Redigerer Reformasjonen i Norge

: ''Denne artikkelen omhandler reformasjonen i Norge. For å lese om reformasjonen generelt, se [[Reformasjonen]].''
[[Fil:Christian III of Denmark.jpg|thumb|[[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]], Norges første protestantiske konge.]]
'''Reformasjonen i Norge''' var [[Danmark-Norge]]s brudd med [[den romersk-katolske kirke]] i [[1536]]–[[1537]]. [[Reformasjonen]] ble innført i Norge samtidig som landet ble et [[lydrike]] under [[Danmark]]. I Norge fantes det ingen folkelige [[luthersk]]e bevegelser, slik som i Danmark og [[Sverige]]. Den [[protestantisk]]e kong [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] kunne innføre reformasjonen i Danmark etter sin seier i den danske tronstriden [[Grevefeiden]], og dermed måtte Norge følge etter. Reformasjonen markerer vanligvis slutten på [[middelalderen]] i Norge.

== Bakgrunn ==
=== Reformasjonen i Europa ===
Reformasjonen er et av de store vendepunktene i europeisk historie, og førte til at den vestlige kristenhet ble delt i to; den [[katolske]] og den [[protestantiske]]. [[Martin Luther]], som slo opp de [[95 teser om avlatens kraft|95 tesene]] om [[avlatshandel]]en på [[Wittenberg]] kirke i [[1517]], stod i en lang tradisjon av kritikk mot kirken. Det hadde allerede vært flere reformatorer i Europa, for eksempel [[John Wyclif]] og [[Jan Hus]]. Luthers suksess skyldtes imidlertid i stor grad det at han ville gi de verdslige fyrstene myndighet over kirken, religionsutøvelsen og kirkelig eiendom. Dette var fristende for mange av de europeiske kongene. I flere land, også i Norge, hadde det gjennom hele middelalderen foregått en kamp mellom kongemakten og [[geistlighet]]en om hvem som skulle ha kontroll over kirken. Et kjent eksempel er kong [[Sverre Sigurdsson]]s konflikt med erkebiskop [[Eirik Ivarsson]], som endte med at Sverre ble [[Ekskommunikasjon|bannlyst]] i [[1198]]. De europeiske kongenes ønsker om makt over kirken er likevel ikke den eneste forklaringen på reformasjonens gjennomslag; dette var også en bred folkelig bevegelse i mange land. I Norge var det, trolig på grunn av landets avsidesliggende geografiske plassering, ingen slike bevegelser eller forkjempere for reformasjon.<ref name="NH_sandmo">Norgeshistorie.no, [[Erling Sandmo]], «[http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/religion-og-verdensbilder/1110-reformasjon-og-statskirke.html Reformasjon og statskirke]» Hentet 2. desember 2016</ref>

=== Den katolske kirke i Norge ===
{{Utdypende|Den katolske kirke i Norge}}
På begynnelsen av 1500-tallet var kirken den største organisasjonen i Norge, og bestod av elleve [[bispedømme]]r; fem på fastlandet og seks på øyene i vest ([[Orknøyene]], [[Færøyene]], [[Shetland]], [[Grønland]] og [[Island]]). Kirken var også den største jordeieren i Norge, og eide nesten halvparten av alle eiendommene i landet. Den største kirkefesten var [[Olsok]], og [[Nidaros]] var et viktig [[valfartssted]] for [[pilegrim]]er fra hele Europa. I [[1380]] døde den siste kongen av den gamle norske kongeslekten, [[Håkon VI Magnusson]], og kongen over Norge var etter det bosatt i [[København]]. Uten en egen norsk konge ble kirken også den viktigste politiske institusjonen i landet. [[Erkebiskopen i Nidaros]] var også leder av [[det norske riksrådet]].<ref name=NH_Rian>Norgeshistorie.no, [[Øystein Rian]]. [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1115-katolisismen-i-norge-pa-1500-tallet.html Katolisismen i Norge på 1500-tallet]. Hentet 2. desember 2016</ref>

== Reformasjonen innføres i Norge ==
=== Riksrådet og erkebiskopen ===
[[Fil:Olav Engelbrektssons 1527 Seal.jpg|thumb|[[Olav Engelbrektsson]]s segl. Erkebiskopen var den fremste motstanderen av innføringen av reformasjonen i Norge.]]
Den siste norske erkebiskopen og formann i riksrådet, [[Olav Engelbrektsson]], var Norges mektigste mann. Han innkalte til det siste norske riksrådsmøtet, ved [[Bud]] i [[Fræna]] høsten [[1533]]. Her diskuterte riksrådet kongevalget. Danmark og Norge var i middelalderen [[valgkongedømme]]r, det vil si at kongen måtte bli valgt av riksrådet. Kong [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik I]] var død, og i Danmark pågikk [[Grevefeiden]], en konflikt om hvem som skulle bli dansk konge; Frederiks eldste sønn Christian (senere kong [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]]) eller hans yngste sønn [[Hans den eldre|Hans]]. Christian var [[lutheraner]], og den danske geistligheten ønsket derfor heller den mindreårige Hans som konge. Konflikten gjorde at kongevalget i Danmark ble utsatt, og i Norge ble Olav Engelbrektsson og resten av riksrådet også enige om at de ville utsette kongevalget til de så hva som hendte i Danmark. Christian gikk av med seieren, og erkebiskopen tok opp kampen for norsk selvstendighet. Olav hadde vært gjennom en langvarig konflikt med [[lensherre]]ne, blant annet [[Vincens Lunge]], og erkebiskopen levde nå farlig. Han håpet på hjelp fra den katolske [[Karl V av Det tysk-romerske rike]], men støtten kom aldri, og Olav måtte rømme landet.<ref>Norgeshistorie.no, [[Hans Jacob Orning]]. [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/religion-og-verdensbilder/1013-et-regime-foran-undergangen-.html Et regime foran undergangen] Hentet 2. des. 2016</ref>

1. april [[1537]] flyktet erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] ut [[Trondheimsfjorden]], og etterlot [[St. Olavs skrin]] på [[Steinvikholm]]. Flere år med tronstridigheter i [[Danmark]]-[[Norge]] kombinert med almenneuropeiske religionsbrytninger, hadde dratt erkebiskopen inn i en maktkamp han til slutt hadde tapt. Erkebiskopens ferd fra [[Nidaros]] markerte derfor slutten for den katolske kirkes tid i [[Norge]]. Olav Engelbrektsson var imidlertid ikke ferdig med sitt politiske spill. Som sin siste kjente gjerning på norsk jord gikk erkebiskopen og hans menn i land på [[Austrått]] på [[Ørland]]. Her plyndret de [[herregård]]en til adelskvinnen [[Ingerd Ottesdatter]], svigermor til Vincens Lunge og en kvinne som i årene frem mot reformasjonen hadde fremstått som en av erkebiskopens fremste motstandere. Denne mektige kvinnen og hennes rolle i det politiske spillet i reformasjonsårene er utgangspunktet for Reformasjonsprosjektet – Austrått 1537<ref>[https://web.archive.org/web/20110901100701/http://web.me.com/danandersson/Reformasjonen/Velkommen.html Reformasjonsprosjektet – Austrått 1537]</ref>,som arrangeres i regi av Ørland Kultursenter<ref>[http://orlandkultursenter.no Ørland Kultursenter]</ref> på [[Brekstad]] i [[Ørland kommune]].

=== Reformasjonen innføres ===
[[Fil:Christian den Tredjes våben - Binck 1550.png|thumb|left| Den første dansk-språklige [[bibelen]] fra 1550, med [[Christian III av Danmark og Norge|Christian IIIs]] våpen med [[Riksvåpenet|Norges løve]] i hovedskjoldets andre felt.]]
Kong Christian III ble valgt til norsk konge høsten 1536. I hans [[håndfestning]] står følgende om den nye kirkeordningen:<ref name="NH_sandmo"/>
{{sitat|Bispene som her uti riket er, [har] til denne dag … stått imot Guds ord og evangelium, og forhindret det, at det er blitt prediket klart for den menige allmue … Og etterdi at biskopene nå er avsatt og fjernet, så vil dog behov gjøres at det tilsettes noen meget vise og lærde menn som skulle kontrollere at alle sokneprester over hele riket prediker og lærer det menige folket Guds ord og evangelium.}}
Med Christian III som konge ble både det norske indre selvstyret; riksrådet, og den katolske kirken avskaffet. Kongen [[Konfiskasjon|konfiskerte]] kirkegodset, kirkene og kostbarhetene, mens helgenbilder, arkiv og bøker ble ødelagt ([[ikonoklasme]]). De som forkynte katolsk lære risikerte forfølgelse, hets og strenge straffer som pisking og brenning.<ref name=NH_Rian/> Samtidig lot Christian III sogneprestene forbli i stillingene sine. De fire første [[superintendent]]ene i sine respektive [[stift]] hadde dessuten bakgrunn fra den katolske kirken. Dermed var Christian III til en viss grad også forsiktig med innføringen av reformasjonen i Norge, for ikke å opprøre befolkningen.

== Etter reformasjonen ==
[[Fil:Ihs-logo.svg|thumb|[[Emblem]] for Jesuittordenen, [[katolsk orden]] grunnlagt i [[1534]] av [[Ignatius av Loyola]] og stadfestet av [[pave]]n i [[1540]]. Flere av nordmennene som ønsket en [[motreformasjon]] var jesuitter.]]
Blant folk flest tok det likevel lang tid før den nye troen sank inn. Folk reagerte med motvilje over å bli tvunget til å slutte med sitt vante religiøse liv. I opptil 200 år etter innføringen av reformasjonen fortsatte folk å be [[helgen]]er om forbønn, og i mange år fantes det en katolsk «undergrunnskirke» av både prester og lekfolk. Flere unge norske menn dro til universiteter i katolske land, særlig til [[jesuittene]], og blant disse ble flere lutherske prester som var katolikker i hemmelighet. Et eksempel er [[Christoffer Hjort]], som ble landsforvist i [[1613]]. Jesuittordenen var ledende i [[motreformasjonen]], og også i Norge og Norden ble det forsøkt å gjeninnføre katolisismen. Den mest kjente jesuitten i Norge er [[Laurids Nielsen]] fra [[Tønsberg]], populært kalt «Kloster-Lasse». Også han ble landsforvist. I [[1624]] ble det innført [[dødsstraff]] for katolske [[munk]]er.<ref name=NH_Rian/> Pilegrimsvandringer, blant annet til [[Røldal stavkirke]] og [[krusifiks]]et der, etter katolsk tradisjon fortsatte lenge etter reformasjonen og skal ha forekommet så sent som 1850. Metafysiske forestillinger fra katolsk tid levde videre i folket. Umiddelbart etter reformasjonen var det omfattende protester mot utskifting av prester, mot fjerning av utsmykning i kirkene og fjerning av sidealter. Det skal også ha forekommet drap på prester. Historiker Henning Laugerud mener ''[[Draumkvedet]]'' er en motreformatisk reaksjon.<ref>Nicolaysen, Bjørn Kvalsvik: Den tapte soga (anmeldelse av H. Laugerud: ''Reformasjonen uten folk. Det katolske Norge i før og etterreformatisk tid.''). ''Dag og Tid'', 1. mars 2019, s. 31.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/reformasjonen Reformasjonen], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1115-katolisismen-i-norge-pa-1500-tallet.html Katolisismen i Norge på 1500-tallet], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/religion-og-verdensbilder/1110-reformasjon-og-statskirke.html Reformasjon og statskirke], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/religion-og-verdensbilder/1121-etter-reformasjonen-konfesjonaliseringa.html Etter reformasjonen: konfesjonaliseringa], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1122-synd-og-kyrkjestraff-etter-reformasjonen.html Synd og kykjestraff etter reformasjonen], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/kommunikasjon-og-kunnskap/1107-skolen-i-det-lutherske-norge.html Skolen i det lutherske Norge], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Reformasjonen]]
[[Kategori:Kirkehistorie]]
[[Kategori:1500-tallet i Norge]]
[[Kategori:Hendelser på 1500-tallet]]
[[Kategori:Norsk religionshistorie]]