Redigerer Regjeringskvartalet

{{Infoboks bygning
 | bilde = Regjeringskvartalet Nygaardsvolds plass Oslo 18jun2005.jpg
 | strøk = [[Sentrum (Oslo)|Oslo sentrum]]
 | eier = [[Statsbygg]]
 | gulvareal = Ca. {{formatnum:182000}}&nbsp;m²
 | zoom = 16
}}
[[Fil:Regjeringskvartalet, map 18jun2005.jpg|right|thumb|Kart over Regjeringskvartalet, fra informasjonssøyle ved Akersgaten. R6 ligger utenfor kartområdet.]]
'''Regjeringskvartalet''' er en samling bygninger i kvartalene langs og mellom [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] og [[Grubbegata (Oslo)|Grubbegata]] i [[Oslo]] sentrum som huser en rekke [[Norges regjering|regjeringskontorer]]. «Kvartalet» besto, fra 2012 inntil rivingen av skadede bygninger begynte, av ni bygninger på ca. {{formatnum:182000}}&nbsp;m².<ref name="konseptvalgutredningen21">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/regjeringskvartalet/kvu-ks1/id731746/|tittel=Konseptvalgsutredning og kvalitetssikringsrapport for fremtidig regjeringskvartal|besøksdato=2024-04-15|dato=2014-02-17|fornavn=administrasjons-og kirkedepartementet|etternavn=Fornyings-|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> med ca. {{formatnum:4430}} arbeidsplasser, medregnet R6, byggetrinn 6 med adresse til Teatergata og Keysers gate, som ble tatt i bruk i juni 2012. Betegnelsen «Regjeringskvartalet» brukes også om regjeringskontorene som organisasjon, en fellesbetegnelse på departementene.

Den sentrale delen av det nåværende Regjeringskvartalet ble inntil 1883 brukt av [[Rikshospitalet]], som samme år flyttet til nye bygninger ved [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]. Rikshospitalets gamle bygninger ble etter hvert tatt i bruk til regjeringskontorer, først hovedbygningen, hvor [[Justis- og beredskapsdepartementet|Justisdepartementet]] holdt til inntil den nye ''Regjeringsbygningen'' (Høyblokken) var ferdig. Staten besluttet i 1885 å benytte hele Rikshospitalets tomt til regjeringskontorer.<ref>Pedersen, side 85</ref> Den første bygning oppført for dette formålet ble fullført i 1906 – nå brukt av [[Finansdepartementet]]. Etter at Høyblokken sto ferdig i 1958, har den ekspanderende statsadministrasjonen utvidet bygningsmassen med et nytt byggetrinn om lag hvert tiende år. 

Planer for en samlet utbygging fra 1890-årene og igjen rundt annen verdenskrig er aldri gjennomført fullt ut. Utbyggingshistorien spenner fra det store, monumentale kvartalet i [[nyrenessanse]]stil som ble planlagt fra 1887, hvorav bare en sidefløy, Gamle regjeringsbygning i nasjonalt preget [[jugendstil]], ble realisert, via 1930-årenes [[funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]] med oppløsning av den gamle bystrukturen, høye bygninger «svevende» over et parklandskap (Høyblokken og [[Y-blokken]] henholdsvis 1958 og 1970 på tomten der [[Empirekvartalet]] ble revet), til det femte byggetrinnet i 1990-årene (R5), med tilpasning til gammelt gateløp, kvartalsstruktur og byggehøyde mot gaten, og fasadebevaring av en gammel bygård som del av det nye anlegget. 

Flere av bygningene i kvartalet ble påført store skader under [[Terrorangrepene i Norge 2011|terrorangrepet den 22. juli 2011]], og har ikke vært i bruk siden. I juni 2013 var ca. {{formatnum:99500}}&nbsp;m² i bruk.<ref name="konseptvalgutredningen21" /> Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger, og per september 2020 er S-blokken, Møllergata 17, R4 og Y-blokken revet. På oppdrag fra regjeringen la konsulentselskapene Opak, Metier og [[LPO arkitekter]] 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), og anbefalte å rive Høyblokken, S-blokken og R4-bygget og erstatte dem med nye bygninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/regjeringskvartalet/kvu-ks1/id731746/|tittel=Konseptvalgsutredning og kvalitetssikringsrapport for fremtidig regjeringskvartal|besøksdato=2024-04-15|dato=2014-02-17|fornavn=administrasjons-og kirkedepartementet|etternavn=Fornyings-|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013, på oppdrag av Miljøverndepartementet, å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern.<ref>{{Kilde www|url=https://riksantikvaren.no/|tittel=Riksantikvaren - direktoratet for kulturmiljøforvaltning|besøksdato=2024-04-15|dato=2019-09-17|språk=nb-NO}}</ref> En ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen som ble framlagt i februar 2014 stilte spørsmål ved det faglige grunnlaget for konseptvalgutredningens anbefaling om riving av Høyblokken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/kmd/pressemeldinger/2014/anbefaler-konsentrert-utbygging-i-regjer/id751286/|tittel=Anbefaler konsentrert utbygging i regjeringskvartalet|besøksdato=2024-04-15|dato=2014-02-17|fornavn=Kommunal-og|etternavn=moderniseringsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> Regjeringen bestemte 25. mai 2014 å foreslå at det såkalte «Konsept Øst» skal være hovedmodell for nytt regjeringskvartal, men regjeringen bevarer H-blokken. S-blokken, Y-blokken og R4 rives, og det bygges nytt på begge sider av Grubbegata, på østsiden helt opp til [[Kristparken]]. I tillegg vil [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] flytte fra [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria terrasse]] til Regjeringskvartalet.<ref name="pressemelding">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/pressesenter/pressemeldinger/2014/Et-framtidsrettet-regjeringskvartal.html ''Et framtidsrettet regjeringskvartal''. Pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 25. mai 2014. regjeringen.no]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 25. mai 2014)</ref> Rivingen av S-blokken startet i oktober 2014.

== Beliggenhet og størrelse ==
Regjeringskvartalet ligger nord i Oslo sentrum, langs Akersgata og Grubbegata, som begge går tilnærmet nord-syd, og i tillegg R6 vest for dagens område med adresser [[Keysers gate]] 6–8 og [[Teatergata (Oslo)|Teatergata]] 9. I nord avgrenses kvartalet av [[Hospitalsgata (Oslo)|Hospitalsgata]] og [[Arne Garborgs plass (Oslo)|Arne Garborgs plass]], i syd av [[Høyesteretts plass (Oslo)|Høyesteretts plass]]. Området hører til [[Bydel St. Hanshaugen]].

Regjeringskvartalet ligger i svakt hellende terreng på [[Akerryggen]], høyderyggen som går langs Akersgata fra Akersneset med [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] til [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]]. Området ble før bebyggelsen kom kalt Damløkken etter en dam ved den daværende ridebanen oppe på Hammersborghøyden.<ref>Amund Helland: ''Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania.'' Bind III, side 148. Oslo, Aschehoug, 1917</ref> Området der Regjeringskvartalet ligger, er en del av sentrum uten eget strøksnavn og hører ikke til [[Hammersborg]], som er høyden nord for Arne Garborgs plass.<ref>Se Roede 2010. NB! registeret oppgir at kvartalet ligger oppe på Hammersborghøyden, men det må være feil.</ref> De eksisterende bygningene ligger på et område som er mellom 200 og 300 meter mellom ytterpunktene. Tomtearealet er cirka 29 [[dekar]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.statsbygg.no/eiendom/detalj?kompleks=60|tittel=Statsbygg|besøksdato=2024-04-15|verk=www.statsbygg.no}}</ref>

== Empirekvartalet med regjeringskontor fra 1883 ==
[[Fil:Empirekvartalet seen from Arne Garborgs plass.jpg|thumb|180px|left|Militærhospitalet til høyre og hovedbygningen til venstre, sett fra [[Arne Garborgs plass]]. {{Byline|Fotograf og år ukjent. Eier: [[Oslo byarkiv]]. Fra [[digitaltmuseum.no]]}}]]
[[Fil:Empirekvartalet sett fra Akersgata 1883.jpg|thumb|Empirekvartalet sett fra Akersgata, 1883. {{Byline|[[Olaf Martin Peder Væring]]. Eier: [[Norsk teknisk museum]]. Fra digitaltmuseum.no}}]]

Det såkalte [[Empirekvartalet]], som ble bygget på området der Regjeringskvartalet ligger i dag, bestod av en trebygning, [[Militærhospitalet]] fra 1807, og tre murbygninger tegnet av arkitekt [[Christian H. Grosch]]: Fødselsstiftelsen (1825–29), Rikshospitalets hovedbygning mot Grubbegata (1826–1842) og ''likhuset'' mot [[Hospitalsgata (Oslo)|Hospitalsgata]], senere med servicerom og laboratorier. Mellom bygningene fantes et hageanlegg med uregelmessige beplantninger og buktende ganger, etter romantiske idealer.<ref>Elisabeth Seip (red.): ''Chr. H. Grosch. Arkitekten som ga form til det nye Norge.'' Serien Norske arkitekter. Oslo, Pax, 2007, side 55. ISBN 978-82-530-3064-7</ref> Hovedbygningen ble 45 kontorer for Justisdepartementet etter at [[Rikshospitalet]] flyttet til nåværende [[Pilestredet park]] i 1883. Fødselsstiftelsen ble værende i sin bygning til 1914, da [[Kvinneklinikken]] ved Stensberggata sto ferdig. 

På slutten av 1940-årene var uenigheten skarp mellom Oslo kommune, som ville bevare Empirekvartalet, og staten. Kommunen bøyde av og vedtok riving i 1953.<ref>Stokke, side 105 og 107 og Pedersen, side 150-60.</ref> Likhuset var revet i 1920-årene da den daværende Henrik Ibsens gate (nå [[Hammersborggata (Oslo)|Hammersborggata]]) ble brutt igjennom til Akersgata,<ref>Roede 2011, side 37 og 38</ref> mens de øvrige murbygningene ble revet i 1959. Militærhospitalet ble demontert 1962 i samarbeid mellom [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] og privatpersoner, og satt opp igjen på [[Grev Wedels plass (Oslo)|Grev Wedels plass]] i 1983. Gjerdet rundt Empirekvartalet langs Akersgata og Hospitalsgata ble gjenoppført i [[Universitetshagen]] mot [[Frederiks gate (Oslo)|Frederiks gate]] og [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]]. Lindealleen i Regjeringsparken er det eneste av Empirekvartalet som står igjen på opprinnelig sted.<ref>''Oslo byleksikon'' side 42 og Helland, side 147-48</ref>

== Bygningene og forvaltning ==
Regjeringskvartalet besto inntil rivingen begynte av følgende bygninger (navn slik de er brukt i Prop. 1S (2009–2010):<ref>[http://www.regjeringen.no/pages/2250203/Oversikt-over-Statens-eigedommar.pdf ''Oversikt over statens eiendommer. Særskilt vedlegg til Prop. 1S (2009–2010)'' for FAD, side 196-7]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 8. november 2011) og ''Fakta om Regjeringskvartalet'', side 1. Her er Grubbegata 1 tatt med i Regjeringskvartalet, selv om det ikke alltid gjøres i kildene. Oslo byleksikon tar ikke med Gamle regjeringsbygning i Regjeringskvartalet, men det strider mot gjengs bruksmåte av begrepet. Antall etasjer oppgis forskjellig i ulike kilder, her er brukt ''Fakta.''.. I Prop 1S er sannsynligvis alle kjeller- og loftsetasjer regnet med, for her oppgis Høyblokken til 20, Y-blokken 8, S-blokken 10, R4 11 og R5 14. Kvadratmetertall er tatt fra Prop 1S, som oppgir nøyaktig tall, bortsett fra Møllergata 19 og Grubbegata 1, som er fra ''Fakta''.. Kvadratmetertall er fra [http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/regjeringskvartalet/fem-forslag-til-nytt-regjeringskvartal.html?id=731746 ''Fem forslag til nytt regjeringskvartal'' (konseptvalgutredningen), side 21. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, 27. juni 2013] (besøkt 27. juni 2013)</ref>

{| class="wikitable"
|+ 
! Bygning/bruker !! Ferdig år !! Arkitekt !! Etasjer !! Bruttoareal m² !! Gateadresse 
|-
| Gamle regjeringsbygning <br /> Finansdepartementet || 1906 || [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] || style="text-align:right;"| 7 || style="text-align:right;"| {{formatnum:16879}} || Akersgata 40
|-
| Høyblokken || 1958 || [[Erling Viksjø]] || style="text-align:right;"| 18 || style="text-align:right;"| {{formatnum:19442}} || Akersgata 42
|-
|[[Y-blokken]]|| 1969 || Erling Viksjø || style="text-align:right;"| 7 || style="text-align:right;"| {{formatnum:21905}} || Akersgata 44
|-
| S-blokken || 1978 || Viksjøs Arkitektkontor || style="text-align:right;"| 9 || style="text-align:right;"| {{formatnum:15075}} || Einar Gerhardsens plass 3
|-
| Møllergata 19 || 1866 / 1982 || [[Jacob Wilhelm Nordan]] / Viksjøs Arkitektkontor || style="text-align:right;"| 5 || style="text-align:right;"| {{formatnum:4333}} || Einar Gerhardsens plass 3
|-
| Regjeringsbygg R-4 med Møllergata 17 || 1988 || Viksjøs Arkitektkontor || style="text-align:right;"| 9 || style="text-align:right;"| {{formatnum:25767}} || Einar Gerhardsens plass 1
|-
| Regjeringsbygg R-5 || 1996 || [[Torstein Ramberg]] AS || style="text-align:right;"| 11 || style="text-align:right;"| {{formatnum:48215}} || Akersgata 57
|-
| Grubbegata 1 || 1939 / 2000 || [[Ove Bang]] / [[4B Arkitekter]] AS || style="text-align:right;"| 8 || style="text-align:right;"| ca. {{formatnum:8159}} || Grubbegata 1
|-
| R6 || 2012 || [[BA Arkitekter]] AS || style="text-align:right;"| 7 || style="text-align:right;"| {{formatnum:21400}} || Teatergata 9 og Keysers gate 6-8
|}

De ni eksisterende bygningene har til sammen ca. {{formatnum:182000}}&nbsp;m², herav ca. {{formatnum:57300}}&nbsp;m² i underetasjer og resten over terreng,<ref name="konseptvalgutredningen21" /> og rommer ca. {{formatnum:45430}} arbeidsplasser.<ref>''Fakta om Regjeringskvartalet'', side 1. I tillegg er tatt med R6 med {{formatnum:215500}}&nbsp;m² og ca. 430 arbeidsplasser.</ref> Under bygningene går det en gangtunnel («kulverten») med tilgang til syv bygninger, det vil si alle unntatt lokalene i Grubbegata 1. I kulverten har [[Arne Lindaas]] og Marit Tingleff (kulverten fra R5) stått for utsmykningen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.statsbygg.no/FilSystem/files/aapentrom/aapent_rom_2009_4.pdf|tittel=Statsbygg|besøksdato=2024-04-15|verk=www.statsbygg.no}}</ref> Et underjordisk parkeringsanlegg på 527&nbsp;m² under kvartalet ble åpnet i 1990. 

Tre departementer hadde faste lokaler utenfor Regjeringskvartalet før 22. juli 2011: [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]] i [[Myntgata (Oslo)|Myntgata]] 1 og [[Miljøverndepartementet]] i Myntgata 2 i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] og [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] på [[7. juni-plassen (Oslo)|7. juni-plassen]] ([[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria terrasse]]).

[[Statsbygg]] eier bygningene på vegne av staten og Statsbygg region øst har ansvar for drift og vedlikehold av Regjeringskvartalet.

=== Gamle regjeringsbygning ===
Regjeringsbygningen i Akersgata 40 mellom Høyesteretts plass og Regjeringsparken ble oppført i årene 1901–04 som første del av et planlagt regjeringskvartal. Prosjektet hadde en lang forhistorie, den første kommisjon som skulle gi forslag til nye regjeringsbygninger ble nedsatt i 1839 og foreslo å bygge i næværende [[Studenterlunden]] eller på [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]. En ny kommisjon i 1853 lanserte både Tullinløkka og [[Rådmannsgården|Rådhusgata 19]] ved [[Christiania Torv (Oslo)|Christiania torv]]. Etter at det i 1860-årene ble gjort vedtak om å flytte Rikshospitalet ut av Empirekvartalet, ble i 1874 den kommisjonen nedsatt som forberedte den konkurransen om regjeringsbygninger som ble holdt i 1887.<ref>Roede 2011, side 36</ref> Fem utkast gikk videre til omkonkurranse i 1891. Denne ble vunnet av [[Stener Lenschow]] med et H-formet anlegg i nyrenessansestil, en stil som var mye brukt i regjeringsbygninger på kontinentet. Stilen er dessuten brukt i Justisbygningen, dagens [[Høyesteretts plass (Oslo)|Høyesteretts plass]] 1 der [[Norges Høyesterett]] holder til, som sto ferdig i 1903 på nabotomten over daværende Apotekergaten. Lenschow ble syk og måtte i 1898 mot sin vilje overlate oppdraget til arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]], som hadde vunnet annenpremie i 1891.<ref>Risåsen, side 37</ref> 

Bygningen som ble bygget, er i [[jugendstil]] og har fire ordinære etasjer, underetasje, kjeller og loft. Veggene er i tegl og forblendet med grovt tilhugget stein ([[Steinindustri (bearbeiding)|råkopp]]), her lys rød drammens[[granitt]].<ref>[https://folk.universitetetioslo.no/toanders/ ''Geologien i sentrum - geologiske byvandringer i Oslo''. Geologiprofessor Tom Andersens nettsted] se under Eksterne lenker, artikkel ''Regjeringsbygningen''</ref> I sokkeletasjen er det brukt flere typer stein. Steinfasader var blitt brukt på forretningsbygg fra 1890-årene, og en tid før beslutningen om granitt ble tatt var Norges Banks nybygg på Bankplassen bestemt utført med steinfasade.<ref>Pedersen, side 114</ref> Midtfeltet av nordfasaden ble opprinnelig ikke fullført med granitt fordi den planlagte hovedbygningen skulle skjøtes på her, og denne delen av fasaden hadde pussovertrekning helt til den ble fullført med stein i 1978.<ref>{{Kilde www|url=http://www.artemisia.no/arc/nouveau/oslo/akersgaten.42.html|tittel=Arc! nouveau - Finansdepartementet, Akersgaten 42|besøksdato=2024-04-15|verk=www.artemisia.no}}</ref> [[Gesims]]er, vindusomramminger og arkitektoniske detaljer er finhugget i samme materiale. 

Byggekomiteen valgte i 1901 råkopp selv om dette var betydelig dyrere enn forblendingssten – komiteen og Bull så dette som et materiale som var med å gi det nasjonale særpreget man ønsket. Bruken av middelaldermotiver og [[dragestil]]ornamentikk, lånt fra den samtidige praktutgaven av Snorres kongesagaer for hvilken Gerhard Munthe var kunstnerisk leder, bidro til det samme. På de to gavlfeltene på [[risalitt]]ene som flankerer inngangen på sydfasaden finner man innskriften «[[Ja, vi elsker dette landet]]» på det ene og notene til nasjonalsangen på det andre.<ref>Roede 2010, avsnittet «Den første regjeringsbygningen», og Roede 2011, side 37.</ref> T-postvinduene har smårutet øvre felt. I hovedtrapperommet er det pussede overflater og klebersten i detaljer. Bull tegnet detaljene i interiøret, fra lamper til dørbeslag. Regjeringsbygningen skulle være preget av soliditet og monumentalitet og uttrykke nasjonens pretensjoner. Geir Thomas Risåsen omtaler den som en av landets mest helstøpte og gjennomdesignede jugendbygninger.<ref>Stokke, side 100-101, Bruun, side 70 og Risåsen, side 34</ref>

Bygningen ble tatt i bruk i 1906 av Finansdepartementet, Departementet for de offentlige arbeider, Vassdragsdirektoratet, Kontor for kanal-, havne- og elektrisitetsvesen og noen mindre institusjoner. I 1913 kjøpte staten [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria Terrasse]] ved nåværende [[7. juni-plassen (Oslo)|7. juni-plassen]], et leiegårdskompleks med store leiligheter. Victoria terrasse ble tatt i bruk av departementer, og videre bygging av regjeringskontorer etter de planene Gamle regjeringsbygning var en del av, ble ikke realisert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslo.kommune.no/|tittel=Oslo kommune - Startsiden|besøksdato=2024-04-15|språk=no|verk=Oslo kommune}}</ref> 

Seksti nye kontorer ble bygget i en ny toppetasje over det tidligere loftet i 1974–76, men utbyggingen kan ikke sees fra gaten. I 1980- og 90-årene ble interiørene tilbakeført til opprinnelig utforming og fargesetting, bl.a. ble finansministerens kontor tilbakeført til dragestilinspirert jugend.<ref>''Beskrivelse av verneforslag …'', egen paginering for hver bygning, side 1-4</ref> Restaurering og innredning i 1978 for [[Finansdepartementet (Norge)|Finansdepartementet]], som på 2000-tallet bruker hele bygningen, ble ledet av arkitekt Siri Jemtland.<ref>Bruun, side 70 og Helland, side 146-47.</ref>

I Statsbyggs dokumenter omtales bygningen nå som Gamle regjeringsbygning, i andre sammenhenger som «G-blokken» eller Finansdepartementet. Regjeringsbygningen ble hedret med arkitekturprisen [[Houens fonds diplom]] i 1904 som første mottaker av prisen.

Gamle regjeringsbygning ble lite skadet i terrorangrepet 22. juli 2011 og ble raskt tatt i bruk igjen. I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 er bygningen bevart.<ref name="Nytt regjeringskvartal">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/regjeringskvartalet/nytt-RKV/id712726/|tittel=Om byggeprosjektet|besøksdato=2024-04-15|dato=2024-03-08|fornavn=administrasjons-og kirkedepartementet|etternavn=Fornyings-|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>

<gallery mode="packed">
File:Gamle regjeringsbygning, Finansdepartementet, Akersgata 40, hovedinngang.jpg|Gamle regjeringsbygning, hovedinngang mot [[Akersgata]]{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Gamle regjeringsbygning vegg mot Høyesteretts plass.jpg|Gamle regjeringsbygning, vegg mot [[Høyesteretts plass]]{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Gamle regjeringsbygning utsmykning ved hovedinngang.jpg|Gamle regjeringsbygning, utsmykning ved hovedinngang{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Ja, vi elsker 1.tif|Gamle regjeringsbygning, tekst til «[[Ja, vi elsker dette landet]]» på fasade mot Høyesteretts plass{{Byline|Lars Roede}}
File:Ja, vi elsker 2.tif|Gamle regjeringsbygning, noter til «Ja, vi elsker dette landet» på fasade mot Høyesteretts plass{{Byline|Lars Roede}}
File:Gamle regjeringsbygning.jpg|Kortveggen mot Grubbegata med innskriften «Med lov skal land bygges»{{Byline|Helge Høifødt}}
</gallery>

=== Høyblokken ===
[[File:Viksjø Byggekunst 1940.jpg|thumb|Erling Viksjøs konkurranseutkast til ny regjeringsbygning 1940, motto «Vestibyle». Fra [[Byggekunst]] 1940]]
[[File:Høyblokken fra Einar Gerhardsens plass.jpg|thumb|Høyblokken sett fra Einar Gerhardsens plass og Grubbegata{{Byline|Helge Høifødt}}]]
[[File:Regjeringskvartalet H-blokka.jpg|thumb|Høyblokken sett fra Akersgata{{Byline|Mahlum}}]]

Høyblokken (omtales også som Høyblokka, H-blokken / H-blokka eller regjeringsbygningen) med adresse Akersgata 42 ble tegnet av [[Erling Viksjø]] og sto ferdig i 1958. Den er 48,5 meter høy og har 17 etasjer pluss kjellere. Bygningene i Empirekvartalet ble stående mens Høyblokken ble bygget, og revet først i 1959 og 1962.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslobilder.no/OMU/OB.%C3%9857/2600?query=h%C3%B8yblokken&count=108&search_context=1&pos=27|tittel=Regjeringshøyblokken bygges.|besøksdato=2024-04-15|verk=www.oslobilder.no}}</ref> To av etasjene er påbygg fra 1990 (Arkitekt Viksjøs Arkitektkontor AS) oppført etter at den tilbaketrukne toppetasjen var revet.<ref>Bruun, side 210. Stokke, side 107, oppgir 15 etasjer i 1958. 17 etasjer i dag oppgis av [http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Plan-%20og%20bygningsetaten/Internett/Dokumenter/plan/planer/utredninger/registreringer.pdf Registreringer av høyhus, se side 3. Dokument fra 2002 til Oslo kommunes Høyhusutredning] (besøkt 22. november 2011). Bruun og Oslo byleksikon oppgir 12 etasjer i 1958, men denne opplysningen må være feil. Se [http://oslobilder.no/OMU/OB.F05475 bilde av Høyblokken før de to nye etasjene ble bygget på oslobilder.no] (besøkt 22. november 2011)</ref> Høyblokken har to lave utbygg, et mot Grubbegata som inneholder kantine og et i Regjeringsparken som inneholder møterom.<ref name="verneforslag">''Beskrivelse av verneforslag …'', egen paginering for hver bygning, side 1-5</ref> Arealet er {{formatnum:19442}}&nbsp;m². Før 22. juli 2011 holdt [[Statsministerens kontor]] og [[Justis- og politidepartementet]] til her. På toppen av det opprinnelige bygget hadde regjeringen sine møtelokaler i en delvis skulpturell halvetasje.<ref>Stokke, side 107</ref> De nye etasjene i påbygget fra 1990 har glassfasader trukket tilbake bak stålkledte søyler, og interiøret er karakteristisk for 1980-årenes [[postmodernisme]].<ref>''NB! registeret'', se kapittel Beskrivelse.</ref> 

Erling Viksjøs prosjekt med motto «Vestibyle» var ett av fire likt premierte i arkitektkonkurranse med tittelen «Kontorbygg for staten» om ny regjeringsbygning i 1939. Etter en omjuryering i 1946 ble Viksjø valgt som utførende arkitekt. Ved valget ble det lagt vekt på at prosjektets planløsning var «økonomisk» og at helheten, inklusiv den senere Y-blokken og det planlagte bygget øst for Grubbegata som ikke ble bygget, ga «variasjon og rikdom».<ref>Pedersen, side 151 og 184</ref> 

Bygget har rasterfasade av ''naturbetong'', en metode Viksjø utviklet i samarbeid med ingeniør Sverre Jystad og tok patent på, som her ble brukt i stor målestokk for første gang. Elvegrus av 20–40 millimeter størrelse fylles i forskalingen før betong pumpes inn under trykk og binder steinmassen. Sandblåsing etter en viss herdingstid gjør steinmassen synlig i overflaten. Vinduene i betongrasterets åpninger er av [[teak]] og taket er flatt. Lindealleen som opprinnelig ledet til Fødselsstiftelsens inngang ble beholdt, og Viksjø tegnet en gjennomkjøring gjennom Høyblokken som repeterte gjennomkjøringen som Grosch tegnet gjennom Fødselsstiftelsen.<ref>Se [http://oslobilder.no/BAR/A-10002_Ub_0001_015 bilde 1] og [http://oslobilder.no/BAR/A-10002_Ub_0001_017 bilde 2] av gjennomkjøringen på oslobilder.no (besøkt 22. november 2011)</ref> Gjennomkjøringen ble i 1969–70 bygget igjen og arealet brukt til ny vestibyle.<ref name="verneforslag" /> Bygningens første etasje er hevet opp av søyler.

Gavlveggene ble utsmykket med sandblåste relieffer med symbolske figurer, tegnet av Erling Viksjø, som samarbeidet med kunstneren [[Carl Nesjar]] om den tekniske utførelsen. Vegger i trapperommene ble også gitt kunstnerisk utsmykning med sandblåste abstrakte relieffer etter tegninger av Carl Nesjar, [[Kai Fjell]], [[Tore Haaland]], [[Inger Sitter]], [[Odd Tandberg]] og [[Pablo Picasso]]. Nesjar tok etter forslag fra Viksjø kontakt med Picasso, som ble så begeistret for Viksjøs naturbetong at han sa seg villig til å delta i utsmykningen.<ref>Bruun, side 210, Risåsen, side 41, ''Arkitekt Erling Viksjø,'' side 10, 12, 20 og 22, Pedersen, side side 180-90 (184-86 om sandblåsingen) og Nils Georg Brekke, Per Jonas Nordhagen, Siri Skjold Lexau: ''Norsk arkitekturhistorie. Frå steinalder og bronsealder til det 21. århundre.'' Oslo, Det Norske Samlaget, 2003, side 353. ISBN 82-521-5748-3.</ref> Vestibylen ble utsmykket med et 3x4 meter stort billedteppe «Vi lever på en stjerne» av [[Hannah Ryggen]]. I statsrådssalen henger «Trojansk hest» av samme kunstner.<ref>Elton, side 55</ref> Y-blokkens søndre gavl fikk ti år senere det sandblåste relieffet «Fiskerne» etter tegning av Pablo Picasso med Carl Nesjar som utførende.<ref>{{Kilde www|url=https://www.statsbygg.no/FilSystem/files/aapentrom/aapent_rom_2009_1.pdf|tittel=Statsbygg|besøksdato=2024-04-15|verk=www.statsbygg.no}}</ref>

Anlegget er inspirert av [[Le Corbusier]], som talte for en byplan med høyhus i parkmessige omgivelser, uten trange, tradisjonelle gater og kvartaler.<ref>Arne Gunnarsjaa: ''Norges arkitekturhistorie.'' Oslo, Abstrakt, 2006, side 420. ISBN 82-7935-127-2</ref> Innflytelsen viser seg ved at høyblokken delvis ble løftet opp på ''pilotis'' eller søyler, et motiv som Le Corbusier (med flere arkitekter) brukte bl.a. på undervisningsministeriet i [[Rio de Janeiro]] i 1947, og ved de skulpturalt utformede takoppbyggene for regjeringens møterom og for tekniske installasjoner. Forbilder for disse finnes bl.a. i Le Corbusiers [[Villa Savoye]] og i hans [[Unité d'habitation]] i [[Marseille]]. 

Forkjærlighet for betong som materiale hadde Viksjø og Le Corbusier, men Le Corbusier var særlig kjent for å bruke rå, ubehandlet betong (fransk: ''beton brut''), en utførelse som har gitt navn til den retningen innen arkitekturen som ble kalt [[brutalisme]]. Viksjø behandlet og foredlet derimot i regjeringsbygningene og senere arbeider sine betongoverflater med naturbetong og andre teknikker, og det blir derfor feil å omtale disse verkene som brutalistiske. Viksjø søkte bevisst å bidra til en ny monumentalitet i moderne arkitektur, og utviklet naturbetongen for å kunne oppnå overflatestrukturer som kunne nyansere bygningsdeler av forskjellig arkitektonisk karakter.<ref>Roede 2011, side 40-41 og Erling Viksjø: «Det nye regjeringsbygget.» I: ''Byggekunst'' 1/1959, side 3-5, gjenopptrykt i ''[[Arkitektur N]]'' 08/11 side 24-29. I samme nummer av ''Arkitektur N'' side 30-31 finnes opptrykk av debatten om ny regjeringsbygning i Byggekunst 5/1940 side 47 og 56, blant annet refereres at Oslo arkitektforening vedtok å be regjeringen finne ny tomt og skrive ut ny konkurranse, fordi tomten var uegnet.</ref>

Høyblokken er ett av høyhusene som ble lagt i en ring i ytterkanten av sentrum i 1950- og 60-årene, innenfor en vedtatt maksimalhøyde på 66,5 meter. Blant de andre bygningene er Telegrafbygningen i Universitetsgata 2, [[Royal Dutch Shell|Shellbygget]] i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]], [[Hydrobygget]] og [[Ind-Eks-huset]], begge ved [[Solli plass (Oslo)|Solli plass]], og Rikstrygdeverket på [[Skillebekk]].<ref>Edgeir Benum: ''Byråkratienes by. Fra 1948 til våre dager.'' Oslo bys historie, bind 5, 1994, side 12 og 354. ISBN 82-02-12305-4</ref>

Høyblokken ble skadet i terrorangrepet 22. juli 2011 og har siden ikke vært i bruk. Riksantikvaren sier om skadene: 
{{sitat| Høyblokka fikk betydelige skader. Dette gjelder i hovedsak interiørene og kantinebygget mot Grubbegata. Trykket fra bomben ødela store deler av interiøret i hele Høyblokka. Videre ble vindusfeltene på begge sider, men særlig mot Grubbegata, betydelig skadet. Materialer fra vinduene er tatt vare på av Statsbygg. De tekniske undersøkelsene som ble foretatt etter bombeangrepet viser likevel at Høyblokkas hovedkonstruksjoner ikke er skadet, og at den integrerte kunsten er intakt både på de ytre fasadene, i inngangspartiet og i trappe-rommet.|Regjeringskvartalet. Riksantikvarens utredning om verneverdi og ny bruk. Uten år, ca. 2014, side 33.}}
I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 er bygningen med fasade mot Akersgata, lindealleen og den integrerte kunsten bevart. Mot Grubbegata åpnes det for å bygge inntil Høyblokken.<ref name="Nytt regjeringskvartal" />

Fra 28. november 2014 er det anledning til å gå gjennom Høyblokken i en åpning på samme sted som den opprinnelige.<ref name="Passasje">{{Kilde www|url=https://www.statsbygg.no/nyheter|tittel=Statsbygg|besøksdato=2024-04-15|verk=www.statsbygg.no}}</ref>
 
<gallery mode="packed">
File:Regjeringsbygningen_i_Oslo_under_bygging_i_1957_OB.Ø57-2600.jpg|Høyblokken under oppførelse i 1957{{Byline|Leif Ørnelund 1957}}
File:OB.F23526 Høyblokk 1959 NTB.jpg|Høyblokken fullført i 1959, Militærhospitalet og Rikshospitalets hovedbygning ennå ikke revet.{{Byline|Unknown, NTB}}
File:OB.Ø59-0416.jpg|Trapperom i høyblokken med utsmykning i sandblåst naturbetong av [[Pablo Picasso]]{{Byline|Leif Ørnelund 1959}}
File:OB.Z18795 W.Råger 1958.jpg|Trapperomsvegg i høyblokken med utsmykning i sandblåst naturbetong av [[Pablo Picasso]]{{Byline|W. Råger 1958}}
File:OB.Ø59-0413 Møterom 1959.jpg|Regjeringens møterom i høyblokken, arkitekt Erling Viksjø 1959{{Byline|Leif Ørnelund 1959}}
File:OB.Ø59-0411 EG i kontoret 11.02.59.jpg|Einar Gerhardsen på plass i sitt nye kontor i regjeringsbygningen 11. februar 1959{{Byline|Leif Ørnelund 1959}}
File:Høyblokken i februar 2015 med duk som viser tidligere fasade og åpning med gjennomgang for publikum.JPG|Høyblokken i februar 2015, med duk som viser tidligere fasade og åpning med gjennomgang for publikum. Lindealleen nærmest.{{Byline|Helge Høifødt}}
</gallery>

=== Y-blokken (revet)===
{{Utdypende|Y-blokken}}
[[Bilde:Y-blokken som plassvegg.jpg|thumb|Skisser av Erling Viksjø fra presentasjonen av høyblokken i [[Byggekunst]] 1-1959. Viksjø viste allerede i 1959 hvordan han ønsket å bruke den fremtidige Y-blokken som visuelt skille mellom Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek.]]
[[Bilde:Teknisk museum DEX T 2903 011.jpg|left|thumb|Y-blokka. {{Byline|[[Teigens Fotoatelier]]/ [[Norsk Teknisk Museum|Teknisk museum]]/ [[Sparebankstiftelsen DNB|Sparebankstiftelsen]]}}]]
[[Y-blokken]]/Y-blokka har adresse Akersgata 44 og ligger delvis over Arne Garborgs plass. Bygningen på syv etasjer pluss kjeller har et areal på {{formatnum:21905}}&nbsp;m² og sto ferdig i 1970. Den ble planlagt allerede i 1950-årene av Erling Viksjø som en del av prosjektet for nye regjeringsbygninger, der Høyblokken var første byggetrinn. I prosjektet lå også en bygning øst for Grubbegata, som ikke ble bygget. Bygningen har navn etter Y-formen sett fra luften, som den fikk for å skape to adskilte plasser foran [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] og [[Deichmanske bibliotek]], to bygninger som etter arkitektens mening sammen danner en arkitektonisk disharmoni som skjærer i øynene.<ref>Erling Viksjø: «Det nye regjeringsbygget.» I: ''Byggekunst'' 1/1959, side 3-5, gjenopptrykt i ''[[Arkitektur N]]'' 08/11 side 24-29, også omtalt i Pedersen, side 189</ref> Bygningen har den samme rasterfasaden som Høyblokken. De to nederste etasjene er trukket tilbake, bak en søylerekke. 

Gavlveggen mot Akersgata er utsmykket med dekorasjonen «Fiskerne» av Carl Nesjar, sandblåst direkte inn på veggen etter skisser av Pablo Picasso, og på veggen i foajeen finnes «Måken» som er laget med tilsvarende teknikk. 

I 1995 ble det foretatt en større oppussing av Y-blokken, i forbindelse med at Kulturdepartementet flyttet ut, men bygningen beholdt det opprinnelige preget. Ny statsrådsseksjon ble etablert i 5. etasje mot Grubbegata.<ref>{{Kilde www|url=https://www.statsbygg.no/FilSystem/files/aapentrom/aapent_rom_2009_1.pdf|tittel=Statsbygg|besøksdato=2024-04-15|verk=www.statsbygg.no}}</ref> [[Kunnskapsdepartementet]] holdt til i bygningen før 22. juli 2011.

Y-blokken har ikke vært i bruk siden terrorangrepet 22. juli 2011. I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 ble bygningen planlagt revet, men de to store integrerte kunstverkene skulle tas vare på og videre bruk av disse avklares senere. Regjeringen skrev at bygningen ble «sterkt skadet».<ref name="Nytt regjeringskvartal" /> Riksantikvaren uttalte i 2018 at Y-blokkens hovedkonstruksjon og kunst er uskadet, og at universell tilgjengelighet, god brannsikkerhet, gode rømningsforhold og energieffektivitet som tilsvarer passivhus er fullt mulig å oppnå. Riksantikvaren skrev at «Høyblokka og Y-blokka er de viktigste symbolbygningene for den moderne norske velferdsstaten etter krigen.» og anbefalte bevaring.<ref>{{Kilde www|url=https://riksantikvaren.no/404-side/|tittel=404-side - Riksantikvaren|besøksdato=2024-04-15|dato=2019-12-17|språk=nb-NO}}</ref> Y-blokken ble godkjent for riving av fylkesmannen i november 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/wPkGbL/arkitekturhistoriker-y-blokken-har-vaert-mislykket-fra-dag-en|tittel=Arkitekturhistoriker: – Y-blokken har vært mislykket fra dag én|besøksdato=2024-04-15|dato=2019-11-12|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> 

Bygningen ble revet i 2020. Kunstverkene ''Fiskerne'' og ''Måken'' er tatt vare på og skal vises i det nye regjeringskvartalet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/oslo/i/zG1VKK/slik-skal-picasso-kunsten-skjaeres-loes-fra-y-blokken|tittel=Slik skal Picasso-kunsten skjæres løs fra Y-blokken|besøksdato=2024-04-15|dato=2020-03-17|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

<gallery mode="packed">
File:Deichmanske bibliotek.jpg|Y-blokkens fasade mot Akersgata{{Byline|Bjørn Erik Pedersen}}
File:Y-blokken mot Høyblokken Regjeringskvartalet.jpg|Y-blokkens fasade mot Regjeringsparken og Høyblokken, med hovedinngang{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Y-blokken mot Akersgata.jpg|Y-blokken, fasade mot Akersgata, sommer{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Y-blokken sett fra Akersgata.JPG|Y-blokken sett fra Akersgata{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Y-blokken med korkonsert og appeller i regi av Støtteaksjon for å bevare Y-blokka 17 november 2019.jpg|Korkonsert og appeller i regi av Støtteaksjon for å bevare Y-blokken, 17.11.2019.{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Y-blokken fasade detalj naturbetong.JPG|Fasade i naturbetong. Kortvegg mot Akersgata{{Byline|Helge Høifødt}}
|«Måken» etter skisse av [[Pablo Picasso]], utført i betong av [[Carl Nesjar]]. Foajeen i Y-blokken, arkitekt [[Erling Viksjø]].{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Trapp Y-blokken Regjeringskvartalet Oslo.jpg|Trapp i Y-blokken, formet som en konkylie. Arkitekt Erling Viksjø.{{Byline|Helge Høifødt}}
</gallery>

=== S-blokken (revet) ===
[[Fil:S-blokken Regjeringskvartalet.jpg|thumb|left|S-blokken med Grubbegata og Einar Gerhardsens plass foran (2009){{Byline|Helge Høifødt}}]]
[[File:Regjeringskvartalet med hullet etter S-blokken februar 2015.JPG|thumb|Regjeringskvartalet med hullet etter S-blokken, februar 2015. Y-blokken til høyre, Høyblokken i midten og R4 til venstre{{Byline|Helge Høifødt}}]]

S-blokken/S-blokka hadde adresse Einar Gerhardsens plass 3. Bygningen hadde et areal på {{formatnum:15075}}&nbsp;m² og syv etasjer og i tillegg kjelleretasje og teknisk takoppbygg.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Møllergata 19|url=https://snl.no/M%C3%B8llergata_19|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2024-04-15|språk=no}}</ref> Det planmessige grunnlaget for S-blokken var lagt allerede med Erling Viksjøs plan for Høyblokken og Y-blokken. 

Byggingen av S-blokken startet da det tidligere fengselet som var knyttet til politikammeret i Møllergata 19, ble revet i 1976. Bygningen sto ferdig i 1978. Rester av den gamle fengselsmuren er bevart i resepsjonen. Bygningen er tegnet av Viksjøs Arkitektkontor AS under ledelse av Erling Viksjøs sønn Per Viksjø.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Erling Viksjø|url=https://nbl.snl.no/Erling_Viksj%C3%B8|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2023-01-27|besøksdato=2024-04-15|språk=no|fornavn=Hallvard|etternavn=Trohaug}}</ref> Fasaden med dyptliggende båndvinduer er i rød tegl, som en tilpasning til [[Hovedbrannstasjonen (Oslo)|Hovedbrannstasjonen]], som sto ferdig i 1941 i samme fasademateriale.<ref>Engh og Gunnarsjaa, side 42 og ''Beskrivelse av verneforslag …'', egen paginering for hver bygning, side 1-2</ref> 

Frem til 22. juli 2011 holdt [[Helse- og omsorgsdepartementet]] og [[Arbeidsdepartementet (Norge)|Arbeidsdepartementet]] til her. [[Helsedirektoratet (1945-1993)|Helsedirektoratet]] (fra 1994 [[Statens helsetilsyn]]) holdt til i S-blokken til 1987.

S-blokken ble sterkt skadet i terrorangrepet 22. juli 2011 og var ikke i bruk etter dette. I henhold til regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 ble bygningen revet vinteren 2014/15; arealet vil bli brukt til bygninger i det nye kvartalet.<ref name="Nytt regjeringskvartal" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.statsbygg.no/files/prosjekter/RKVnytt/Nyhetsbrev_RKV_01_2014.pdf|tittel=Statsbygg|besøksdato=2024-04-15|verk=www.statsbygg.no}}</ref>

Rivingen av S-blokken startet i oktober 2014.<ref name="Passasje" />

=== Møllergata 19 ===
{{Utdypende|Møllergata 19 (Oslo)}}
[[Fil:Møllergata 19 Oslo 18jun2005.jpg|thumb|Møllergata 19 inngår som en del av S-blokken{{Byline|J. P. Fagerback}}]]
Møllergata 19 ble bygget som hovedpolitistasjon og arresthus i én etasje fra 1862 til 1866, tegnet av [[Jacob Wilhelm Nordan]]. I 1877 ble den påbygget til tre etasjer. Bygningen på ca. {{formatnum:4300}}&nbsp;m²er holdt i [[Historisme|nyromansk]] stil, har fasader av pusset tegl, lave [[valmtak]] med falsede metallplater og storrutede vinduer med rundbuer. Midt på fasaden er det klokketårn og gesimser med dvergarkader. Plasseringen over basarene på Youngstorget gjør bygningen monumental, og den er viktig for Youngstorgets kvaliteter som plassrom.<ref>Bruun, side 50 og ''Beskrivelse av verneforslag …'', egen paginering for hver bygning, side 1-4</ref>

Politistasjonen ble nedlagt og flyttet til Grønland i 1978. Arrestbygningen ble revet og ga plass til S-blokken, mens hovedbygningen ble ombygget til kontorer under ledelse av arkitekt Viksjøs arkitektkontor, og sto ferdig i 1981.<ref>Gunnarsjaa: ''Arkitekturguide for Norge,'' side 91</ref> Mye av bygningens opprinnelige karakter ble bevart. I kjelleren, der steinhvelvene ble bevart, ble det innredet kantine. I annen etasje har [[Bård Breivik]] laget veggskulpturer. Erling Viksjøs plan om et 22 etasjer høyt tårnbygg på tomten der Møllergata 19 står, ble avvist i 1972, året etter at Viksjø døde.<ref>Elton, side 26 og 28</ref>

På 2000-tallet holder [[Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon]], som betjener departementene med fellestjenester, til her.

Møllergata 19 ble lite skadet i terrorangrepet 22. juli 2011 og ble raskt tatt i bruk igjen. I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 er bygningen bevart. .<ref name="Nytt regjeringskvartal" />

=== R4 med Møllergata 17 (revet)===
R4 (Regjeringsbygg 4, skrivemåten R-4 også i bruk) hadde adresse [[Einar Gerhardsens plass (Oslo)|Einar Gerhardsens plass]] 1 og sto ferdig i 1988, tegnet av Viksjøs Arkitektkontor AS. Bygningen hadde fasader av rød tegl og aluminium. Den dannet en avslutning av Regjeringskvartalet mot øst, ga Høyblokken den sentrale plassen i kvartalet og sammen med S-blokken, Høyblokken og Y-blokken dannet den Einar Gerhardsens plass.<ref>Gunnarsjaa: ''Arkitekturguide for Norge'', side 91</ref> På taket fantes helikopterdekk og underliggende kantine. Frem til 22. juli 2011 holdt [[Olje- og energidepartementet]], [[Nærings- og handelsdepartementet]] og Departementenes servicesenter til her. R4 ble sterkt skadet i terrorangrepet 22. juli 2011 og var ikke i bruk inntil bygningen ble revet i 2019. I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 ble bygningen planlagt revet, og arealet planlagt brukt til bygninger i det nye kvartalet.<ref name="Nytt regjeringskvartal" />

Departementenes plenumssal (ofte brukt som presserom) lå i tilstøtende bygning i Møllergata 17, som ble bygget samtidig med R4.<ref>Peter Butenschøn og Tone Lindheim: ''Det nye Oslo. Ideer og prosjekter for bykjernen''. Oslo, Dreyer, 1987, side 90. ISBN 82-09-10458-6</ref> I plenumssalen hang skulpturen «Greenpeace» av [[Geir Stormoen]] og [[Carin Wessel]] på veggen bak podiet. Wessel laget teppene «Rødt blad» i vestibylen og «Gul måne» i lobbyen. Kunstnerne [[Dag Skedsmo]], [[Lisbeth Hübschmann Dæhlin|Lisbeth Dæhlin]], [[Gro Jessen]] og [[Bjørn-Willy Mortensen]] laget den øvrige utsmykningen av R4.<ref>Elton, side 58-59</ref> Møllergata 17 ble mindre skadet enn R4 i terrorangrepet 22. juli 2011 og ble delvis tatt i bruk igjen. I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 sies ikke noe uttrykkelig om bevaring eller riving av bygningen. Møllergata 17 ble revet i 2019.<ref name="Nytt regjeringskvartal" />

<gallery mode="packed">
File:R4 i Regjeringskvartalet.jpg|R4 med Grubbegata og Einar Gerhardsens plass, 2008{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Regjeringskvartalet Møllergata 17.jpg|Møllergata 17 med regjeringens presserom (plenumssalen), sett fra Møllergata{{Byline|Helge Høifødt}}
</gallery>

=== R5 ===
[[Fil:Regjeringskvartalet Akersgata 59.jpg|thumb|R5, fasaden mot Akersgata, 2006{{Byline|Mahlum}}]]
[[Fil:Regjeringskvartalet R5 with Togahjørnet.jpg|thumb|R5 med Togahjørnet {{Byline|Helge Høifødt}}]]
R5 (Regjeringsbygg 5, skrivemåten R-5 også i bruk) fyller mye av kvartalet Akersgata, [[Apotekergata (Oslo)|Apotekergata]], [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] og har adresse Akersgata 59. Anlegget omfatter tidligere adresser Akersgata 57, 61 og 63 og [[Teatergata (Oslo)|Teatergata]] 2, 4, 8 og 10. [[Munchs gate (Oslo)|Munchs gate]] ble forlenget gjennom kvartalet ved utbyggingen i 1990-årene.

Bygningen, på {{formatnum:48215}}&nbsp;m² bruttoareal, ble oppført i 1994–96 av Statsbygg og er tegnet av firmaet [[Torstein Ramberg AS]]. R5s fasade følger Akersgatas opprinnelige buede trasé og har søyler i første etasje. Fasaden er i naturstein, blant annet [[granitt]] og [[marmor]], metall og glass. Hovedinngangen ligger i aksen med lindealleen foran Høyblokken.<ref>Elton, side 38 og 40</ref> I R5 inngår fem lysgårder, den største med diameter på 24 meter. Takhøydene i fasadene er tilpasset den eldre bebyggelsens gesimshøyde, slik at de øvre etasjene er tilbaketrukket. De sosialdemokratiske idealene som ga Høyblokken ens utforming av kontorene er forlatt i R5, ved at politisk ledelse er prioritert med hensyn til lys og materialvalg.<ref>Risåsen, side 41-42, Stokke, side 111 og ''Beskrivelse av verneforslag …'', egen paginering for hver bygning, side 1-4.</ref>

På adressen Akersgata 57 lå tidligere to bygårder på fire og tre etasjer fra hhv. 1890 og 1863 og en bakgård i utmurt [[bindingsverk]] fra 1867, alle revet i 1992.<ref>''Oslo byleksikon'', side 42</ref> Dittenkvartalet, R5 ligger i, var med i regjeringens planer for utvidelse av regjeringskvartalet så tidlig som i 1950-årene. Kvartalet har navn etter Hans Selchier von Ditten, som ledet Riksapotekets apotek her fra 1858. 

På hjørnet av Akersgata og Teatergata står «Togagården» eller «Togahjørnet» (navnet etter restauranten «Toga» som holdt til her), omsluttet av R5. Den er en forretningsgård i fem etasjer tegnet av [[Kristen Tobias Rivertz|Kristen Rivertz]], ferdigstilt i 1899. De to nederste etasjene av fasaden har natursteinplater i mørkt rødbrun, polert tønsbergitt,<ref name="TA">{{Kilde www|url=https://folk.universitetetioslo.no/toanders/|tittel=Geologien i sentrum - geologiske byvandringer i Oslo|besøksdato=2024-04-15|forfattere=Tom Andersen}}</ref> de øvrige rød og gul tegl. Stilen er nyrenessanse med vinduer delvis i jugend. 

Togagården ble rehabilitert, helt ombygget inni og tatt i bruk som kantine for regjeringskontorene samtidig med R5. Fasaden fikk arkoppbygg og ble bevart.<ref>{{Kilde www|url=http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/teatergaten.2.html|tittel=Arc! - Togahjørnet, Teatergaten 2|besøksdato=2024-04-15|verk=www.artemisia.no}}</ref> Bevaringen innebar store kostnader. Bevaringen av Togagården som en liten del inne i R5 på det sentrale hjørnet mot resten av Regjeringskvartalet, er uttrykk for den bevaringsstrategien Oslos myndigheter følger som [[Karl Otto Ellefsen]], rektor ved [[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]], kaller «narrativt vern», der enkeltbygninger vernes og skal stå som ofte ganske isolerte fortellinger om fortiden. I dette tilfelle var det økonomisk mulig fordi bevaringen kunne inngå i et stort statlig byggeprosjekt.<ref>Karl Otto Ellefsen: «Narrativt vern.» ''[[Arkitektur N]]'', 1/2008, side 52-59. Om dette se også Roede 2010, avsnitt Ny bevaringsstrid: R5.</ref>

I 2014 holder [[Samferdselsdepartementet]], [[Kulturdepartementet (Norge)|Kulturdepartementet]], [[Landbruks- og matdepartementet]], [[Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet]], [[Kommunal- og regionaldepartementet]] og [[Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet]] til i R5.

Bygningen ble lite skadet i terrorangrepet 22. juli 2011 og ble raskt tatt i bruk igjen. I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 er bygningen forutsatt solgt, og den blir ikke en del av det nye regjeringskvartalet.<ref name="Nytt regjeringskvartal" />

=== Grubbegata 1 ===
[[Fil:Regjeringskvartalet Grubbegata 1 November 2011.jpg|thumb|Grubbegata 1, november 2011{{Byline|Helge Høifødt}}]]
Grubbegata 1 er et tilbygg til [[Justisbygningen]], ferdigstilt i 1940 etter en konkurranse i 1936. Arkitekt var [[Ove Bang]]. Arkitekturen er [[funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]] med vindusbånd, og fasadene er kledd med [[gabbro|solvåggabbro]]. Grubbegata 1 har seks hele etasjer, en mezzanin over 1. etasje som gir plass for en søylearkade mot gaten, og en inntrukket syvende etasje. De fleste vinduene ble skiftet ut i 1986. Spesielt for rettssaken mot [[Arne Treholt]] ble det i 1985 bygget en rettssal på taket. 

Bygningen ble bygget for Oslo byrett (i dag tingretten) og lagmannsretten, som flyttet over fra Justisbygningen i 1940. Da tingretten og lagmannsretten flyttet til det nye [[Oslo tinghus]] i 1994, ble lokalene brukt av Høyesterett mens Justisbygningen ble renovert, og deretter ble bygget renovert og ombygget inntil Fiskeri- og kystdepartementet flyttet inn i 1999.<ref>{{Kilde www|url=https://www.statsbygg.no/FilSystem/files/kulturminnevern/kulturminneaaret2009/oslo/Faktaark_Grubbegt.pdf|tittel=Statsbygg|besøksdato=2024-04-15|verk=www.statsbygg.no}}</ref>

Grubbegata 1 ble skadet i terrorangrepet 22. juli 2011. I 2014 holder Nærings- og fiskeridepartementet til i bygget. 

=== R6 og kunstverket Grass Roots Square ===
R6 (Regjeringsbygning 6) består av tre tidligere eiendommer: [[Teatergata (Oslo)|Teatergata]] 9, der det er oppført et nybygg og [[Keysers gate]] 6 og 8, der tidligere bygninger er bygget om for nytt formål. Byggene ligger også langs [[Munchs gate (Oslo)|Munchs gate]]. Innendørs atkomst til de andre bygningene i Regjeringskvartalet er gjennom kulvert til R5. R6 er på ca. {{formatnum:21400}}&nbsp;m² bygningsareal, kostet ca. 1,1 milliarder kr i prisnivå per juni 2012, og har ca. 430 arbeidsplasser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.statsbygg.no/FilSystem/files/prosjekter/R6/NyhetsbrevR6_feb_2012.pdf|tittel=Statsbygg|besøksdato=2024-04-15|verk=www.statsbygg.no}}</ref> Reguleringsplan ble godkjent av Oslo kommune i mai 2009, og byggingen an nybygget startet i august samme år. Det ble satt høye miljømål for bygget.<ref>[http://www.statsbygg.no/Byggeprosjekter/Regjeringsbygg-6-R6/ ''Regjeringsbygning 6 (R6)''] {{Wayback|url=http://www.statsbygg.no/Byggeprosjekter/Regjeringsbygg-6-R6/ |date=20111011182242 }} og [http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/prosjekter/R6/Faktaark_R6_mai2011.pdf Utvidelse av Regjeringskvartalet, begge Statsbyggs hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/prosjekter/R6/Faktaark_R6_mai2011.pdf |date=20111110223339 }}. Om kostnader m.m. se [http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7655311 ''Nytt regjeringsbygg med kostnadssprekk på 100 millioner.'' nrk.no, 7. juni 2011.] (alle besøkt 22. november 2011).</ref> Utsmykningen i nybygget er tre store veggmalerier av [[Vanessa Baird]]. «Lyset forsvinner – bare vi lukker øynene» i presserommet i første etasje øynene er ferdigstilt. De to andre ferdigstilles i 2013 i de to statsrådseksjonene. I foyeren i første etasje har [[Kajsa Dahlberg]] et tekstbasert arbeid, «Hundre år på en arbeidsdag», med tekster fra den norske kvinnebevegelsens historie 1913–2013 som spilles av på veggen i et 7,5 timers program.<ref>Brosjyren ''Kunst i R6.'' KORO, 2012, side 4 og 6</ref>

I Keysers gate 8 holdt Statens enkekasse til (derav kallenavnet «Enkekassa»). Bygningen ble tegnet av arkitekt Harald W. Bødtker, inspirert av florentinske renessansepalasser, og sto ferdig i 1899 i tre etasjer.<ref>{{Kilde www|url=https://oslobilder.no/OMU/OB.F14679ah|tittel=Keysers gate 8.|besøksdato=2024-04-15|verk=oslobilder.no}}</ref> Ytterligere tre etasjer ble bygget på i 1955. De opprinnelige etasjene har sokkel i Iddefjordsgranitt, kledning av rødbrun tønsbergitt, mens de skulpturelt utformede feltene under vinduene er i kleberstein. Fasaden på påbygget er antakelig i Drammensgranitt. Bygningen behandles som fredet under ombyggingen til høyverdig kontorstandard. På Teatergata 9 sto Spareforeningen Biens kontorbygg fra 1986, som er revet for å gi plass til R6.<ref>Om stein: [https://folk.universitetetioslo.no/toanders/ ''Geologien i sentrum - geologiske byvandringer i Oslo'', se under Keysers gate 8. Geologiprofessor Tom Andersens nettsted] (besøkt 18. august 2014), se ellers Roede 2010, avsnitt Regjeringsbygg 6 og Statsbygg hjemmeside</ref>

Helse- og omsorgsdepartementet flyttet 15. juni 2012 inn i R6,<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/hod/Nyheter-og-pressemeldinger/nyheter/2012/helse--og-omsorgsdepartementet-flytter/id685879/|tittel=Helse- og omsorgsdepartementet flytter|besøksdato=2024-04-15|dato=2012-06-15|fornavn=Helse-og|etternavn=omsorgsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> og skal dele R6 med Landsbruks- og matdepartementet og Departementenes Servicesenter. Den økte kapasiteten i kvartalet med R6 var også før 22. juli 2011 ment å muliggjøre at Miljøverndepartementet kunne få plass i Regjeringskvartalet. 

I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 er R6 forutsatt solgt, og bygningene blir ikke en del av det nye regjeringskvartalet.<ref name="Nytt regjeringskvartal" />

Plassen foran R6 mot Munchs gate er hellelagt og inneholder kunstverk i regi av KORO (Kunst i offentlige rom). Kunstneren Do-Ho Suh (født 1962) fra Korea og USA<ref>{{Kilde www|url=https://koro.no/content/uploads/2015/01/R6-Kunstplan-Del-1.pdf|tittel=Regjeringskvartalet R6 Kunstplan, del 1 (hoveddel)|besøksdato=2024-04-16}}</ref> vant den internasjonale konkurransen som ble avholdt i 2009 med prosjektet «Grass Roots Square», som inneholder ca 50 000 små bronsefigurer i 8 til 16 cm høyde, patinert slik at de vises i irrgrønn farge. På avstand ser feltene ut som plen, mens det på nært hold fremtrer menneskefigurer av stor detaljeringsgrad og ulik alder, etnisitet og kjønn. Kunstneren sier om verket: «Grass Roots Square befinner seg på bakken, i samme høyde som plassen og offentligheten. Det er dette nivået, grasrotnivået, man bør se samfunnet fra.» Det horisontale kunstverket forbindes til fasadene ved en rødeik han har plassert i tilknytning.<ref>[http://www.koro.no/no/prosjekter/prosjekter_i_arbeid/web/statlige_bygg/r6/ ''R6''. KOROs hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.koro.no/no/prosjekter/prosjekter_i_arbeid/web/statlige_bygg/r6/ |date=20120128023648 }} (besøkt 22. november 2011)</ref> 

<gallery mode="packed">
File:Regjeringskvartalet R6 square by Teatergata.JPG|R6 med plassen foran Teatergata 9{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Regjeringskvartalet R6 Keysers gate.JPG|Keysers gate 8 («Enkekassa») med Keysers gate til venstre og Munchs gate til høyre{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Regjeringskvartalet R6 along Keysers gate.JPG|R6 med Keysers gate 6 og 8 langs Keysers gate{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Regjeringskvartalet entrance Keysers gate 6 Enkekassa.JPG|Inngangen til Keysers gate 8{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Regjeringskvartalet R6 seen from Teatergata.jpg|R6, nybygget Teatergata 9{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Grass Roots Square Regjeringskvartalet R6.JPG|«Grass Roots Square»{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Regjeringskvartalet R6 Keysers gate 8.JPG|Keysers gate 8 langs Munchs gate{{Byline|Helge Høifødt}}
</gallery>

== Tre plasser og Regjeringsparken ==
[[Einar Gerhardsens plass (Oslo)|Einar Gerhardsens plass]] ligger mellom S-blokken, R4 og Høyblokken. Grubbegata går gjennom plassen. Foran S-blokken står skulpturen «Aurora» av [[Knut Steen]], plassert her i 1982.<ref>{{Kilde www|url=https://www.flickr.com/photos/64135009@N00/3784464365/|tittel=AURORA Knut Steen, no date given|besøksdato=2024-04-15|dato=2009-07-23|etternavn=Dancin and Fiddlin Fool}}</ref>

[[Johan Nygaardsvolds plass (Oslo)|Johan Nygaardsvolds plass]] ligger mellom Gamle regjeringsbygning, Høyblokken og Y-blokken, med [[Regjeringsparken]]. Plassen vender mot Akersgata, der R5 ligger på den andre siden av gaten.

Mellom Y-blokken, Deichmanske bibliotek og Grubbegata ligger [[Arne Garborgs plass (Oslo)|Arne Garborgs plass]], med et nedre plan ved [[Hospitalsgata (Oslo)|Hospitalsgata]] og inngangen til Hovedbrannstasjonen, og et øvre plan uten trafikk på lokket over Hospitalsgata.

<gallery mode="packed">
File:Regjeringsparken lindealle mot Høyblokken.jpg|Lindealleen fra Rikshospitalet, nå Regjeringsparken{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Regjeringsparken Johan Nygaardsvolds plass Regjeringskvartalet.jpg|Johan Nygaardsvolds plass med Regjeringsparken. Gamle regjeringsbygning til venstre, R5 i midten over Akersgata, Y-blokken til høyre{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Arne Garborgs plass mot vest.jpg|Arne Garborgs plass sett mot vest. Her vil det midlertidige minnestedet etter 22. juli ligge{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Gangbruen langs Y-blokken Regjeringskvartalet.jpg|Gangbroen langs Y-blokken og Akersgata, sett fra trappen ved Trefoldighetskirken{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Regjeringsparken langs Yblokken.JPG|Gangbroen langs Y-blokken og Akersgata, sett fra syd{{Byline|Helge Høifødt}}
</gallery>

== Nasjonal betydning og bevaringsverdi ==
[[Riksantikvaren]] skriver i NB! registeret:<ref>''NB! registeret'', se kapittel Nasjonal betydning</ref>
{{Sitat|Bygningene, som er fra ulike tidsepoker, er gode eksempler både på rådende arkitektur- og formidealer. Generelt har bygningsmassen tidstypisk detaljering av høy kvalitet.

Bygningenes plassering, form og detaljering uttrykker samtidens syn på hvilken rolle staten og spesielt regjering<en> skal ha. Rundt 1900 skulle statsmaktens bygninger uttrykke soliditet og pålitelighet. 1950-tallets bygninger er ekspresjonistiske og uttrykker tro på framtiden, samtidig som likhetsidealet er rådende. S-blokka uttrykker den lite synlige men betjenende stat. Bygningene er tegnet av samtidens ledende arkitekter som Henrik Bull, Ove Bang og Erling Viksjø.

Høyblokka og Y-blokka har vært banebrytende ved at de har tatt i bruk nye metoder for overflatebehandling. På Høyblokka ble naturbetong tatt i bruk for første gang i Norge. Y-blokka har verdensberømt integrert kunst på fasadene tegnet av Picasso og utført <av> Nesjar.…}}

Gamle regjeringsbygning, Høyblokken, S-blokken, R5 og glassgangen på Einar Gerhardsens plass er oppført på [[Byantikvarens gule liste]] som bevaringsverdig. I høringsutkast til landsverneplan fra juli 2010 ble det foreslått at S-blokken og Regjeringsparken gitt verneklasse 2 Bevaringsverdig, mens Gamle Regjeringsbygning, Høyblokken, Y-blokken, R5 og Møllergata 19 med interiører, og lindealleen foreslås gitt verneklasse 1 Fredning. Arbeidet med landsverneplan som omfattet Regjeringskvartalet, ledet av Riksantikvaren, stoppet etter 22. juli 2011.<ref>{{Kilde www|url=https://riksantikvaren.no/|tittel=Riksantikvaren - direktoratet for kulturmiljøforvaltning|besøksdato=2024-04-15|dato=2019-09-17|språk=nb-NO}}</ref> Muligheten for at flere bygninger kan måtte rives har ført til ny debatt om verneverdien.<ref>Et eksempel er [http://www.aftenposten.no/meninger/Et-hus-til-ettertanke-6694059.html Nils Anker: ''Et hus til ettertanke.'' Aftenposten, 10. november 2011] (besøkt 22. november 2011)</ref>

== Terrorangrepet 22. juli 2011 og arbeidet med nytt regjeringskvartal ==
{{Utdypende|Bombeangrepet på regjeringskvartalet}}
[[Fil:Regjeringsbygget 22.7.2011.jpg|thumb|right|Regjeringsbygget etter bombeanslaget 22. juli 2011{{Byline|Johannesen, Nærings- og handelsdepartementet}}]]
Den [[22. juli]] [[2011]] ble store deler av regjeringskvartalet skadet i et [[Terrorangrepet i Norge 2011|terrorangrep]] der åtte mennesker ble drept. Store fysiske skader på bygningsmassen, særlig Høyblokken, S-blokken, R4 og Y-blokken, førte til at de fleste departementer måtte finne nye kontorer for lang tid fremover. 

=== Nytt regjeringskvartal og bevaring eller riving ===
Fra 2011 har regjeringen arbeidet med gjenoppbygging av kvartalet, blant annet spørsmålet om bevaring eller riving.<ref>[http://www.fortidsminneforeningen.no/artikkel.aspx?nr=5395 ''Oslo: Går mot riving av Høyblokken – uansett utfallet av Statsbyggs rapport.''] {{Wayback|url=http://www.fortidsminneforeningen.no/artikkel.aspx?nr=5395 |date=20140819125609 }} [[Fortidsminneforeningen]]s hjemmeside, desember 2011. (besøkt 19. desember 2011)</ref> R5 ble tatt i bruk igjen få dager etter angrepet.<ref>[http://dss.dep.no/Informasjon-til-ansatte-i-departementene-og-DSS/ ''Informasjon til ansatte i Regjeringskvartalet.'' Departementenes servicesenter, 25. juli 2011.] {{Wayback|url=http://dss.dep.no/Informasjon-til-ansatte-i-departementene-og-DSS/ |date=20150602184801 }} og [http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/aktuelt/tema/RegjKvartalet/Faktaark-Presse_Regjeringskv.pdf ''Arbeidet i Regjeringskvartalet etter 22/7. Faktaark.'' Statsbygg, 2011] {{Wayback|url=http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/aktuelt/tema/RegjKvartalet/Faktaark-Presse_Regjeringskv.pdf |date=20210121215558 }} (begge besøkt 19. desember 2011)</ref> Mange av departementene har lokaler utenfor kvartalet per 2014.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/aktuelt/nyheter/2011/departementenes-midlertidige-adresser.html?id=651798 ''Departementenes midlertidige adresser.'' regjeringen.no, oppdatert 10. oktober 2011] {{Wayback|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/aktuelt/nyheter/2011/departementenes-midlertidige-adresser.html?id=651798 |date=20111124042534 }} (besøkt 22. november 2011)</ref> Regjeringen opprettet 26. januar 2012 en blogg for å tilrettelegge for diskusjon om Regjeringskvartalets fremtid, som var i drift frem til 1. april 2012. Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger. Konsulentselskapene Opak, Metier og [[LPO arkitekter]] la 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen).<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/regjeringskvartalet/fem-forslag-til-nytt-regjeringskvartal.html?id=731746 ''Fem forslag til nytt regjeringskvartal.'' Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, 27. juni 2013] (besøkt 27. juni 2013)</ref>

Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013 på oppdrag av Miljøverndepartementet å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern. Utredningen anbefaler at noen av de samfunnsøkonomiske utredningene i konseptvalgutredningen gjøres på nytt. Bygningenes kulturhistoriske, arkitektoniske og kunstneriske verdi er ikke svekket etter terrorangrepet 22. juli 2011, og særlig har Høyblokka fått økt symbolsk betydning ved at den ble stående etter bombeangrepet.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=135171 ''Anbefaler bevaring av Høyblokka.'' Riksantikvarens nettsted, 11. oktober 2013]. Ombakgrunnen for Riksantikvarens utredning, se også [http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=135155 ''Vi vil utrede Høyblokka på nytt''. Riksantikvarens nettsted, 19. september 2013] (begge besøkt 11. oktober 2013)</ref>

Dovre Group og [[Transportøkonomisk institutt]] la 17. februar 2014, på oppdrag av [[Kommunal- og moderniseringsdepartementet]], fram en rapport med ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen for et fremtidig regjeringskvartal. I rapporten pekes det på at konseptvalgutredningen har prioritert de vurderingskriteriene som er brukt, som grunnlag for å anbefale riving av Høyblokken. Det er det ikke faglig grunnlag for. Beslutningstakernes vurdering av prioriteringen var ikke kjent. De kan vurdere verneverdien som viktigere enn konseptvalgutrederne. På den annen side peker kvalitetssikrerne på at samfunnsøkonomisk kostnad ved bevaring trolig er høyere enn antatt i konseptvalgutredningen, og muligheten for realisering av et samlokalisert regjeringskvartal over lang tid er større ved riving, uten at forfatterne av rapporten har faglig grunnlag for å veie dette opp mot verneverdi. Kvalitetssikringsrapporten anbefaler et lengre tidsperspektiv enn konseptvalgutredningens 50 år, og en konsentrert utbygging i det eksisterende regjeringskvartalet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/kmd/pressemeldinger/2014/anbefaler-konsentrert-utbygging-i-regjer/id751286/|tittel=Anbefaler konsentrert utbygging i regjeringskvartalet|besøksdato=2024-04-15|dato=2014-02-17|fornavn=Kommunal-og|etternavn=moderniseringsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>

I årene før angrepet ble det vedtatt at Grubbegata skulle stenges fra Høyesteretts plass til Hospitalsgata av hensyn til sikkerheten for regjeringsbygningene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslo.kommune.no/|tittel=Oslo kommune - Startsiden|besøksdato=2024-04-15|språk=no|verk=Oslo kommune}}</ref>

Regjeringen kunngjorde 25. mai 2014 at den har besluttet konsept og hovedmodell for det nye kvartalet. Det blir det såkalte «Konsept Øst».<ref name="pressemelding" /> Dette innebærer at H-blokken bevares, mens S-blokken, Y-blokken og R4 rives. I tillegg vil [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] flytte fra [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria terrasse]] til Regjeringskvartalet, slik at alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet vil ha lokaler i kvartalet.<ref>[http://www.regjeringen.no/upload/KMD/BST/RKV/140523_Faktaark_beslutning_RKV.pdf ''Regjeringens beslutning om fremtidig regjeringskvartal''. Faktaark fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 25. mai 2014. 3 sider, pdf] (besøkt 25. mai 2014)</ref> Det er i utredningene forutsatt 5700 arbeidsplasser i 2014. Tidsanslag for vedtatt reguleringsplan er 2016, for bygging årene 2023 til 2025. Det nye regjeringskvartalet etter konsept øst vil strekke seg fra Høyesteretts plass til [[Kristparken]], i øvre del av Grubbegata bare på østsiden. Det innebærer at bygninger kan bli plassert på [[Hammersborg torg]].

I januar 2015 startet arbeidet med statlig reguleringsplan for det nye regjeringskvartalet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/kmd/nyheterKMD/2015/arbeidet-med-statlig-reguleringsplan-for-regjeringskvartalet-i-gang/id2365245/|tittel=Arbeidet med statlig reguleringsplan for regjeringskvartalet i gang|besøksdato=2024-04-15|dato=2015-01-30|fornavn=Kommunal-og|etternavn=moderniseringsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>

I april 2019 startet rivingen av Regjeringsbygg 4 og Møllergata 17.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/na-starter-rivingen-av-regjeringskvartalet/462033|tittel=Nå starter rivingen av Regjeringskvartalet|besøksdato=2024-04-15|dato=2019-04-02|fornavn=Tuva Strøm|etternavn=Johannessen|språk=no|verk=Tu.no}}</ref>

1. juli 2024 stenges Ring 1 mellom Oslo Spektrum og St. Olavs gate for all biltrafikk. Veien holdes stengt i tre år.

Årsaken er at Hammersborgtunnelen skal bygges om og senkes under det nye regjeringskvartalet. Samtidig skal Vaterlandstunnelen oppgraderes.

Det er anslått at {{formatnum:17400}} busser, lastebiler og biler går gjennom tunnelene daglig. Stengingen av tunnelene ventes derfor å dramatisk påvirke trafikken i sentrum av hovedstaden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/broom/her-stenges-veien-i-tre-ar/16517602/|tittel=Her stenges veien i tre år|besøksdato=2024-04-15|dato=2024-03-07|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=nb-NO|verk=TV 2}}</ref>

=== Midlertidig og permanent minnested etter 22. juli ===
I februar 2014 ble det lagt fram forslag til nasjonale minnesteder etter hendelsene 22. juli. En midlertidig minneutstilling ble åpnet 22.07.2015,. Et permanent minnested bygges sammen med gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet, med beregnet ferdigstilling en gang fra 2020 til 2022.<ref>[http://www.aftenposten.no/kultur/Slik-kan-22-juli-minnestedet-se-ut-7478458.html#.Uwh810BHDmo ''Slik kan 22. juli-minnestedet se ut''. Aftenposten, 22. februar 2014] (besøkt 22. februar 2014)</ref> Svenske Jonas Dahlberg vant konkurransen om å lage minnestedene. Stein og vegetasjon fra kuttet ved Sørbråten, minnestedet nær Utøya, vil bli brukt som materiale for både midlertidig og permanent minnested. Det permanente minnestedet vil være et amfi ved Høyblokken, på vestsiden mellom bygningen og Akersgata.<ref>[http://minnesteder.no/den-svenske-kunstneren-jonas-dahlberg-skal-lage-minnesteder-etter-22-juli/ ''Den svenske kunstneren Jonas Dahlberg skal lage Minnesteder etter 22. juli''. KOROs (Kunst i Offentlige Rom) hjemmeside, 27. februar 2014] {{Wayback|url=http://minnesteder.no/den-svenske-kunstneren-jonas-dahlberg-skal-lage-minnesteder-etter-22-juli/ |date=20140308013435 }} og [http://minnesteder.no/Jonas_Dahlberg_-_Konkurranseutkast.pdf ''Johan Dahlbergs konkurranseutkast''. Pdf, 12 sider] {{Wayback|url=http://minnesteder.no/Jonas_Dahlberg_-_Konkurranseutkast.pdf |date=20150613171517 }} (begge besøkt 27. februar 2014)</ref>

<gallery mode="packed">
File:Regjeringkvartalet 6 August 2012.JPG|Regjeringkvartalet sett fra Akersgata [[6. august]] [[2012]], etter at de tette gjerdene var tatt vekk{{Byline|Helge Høifødt}}
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=135171 ''Anbefaler bevaring av Høyblokka.'' Riksantikvarens nettsted, 11. oktober 2013.] Gjennomgår kriterier for vern og bygningenes og Regjeringsparkens verneverdi. Oppsummering og lenke til selve utredningen (pdf, 134 sider) (besøkt 11. oktober 2013)
* ''Arkitekt Erling Viksjø.'' Oslo, Norsk arkitekturmuseum, uten år. ISBN 82-91773-04-1. Gir mye informasjon om utvikling av naturbetongen og Regjeringskvartalets betydning i Viksjøs karriere.
* [http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Statsforvaltning/Beskrivelse_verneforslag_FAD.PDF ''Beskrivelse av verneforslag for regjeringskvartalet og Victoria terrasse. Høring av delplan av Landsverneplan for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) 22. juni 2010''. FAD og Statsbygg, 55 sider] (besøkt 27. juni 2013). Dokumentet inneholder mange gode bilder og detaljert tekst om bygningene, særlig om hva som er bevart av opprinnelig utforming (besøkt 25. mai 2014)
* [https://folk.universitetetioslo.no/toanders/ Bruk av stein i Regjeringskvartalet. Geologiprofessor Tom Andersens hjemmeside.] Se i venstre meny: Akersgata 59, Finansdepartementet, Grubbegata 1, Johan Nygaardsvolds plass, Møllergata 17, Teatergata 2 (besøkt 25. mai 2014)
* Ole Daniel Bruun: ''Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø.'' Kunnskapsforslaget, annen utgave 2008, side 50, 70, 210. ISBN 978-82-573-1945-8 (besøkt 27. juni 2013)
* Lars Elton: ''Regjeringskvartalet 1906-1996. The Government Administration Complex 1906-1996.'' Oslo: Statsbygg, 1996. 63 sider. Parallell norsk og engelsk tekst. Rikt bildemateriale fra interiørene. 
* Pål Henry Engh og [[Arne Gunnarsjaa]]: ''Oslo. En arkitekturguide.'' Oslo: Universitetsforlaget, 1984. ISBN 82-00-05961-8
* [http://harriet.nasjonalmuseet.no/regjeringsbygningen/index.html ''Erling Viksjø og Regjeringsbygningen''. Nasjonalmuseets nettutstilling med tekst og mange bilder av Høyblokken, eksteriør og interiørene] {{Wayback|url=http://harriet.nasjonalmuseet.no/regjeringsbygningen/index.html |date=20150210231727 }} (besøkt 27. juni 2013)
* [https://web.archive.org/web/20111115124548/http://www.statsbygg.no/Aktuelt/Tema/Fakta-om-Regjeringskvartalet-/ ''Fakta om regjeringskvartalet.'' Statsbyggs hjemmeside] (besøkt 27. juni 2013) 
* Arne Gunnarsjaa: ''Arkitekturguide for Norge.'' Oslo, Abstrakt, 2002, side 91-92. ISBN 82-7935-031-4
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/regjeringskvartalet/fem-forslag-til-nytt-regjeringskvartal.html?id=731746 ''Fem forslag til nytt regjeringskvartal'' (konseptvalgutredningen). Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, 27. juni 2013] (besøkt 27. juni 2013)
* [http://nb.ra.no/nb/delomrade.jsf?id=453#sections%20 ''NB! registeret.'' Riksantikvaren. Velg Oslo / Regjeringskvartalet i menyen.] Pek på kapitteloverskriftene under Innhold. (besøkt 27. juni 2013)
* ''[[Oslo byleksikon]]'', 2010-utgaven s. 42, 154-55, 461-62
* [http://www.regjeringen.no/pages/2250203/Oversikt-over-Statens-eigedommar.pdf ''Oversikt over statens eiendommer. Særskilt vedlegg til Prop. 1S (2009–2010)'' for FAD, side 196-7]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 27. juni 2013)
* Bjørn Sverre Pedersen: «Gatens arkitekturhistorie». I: ''Akersgaten''. Oslo, Tryggve Juul Møllers forlag, 1967, side 84-89 og 114-18 (Gamle regjeringsbygning) og 142-60 og 180-91 (Høyblokken)
* Geir Thomas Risåsen: ''Staten bygger''. Oslo, Forlaget Press / Statsbygg, 2003, side 34-43. ISBN 7547-113-3
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/rkv.html?id=670543 ''Regjeringskvartalets framtid''. Pressemelding fra Forbruker-, administrasjons- og kirkedepartementet, 26. januar 2012.] Inneholder linker til utredningene og bakgrunndokumentene som vil være beslutningsgrunnlag når regjeringen skal bestemme videre bruk og ev. riving av bygninger i Regjeringskvartalet. (besøkt 27. juni 2013)
* [https://web.archive.org/web/20111110213041/http://statsbygg.no/Aktuelt/Tema/Regjeringskvartalet-fra-R1-til-R6/ Lars Roede: ''Regjeringskvartalet: fra R1 til R6. Fra lånte lokaler i Dronningens gate til 170.000 kvm bygningsareal. Historien om Regjeringskvartalet.'' Foredrag 10. juni 2010. Statsbyggs hjemmeside] (besøkt 27. juni 2013). Basert på artikkelen har [[Lars Roede|Roede]] skrevet artikkelen «Bomebemål: Regjeringskvartalet.» I: ''Fremtid for fortiden'', 2-3/2011, side 34-45
* [[Erik Rolfsen]]: «Bygg for regjeringskontorer». I: ''Byggekunst'' 1-1959, s. 8. 
* Perann Sylvia Stokke: «Bygg for beslutninger.» I: Ulf Grønvold (red.): ''Hundre års nasjonsbygging. Arkitektur og samfunn 1905-2005.'' Oslo, Pax, 2005, side 100-102 (Gamle regjeringsbygning), 105-7 (Høyblokken), 109 og 111 (R5) og 111-12 (Regjeringsparken). ISBN 82-530-2758-3
* [[Erling Viksjø]]: «Det nye regjeringsbygget». I: ''Byggekunst'' 1-1959, s. 3-5.
* [[Hugo Lauritz Jenssen]] ''Høyblokken : en bygningsbiografi Forlaget Press 2013 ISBN 978-82-7547-577-8''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.regjeringen.no/regjeringskvartalet ''Regjeringskvartalet''. Temaside, Kommunal- og moderniseringsdepartementet] (besøkt 25. mai 2014)
* [https://web.archive.org/web/20120130051018/http://blogg.regjeringen.no/regjeringskvartalet/ ''Fremtidens regjeringskvartal''. Regjeringens blogg. FAD, 26. januar 2012.] Regjeringen opprettet 26. januar 2012 en blogg for å tilrettelegge for diskusjon om Regjeringskvartalets fremtid frem til 1. april 2012. Inneholder link til mange dokumenter om prosessen før regjeringen beslutter hva som skal skje med kvartalet (besøkt 27. juni 2013)
* [http://www.openstreetmap.org/?relation=1686281 Regjeringskvartalet i openstreetmap.org] (besøkt 27. juni 2013)
* [http://oslobilder.no/ oslobilder.no har mange bilder på søkeordene regjeringskvartalet, regjeringsbygningen, teatergata 2, møllergata 19, arne Garborgs, Grubbegata, keysers gate] (besøkt 19. august 2014)
* {{Cite web|url=http://digitaltmuseum.no/search?query=regjeringskvartalet&js=1&search_context=1&page=17 |title=DigitaltMuseum: Søk: 'regjeringskvartalet', 395 treff per desember 2013 |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=15. desember 2013}}
* [https://folk.universitetetioslo.no/toanders/ ''Geologien i sentrum - geologiske byvandringer i Oslo''. Geologiprofessor Tom Andersens nettsted] (besøkt 18. august 2014)

{{Terrorangrepet i Norge 2011}}

{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Oslo]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Norsk politikk]]
[[Kategori:Terrorangrepene i Norge 2011]]
[[Kategori:Erling Viksjø]]