Redigerer Regnbue

[[Fil:Mavrica.jpg|thumb|Regnbue er et [[optisk]] fargefenomen på himmelen når en ser mot en [[regn]]byge og har [[solen]] i ryggen. Det synlige lyset brytes og spres til et [[fargespekter]] med rødt ytterst og fiolett innerst (en huskeregel er «[[roggbif]]»).<ref name="kalvig 131">{{ Kilde bok | forfatter = Kalvig, Siri M. (1970-) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Vær og uvær: om værfenomener, værtegn og værvarsling i Norge | isbn = 8251618096 | isbn = 8276431992 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907505 | side =131 }}</ref> Millioner av små regndråper virker som [[prisme (optikk)|prismer]] og reflekterer fargene til observatørens øyne.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eden, Philip | utgivelsesår = 1998 | tittel = Været | isbn = 8278220255 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Bracan | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091600134 | side = 42}}</ref> Det samles mer lys på himmelen under buen enn over den.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kalvig, Siri M. (1970-) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Vær og uvær: om værfenomener, værtegn og værvarsling i Norge | isbn = 8251618096 | isbn = 8276431992 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907505 | side = 132}}</ref>]]
'''Regnbuen''' eller '''regnbogen''' er et optisk fenomen som oppstår når [[solen]] skinner gjennom [[regn]]dråper i [[atmosfæren]] og betrakteren står med solen i ryggen. Gulhvitt [[sollys]] består av alle synlige bølgelengder av [[lys]]. [[Lysbrytning]]en er forskjellig avhengig av bølgelengden slik at sollyset spaltes til et [[Elektromagnetisk spekter|spektrum]] av [[Rød|rødt]] ytterst og deretter [[oransje]], [[gult]], [[grønt]], [[blått]], [[indigo]] (blålilla) og [[fiolett]].

En fullstendig regnbue har en tydelig hovedregnbue (primærbue) innerst og en svakere regnbue (sekundærbue) ytterst der fargene ligger i omvendt rekkefølge.<ref>Holtsmark, Torger; Kvame Holm, Amalie: regnbue i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. mars 2021 fra https://snl.no/regnbue</ref>

==Fysisk beskrivelse==
[[Fil:Rainbow1.svg|thumb|Hvitt lys går inn i en regndråpe og brytes. Lyset brytes i kanten av regndråpene for så å bli reflektert fra baksiden av dem. De ulike fargene kommer ut av regndråpen på samme side som lyset trengte inn, men avbøyd i litt ulike vinkler. Rødt lys brytes med en mindre vinkel enn blått. Siden den samme fargen kommer i samme vinkel fra alle utallige dråper i en [[sky]], ser betrakteren tydelige bånd av farger.]]

[[File:Rainbow formation.png|thumb|skjematisk framstilling av hvordan kulerunde vanndråper bryter og reflekterer lysstrålene slik at det for betrakteren oppstår to regnbuer.]]
[[File:Rengbåge - Rainbow - Ystad-2022.jpg|thumb|En regnbue går ned i [[Østersjøen]].]]

Regnbuen har opptatt fysikere og matematikere helt siden [[antikken]]. Den første som ga en tilfredsstillende forklaring av regnbuen, var [[Teoderik av Freiberg]], i begynnelsen av 1300-tallet. [[René Descartes]] var den første som forklarte fenomenet dobbelt regnbue.{{tr}}

Av og til kan man se en sterk regnbue (primærbuen) innerst og samtidig en svakere sekundærbue utenfor. I den sekundære buen er fargene i motsatt rekkefølge sammenlignet med den primære og har rødfargen innerst. Den ytterste buen dannes ved at solstrålene blir refelektert to ganger i regndråpene.<ref name="Trægde">{{ Kilde bok | forfatter = Trægde, Kristian (1915-2006) | utgivelsesår = 1981 | tittel = Skyer og værtegn | isbn = 8250801059 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NKS-forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013052807033 | side = 112}}</ref>  

Regnbuen blir sterkere hvis regndråpene er store. Derfor oppstår de tydeligste regnbuene i forbindelse med kraftige regnskyll.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Roth, Günter Dietmar | utgivelsesår = 1982 | tittel = Værvarsler som gjelder til imorgen kveld - | isbn = 8200056597 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102907180 | side = 44 }}</ref>
I teorien er det omtrent {{math|10<sup>45</sup>}} forskjellige synlige bølgelengder på lyset fra solen (og dermed regnbuen). Et typisk tetrakromat menneskes øye kan maksimalt skjelne om lag {{math|100<sup>3</sup>}} = 1000000 bølgelengder fra hverandre, rent fysisk. Men det antallet farger vi bevisst kan skjelne er langt lavere, trenbart og individuelt. Noen vil kunne skjelne mer enn de tradisjonelle 7 farger i en sterk regnbue, andre kan skjelne færre.<ref>[https://scienceblogs.com/startswithabang/2012/08/14/how-many-colors-are-really-in-a-rainbow «How many colors are really in a rainbow?»], ScienceBlogs</ref>

Fordi mennesker har tre typer [[tapper]] i netthinnen, så vil det være 3+3+1=7 fargebånd som klarest skiller seg ut: rød, oransje, gul, grønn, lyseblå (turkis/ cyan), mørkeblå (indigo) og fiolett (ultra blå, med en illusjon av litt lilla, som mange har vanskelig for å skjelne).<ref>[https://www.bbvaopenmind.com/en/science/physics/why-does-the-rainbow-have-7-colors/ «Why Does the Rainbow have 7 Colors?»], Open Mind</ref>

På bakken ser vi en regnbue med avslutning på hver side i terrenget. Ifølge en myte skal det ligge en skatt ved enden av buen. Problemet er at en regnbue ikke har noen bestemt plassering, den er et optisk fenomen som er betinget av den enkelte iakttaker. Hvis man selv flytter på seg vil regnbuen oppstå i stadig nye regndråper. Det er derfor umulig å gå til enden av regnbuen. Sett fra fly vil regnbuen ofte sees som en komplett sirkel. Hvis skyggen av flyet kan sees, er den i sentrum av sirkelen.

En svak regnbue kan også vise seg i bygevær med [[månelys|måneskinn]].<ref name="Trægde"/>
[[Altocumulus]] viser ofte regnbuefarger i sol- eller månelys.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Watts, Alan (1925-) | utgivelsesår = 1998 | tittel = Vær i vente: hva sier himmelen? | isbn = 8250818466 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NKS-forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081504019 | side = 60}}</ref>

== Fargene i regnbuen ==
«[[ROGGBIF]]»,<ref name="kalvig 131"/> eller «roygbiv» på engelsk, er en vanlig huskeregel og forkortelse som symboliserer fargene i regnbuen og det synlige lysspekteret:

* [[Rød]] (ytterst)
* [[Oransje]]
* [[Gul]]
* [[Grønn]]
* [[Blå]]
* [[Indigo]] (egentlig blålilla)
* [[Fiolett]] (innerst)

I tillegg kan det være lilla og [[turkis (farge)|turkis]]e ekstrabånd i symboliseringer av regnbuen.

«[[Roggbif]]» er et mnemoteknisk akronym for et utvalg av farger i regnbuen, og i vårt synsspekter.

Siden lys kan ha uendelig mange forskjellige bølgelengder, finnes det i prinsippet uendelig mange forskjellige farger i regnbuen. Mellom to farger finnes alltid enda en farge. Ulike kulturer har ulike tradisjoner for hvilke farger de sier finnes i regnbuen. For eksempel kan turkis være en regnbuefarge; en farge som ligger mellom grønn og blå. Videre varierer grensene for farger; hvilke farger som passer inn under begrepet "gul" kan variere mellom ulike personer og mellom ulike kulturer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sapiens.org/language/color-perception/|tittel=Do You See What I See?|besøksdato=2024-09-14|dato=2017-02-09|etternavn=Sapiens|språk=en-US|verk=SAPIENS}}</ref>

==Regnbue i kulturen==

Ifølge [[Første mosebok]] i Det gamle testamentet, som tilsvarer jødenes bibel, satte Gud regnbuen på himmelen som tegn på forsoning og at pakten mellom seg og «alt kjøtt og blod på jorden» var gjenopprettet etter [[syndfloden]].<ref name="1 Mos 9,17">[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=1+Mos+9%2c17&type=and&book2=-1&searchtrans= Første Mosebok kapittel 9 vers 17: ''Gud sa til Noah: «Dette er tegnet på den pakten jeg oppretter mellom meg og alt kjøtt og blod på jorden.»'']</ref> Den ble et løfte til [[Noah|Noa]], som hadde overlevd sammen med familien i arken, og alle hans etterkommere om at Gud aldri mer skulle utslette livet på jorden ved en storflom.<ref name="Symbolleksikon">{{ Kilde bok | forfatter = Biedermann, Hans | utgivelsesår = 1992 | tittel = Symbolleksikon | isbn = 8202135931 | isbn = 8252516823 | isbn = 9788202135935 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110800013 | side = 314}}</ref> Regnbue har i [[kristen tro|kristen]] tradisjon blitt et [[fredssymbol]] som står Guds omsorg for alt det skapte. [[Treenighet|Trefoldighet]] (latin ''trinitas'') i kristen teologi kan noen ganger symboliseres med en regbue i tre farger.<ref name="Symbolleksikon"/> 

Tradisjonelt regner man med sju hovedbånd i regnbuen. Indigo er regnet med for å oppnå [[tallmagi]].{{tr}}

Hos de gamle grekerne fikk regnbuen personlig liv som [[Iris (mytologi)|Iris]], gudenes himmelske sendebud.<ref name="Symbolleksikon"/> Hun har igjen gitt navn til [[regnbuehinne]]n, den fargede delen av øyet.

Regnbue er også et annet navn for [[Bivrost]], broen mellom mennesker og guder i [[norrøn mytologi]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Snorri Sturluson (ca. 1178-1241) (ca. 1178-1241) | utgivelsesår = 1950 | tittel = Edda | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cammermeyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033020021 | side = 28}}</ref> Bivrost kan imidlertid også tolkes som [[Melkeveien]].<ref name="Symbolleksikon"/>

I [[aborigin|den australske urbefolkningens]] religion forekommer en ånd som blir kalt Regnbueslangen. Den bor i havet og har skapt jorden.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Farndon, John (1960-) | utgivelsesår = 1992 | tittel = Været | isbn = 8251778484 | utgivelsessted = no | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111404039 | side = 48}}</ref> I myter fra [[Java (øy)|Java]] er regnbuen en slange med hode i begge ender.<ref name="Symbolleksikon"/> 

Det er en rekke folkelige [[Værvarsling|værvarsler]] med utgangspunkt i regnbuen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hodne, Ørnulf (1935-) | utgivelsesår = 1994 | tittel = Gamle folkelige værvarsler: 1700 værmerker fra hele landet | isbn = 8202146542 | isbn = 8202195527 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011604070 | side = 74–75}}</ref> Et gammelt værmerke er: ''Bue om aften en vandrer vil glede, men bue om morgen en vandrer vil vete''.<ref name="Østen 41">{{ Kilde bok | forfatter = Østen, Sverre (1920-1992) | utgivelsesår = 1990 | tittel = Slik spår du været: bli din egen værprofet | isbn = 8252710719 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Mortensen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112508022 | side = 41}}</ref><ref name="Trægde"/>

Ifølge folketroen skal det ligge en skatt i enden av regnbuen, eller en kan få oppfylt tre ønsker dersom en finner enden. På øvre Romerike ble det fortalt: «På det sted der regnbuen går ned, vil en finne et fat med fløtegrøt og to sølvskjeer til», mens det på Jæren het «En skal få spise søt risengrynsgrøt med sølvskje der regnbuen kommer ned.»<ref name="Østen 41"/>

[[Regnbueflagg|Regnbueflagget]] som ble tatt i bruk av homobevegelsen på 1970-tallet, symboliserer mangfold, variasjon, samhold og fellesskap.

== Se også ==
* [[Fargespekter]]
* [[Visuelt spektrum]]
* [[Brockenspekter]], ens egen regnbueskygge i tåke
* [[Regnbueflagg]]
== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Optiske fenomener]]
[[Kategori:Meteorologi]]
[[Kategori:Farge]]
[[Kategori:Regn]]