Oldtidsminner i Aukra kommune | forlag = Romsdal kulturvern | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017051648023 | side = 21 }}</ref> 

I 1901 publiserte han en undersøkelse av [[helleristningene ved Boggestranda]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Kalle Sognnes|Sognnes, Kalle]] | utgivelsesår = 1999 | tittel = Det levende berget | isbn = 8251915201 | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062510002 | side = 65 }}</ref><ref name="Parelius s27–28" />

== Redaktør ==
Ziegler var i en kort periode fra 1881 til 1882 redaktør for ''[[Romsdals Budstikke]]''.<ref name="Parelius s15–17">{{ Kilde bok | forfatter = Parelius, Nils | utgivelsesår = 1954 | tittel = Oberstløytnant Reinhold Ziegler | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071708073 | side = 15–17 }}</ref> I sin tiltredelsesartikkel datert 2. juli 1881 skriver Ziegler at avisen skulle «blive ledet i liberal Aand»<ref name="RomsBudstikke18810703 s2">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1881 | tittel = Romsdals Budstikke 3. juli 1881 | utgivelsessted = Molde | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_18810703_38_51_1 | side = 2 }}</ref> og at «Meninger fra Høire og Venstre skal ikke nægtes Adgang til at mødes i vore Spalter, saalænge som der i sømmelig Aand og humane om end kraftige Udtryk fægtes med Grund til Sandhedens Opklarelse»<ref name="RomsBudstikke18810703 s2" />, men at «Partilidenskaben har vi intet tilovers for, og vi tror, at alle Parter er bedst tjent med at den holdes saavidt muligt udenfor Bladet.»<ref name="RomsBudstikke18810703 s2" />

''Romsdals Budstikke'' hadde i [[Kristofer Kristofersen]]s tid som redaktør (1878–1881) ført en tydelig venstrelinje,<ref name="Parelius s15–17" /> og Venstre-bladet ''[[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]]'' skrev om Zieglers inntreden som redaktør at «Romsdals Budstikke har faaet ny Ledelse, under denne styres Bladet i Høireretning.»<ref name="Parelius s15–17" />

Lærer og tidligere redaktør for ''Romsdals Budstikke'', [[Johan Andreas Schneider]], kritiserte Ziegler for å ha viet de store politiske folkemøtene for lite spalteplass.<ref name="Parelius s15–17" /> Ziegler svarte blant annet at avisen allerede hadde omtalt slike møter, «men vi har ialdfald hidtil havet andet Brug for vore Spalter end at fylde dem med milevide Taler af [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnson]] og andre saakaldte Folketalere.»<ref name="Parelius s15–17" />

== Skyttersaken ==
Skyttersaken fikk et oppsving i Norge mot slutten av 1870-årene. Etter en innbydelse datert 17. mai 1881, ble det opprettet et skytterlag i Molde. Reinhold Ziegler som da var kaptein, ble 27. mai valgt som formann med høyest oppnåelig stemmetall, 42 stemmer. Laget sluttet seg til «Centralforeningen til Udbredelse av Lægemsøvelser og Vaabenbrug». Det oppsto imidlertid strid om skyttersaken, på bakgrunn av det stadig med tilspissede forhold mellom regjeringen og Stortinget. Venstrefolk opprettet som en del av denne striden, [[Folkevæpningssamlag|folkevepningssamlag]] i opposisjon til Centralforeningen. Høsten 1881 advarte Romsdals Budstikke med Ziegler som redaktør, mot denne politiseringen og mante til samhold. Den 4. november ble skytterlaget i generalforsamling vedtatt innmeldt i Amtsskytterlaget. Ikke alle var klar over at det kunne innebære brudd med Centralforeningen. Med støtte av gymnasiaster og middelskoleelever ble imidlertid innmeldingen opprettholdt i en ekstraordinær generalforsamling samme måned. Året etter ble skytterlaget splittet, og byen hadde deretter to skytterlag. En samling av den nasjonale Centralforeningen og folkevepningssamlagene skjedde i 1893, da de gikk sammen til [[Det frivillige Skyttervesen|Det frivillige skyttervesen]].<ref name="Parelius s23–25" />

== Romsdalsmuseet ==
[[File:Holtstua fra Stordal, Sunnmøre, nå Romsdalsmuseet L 024910.jpg|thumb|Holtstua fra [[Stordal]] på Sunnmøre, nå en del av [[Romsdalsmuseet]].]]

En gang i [[1890-årene]] ble Ziegler den kanskje første som tenkte seg muligheten av et friluftsmuseum i Molde. Han var blitt en ivrig talsmann for dette nye museumskonseptet, og han var både Fortidsminneforeningens og [[Norsk Folkemuseum]]s representant i Molde. Ziegler delte interesse for [[arkeologi]] med [[sokneprest]] [[Hans Olaus Saxlund]] på Aukra, og de to ble gode samarbeidspartnere. Da Norsk Folkemuseum på [[Bygdøy]] ikke hentet Holtstua etter å ha kjøpt den i Romsdal, ble bygningen satt opp i Reknesparken etter at Ziegler hadde kontakt med ''Selskabet for Molde Byes Vel'' (Byselskapet). Oppsetningen av Holtstua i Reknesparken hadde skjedd uten at Ziegler var blitt kontaktet, og det hadde også blitt foretatt forskjellige forandringer på huset, uten at Ziegler som sakkyndig hadde blitt konsultert. Ziegler brøt da forbindelsen med byselskapet, og planen om et museum ble foreløpig skrinlagt.<ref name="Parelius s29–30">{{ Kilde bok | forfatter = Parelius, Nils | utgivelsesår = 1954 | tittel = Oberstløytnant Reinhold Ziegler | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071708073 | side = 29–30 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Solemdal, Peter | utgivelsesår = 1937 | tittel = Romsdalsmuseet gjennem 25år. Kort beretning om virksomheten. | utgivelsessted = Molde | forlag =  | url = | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = de Seve, Niels | utgivelsesår = 1992 | tittel = Molde bys historie. Bind 2: 1838-1916  | isbn = 8299234441 | forlag = Molde kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010524014 | side = 410–411}}</ref>

I [[Molde]] er [[Reinhold Zieglers veg (Molde)|Reinhold Zieglers veg]] oppkalt etter ham. Gaten ligger i nærheten av [[Romsdalsmuseet]], et område hvor flere gater er oppkalt etter personer for deres innsats for museet, blant annet [[Peter Tønder Solemdal]], Mali Furunes, [[Anders Sandvig]] og Herleik Heramb-Aamot.

I 1915 flyttet Ziegler og hans hustru Marie Katarine Brambani Onsum til [[Grefsen]] i [[Aker]] (nå en del av Oslo).<ref name="Parelius s34–35">{{ Kilde bok | forfatter = Parelius, Nils | utgivelsesår = 1954 | tittel = Oberstløytnant Reinhold Ziegler | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071708073 | side = 34–35 }}</ref>

== Bibliografi ==

* «Om Udgravninger i Stenkjærs Omegn» I: ''Fortidsminneforeningens årbok'' 1871<ref name="HalvorsenForfatterLex s717">{{ Kilde bok | forfatter = Halvorsen, J.B. | utgivelsesår = 1908 | tittel = Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Den Norske Forlagsforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006113000001 | side = 717 }}</ref>
* «Om antikvariske Undersøgelser i 1872 og 73» [Fra Sverresborg og Steinkjer] I: ''Fortidsminneforeningens årbok'' 1873<ref name="HalvorsenForfatterLex s717" />
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1875 | tittel = Aarsberetning for Foreningen til norske fortidsmindesmærkers bevaring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100981019_001 | side = 20-30 | forfatter = R. Ziegler | artikkel = Om undersøgelsen af Stenviksholms slots ruiner i 1875}}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1877 | tittel = Aarsberetning for Foreningen til norske fortidsmindesmærkers bevaring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019052081098_001 | side =145-152 | forfatter = R. Ziegler | artikkel = Meddelelse om antikvariske undersøgelser | kommentar = Gauldalen }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1878 | tittel = Aarsberetning for Foreningen til norske fortidsmindesmærkers bevaring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019061981084_001 | side = 203-212 | artikkel = Indberetning om Antikvariske Undersøgelser i Romsdalen Sommeren 1878 | forfatter = R. Ziegler }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1891 | tittel = Aarsberetning for Foreningen til norske fortidsmindesmærkers bevaring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100981017_001 | side = 60-75 | artikkel = Undersøgelser i Romsdal i 1891 | forfatter = R. Ziegler  | kommentar= Eresfjord }}
* '' Arkæologiske undersøgelser i 1900''. [Helleristningsfeltet på Bogge] I: '' Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1900''. Trondheim, 1901  ([https://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/view/1025 pdf])
* '' Indberetning til oldsagsamlingen om arkæologiske undersøgelser i 1906 paa øen Tautra i Romsdalsfjorden ''. I: '' Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1906''. Trondheim, 1907 <ref name="HalvorsenForfatterLex s717" /> ([https://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/view/1121 pdf])

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Parelius, Nils | utgivelsesår = 1954 | tittel = Oberstløytnant Reinhold Ziegler | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071708073 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Ziegler, Ulrik H. G | utgivelsesår = 1958 | tittel = Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere | utgivelsessted = Hønefoss| forlag = | url = | side = 23–24}}

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ziegler, Reinhold}}
[[Kategori:Personer fra Gausdal kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1839]]
[[Kategori:Dødsfall i 1918]]
[[Kategori:Norske oberstløytnanter]]
[[Kategori:Norske arkeologer]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
{{anbefalt}}
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*