Redigerer Reform 97

'''Reform 97''' var en [[grunnskole]]reform som ble iverksatt av regjeringen [[Brundtland III]], under daværende utdanningsminister [[Gudmund Hernes]].<ref name=":0">[http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/regjeringen-brundtland-iii/kuf/veiledninger/1996/Reform-97-Dette-er-grunnskolereformen.html?id=87403 Dette er grunnskolereformen - dokumentet utgitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet den 14.11.1996]</ref> Reformen trådte i kraft i august 1997. Reformen innebar en endring av grunnskoleløpet fra ni til ti år, og en endring i skolestart fra syv til seks års alder. Andre sentrale momenter i reformen, var innføring av [[Skolefritidsordning|skolefritidsordningen]] og et nytt [[læreplanverk]].<ref name=":0" /> 

Under Reform 97 ble det tiårige grunnskoleløpet delt i tre trinn, med småskoletrinnet (1. til 4. klasse), mellomtrinnet (5. til 7. klasse) og ungdomstrinnet (8. til 10. klasse).<ref name=":0" /> Denne inndelingen ble senere endret til to trinn, med innføringen av [[Kunnskapsløftet]] i 2006.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kunnskapsløftet|url=http://snl.no/Kunnskapsl%C3%B8ftet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-08-26|besøksdato=2020-10-26|språk=nb}}</ref>

Reform 97 ble gradvis innført over en treårsperiode, fra 1997 til 1999.<ref name=":0" />

== Enhetsskolen ==
Reform 97 bygger på prinsippet om «[[Enhetsskolen i Norge|enhetsskolen]]».<ref name=":0" /> I begrepet ligger at alle norske barn og unge, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger, har rett på samme opplæring i grunnleggende kunnskaper. Formålet er å gi hele befolkningen den samme «grunnkvalifiseringen», og dermed også de samme mulighetene for å kunne lykkes senere i livet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=enhetsskole|url=http://snl.no/enhetsskole|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2020-10-26|språk=nb}}</ref> I veiledningen til Reform 97 står det: «Grunnskolen skal gi en likeverdig og tilpasset opplæring for alle i et samordnet skolesystem bygd på det samme læreplanverk».<ref name=":0" />

== Bakgrunnen for reformen ==
Reform 97 ble utarbeidet som et svar på utfordringer forbundet med den øvrige samfunnsutviklingen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.utdanningsnytt.no/skolestart/slik-svarer-gudmund-hernes-pa-kritikken-av-reform-97/177397|tittel=Slik svarer Gudmund Hernes på kritikken av Reform 97|besøksdato=2020-10-26|dato=2017-08-15|fornavn=Hans|etternavn=Skjong|språk=no|verk=www.utdanningsnytt.no}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2003-16/id147077/|tittel=NOU 2003: 16|besøksdato=2020-10-26|dato=2003-06-16|fornavn=Utdannings-og|etternavn=forskningsdepartementet|språk=no|verk=045001-020003}}</ref> Levekårene for særlig de minste barna hadde endret seg mye, og en økende andel aleneforsørgere, en økende andel kvinner i arbeidslivet, samt økende mediepress rettet mot barn og unge, skapte en bekymring for at barn levde stadig «fjernere fra de voksnes verden».<ref name=":1" /> I tillegg hadde Norge fått en økende [[innvandrer]]befolkning. En tidligere skolestart kunne motvirke forskjeller i læringsevne på bakgrunn av ulike oppvekstvilkår og sosial bakgrunn. Barn med innvandrerbakgrunn skulle sikres et norskspråklig miljø og tilpasset opplæring, fra ett år tidligere. Frem til da hadde skoleforberedende tiltak i barnehagene vært frivillige, og med en tidligere skolestart kunne man sikre at alle barn fikk de samme vilkårene.  

Som svar på de ulike samfunnsutfordringene, skulle Reform 97 bestå av «en barnereform, en familiereform og en skolereform».<ref>{{Kilde www|url=https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2018/08/lek-vi-kan-lare-av/|tittel=Lek til å lære av|besøksdato=2020-10-26|dato=2018-08-20|fornavn=Gudmund|etternavn=Hernes|språk=no|verk=BI Business Review}}</ref> Disse kom til uttrykk på følgende måte:<ref name=":0" />
* Skolereformen: Skolestart fra seks år og innføring av nytt læreplanverk for opplæring i en tiårig grunnskole.
* Barnereformen:  Grunnskolen fikk medansvar for å gi barna gode oppvekstvilkår.
* Familiereformen: Tilbud om skolefritidsordning og økt skolegang, skulle gi trygghet for barnas trivsel og vekst mens foreldrene var på arbeid.

== Fra førskole til førsteklasse ==
Forslaget om å ha obligatorisk skolegang for seksåringer, skapte splid på [[Stortinget]] da forslaget var på høring i 1993.<ref name=":1" /> [[Arbeiderpartiet]] (Ap), [[Høyre]] (H) og [[Fremskrittspartiet]] (FrP) dannet flertall for tidligere skolestart, mens [[Kristelig Folkeparti]] (KrF), [[Senterpartiet]] (Sp) og [[Sosialistisk Venstreparti]] (SV) gikk imot.<ref name=":1" /> Til slutt inngikk Ap, Sp og SV et kompromiss, under forutsetning av at innholdet i det første skoleåret skulle tilsvare pedagogikken fra førskolen. Seksåringsreformen skulle være "en pedagogisk reform", med lek som pedagogisk metode.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/1995-1996/inns-199596-184/?lvl=0|tittel=Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om investeringskostnadene ved grunnskolereformen.|besøksdato=2020-10-26|dato=1996-05-09|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> Seksåringenes "egne behov" skulle danne grunnlaget for pedagogikken og formidlingen, og fri og naturlig lek skulle inngå i undervisningen.<ref name=":1" /> 

Videre skulle hele småskoletrinnet preges av en "overgangspedagogikk" - som skulle bestå av en kombinasjon av de beste elementene fra pedagogikken i barnehagen og småskolen.<ref name=":1" /> Samtidig skulle leken være et pedagogisk virkemiddel gjennom hele småskoletrinnet.<ref name=":1" />

På småskoletrinnet skulle det også være to pedagoger (allmennlærer eller førskolelærer) i klasser med mer enn 18 elever.<ref name=":0" /> Leseopplæringen skulle starte først i andreklasse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/oslo/seksaringene-dette-var-stortingets-bestilling-til-regjeringen-1.1781481|tittel=Seksåringene: Dette var Stortingets bestilling til regjeringen|besøksdato=2020-10-26|språk=no|verk=www.dagsavisen.no}}</ref> Dette ble senere endret til å gjelde fra førsteklasse, med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kunnskapsløftet|url=http://snl.no/Kunnskapsl%C3%B8ftet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-08-26|besøksdato=2020-10-26|språk=nb}}</ref>

== Evaluering av Reform 97 ==
I 1998 fikk [[Norges forskningsråd|Norges Forskningsråd]] i oppdrag av [[Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet|Kirke-, utdannings-, og forskingsdepartementet]] å evaluere Reform 97. "Program for evaluering av Reform 97" ble så opprettet i 1999, og i 2003 leverte programstyret sin forskningsrapport.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.forskningsradet.no/om-forskningsradet/publikasjoner/2003/evaluering-av-reform-972/|tittel=Forskningsrådet|besøksdato=2020-10-26|verk=www.forskningsradet.no|arkiv-dato=2020-10-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201029181225/https://www.forskningsradet.no/om-forskningsradet/publikasjoner/2003/evaluering-av-reform-972/|url-status=yes}}</ref> Evalueringen var organisert som et forskingsprogram av til sammen 27 forskingsprosjekter. Professor i pedagogikk ved [[Høgskulen i Volda]], [[Peder Haug]], var forskningsleder. Haug oppsummerte forskningsresultatene med at reformen hadde vært for ambisiøs. Lærerne mente at læreplanen var for omfattende, hvilket førte til utarbeiding av lokale undervisningspopplegg. Dette medførte at variasjonen mellom skolene ble svært store.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://forskning.no/a/1065759|tittel=Reform 97: Stor reform med liten virkning|besøksdato=2020-10-26|dato=2003-05-26|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> Forskerne konkluderte videre med at sentrale begrep i reformen var uklare og dårlig definert, hvilket medførte svært ulike tolkninger av disse. I tillegg ble den eleaktive undervisningen ofte ofte erstattet med formidlingsorientert pedagogikk, da allmennlærere manglet den nødvendige etterutdanningen i førskolepedagogikk.<ref name=":3" />

I rapporten påpekes at det forelå utilstrekkelig med data om tilstanden i grunnskolen før innføringen av reformen. I tillegg ville det første kullet med elever som startet i 1997, gå ut av grunnskolen først i 2007.<ref name=":2" />  Dette gjorde det vanskelig å konkludere noe sikkert om effekten av reformen, og særlig på det tidspunktet evalueringen ble foretatt.

I 2017 uttalte [[Peder Haug]] at innføring av reformen ikke har hatt noen effekt å vise til.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.barnehage.no/a/102869|tittel=Seksårsreformen 20 år etter: – Gi seksåringene førskolen tilbake|besøksdato=2020-10-26|dato=2017-06-21|fornavn=Trine|etternavn=Jonassen|språk=no|verk=www.barnehage.no}}</ref> 

== Kritikk av seksåringsreformen ==
Flere forskere har påpekt at skolestart i seksårsalder kan utgjøre en tøffere omstilling for gutter enn jenter, da jenter generelt sett blir tidligere modne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.utdanningsnytt.no/reform-97-skolestart/reform-97-20-ar-etter---ikke-noe-som-tyder-pa-at-det-var-en-utjevnende-reform/177403|tittel=Reform 97 20 år etter: - Ikke noe som tyder på at det var en utjevnende reform|besøksdato=2020-10-26|dato=2017-08-15|fornavn=Hans|etternavn=Skjong|språk=no|verk=www.utdanningsnytt.no}}</ref><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.utdanningsnytt.no/reform-97-skolestart/reform-97-20-ar-etter---ikke-noe-som-tyder-pa-at-det-var-en-utjevnende-reform/177403|tittel=Reform 97 20 år etter: - Ikke noe som tyder på at det var en utjevnende reform|besøksdato=2020-10-26|dato=2017-08-15|fornavn=Hans|etternavn=Skjong|språk=no|verk=www.utdanningsnytt.no}}</ref> Dette kan igjen medføre at noen gutter feildiagnostiseres med ADHD-diagnose.<ref name=":5" />

Andre kritikere viser til at formålet med seksåringsreformen, der læring via lek sto i fokus, ble undergravet med innføringen av [[Kunnskapsløftet 2006|Kunnskapsløftet]].<ref name=":4" /><ref name=":5" /> Da ble leseopplæring innført fra førsteklasse, og regelen om to pedagoger for større klasser bortfalt. Blant disse kritikerne er [[Gudmund Hernes]], som blant annet har uttalt at "R97 er i dag hverken den som ble vedtatt eller tenkt".<ref>{{Kilde www|url=https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2018/08/lek-vi-kan-lare-av/|tittel=Lek til å lære av|besøksdato=2020-10-26|dato=2018-08-20|fornavn=Gudmund|etternavn=Hernes|språk=no|verk=BI Business Review}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://morgenbladet.no/pafyll/2018/06/skolestart-6-aringer-ble-noe-annet-enn-lovet-skriver-gudmund-hernes|tittel=Skolestart for 6-åringer ble noe annet enn lovet, skriver Gudmund Hernes.|besøksdato=2020-10-26|dato=2018-06-08|fornavn=Gudmund|etternavn=Hernes|fornavn2=Stine|etternavn2=Kaasa|språk=nb|verk=morgenbladet.no}}</ref>

Forskningen viser heller ikke at Reform 97 førte til en utjevning av sosiale forskjeller.<ref name=":5" />

Når det gjelder skoleresultatene til minoritetselever, kan Reform 97 ha hatt en positiv effekt. Minoritetselever med ti års skolegang klarte seg litt bedre faglig sett, sammenlignet med minotiritetselever med bare ni år. Årsaken kan være språklige fordeler av å møte majoritetselever tidligere.<ref name=":5" />

== Ny evaluering av seksårsreformen ==
I 2018 fremmet KrF et forslag om en evaluering av seksårsreformen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2017-2018/inns-201718-317s/?all=true|tittel=Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag om behovet for evaluering av seksårsreformen med sikte på å innrette skolen slik at den bedre ivaretar behovene til de yngste elevene og Representantforslag om evaluering av seksårsreformen og en skolestart på barns premisser|besøksdato=2020-10-26|dato=2018-05-23|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> Forslaget fikk støtte fra samtlige partier på Stortinget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.utdanningsnytt.no/seksaring-skolepolitikk/krf-forslag-om-evaluering-av-seksarsreformen-far-samlet-stotte/158254|tittel=KrF-forslag om evaluering av seksårsreformen får samlet støtte|besøksdato=2020-10-26|dato=2018-05-22|språk=no|verk=www.utdanningsnytt.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.utdanningsnytt.no/reform-97-seksarsreformen/forskningsteam-skal-se-pa-effektene-av-seksarsreformen/252205|tittel=Forskningsteam skal se på effektene av seksårsreformen|besøksdato=2020-10-26|dato=2020-08-24|fornavn=Kaja|etternavn=Mejlbo|språk=no|verk=www.utdanningsnytt.no}}</ref> 

I 2020 ble det klart at forskere fra Fakultet for lærerutdanning ved [[Oslomet – storbyuniversitetet|Oslomet - storbyuniversitetet]] og [[Norsk institutt for by- og regionforskning|Norsk institutt for by- og regionsforskning]] skal stå for den nye evalueringen.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/barn-og-ungdom-ntb-skole-og-utdanning/forskningsteam-skal-se-pa-effektene-av-seksarsreformen/1732232|tittel=Forskningsteam skal se på effektene av seksårsreformen|besøksdato=26. oktober 2020|forfattere=|dato=24. august 2020|etternavn=NTB|språk=no|verk=forskning.no|forlag=|sitat=}}</ref> Prosjektet skal ferdigstilles i 2023.

== Se også ==
* [[Kunnskapsløftet]]
*[[Enhetsskolen i Norge]]
*[[Gudmund Hernes]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/Norsk_utdanningshistorie "Norsk utdanningshistorie"] i Store norske leksikon
*[https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-brundtland-iii/kuf/veiledninger/1996/reform-97-dette-er-grunnskolereformen/id87403/ Reform 97- Dette er grunnskolereformen]
*[https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/utgatt-lareplanverk-grunnskolen-L97/ L97]{{Død lenke}} - Utdanningsdirektoratet

[[Kategori:Skolelover, skolereformer og læreplaner]]
[[Kategori:1997 i Norge]]