Redigerer Regjeringsrådet/statsrådet i 1814

'''Regjeringsrådet/statsrådet i 1814''' ble opprettet etter oppløsningen av unionen mellom [[Danmark]] og [[Norge]] den [[14. januar]] [[1814]]. Det ble oppløst [[11. november]] 1814.

Rådet ble opprettet den [[2. mars]] 1814 i [[Christiania]] etter instruks og kunngjøring av den daværende prins (senere konge) [[Christian Frederik]]. Det ble dannet etter mønster av det danske geheimestatsrådet av [[1784]], og hadde bare rådgivende myndighet. Det skulle møtes to ganger i uken, og behandle saker som på forhånd hadde sirkulert mellom medlemmene. Rådets sekretær skulle føre [[protokoll]] under møtene, og ha tilsyn med denne.

[[Regjeringsråd]]et bestod av fem departementer, etter forbilde av regjeringskollegiene i [[København]]:

* [[1. departement]]: Finans-, regnskaps- og skattesaker 
* [[2. departement]]: Innenrikssaker, herunder politi-, vei-, telegraf-, post-, skyss- og sesjonssaker
* [[3. departement]]: Juridiske saker og rettspleie
* [[4. departement]]: Handels- og tollsaker
* [[5. departement]]: Økonomiske forvaltningsgrener, offentlig industri, skog- og bergverksvesen

(Etter 11. november ble departementsinndelingen endret, slik at f.eks. finanssakene kom i 5. departement.)

[[Grunnloven]] av [[17. mai]] 1814 fastsatte at regjeringsrådet skulle betegnes som kongeriket Norges [[statsråd]], og bestå av minst fem medlemmer. Dette ble stadfestet ved [[kongelig resolusjon]] av [[19. mai]] 1814. Etter dette skiftet også medlemmene tittel fra regjeringsråd til statsråd.

{| class="wikitable"
!Navn
!Embete
!Fra
!Til
|-
|[[Frederik Gottschalk von Haxthausen]] 
|Regjeringsråd (*) og sjef for 1. departement (finanssaker)<br />Førstestatsråd fra 19. mai
|[[2. mars]] [[1814]]
|[[20. august]] [[1814]]
|-
|[[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]
|Regjeringsråd (*) og sjef for Riksbanken i Norge
|[[2. mars]] [[1814]]
|[[20. august]] [[1814]]
|-
|
|Førstestatsråd<br />Interimsregjeringens formann fra 10. oktober
|[[20. august]] [[1814]]
|[[11. november]] [[1814]]
|-
|[[Mathias Sommerhielm|Mathias Otto Leth Sommerhielm]]
|Regjeringsråd (*) og sjef for 3. departement (justissaker)
|[[2. mars]] [[1814]]
|[[11. november]] [[1814]]
|-
|[[Jonas Collett]]
|Regjeringsråd (*) og sjef for 2. departement (indre anliggender)
|[[2. mars]] [[1814]]
|[[11. november]] [[1814]]
|-
|[[Carsten Tank]]
|Regjeringsråd (*) og sjef for 1. departement (finanssaker<br />(sammen med von Haxthausen)
|[[2. mars]] [[1814]]
|[[27. juli]] [[1814]]
|-
|[[Niels Aall]]
|Regjeringsråd (*) og sjef for 4. departement (handels- og tollsaker)
|[[2. mars]] [[1814]]
|[[11. november]] [[1814]]
|-
|[[Carsten Anker|Carsten Tank Anker]]
|Regjeringsråd (*) og sjef for 5. departement (økonomisk forvaltning)<br /> (tiltrådte ikke da han [[28. februar]] [[1814]] ble sendt til [[London]] i diplomatisk oppdrag)
|[[2. mars]] [[1814]]
|[[19. mai]] [[1814]]
|-
|[[Carl Henrik von Holten]]
|Regjeringssekretær (*), etatsråd
|[[2. mars]] [[1814]]
|[[30. september]] [[1814]]
|-
|[[Poul Christian Holst]]
|Konstituert sjef for 1. departement (finanssaker)<br />(likevel ikke medlem av statsrådet)
|[[20. august]] [[1814]]
|[[7. oktober]] [[1814]]
|-
|[[Jørgen Herman Vogt]]
|Konstituert sjef for 1. departement (finanssaker)<br />(likevel ikke medlem av statsrådet)
|[[7. oktober]] [[1814]]
|[[18. november]] [[1814]]
|-
|[[Diderik Hegermann]]
|Statsråd, sjef for Krigsdepartementet (6. departement)
|[[13. oktober]] [[1814]]
|[[4. november]] [[1814]]
|-
|[[Thomas Fasting]]
|Kommandørkaptein, statsråd
|[[13. oktober]] [[1814]]
|[[4. november]] [[1814]]
|-
|Byråsjef [[Christian Emanuel Fischer]]
|Konstituert statssekretær
|[[30. september]] [[1814]]
|[[11. november]] [[1814]]
|}

(*) Fra 19. mai ble tittelen «regjeringsråd» endret til «statsråd» og «regjeringssekretær» til «statssekretær».

Ved opprettelsen var regjeringsrådet utelukket fra følgende samfunnsspørsmål:

* Kirke- og undervisningspolitikk
* Forsyningspolitikk
* Forsvarspolitikk
* Utenrikspolitikk

På disse områdene styrte regenten gjennom egne kommisjoner og komitéer:

* '''Komitéen for opplysningsvesenet, skolevesenet og geistlige embeter''' ble nedsatt [[2. mars]] 1814, og bestod av biskop [[Frederik Julius Bech]] og professorene [[Georg Sverdrup]] og [[Niels Treschow]]. Den [[4. juni]] 1814 ble statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz nytt medlem og formann. Komitéen ble opphevet ved resolusjon av [[2. mars]] [[1815]], og dens saker ble overført til  Departementet for kirkesakene og undervisningsvesenet, opprettet [[30. november]] 1814.
* '''Overprovideringskommisjonen''' ble opprettet [[4. mars]] 1814, for å sørge for kornforsyningen. Kommisjonen ble opphevet ved statsrådsbeslutning [[1. september]] 1814.
* '''Kommissariatskollegiet''' og '''Kommissariatskommisjonen''' ivaretok forsvarspolitikken. Kollegiet ble ledet av regjeringsråd von Haxthausen. Ved regentens befaling av [[12. april]] 1814 ble det opprettet et eget sjøkrigskommissariat. Ordningen ble opphevet [[30. november]] 1814, og sakene ble overført til Departementet for krigsadministrasjonen ([[6. departement]]).

Grunnloven fastsatte altså at regjeringsrådet skulle betegnes som statsråd. Kongen skulle selv føre forsete ved statsrådets møter. Ved hans fravær skulle eldste statsråd lede møtene. Statsrådets sekretær fikk fra nå benevnelsen «statssekretær».

I [[juni]] 1814 ble det bestemt at en av statsrådene skulle tiltre Komitéen for undervisnings- og kirkesaker, og foredra dens innstillinger i statsråd.

Etter at Grunnloven var vedtatt, ønsket kong Christian Frederik å utnevne general [[Carl Jacob Waldemar von Schmettow|Carl von Schmettow]], kommandant i [[Trondhjem]], til utenriksminister. Da denne ikke ønsket å påta seg oppgaven, gjorde ikke kongen ytterligere forsøk på opprette et norsk utenriksministerembete. Ansvaret for utenrikspolitikken var derfor plassert hos kongen da unionen med Sverige ble inngått samme høst.

Da statsrådet i løpet av sommeren 1814 fikk forslagsrett, ble Grunnlovens adgang til å tilkalle utenforstående til statsrådets møter benyttet flere ganger. Første gang var [[6. juli]] 1814, da statsrådet behandlet [[Preussen]]s, [[Russland]]s, [[Storbritannia]]s og [[Østerrike]]s ultimatum vedrørende unionen med Sverige. Foruten statsrådets faste medlemmer, møtte godseier [[Peder Anker]], oberst [[Diderik Hegermann]], kommandør [[Jens Schow Fabricius]] og professor [[Georg Sverdrup]] – alle medlemmer av Riksforsamlingens presidentskap. Til et par av statsrådsmøtene etter dette, ble sekretæren i Riksforsamlingens konstitusjonskomité, [[Christian Adolph Diriks]], innkalt. I statsråd i [[Moss]] den [[13. august]], det siste hvor kong Christian Frederik møtte, var følgende innkalt utenfra: Christian Adolph Diriks, Georg Sverdrup, sorenskriver [[Christian Magnus Falsen]] og sorenskriver [[Wilhelm Frimann Koren Christie]].

Etter at Stortinget [[4. november]] 1814 hadde akseptert unionen med [[Sverige]], og Grunnloven var blitt revidert deretter, ble [[grev Hans Henrik von Essen]] utnevnt til [[stattholder]] den [[11. november]] 1814 av den svenske visekongen i [[Norge]], kronprins [[Karl III Johan|Karl Johan]]. Essen hadde siden [[Kiel-freden]] [[14. januar]] 1814 formelt vært svensk generalguvernør i Norge. De sittende statsrådene ble samtidig stadfestet i sine embeter.

==Se også==
* [[Norges regjeringer]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/ministerier_regjeringer/opplosningen-av-det-dansk-norske-rike/regjeringsradetstatsradet-2-mars-11-no.html?id=437991 Regjeringsrådet/statsrådet] fra Regjeringen.no
* [http://www.nb.no/nbdigital/grunnlovsjubileet/ Ressursside om Grunnlovsjubileet 1814-2014] hos [[Nasjonalbiblioteket]]
{{Norge i 1814}}
{{Portal|Norge i 1814}}

[[Kategori:Norske regjeringer]]
[[Kategori:1814 i Norge]]
[[Kategori:Politikk i 1814]]