Redigerer Regensen

[[Fil:Regensen.jpg|thumb|Regensen ca. [[1840]] med [[Rundetårn]] i bakgrunnen og [[lindetre]]et foran.]]
[[Fil:Regensengaard2.jpg|thumb|Samme gårdsplass i vår tid.]]
[[Fil:Kbh_Studentenwohnheim_1.jpg|thumb|Regensen sett fra gaten.]]
'''Regensen''' ([[latin]]sk navn: ''Collegium Regium'', det kongelige kollegium, men oftest kalt ''Collegium Domus Regiæ'', det kongelige hus' kollegium) er et [[kollegium]] for studenter ved [[Københavns Universitet]] og [[Danmarks Tekniske Universitet]], med adressen Store Kannikestræde 2 ved [[Rundetårn]] i [[København]].

== Eldre tid ==
Regensen ble innviet 1. juli [[1623]], og er dermed Københavns nesteldste, bare overgått av [[Valkendorfs Kollegium]] fra [[1588]]. Regensen ble opprinnelig drevet av «Kommunitetet», et [[legat]] stiftet i 1569 av [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]] og bestyrt av universitetet for å forsørge 100 flinke og verdig trengende studenter. I starten inkluderte dette bare mat og underhold. I [[Christian IV]]s tid ble underholdet utvidet til å omfatte innkvartering av studentene, da kongen fikk reist Regensen som hybelhus.<ref>[https://www.regensianersamfundet.dk/kommunitetet/ «Kommunitetet»]</ref> Regensen ble delvis gjenoppført etter [[Københavns brann i 1728]].

Opprinnelig ble det servert to [[måltid]]er for dagen, hver gang 3-4 retter servert kl 10 og kl 17. Til maten ble det drukket tynt øl, bortsett fra fire ganger i året da det ble servert «sterktøl». Under måltidene var det bare lov å snakke [[latin]] eller [[gresk]]. Det var høytlesning og obligatoriske øvelser i akademisk diskusjon. Bare i drapssaker var lærere og studenter underlagt byens [[jurisdiksjon]]. I andre saker var domfellelse overlatt til universitetets høyeste organ som disponerte sin egen fengselskjeller, selv om den strengeste straffen de rådet over, var utvisning og tap av akademisk [[borgerskap]]. Da studenten Amphion nordbagge (''nordbagge'' = nordmann) som kom fra [[latinskole]]n i [[Trondheim]], la seg i sengen til en københavnsk krovertinne i fylla så hun måtte slåss med ham, ble ikke universitetets straff for dette [[voldtekt]]sforsøket annet enn bortvisning inntil videre (ikke permanent utvisning). Noen gjenopptakelse av studiene ble det likevel ikke på Amphion.<ref>[[Atle Næss]]: ''Det glemte århundre'' (s. 92), Gyldendal, Oslo 2022, ISBN 978-82-05-57306-2</ref>

I København hadde man likbærer[[laug]] så langt tilbake som 1625. Det autoriserte lauget vegret seg likevel for å bære døde under [[Pesten i 1710–1713|byllepesten i 1711]]. I stedet ble studentene satt inn av kongen, og skaffet seg dermed [[privilegium]] fra 1714 på all likbæring i København, noe som i bortimot 150 år var studentenes viktigste inntektskilde. Frem til 1792 bar studentene selv de døde, deretter satte de bort arbeidet til andre, men overskuddet gikk fremdeles i studentenes kasse. Privilegiet ble opphevet ved [[kongelig resolusjon]] 7. juli 1859. Fra da av overtok [[magistrat]]en byens begravelser.<ref>{{Kilde www |url=https://rundetaarn.1642.dk/wp-content/uploads/2015/05/1838-Ligb%C3%A6rerne-i-K%C3%B8benhavn-med-bet%C3%A6nkning-ang.-Ligb%C3%A6rerlauget-af-prof.-Hohlenberg.pdf |tittel=Professor Hohlenberg: «Likbærerne i København» |besøksdato=2022-11-17 |arkiv-dato=2020-09-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200924135747/https://rundetaarn.1642.dk/wp-content/uploads/2015/05/1838-Ligb%C3%A6rerne-i-K%C3%B8benhavn-med-bet%C3%A6nkning-ang.-Ligb%C3%A6rerlauget-af-prof.-Hohlenberg.pdf |url-status=yes }}</ref>

«Deponeringen» var innvielsesseremonien, der nye studenter angivelig ble renset for ungdommens «dyriske vesen» for å kunne opptas som akademiske borgere. Studenten fikk narrelue eller horn på hodet, pukkel på ryggen og rvehale bak. Med ansiktet innsmurt med fett og sverte måtte han høre på en tale om ungdommens dyriske vesen, ble jult opp, ansiktet vasket med skittent vann og håret klippet med en tresaks og strødd med høvelspon. Han betalte så de som hadde mishandlet ham fire skilling om han var fattig, åtte skilling om han var bemidlet. Det stod ham da fritt å løpe ut i byen og stelle i stand bråk som en siste runde med «dyrisk vesen».<ref>Atle Næss: ''Det glemte århundre'' (s. 93-94)</ref>

Regensen har alltid vært bebodd av 100 studenter, samt en såkalt «prost» eller «regensprost» som underviser ved ett av Københavns Universitets [[Fakultet (utdanning)|fakultetet]]. Regensianerne har tradisjon for å forene seg i såkalte «vekkerforeninger». På generalforsamlingen velges beboerne til arbeidsoppgaver, de såkalte «[[embete]]r». Et slikt embete er f.eks. «klokkeratet». Studenter ved Københavns Universitet og DTU med to gjennomførte årsverk og et karaktergjennomsnitt på 6,6 på 7-trinnsskalaen eller over, kan opptas etter prioritering av et utvalg.

Regensens [[landemerke]] er det gamle [[lindetre]]et i gården, «frk. Lind», noe som feires ved tilbakevendende begivenheter, spesielt «Lindefrokosten» på fødselsdagen hennes (plantet av «regensprosten» Hviid 12. mai [[1785]]). En annen tradisjon er foredragsserien «Slåbrok», kalt slik fordi beboerne tidligere stilte i [[slåbrok]] i kollegiets [[bibliotek]].<ref>[https://uniavisen.dk/som-traditionen-foreskriver/ Alex Kostrov: «Som tradisjonen foreskriver»]</ref>

Regensen ble [[fredet]] i 1918.<ref>[https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=3101667 Fredningssag / Regensen, Store Kannikestræde 2] fra [[Kulturarvsstyrelsen]] (besøkt 22. juni 2014)</ref> Færøyenes flagg, ''[[Merkið]]'', ble tegnet på Regensen i april 1919 av tre færøyiske studenter: Jens Oliver Lisberg, Janus Øssursson og Pauli Dahl.<ref>[https://kalendarium.tripod.com/Faroe_Islands_flagetsdag.htm Færøyenes flaggdag]</ref>

== Nyere tid ==
Fra [[1971]] fikk også kvinnelige studenter innpass, «den største sosiale omveltning i Regensens historie».<ref>[https://issuu.com/druderasmussen/docs/kvinder_k_n_og_regensen Drude Rasmussen: ''Kvinner, kjønn og Regensen'' (s. 5)]</ref> I [[1983]] ble Kommunitetet nedlagt ved opprettelsen av «Københavns Universitets Kollegiesamvirke av 1983». Først da, i 1983, ble det innført husleie, ettersom Regensen ble opprettet med tanke på trengende studenter.

[[Skuespill]]et ''Genboerne'' (= Naboene) har livet i Regensens nabolag som ramme, og ble filmatisert i [[1939]].<ref>[https://www.imdb.com/title/tt0031361/ ''Genboerne'', IMDb]</ref>

== Sønner av den røde gård ==
En rekke kjente dansker har bodd på Regensen.
{{kolonner}}
* [[Ole Borch]] (1626–90), kjemiker, [[Borchs Kollegium]]s stifter
* [[Thomas Kingo]] (1634–1703), biskop og salmedikter
* [[Hans Gram]] (1685–1748), kgl. historiograf, leder av Det kgl. Bibliotek
* [[Hans Adolph Brorson]] (1694–1764), biskop og salmedikter
* [[Steen Steensen Blicher]] (1782–1848), forfatter og prest
* [[Rasmus Rask]] (1787–1832), språkmann
* [[Poul Martin Møller]] (1794–1838), forfatter og filosof
* [[Christian Winther]] (1796–1876), dikter
* [[Andreas Peter Berggreen]] (1801–1880), komponist, skaper av den firstemmige studentsang
* [[Johan Nicolai Madvig]] (1804–86) filolog og politiker
* [[Rasmus Nielsen (filosof)|Rasmus Nielsen]] (1809–84), filosof, professor, dr. phil.
* [[Ditlev Gothard Monrad]] (1811–1887), biskop og teolog, konseilpresident
* [[Carl Eduard Rotwitt]] (1812–60), liberal politiker, konseilpresident
* [[Carl Ploug]] (1813–94), digter, redaktør, politiker
* [[Japetus Steenstrup]] (1813–97), zoolog og oldgransker
* [[Jens Christian Hostrup]] (1818–92), dikter og prest
* [[Viggo Hørup]] (1841–1902), politiker og journalist, medgrunnlægger av [[Politiken]]
* [[Hugo Hørring]] (1842–1909), departementssjef, konseilpresident (Højre)
* [[Ernst von der Recke]] (1848–1933), dikter og filolog
* [[Niels Finsen]] (1860–1904), mediciner, [[nobelpris]]tager
* [[Vilhelm Buhl]] (1881–1954), sosialdemokratisk statsminister
* [[Carl Roos]] (1884–1962), germanist, professor, dr. phil.
* [[Tage Kemp]] (1896–1969), lege og arvebiolog
* [[Kaj Barr]] (1896–1970), iranist, professor, dr. phil. h.c.
* [[Kaj Munk]] (1898–1944), prest og dikter
* [[Knud Hansen (teolog)|Knud Hansen]] (1898–1996), høyskolemann, dr. theol. h. c.
* [[Jørgen-Frantz Jacobsen]] (1900–38), historiker og forfatter
* [[Regin Prenter]] (1907–90), teolog, professor, dr. theol.
* [[Jens Otto Krag]] (1914–78), sosialdemokratisk statsminister
* [[K.B. Andersen]] (1914–83), sosialdemokratisk minister, formann for Folketinget
* [[Knud Togeby]] (1918–74), romanist og litteraturkritiker, professor, dr. phil.
* [[Simon Spies]] (1921–1984), reisekonge
* [[Erik Amdrup]] (1923–1998), kirurg og forfatter
* [[Mogens Glistrup]] (1926–2008), politiker og advokat

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
*[http://www.regensen.dk Regensens hjemmeside]
*[http://www.regensianersamfundet.dk/wp-content/uploads/2020/12/Regensen2020B5web.pdf Tidsskriftet ''Regensen]

{{Portal|Danmark}}
{{koord|55|40|52|N|12|34|30|E|type:landmark_region:DK|vis=tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Boligbygninger i København]]
[[Kategori:Fredete byggverk i København]]