Redigerer Regjeringsadvokaten

{{Infoboks myndighet
| navn = Regjeringsadvokaten
| forkortelse = 
| bilde = Coat of Arms of Norway.svg
| bildestørrelse = 70px
| type = [[Forvaltningsorgan]]
| virkeområde = [[Norge]]
| etablert = [[1816]]<ref>[http://www.regjeringsadvokaten.no/nb/historikk Historikk om Regjeringsadvokaten]{{Død lenke}}</ref>
| opphørt = 
| ledertittel = Regjeringsadvokat
| leder = [[Fredrik Sejersted]]
| hovedkontor = [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet&nbsp;19]], [[Oslo]]
| eier = [[Statsministerens kontor]]
| misjon = 
| tjenester = 
| fokus = 
| motto = 
| budsjett = 
| ansatte = 59 (2015)<ref>{{Forvaltningsdatabasen|0:2}}</ref>
| nettside = [http://www.regjeringsadvokaten.no/ regjeringsadvokaten.no]
| fotnoter = 
}}
'''Regjeringsadvokaten''' er den norske statens advokatkontor i sivile saker. Embetet er [[prosessfullmektig]] for staten i rettssaker og bistår regjeringen og departementene i rettslige spørsmål. 

Regjeringsadvokaten er organisert som én sentral instans med kontor i [[Oslo]] under ledelse av en regjeringsadvokat. Fra 2015 [[Fredrik Sejersted]] <ref>{{Kilde www |url=http://www.regjeringsadvokaten.no/index.php/home/hvem-er-regjeringsadvokaten |tittel=Hvem er Regjeringsadvokaten |besøksdato=2015-04-03 |arkiv-dato=2015-04-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150407132844/http://www.regjeringsadvokaten.no/index.php/home/hvem-er-regjeringsadvokaten |url-status=yes }}</ref>. Embetet er administrativt underlagt [[Statsministerens kontor]].

Regjeringsadvokatens saksfelt omfatter alle områder av statens virksomhet med unntak av straffesaker. Eksempler på saker som omfattes av Regjeringsadvokatens kompetanse er domstolskontroll ved utøvelse av offentlig myndighet (skatt, trygd, konsesjoner, ekspropriasjon mv.), erstatningssaker, eiendomssaker, saker vedrørende arbeids- og tjenesteforhold med videre ([[Tvistemål|sivile saker]]).

Hoveddelen av advokatenes tid går med til å forberede og føre rettssaker for domstolene. Regjeringsadvokatens advokater opptrer på alle nivåer i norske domstoler, og i internasjonale domstoler som [[Den europeiske menneskerettsdomstol]] i [[Strasbourg]] og [[EFTA-domstolen]] i [[Luxembourg]].

Regjeringsadvokatembetet ble opprettet like etter at Norge fikk egen grunnlov i 1814. Den første regjeringsadvokat tiltrådte i 1816. Han fikk sin instruks [[9. april]] [[1816]] og samlet under seg de oppgavene som tidligere hadde vært fordelt på fire instanser, nemlig kammeradvokaten, generalfiskalen, sjøkrigsprokurøren og tollprokurøren. Regjeringsadvokaten skulle føre saker på regjeringens eller departementenes vegne, innberette dommene til de respektive departementene og avgi sin vurdering med hensyn til eventuell appell, og endelig levere juridiske uttalelser til regjering eller departement. Man forutsatte at Regjeringsadvokaten ved siden av sine embetsplikter drev egen privat sakførervirksomhet.

Selv om Regjeringsadvokaten således var prosessfullmektig for de norske statsmyndigheter, var likevel hans embetsdistrikt fra starten av begrenset til de landsdeler som tidens kommunikasjonsmidler gjorde praktisk mulig. Utenfor de områdene der han var forpliktet til å møte personlig, kunne han opptre via «kommisjonærer». Distriktet ble gradvis større, men ennå så sent som ved embetsinstruksen av 1939 ble Regjeringsadvokaten fritatt for å føre saker ved [[Hålogaland lagmannsrett]] og ved by- og herredsrettene i [[Nord-Trøndelag]], [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. Først ved den nye instruksen i 1962 ble denne ordningen fjernet. Regjeringsadvokaten ble embetsmann og mistet retten til å drive egen sakførerpraksis. Det ble nå også slått fast at han ikke måtte utføre arbeid for Stortinget eller institusjoner under dette. {{Tr}}

I begynnelsen av 1962 var det en regjeringsadvokat og fire-fem ansatte advokater. Embetet har vokst jevnt og trutt. Ved årtusenskiftet var det ca. 35 advokater ved embetet. I dag er det ca. 50 advokater og advokatfullmektiger. Siden 1962 har totalt over 200 advokater vært ansatt en lengre eller kortere periode hos Regjeringsadvokaten. 

Ansettelse hos Regjeringsadvokaten - "RA" - anses som karrierefremmende. Svært mange er blitt partnere i de store advokatfirmaene. Over 20 er senere blitt høyesterettsdommere. Ni av dagens høyesterettsdommere har tidligere vært ansatte hos Regjeringsadvokaten. Men ingen av dem har gått "direkte"; samtlige har hatt andre stillinger på veien til Høyesterett.

== Listen over regjeringsadvokater ==
*[[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre]] 1816–1820
*[[Jonas Anton Hielm]] 1820–1825
*[[Niels Aars]] 1822–1830
*[[H. C. Petersen]] 1830–1837
*[[Frederik Stang]] 1837–1839
*[[Eskild Bruun]] 1839–1842
*[[I. W. Skjelderup]] 1842–1859
*[[Bernhard Dunker]] 1859–1870
*[[Hans Christian Grønn]] 1870–1873
*[[Christian Lasson]] 1873–1893
*[[Johannes Bergh (1837–1906)|Johannes Bergh]] 1893–1904
*[[Karl Lous]] 1904–1917
*[[Annæus Johannes Schjødt|Annæus Schjødt]] 1917–1923
*[[Kristen Johanssen]] 1924–1939
*[[Valentin Voss]] 1939–1941
*[[Henning Bødtker]] 1945–1962
*[[Hans Methlie Michelsen]] 1962–1972
*[[Bjørn Haug]] 1972–1993
*[[Sven Ole Fagernæs]] 1993–2015
*Bård Tønder (konstituert, 1998–2002 og 2005)
*[[Fredrik Sejersted]] 2015–

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}
{{Regjeringsadvokaten}}

[[Kategori:Norske regjeringsadvokater|*]]
[[Kategori:Norske statlige myndigheter]]
[[Kategori:Rettsvitenskap i Norge]]
[[Kategori:Etableringer i 1816]]