Redigerer Reidar Mjøen

{{infoboks biografi}} 
'''Reidar Arnljot Hansen Mjøen''' (født [[6. juli]] [[1871]] på [[Gjøvik]], død [[14. juni]] [[1953]]<ref>«Reidar Mjøen er død», ''VG'' 15. juni 1953, side 3</ref>) var en norsk [[jurist]], [[journalist]] og musikkritiker.

== Familie og tidlig karriere ==
Reidar Mjøen var sønn av statsagronom og brukseier Niels Hansen og Augusta Mjøen og vokste opp på [[Gjøvik]], i en kulturinteressert familie der musikk og teater spilte en viktig rolle.

Han ble utdannet [[jurist]] og studerte deretter musikk i [[New York]] og [[Berlin]]. Etter at han kom hjem fikk han en stilling i ''[[Kristiania Dagsavis]]''. Senere var han redaksjonssekretær i'' [[Drammens Blad]]'' 1901-02. Han praktiserte deretter som [[overrettssakfører]] i [[Kristiania]] i 1903 og 1904.

Reidar Mjøen var bror av [[Eugenikk|eugenikeren]] [[Jon Alfred Mjøen]] (1860–1939) og  stortingsmannen [[Alf Mjøen]] (1869–1953). Deres søster Inga Mjøen var gift med Dagbladet-redaktør [[Hans Volckmar]].
== Musikkritiker ==
Fra 1907 og ut livet var han kulturjournalist og musikkritiker på heltid. Først i ''[[Dagbladet]]'' 1907-1925, under signaturen «R.M.» Som Dagblad-journalist var han i 1916-17 innblandet i «Hagn-saken». Mjøen var den som anbefalte [[Alfred Hagn]] til sin redaktør [[Einar Skavlan]]. Hagn ble korrespondent for avisen i [[London]], men ble i mai 1917 avslørt som tysk spion og senere dømt til døden av en britisk militærdomstol.

I 1911 skrev han flere artikler om åndsfriheten ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet]]. I årene 1925-1946 var Mjøen musikkritiker i ''[[Aftenposten]]''. Han ble sparket under krigen på grunn av sin kritiske holdning mot [[Nasjonal Samling|NS]] og den tyske okkupasjonsmakten, men ble gjeninnsatt etter frigjøringen i 1945.

Reidar Mjøen var meget aktiv i kulturlivet i Kristiania/Oslo, blant annet som formann i Norsk teater- og musikkritikerforening, som han var med på å stifte i 1927 (i dag en del av [[Norsk kritikerlag]]). Til 75-årsdagen i 1946 skjenket han også et beløp som laget skulle bruke til en kritikerpris. Prisen fikk navnet [[Reidar Mjøens legat]].

Mjøen levde og åndet for kunsten, spesielt ivret han for byggingen av en opera i Kristiania. Han stiftet i 1917 [[Det norske Operafond]], hvor han i flere år satt i styret. I 1923 gav han ut det dramatiske diktet «Guldnøkkelen» som av hans gode venn [[Herman Wildenvey]] ble beskrevet som «Norges nest beste dramatiske dikt etter [[Peer Gynt]]». Han var en pasjonert elsker av [[Richard Wagner]]s musikk.

== Verker i utvalg ==
* ''Ved nytår : skisser og smådigte'', 1892.
* ''Aandsfriheten ved Universitetet'', 1911.
* ''Professor Oskar Jæger og norsk aandsfrihet. Universitetsstriden'', 1912  
* ''Lillebill'', 1919
* ''Guldnøklen'' (dramatisk dikt), 1923
* ''Norske scenekunstnere'' (medforfatter), 1929.
* ''Kirsten Flagstad'', 1938.
* ''Vox populi. Krigsnotater'', 1945

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Arbo, Jens, ”Reidar Mjøen”, i ''Norsk biografisk leksikon'' (1. utgave), b. IX, Oslo 1940, s. 253–258
* ''Hvem er Hvem 1938'', Oslo 1937.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.kritikerlaget.no/pages/nor/3-om_kritikerlaget/ Norsk kritikerlag] {{Wayback|url=http://www.kritikerlaget.no/pages/nor/3-om_kritikerlaget/ |date=20100316051900 }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Mjøen, Reidar}}
[[Kategori:Norske komponister]]
[[Kategori:Norske musikkjournalister]]
[[Kategori:Journalister i Aftenposten]]
[[Kategori:Journalister i Dagbladet]]
[[Kategori:Journalister i norske lokalaviser]]
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Opera i Norge]]
[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]