Redigerer Refsvika

{{koord|67|50|56|N|12|50|46|E|vis=tittel}}
'''Refsvika''' var et [[fiskevær]] i [[Moskenes]] kommune i [[Nordland]]. Stedet ligger på vestsida av den sørvestlige delen av [[Moskenesøya]].

I dag er det ingen bosatte på vestsida («yttersida») av Moskenesøya, men fram til rundt 1950 var det flere små bygder og gårder i bukter og viker på den sida av øya. Refsvika var den nest sørligste av disse bygdene, og hadde i 1900 22 innbyggere. Folketallet økte til 38 i 1939.

Historien til Refsvika og naboværet [[Helle (Moskenes)|Helle]] henger til en viss grad sammen. De to stedene var de eneste på Moskenesøyas ytterside som det gikk an å drive fiske fra - bygdene lengre nord på yttersida hadde for dårlige havneforhold og for sterk brottsjø. Først fra slutten av 1920-tallet ble det drevet vinterfiske ([[Lofotfisket]]) fra Refsvika og Helle. I 1939/40 ble det gjort undersøkelser med tanke på å få bygd bedre havn på et av de to stedene, men ingen planer om dette ble realisert. Da Helle fikk [[radiotelefon]]forbindelse med [[Sørvågen radio]] i 1928, ble det bygd ei vanlig [[telefon]]linje videre til Refsvika. På slutten av 1940-tallet fikk Refsvika og Helle strømaggregater som ga bygdene elektrisk lys, men det ble aldri bygd noen fast elektrisitetsforsyning til disse bygdene.

I oktober 1949 ble det sendt en felles søknad fra Refsvika og Helle til Moskenes kommune om økonomisk støtte til å flytte. Kommunen viste forståelse for søknaden, men sendte den videre til [[Fiskeridepartementet]]. Departementet valgte å kjøre saken som en prinsipiell prøvesak, og [[Stortinget]] behandlet dermed spørsmålet om å gi fraflyttingsbidrag til Helle, Refsvika, [[Ånstad (Moskenes)|Ånstad]] og [[Hermannsdalen]] i [[Lofoten]], [[Øyfjordvær]] i [[Troms]] og [[Syltefjorden (Båtsfjord)|Syltefjord]] i [[Finnmark]]. Stortinget bevilget 100 000 kroner til fraflyttingen av Helle og Refsvika. Den endelige summen ble 76 000 kroner, som ble fordelt som lån til 15 søkere.

Ved utgangen av 1950 var det bare én familie igjen i Refsvika, og de flyttet våren 1951. Av de 15 familiene som fikk lån for å flytte fra Refsvika og Helle flyttet 11 til [[Sørvågen]]. Ved fraflyttingen fra Refsvika og de andre stedene på yttersida ble hus og [[naust]] revet og tatt med for å bygges opp igjen der folk så slo seg ned, og dermed sto bare hus[[tuft]]er og [[båtstø (båt)|båtstø]]er igjen.

I Refsvika ligger den 50 meter høye [[Kollhellaren]] (Refsvikhula) med gamle [[hulemaleri]]er. Da Refsvika var bebodd, søkte gjerne kyrene fra bygda inn i hula når det var dårlig vær. Hula, som er en del av [[Lofotodden nasjonalpark]], er vernet, og det er kun lov å besøke den sammen med godkjent guide.<ref>[http://www.lofoten-info.no/nasjonalpark/Nasjonalparken.pdf Lofotodden nasjonalpark - Forstudium til konsekvensanalyse] (s. 51) (2012)</ref>

== Litteratur ==
*Gro Røde: ''På et berg eg kalla mett - Hverdagsliv og fraflytting Lofotodden 1900-1950''. Orkana Forlag, Stamsund 1994. ISBN 82-91233-04-7

== Kilder ==
*''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012400011 På et berg eg kalla mett]'' (digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])
<references/>

== Eksterne lenker ==
*[http://turliv.no/lofoten/refsvika.html Bent Svinnung: Refsvika (Moskenesøy)]
*[http://turliv.no/lofoten/03rundtur.html Bent Svinnung: Ydmyk på Yttersia]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fiskevær i Nordland]]
[[Kategori:Bosetninger i Moskenes]]
[[Kategori:Tidligere bosetninger i Nordland]]